Jeg misliker sterk ordet «barnefri»

[Anonym bruker]

«Jeg har ikke barna…»

«Jeg er uten barna …» 

«Barna er hos faren sin»

»Vi er aleine»

»Barna er borte i helgen»

Hvorfor bruke barnefri i disse settingene. Fri fra barna? Er det en jobb plutselig? Jeg har fri fra jobb, og jeg bor i et fritt land, men barnefri? 
Synes nesten litt synd på barna som hører voksne si det ordet. Tenk dere om. Sier dere og mannefri, kjærestefri, foreldrefri? Nei.. Men barnefri er så mye mer positivt ladet plutselig.

Sier som han i P3: Skjerp dere!!

Anonymkode: 97762...9e1

[Anonym bruker]

Nei, barnefri er helt greit å si. Hører ikke på p3 da jeg ikke er 18 år. 

Anonymkode: bf725...52a

[Anonym bruker]

Ja, jeg kan fint si at jeg har mannefri, og Gud, så deilig det er innimellom. 

Jeg bruker også ordet barnefri fordi det er enkelt for alle å forstå hva jeg mener. Enten om han er hos pappaen sin, hos bestemora eller på ferie hos onkel eller morfar. Jeg sier jo ikke til ungen at det skal blir godt med barnefri 🤦‍♀️ Det betyr heller ikke at man ikke tenker på barnet og er klar til å stille opp om det er noe, men jeg er fri til å besøke ei venninne på en hverdag, gå på butikken etter kl 18, spise middag litt senere eller gå ut og ta en øl. 

Blir du så krenket av et slikt uskyldig ord, må det være mange ord du sliter med. 

Anonymkode: e52e8...1fc

[Anonym bruker]

Helt greit å si. Det betyr ikke at ungene er en jobb, det betyr at man er fri fra den forpliktelsen barn er og dermed er tilgjengelig for andre aktiviteter. 
 

Anonymkode: 9d3ed...86f

[Anonym bruker]

Enig med deg, HI. Syns det er et grusomt ord og det er ikke få ganger jeg har hørt folk fortelle muntert at de har barnefri foran sine egne unger. 

Når man gjør en avtale er det ikke nødvendig å fortelle alle tingene man ikke skal. At du har fri fra jobb, barnefri, venninnefri og at du IKKE skal på butikken lørdag kveld kan oppsummeres med "jeg er ledig, så jeg kommer".

Anonymkode: cbaf3...2d9

[Twintipp]

Forstår ikke hvorfor det er negativt ladet for deg? Det blir hva du selv ilegger det. Barnefri er for meg en mulighet til å gjøre ting jeg vanligvis ikke har mulighet til. Jeg er ikke mindre glad i barna fordi jeg synes det er deilig og kunne sove lenge en dag eller gå ut å ta et glass vin med ei venninne. Det ene utelukker ikke det andre. 
Eldstemann har hatt treningsfri i to uker, dvs fravær av noe han vanligvis elsker å holde på med, men deilig og ha tid til noe han vanligvis aldri har muligheten til. Men, han velger idretten any day om det stod på det! 
 

Barnefri er for meg muligheten til å prioritere annerledes en dag eller to, det sier ingenting om min kjærlighet til barna mine.

[Anonym bruker]

Forstår ikke hvorfor dette er så negativt ladet, med mindre brukt av personer som er lite opptatt av ungene sine og bruker lite tid på de ellers. 
 

Jeg kan godt si at jeg har barnefri de få dagene og nettene ungene mine er hos besteforeldrene sine i løpet av året, totalt kanskje 8-10 dager. Ellers er de under samme tak som meg - og mannen! 

Anonymkode: 13ad7...2ae

[Anonym bruker]

For en utrolig teit ting å henge seg opp i. Det må da være lov å nyte litt tid for seg selv iblant? Barna er hos besteforeldre = fri for ansvar. 
 

Jeg elsker barna mine over alt på jord, men har null problem med ordet barnefri. 

Anonymkode: e2c90...c1d

[Anonym bruker]

Har ikke noen problemer med barnefri, men mammahjertet grøsser jeg av.

