Angst er den nye adhd

[Anonym bruker]

For tjue år siden startet trenden med at dårlige foreldre dyrket muligheten til å få ADHD som diagnose på sine barn, siden det frikjente dem for dårlig jobb. Overdiagnostisering fulgte. Nå er det angst. Alle har de angst, ingen er litt urolige, gruer seg litt, har ikke lyst, har sommerfugler i magen eller nervøs mage - ingen er normale, men alle har talerett og får gehør hos foreldre som ikke gidder å ta kampen. Har du angstkortet kan du jo bli hjemme fra skolen, du kan til og med få bli skolevegrer, jackpot! Og mor kan smykke seg med at Angelica-Sienna har angst, skjønner dere, "og det har nok jeg også".

Det er så viktig at man snakker om psykisk sykdom? Vel, tja, det er det nok når det gjelder sykdom. Men her bør man heller snakke om oppdragelse og om skikkethet som foreldre. For dem som FAKTISK har  angst er jo dette ikke en hjelpsom alminneliggjøring, dessverre. 

 

Anonymkode: b2506...d17

[Anonym bruker]

https://www.fhi.no/nyheter/2018/adhd-diagnosar-ikkje-godt-nok-dokumenterte/

Ikke bare selvdiagnose er feilslått heller. Hjelpeapparatet faller i samme grøft.

Anonymkode: b2506...d17

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

For tjue år siden startet trenden med at dårlige foreldre dyrket muligheten til å få ADHD som diagnose på sine barn, siden det frikjente dem for dårlig jobb. Overdiagnostisering fulgte. Nå er det angst. Alle har de angst, ingen er litt urolige, gruer seg litt, har ikke lyst, har sommerfugler i magen eller nervøs mage - ingen er normale, men alle har talerett og får gehør hos foreldre som ikke gidder å ta kampen. Har du angstkortet kan du jo bli hjemme fra skolen, du kan til og med få bli skolevegrer, jackpot! Og mor kan smykke seg med at Angelica-Sienna har angst, skjønner dere, "og det har nok jeg også".

Det er så viktig at man snakker om psykisk sykdom? Vel, tja, det er det nok når det gjelder sykdom. Men her bør man heller snakke om oppdragelse og om skikkethet som foreldre. For dem som FAKTISK har  angst er jo dette ikke en hjelpsom alminneliggjøring, dessverre. 

 

Anonymkode: b2506...d17

Hvilken diagnose har du da? Eller skyldes det kun dumskap ? 

[Anonym bruker]

Skolevegring er jackpot? Ville påstå at det fortsatt er ganske uglesett, både mtp barnet og foreldrene...

Jeg har hatt angstproblemer i over 20 år, noe som har satt sitt preg på skolegang, arbeidsliv og muligheten til nære relasjoner. Har ikke mange mennesker i livet mitt, og kan telle de jeg har nevnt angsten for på ganske få fingre. På en måte er jeg glad for at psykisk helse er mer av et tema enn da jeg var barn, men på den andre siden mener jeg at vi ikke bør vanne det ut til alle negative følelser regnes som angst og depresjon. 

Anonymkode: 89367...a0d

[Anonym bruker]

Det er vel heller kanskje bedre opplysning som gjør at flere får diagnoser og flere får behandling? Jeg har en datter med kraftig ADHD og angst. Jeg har også to barn uten diagnosene hun har. De er alle oppdratt likt, og de har alle samme foreldre. Vil det si at jeg har feilet i foreldrerollen med et barn, men ikke med de andre? Dette er jo også situasjonen hos flere foreldre hvor et barn har en diagnose og de andre ikke har det. Samme oppdragelse, samme foreldre, forskjellige barn. 
Hvis alle barna i en husstand er totalt uoppdragne, så kan jeg forstå argumentet ditt, men for de aller fleste er det ikke sånn. Jeg kjenner til et foreldrepar som har forsøkt å finne diagnoser på alle sine 3 barn i lang lang tid. Og de får det ikke. De har forsøkt ADHD, angst, Asperger, autisme, depresjon, og Gud vet hva. Men de har nå endt med å mene at alle 3 barna er høysensitive. Til tross for at de alle 3 er voldelige mot andre og de mest høylytte og kranglete barna. Høysensitiv er heller ikke en diagnose, så den setter foreldre ofte selv. Jeg vil vel heller kalle høysensitiv for den «diagnosen» alle setter på barn som ikke kan oppføre seg. 

Anonymkode: 4e9dd...409

[Anonym bruker]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (39 minutter siden):

Hvilken diagnose har du da? Eller skyldes det kun dumskap ? 

