Gutten min sliter med angst

[Anonym bruker]

Og når han ikke får viljen sin da skylder han på at han er redd. Legging er blitt et mareritt. Han er 10 år. Han sier at han er livredd. Hyler og skriker. Sier at jeg er en dårlig mor. At han vil flytte osv. Han ønsker å sove i senga mi og være oppe lenge. Hva tenker dere om dette? Jeg tror ikke at han er redd.. men bruker det for å få viljen sin? Sympati...

Anonymkode: 10507...980

[Anonym bruker]

Innspill? 

Anonymkode: 10507...980

[Anonym bruker]

Har ingenting med angst å gjøre. Han har deg rundt lillefingeren. Oppdragelse er hva han trenger, og foreldre med ryggrad. 

Anonymkode: 562a4...ff9

[Anonym bruker]

Min sønn var lik, men jeg var ikke i tvil om at han var redd. Mange blir det i den alderen. Jeg tenker at det alltid er lurt å validere følelsene til barna. Han sov mye hos meg i min seng fra han var 10 til 12 år. Nå er han trygg og glad igjen. 

Anonymkode: 21650...771

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Min sønn var lik, men jeg var ikke i tvil om at han var redd. Mange blir det i den alderen. Jeg tenker at det alltid er lurt å validere følelsene til barna. Han sov mye hos meg i min seng fra han var 10 til 12 år. Nå er han trygg og glad igjen. 

Anonymkode: 21650...771

Hvordan gikk det over?

Anonymkode: 10507...980

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Har ingenting med angst å gjøre. Han har deg rundt lillefingeren. Oppdragelse er hva han trenger, og foreldre med ryggrad. 

Anonymkode: 562a4...ff9

Jeg blir usikker. Vi skal starte i BUP. Vil gjøre det beste for han. Men samtidig så er han begynt å bli så frekk mot meg. Null respekt. 

Anonymkode: 10507...980

[Anonym bruker]

Det er ikke uvanlig at barn i 8-10 års alderen blir engstelige, de oppdager at verden ikke bare er regnbuer og enhjørninger, får med seg nyheter, blir redd for krig, ulykker, sykdom, at mamma skal dø, tordenvær, for brann osv osv. 

Det er et utviklingstrinn 

Og akkurat som noen unger på 10 mnd plutselig blir hysterisk redd alle fremmede mens andre bare blir redd menn med skjegg er det forskjell på hvor redde/engstelige ungene blir også på dette utviklingstrinnet. 

Oppførselen til sønnen din derimot, har lite med selve angsten å gjøre, det handler også om oppdragelse, respekt og personlighet. 

Det høres ut som dere har kjørt dere fast i et spor her som dere ikke helt finner veien ut av selv. Supert at dere får hjelp fra bup, kanskje kan også en samtale med helsesøster være til hjelp?

Jeg har fire barn, og ene kjente på en veldig redsel i 9 års alderen. Fikk nærmest seperasjonsangst, tenke mye og var så redd "noe" skulle skje når jeg ikke vær der. Hun hadde god hjelp av noen samtaler med helsesøster, få høre at hun var helt normal, få litt hjelp til å mestre osv. 

Jeg måtte bare trygge så godt jeg kunne. Jeg lot henne ikke slippe gå på turning, men lot henne ha mobil i bagen på sidelinjen og lovet vente rett utenfor til det var slutt. Lot henne ikke slippe gå i bowlingbursdag men fulgte henne og lovet sitte på cafeen i nabobygget mens de holdt på osv. Etterhvert opplevde hun nok mestring og glede ved å delta til at det slapp taket.

Anonymkode: 5176b...a92

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (46 minutter siden):

Det er ikke uvanlig at barn i 8-10 års alderen blir engstelige, de oppdager at verden ikke bare er regnbuer og enhjørninger, får med seg nyheter, blir redd for krig, ulykker, sykdom, at mamma skal dø, tordenvær, for brann osv osv. 

Det er et utviklingstrinn 

Og akkurat som noen unger på 10 mnd plutselig blir hysterisk redd alle fremmede mens andre bare blir redd menn med skjegg er det forskjell på hvor redde/engstelige ungene blir også på dette utviklingstrinnet. 

Oppførselen til sønnen din derimot, har lite med selve angsten å gjøre, det handler også om oppdragelse, respekt og personlighet. 

Det høres ut som dere har kjørt dere fast i et spor her som dere ikke helt finner veien ut av selv. Supert at dere får hjelp fra bup, kanskje kan også en samtale med helsesøster være til hjelp?

Jeg har fire barn, og ene kjente på en veldig redsel i 9 års alderen. Fikk nærmest seperasjonsangst, tenke mye og var så redd "noe" skulle skje når jeg ikke vær der. Hun hadde god hjelp av noen samtaler med helsesøster, få høre at hun var helt normal, få litt hjelp til å mestre osv. 

Jeg måtte bare trygge så godt jeg kunne. Jeg lot henne ikke slippe gå på turning, men lot henne ha mobil i bagen på sidelinjen og lovet vente rett utenfor til det var slutt. Lot henne ikke slippe gå i bowlingbursdag men fulgte henne og lovet sitte på cafeen i nabobygget mens de holdt på osv. Etterhvert opplevde hun nok mestring og glede ved å delta til at det slapp taket.

Anonymkode: 5176b...a92

Du har mange gode poeng. Vi har kjørt oss inn i et spor. Men min sønn sliter med enorm angst. Men akkurat dette med leggetid er ikke reelt lengre, tror jeg også. Derfor var jeg meget streng med han i går kveld. Det gikk fint. Han våknet glad og fornøyd i dag. Jeg var nok bare redd jeg tok feil valg i går kveld. 

Han hadde ikke kommet til BUP uten grunnlag. (Vi har gått til helsesykepleier og kommunepsykolog i over 1 år.)

Anonymkode: 10507...980

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Har ingenting med angst å gjøre. Han har deg rundt lillefingeren. Oppdragelse er hva han trenger, og foreldre med ryggrad. 

Anonymkode: 562a4...ff9

Som de fleste andre av de såkalte angstbarna.

Anonymkode: c5172...78f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Hvordan gikk det over?

Anonymkode: 10507...980

Jeg tror det var fordi jeg ga han den tryggheten han trengte. Plutselig en dag ville han sove på rommet sitt igjen, skolen ble ok igjen og han ville være ute med venner. 

Anonymkode: 21650...771

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Anonym bruker skrev (14 timer siden):

Har ingenting med angst å gjøre. Han har deg rundt lillefingeren. Oppdragelse er hva han trenger, og foreldre med ryggrad. 

Anonymkode: 562a4...ff9

Som de fleste andre av de såkalte angstbarna.

Du mener at hvis et barn ikke tørr å ta heis. Da er det oppdragelsen det er noe galt med?

Anonymkode: 10507...980

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (38 minutter siden):

Du mener at hvis et barn ikke tørr å ta heis. Da er det oppdragelsen det er noe galt med?

Anonymkode: 10507...980

Ja. Det er ikke noe man spør barnet om. Man bekrefter ikke denslags tull. Man tar heis når man skal og det er ikke et spørsmål.

 

Anonymkode: c5172...78f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Ja. Det er ikke noe man spør barnet om. Man bekrefter ikke denslags tull. Man tar heis når man skal og det er ikke et spørsmål.

 

Anonymkode: c5172...78f

Du virker psyk i hodet

Anonymkode: 10507...980