Anonymkode: 576fb...57d

[Anonym bruker]

Jeg har fri fra barna når de er hos far, så da har jeg jo barnefri

Anonymkode: ef98a...88c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

«Jeg har ikke barna…»

«Jeg er uten barna …» 

«Barna er hos faren sin»

»Vi er aleine»

»Barna er borte i helgen»

Hvorfor bruke barnefri i disse settingene. Fri fra barna? Er det en jobb plutselig? Jeg har fri fra jobb, og jeg bor i et fritt land, men barnefri? 
Synes nesten litt synd på barna som hører voksne si det ordet. Tenk dere om. Sier dere og mannefri, kjærestefri, foreldrefri? Nei.. Men barnefri er så mye mer positivt ladet plutselig.

Sier som han i P3: Skjerp dere!!

Anonymkode: 97762...9e1

Liker heller ikke begrepet. Bruker heller alenetid. 

Anonymkode: c944a...286

[Anonym bruker]

Hvis du misliker ordet, så ikke bruk det. Hva andres sier bestemmer ikke du. Selv misliker jeg og/å-feil.

Anonymkode: 900ff...c3b

[Anonym bruker]

Jeg synes ordet er dekkende og enkelt. Hva sier du selv hvis barna er borte? Jeg skjønner at det går an å uttrykke seg annerledes og komme fram til samme ting, men det er tungvint. Det blir litt som med ordet trass eller trassig om barn. Det er også negativt ladet, men beskriver noe som er mer omfattende å forklare uten det ordet. Og at det er jobb knyttet til barn er jo sant. Mest glede, heldigvis, men klart det også er en belastning. Det er krevende å stå opp om natten, skifte bleier, vaske gris og kliss av møbler, stadig megle mellom kranglende søsken, bære rundt på en sutrete smårolling, prøve å snakke fornuft til en hormonell tweeny eller få en distré tenåring til å rydde rommet sitt osv. Det betyr jo ikke at man ikke gladelig tar det som en del av pakken, men at det er godt å få en pause fra de krevende delene innimellom. 

Anonymkode: 36b78...b9e

[mamma til adhd gutt<3]

Helt innafor å bruke . Legger ikke noe negativt i det i det hele tatt. Når vi har barnefri så gjør vi ting vi ikke gjør når barna er her . Barnefri for meg betyr at man er fri for barn; altså at barna ikke er her. Det har ikke noe med at jeg tar fri fra å være mamma . 

[Anonym bruker]

Jeg har sjelden problemer med uttrykk så lenge det er opplagt hva vedkommende mener og det ikke misbrukes. Enten det er barnefri eller mammahjerte. Nok annet å irritere meg over.  I hvert fall nå som valgkampen er i gang. 
 

Venstreradikale sosialister er ett uttrykk som irriterer meg, sånn skikkelig. Kjenner hjernen eksploderer når jeg leser det, og det har ikke vært få ganger med misbruk av det uttrykket i det siste. 

Anonymkode: dbdd0...6bb

[Anonym bruker]

Ord er hva du legger i det. Barnefri betyr bare at barna ikke er sammen med deg på det tidspunktet. Foreldrene våre er døde og vi har ingen til å passe på barna for oss og har så og si aldri barnefri. Ganske intense og energiske barn. I dag er jeg syk, og da kjenner jeg at det er deilig at det er en onsdag og ikke en lørdag eller søndag, så jeg faktisk får slappet av og hvilt meg. Fordi jeg har "barnefri". 

Etter halvannet år hjemmekontor med mannen synes jeg også det er deilig de dagene han ikke er hjemme og jeg har huset for meg selv. 

 

Det betyr ikke at jeg ikke elsker mannen min og barna mine. Men jeg er veldig glad i alenetid. Kanskje alenetid også er et ord som provoserer noen? Bry meg ikke...

Anonymkode: 85d9c...c71

[Anonym bruker]

Barnefri er gull! 
 