Rett i forsvar, hvorfor det? Har du en mistanke om at barnet ditt er overdiagnostisert, kanskje? Hvis ikke, så les igjen. Det er ikke problematisk at noen har diagnose, det er problematisk at for mange har det, og at for mange har feil diagnose eller selvdiagnose.

Anonymkode: b2506...d17

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Rett i forsvar, hvorfor det? Har du en mistanke om at barnet ditt er overdiagnostisert, kanskje? Hvis ikke, så les igjen. Det er ikke problematisk at noen har diagnose, det er problematisk at for mange har det, og at for mange har feil diagnose eller selvdiagnose.

Anonymkode: b2506...d17

Det er ingen som har behov for å forsvare seg mot dumskap og uvitenhet . 
Hvis du vil ha en diskusjon om noe som er viktig så bør du ordlegge deg på en helt annen måte. 

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke du vet hva du snakker om hi!

Anonymkode: 2e89f...9e6

[Anonym bruker]

Du utviser her en skremmende mangelfull kunnskap om både adhd og angst. For å ta det første, vet du hva adhd er, sånn egentlig? Eller har du noen anelse om hvor omfattende utredningsprosessen er? Har du noen innsikt i fjerningen av tabuer og utviklingen av some i forhold til at det er mer greit å fortelle om angst nå enn før, og nå ut til flere? Jeg blir helt matt når jeg møter på slike utsagn du kommer med her og lurer da ofte litt, som adhd-mamma, på om det kommer av dumhet eller bare manglende kunnskap og refleksjon?

Anonymkode: b2823...9f9

[Anonym bruker]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (29 minutter siden):

Det er ingen som har behov for å forsvare seg mot dumskap og uvitenhet . 
Hvis du vil ha en diskusjon om noe som er viktig så bør du ordlegge deg på en helt annen måte. 

Hvis du ikke vil diskutere kan du overse et innlegg. Å gå rett i personangrep uten noen argumenter styrker bare hi sitt inlegg.

Anonymkode: 7b9f4...607

[Anonym bruker]

Refererer du til de som påberoper seg angst ved hver anledning, eller mener du det er satt for mange diagnoser? Jeg har nettopp vært gjennom en utredning med ene barnet som har fått diagnose angst (F). Har ikke inntrykk av at dette er noe som kastes etter barna. Vi er på nivå selvskading og selvmordstanker før i det hele tatt man kommer inn døren. 

Anonymkode: c2198...724

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Alle har de angst, ingen er litt urolige, gruer seg litt, har ikke lyst, har sommerfugler i magen eller nervøs mage - ingen er normale

 

Anonymkode: b2506...d17

Finnes det noen statistikk på dette? Jeg har ikke sett noe sånt blant de mange barna jeg kjenner. Det er noen som er forsiktige, sjenerte og gruer seg til mye, men de gjør det likevel (og blir pushet av foreldrene), mestrer det og sitter igjen med en god opplevelse etterpå. Har ikke hørt om at noen av dem har angst.

Anonymkode: 0fdef...82f

[Anonym bruker]

Jeg er enig med hi. Selvsagt er det mange som virkelig HAR angst og adhd, det er ikke de hi snakker om.

 

det er de foreldrene som har bestemt seg for at barnet har angst, fordi det er enklere enn at foreldrene hjelper med de ekte problemene. Tantebarnet mitt har visst angst mener min søster.lege har ikke vært involvert. Han blir så sliten av skole så han får ofte være hjemme pga angst. Da får han spille hele dagen og broren har som regel vondt i halsen samme dag, så begge får være hjemme fra skolen. På ettermiddagen er de i trampolineparken får da er angsten ferdig.

jeg kjenner en dame med angst og vet hvor vanskelig det kan være. De fleste som virkelig har angst er ikke de som roper høyest (dessverre). Derfor synes jeg det blir feil med alle de som tuller med angstdiagnose. 

Anonymkode: 1745c...640

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Jeg er enig med hi. Selvsagt er det mange som virkelig HAR angst og adhd, det er ikke de hi snakker om.

 

det er de foreldrene som har bestemt seg for at barnet har angst, fordi det er enklere enn at foreldrene hjelper med de ekte problemene. Tantebarnet mitt har visst angst mener min søster.lege har ikke vært involvert. Han blir så sliten av skole så han får ofte være hjemme pga angst. Da får han spille hele dagen og broren har som regel vondt i halsen samme dag, så begge får være hjemme fra skolen. På ettermiddagen er de i trampolineparken får da er angsten ferdig.

jeg kjenner en dame med angst og vet hvor vanskelig det kan være. De fleste som virkelig har angst er ikke de som roper høyest (dessverre). Derfor synes jeg det blir feil med alle de som tuller med angstdiagnose. 

Anonymkode: 1745c...640

Helt enig, merker det har gått sport i det på vgs hvertfall, men vet at det faktisk er reelt hos noen! Ungdommene sier at de har angst og må bytte klasse ( venner går i annen klasse), de vil være hjemme, vil ikke ta buss da det er andre barn på bussen, hører titt og ofte at helsesøster, skolepsykolog og bup er fullbooka pga ungdommer med angst! MEN de samme ungdommene er sosiale og fester etter skole og i helger!

Må og få si at jeg vet hva skikkelig angst er, og kjenner flere som virkelig har det! 
Og det er dem dette faktisk er både vondt og dumt for

Anonymkode: 7c746...e54

[Anonym bruker]

Kjenner en i familien som ble diagnosert med ADHD når han var liten, det jeg stusset på her var at han ikke hadde denne diagnosen når han var på besøk med andre. 

Anonymkode: 33119...7af

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (38 minutter siden):

Kjenner en i familien som ble diagnosert med ADHD når han var liten, det jeg stusset på her var at han ikke hadde denne diagnosen når han var på besøk med andre. 

Anonymkode: 33119...7af

Har en gutt m diagnose ADHD, men han er en rolig gutt. Han sliter med å få med seg ting , er utrolig ukonsentrert!

Men kjenner barn som tar medisin når de skal på skole/besøk/selskap osv

Anonymkode: 7c746...e54

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

For tjue år siden startet trenden med at dårlige foreldre dyrket muligheten til å få ADHD som diagnose på sine barn, siden det frikjente dem for dårlig jobb. Overdiagnostisering fulgte. Nå er det angst. Alle har de angst, ingen er litt urolige, gruer seg litt, har ikke lyst, har sommerfugler i magen eller nervøs mage - ingen er normale, men alle har talerett og får gehør hos foreldre som ikke gidder å ta kampen. Har du angstkortet kan du jo bli hjemme fra skolen, du kan til og med få bli skolevegrer, jackpot! Og mor kan smykke seg med at Angelica-Sienna har angst, skjønner dere, "og det har nok jeg også".

Det er så viktig at man snakker om psykisk sykdom? Vel, tja, det er det nok når det gjelder sykdom. Men her bør man heller snakke om oppdragelse og om skikkethet som foreldre. For dem som FAKTISK har  angst er jo dette ikke en hjelpsom alminneliggjøring, dessverre. 

 

Anonymkode: b2506...d17

Dessverre så drukner de poengene du måtte ha i arrogansen og forakten du viser. Blir aldri noe fruktbar debatt med et slik utgangspunkt. 

Anonymkode: a29b9...f19

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (56 minutter siden):

Kjenner en i familien som ble diagnosert med ADHD når han var liten, det jeg stusset på her var at han ikke hadde denne diagnosen når han var på besøk med andre. 

Anonymkode: 33119...7af

Hæ? Du mener at han skrudde av diagnosen når han var på besøk?🙈

adhd er letter og oppdage i skolesituasjon eller lignede presset situasjoner.
 
Å få en Adhd diagnose er ikke noe du enkelt får hos fastlegen. Det gjøres av eksperter og over tid. 
 
Er dritt lei av skeptikere som skal se ned på foreldre pga Adhd. Vi kan dessverre ingenting for at barnet vårt har det, ville for alt i verden at han skulle ha sluppet. 

Anonymkode: 0ab37...8ea

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Hæ? Du mener at han skrudde av diagnosen når han var på besøk?🙈

adhd er letter og oppdage i skolesituasjon eller lignede presset situasjoner.
 
Å få en Adhd diagnose er ikke noe du enkelt får hos fastlegen. Det gjøres av eksperter og over tid. 
 
Er dritt lei av skeptikere som skal se ned på foreldre pga Adhd. Vi kan dessverre ingenting for at barnet vårt har det, ville for alt i verden at han skulle ha sluppet. 

Anonymkode: 0ab37...8ea

Nettopp. Vår gutt med ADHD sliter i noen situasjoner og overhodet ikke i andre. Det betyr ikke at han ikke alltid har ADHD , men at det noen ganger merkes og andre ganger ikke.

Å få satt diagnosen tok forøvrig 2 år😊

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Dessverre så drukner de poengene du måtte ha i arrogansen og forakten du viser. Blir aldri noe fruktbar debatt med et slik utgangspunkt. 

Anonymkode: a29b9...f19

Det er et valg du tar.

Anonymkode: b2506...d17

[Anonym bruker]

Enig med hi, jeg. Vi har ei i klassen til datteren min som slipper gym, turer, lekser og alt som er kjipt fordi hun ikke orker. Hun hadde kyssesyken for tre år siden, og nå orker hun ikke. Eh. Hun gjør det. Hun orker det meste, men hun gidder ikke, og foreldrene og skolen føyer seg. Jeg vet dette fordi datteren min henger mye med henne, og hun skryter av å lure alle.

Anonymkode: cb9cc...a20

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det er et valg du tar.

Anonymkode: b2506...d17

Vil nå heller si at det er et valg DU tar. Men du er vel en av dem som rettferdiggjør forakten din med at du «kaller en spader for en spade».

Anonymkode: a29b9...f19

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

For tjue år siden startet trenden med at dårlige foreldre dyrket muligheten til å få ADHD som diagnose på sine barn, siden det frikjente dem for dårlig jobb. Overdiagnostisering fulgte. Nå er det angst. Alle har de angst, ingen er litt urolige, gruer seg litt, har ikke lyst, har sommerfugler i magen eller nervøs mage - ingen er normale, men alle har talerett og får gehør hos foreldre som ikke gidder å ta kampen. Har du angstkortet kan du jo bli hjemme fra skolen, du kan til og med få bli skolevegrer, jackpot! Og mor kan smykke seg med at Angelica-Sienna har angst, skjønner dere, "og det har nok jeg også".

Det er så viktig at man snakker om psykisk sykdom? Vel, tja, det er det nok når det gjelder sykdom. Men her bør man heller snakke om oppdragelse og om skikkethet som foreldre. For dem som FAKTISK har  angst er jo dette ikke en hjelpsom alminneliggjøring, dessverre. 

 

Anonymkode: b2506...d17

Hva med foreldre som får problemer med barnevernet når de settes seg tvilende til eksperter? 
 

Min tanke er heller at det er systemet som forsøker å presse barn gjennom en alt for trang boks. Og passer ikke barnet så blir det jakt etter hva som ikke stemmer med barnet. 
 

Forsøker foreldre å heller snu fokus mot systemet, lærersituasjonen, klassemiljø, eller betviler og motsetter seg diagnose - da blir det av og til fatalt. Og det er ikke rart at foreldre da tilpasser seg. 

Anonymkode: 3bb26...24d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Kjenner en i familien som ble diagnosert med ADHD når han var liten, det jeg stusset på her var at han ikke hadde denne diagnosen når han var på besøk med andre. 

Anonymkode: 33119...7af

Ganske typisk for barn med ADHD altså. De holder seg på skole og med venner og så sprekker ballongen når de kommer hjem i trygge omgivelser.

Og din uttalelse her er basert på en typisk misoppfattelse om hva ADHD egentlig er. ADHD handler ikke om utagerende atferdsproblemer selv om enkelte med ADHD har atferdsproblemer som en "tilleggsdiagnose". På samme måte finnes det mange barn som har alvorlige atferdsvansker uten at de har ADHD 

Anonymkode: 9daff...4da

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

For tjue år siden startet trenden med at dårlige foreldre dyrket muligheten til å få ADHD som diagnose på sine barn, siden det frikjente dem for dårlig jobb. Overdiagnostisering fulgte. Nå er det angst. Alle har de angst, ingen er litt urolige, gruer seg litt, har ikke lyst, har sommerfugler i magen eller nervøs mage - ingen er normale, men alle har talerett og får gehør hos foreldre som ikke gidder å ta kampen. Har du angstkortet kan du jo bli hjemme fra skolen, du kan til og med få bli skolevegrer, jackpot! Og mor kan smykke seg med at Angelica-Sienna har angst, skjønner dere, "og det har nok jeg også".

Det er så viktig at man snakker om psykisk sykdom? Vel, tja, det er det nok når det gjelder sykdom. Men her bør man heller snakke om oppdragelse og om skikkethet som foreldre. For dem som FAKTISK har  angst er jo dette ikke en hjelpsom alminneliggjøring, dessverre. 

 

Anonymkode: b2506...d17

Hvis du noensinne hadde sett ditt eget barn midt i et angstanfall, så ville du IKKE kalle det noen jackpot. 
Etter at mannen min døde i en ganske grotesk ulykke har min yngste hatt tilbakevendende angstanfall. Og det kan jeg ikke «oppdra» ham ut av. Jeg kan selvfølgelig bære eller slepe ham inn på de stedene og aktivitetene jeg vil han skal gå, mens han har anfallet, men det ville være tortur,  og lede til mer angst. En fjortenåring står ikke heller på gangen med skjelvinger og gråtetokter, framfor å sitte glad og rolig på plassen sin. Dette er ikke noe å ønske seg, og slett ingen jackpot. Jeg tipper du sier til dine kreftsyke venner at de er heldige som går ned i vekt uten å slanke seg? 

Anonymkode: 5f21d...a81