Man slutter ikke å være seg selv bare fordi man blir mor. Hvis man gir slipp på absolutt alt som definerer den personen du er fordi du har fått barn, så sliter du. Det å pleie egne interesser er gull, og det er lettest når man er for seg selv. Og det kan man helt fint kalle barnefri

Anonymkode: e31f6...5e8

[Anonym bruker]

Helt nøytralt ord. Kanskje du bør øve deg på å ikke tillegge folk holdninger de ikke har. Å ha barnefri er at man i en kortere eller lengre periode ikke er sammen med barna sine. Akkurat som de andre uttrykkene du foreslår. 

Anonymkode: 93187...4ac

[Anonym bruker]

Jeg bruker ikke dette ordet selv, men jeg bryr meg ikke om at andre gjør det. Det betyr ikke nødvendigvis at man ønsker fri fra barna. "Jeg er fri for gulost, jeg er fri for mobildata" " fri for" brukes gjerne bår man ikke har noe for øyeblikket. Så sånnsett synes jeg også barnefri er innafor å si. Det betyr ikke at man ser på det som en jobb, du ønsker nok bare å fremstille deg som litt skinnhellig. 

Anonymkode: e403f...a82

[Anonym bruker]

Godt vi ikke er venner da for jeg bruker det hele tiden å syns ikke ordet er negativt ladet. Kommer til å forsette å bruke det. Det er jo bare for å få frem at jeg den helgen er uten unge.

Anonymkode: 48eea...6b5

[Anonym bruker]

Barnefri, er for meg hverken positivt eller negativt ladet. Det er en opplysning. Hverken mer eller mindre. 

Anonymkode: 13200...997

[Anonym bruker]

I utgangspunktet har jeg tenkt at ordet er nøytralt.

Inntil jeg så et barn av en jeg omgikks på den tiden brått ble lei seg da jeg var på besøk der. Jeg lekte med barnet, mor snakket i telefonen i naborommet, åpen dør mellom.

Jeg spurte barnet om det var noe galt. Barnet hvisket da til meg at alltid når mamma brukte ordet "barnefri", så var hun mye mer glad i stemmen enn hun var ellers, og derfor så trodde barnet at mor egentlig ønsket å være uten barn og heller være med venner og kjæreste fremfor barnet, og at barnet syntes det var så trist, for mor virket alltid mer glad når barnet skulle til far eller besteforeldre. Derfor hadde barnet også begynt å grue seg når det skulle hjem fra far/besteforeldre, fordi det ikke trodde mor egentlig ønsket å være sammen med barnet.

Mor hadde flere ganger før dette (uten at barnet var tilstede) snakket om hvor frustrert hun var fordi barnet var begynt å bli så "vanskelig" hver gang det kom fra far, og ofte når det kom fra besteforeldrene også.

Barnet var ikke vanskelig, det følte seg ikke ønsket lenger, både pga. ordet barnefri og fordi mor alltid brukte ordet med stor glede og positivitet i stemmen.

 

Jeg snakket senere med barnets mor om dette, og hun gikk først i forsvar, før hun så at det ikke var noe angrep, bare barnets observasjon. Da måtte hun innrømme at jo, hun var jo alltid glad i stemmen når hun la planer med venninner eller kjæreste for dager hun hadde barnefri, men at hun aldri hadde tenkt over at hun brukte ordet slik barnet hørte det og hvordan det kunne oppfattes. Hun snakket med barnet, forklarte, og passet også på å både snakke mer med barnet, og bli mer selektiv med hvordan og når hun brukte ordet. Og ikke lenge etter dette sluttet barnet å være "vanskelig" når det kom fra samvær hos far og besteforeldre.

Den episoden ble en vekker for både meg og barnets mor.

Jeg tenker ikke noe negativt inn i det, men tror man skal være litt forsiktig med hvordan man bruker ordet rundt barn. Selv har jeg alltid brukt "barna er hos/skal til...", for det er det som føles naturlig for meg å bruke.

 

Anonymkode: 9849c...fe9

[Anonym bruker]

Jeg reagerer også på det ordet. 
 

Anonymkode: 2333d...bc9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 minutter siden):

I utgangspunktet har jeg tenkt at ordet er nøytralt.

Inntil jeg så et barn av en jeg omgikks på den tiden brått ble lei seg da jeg var på besøk der. Jeg lekte med barnet, mor snakket i telefonen i naborommet, åpen dør mellom.

Jeg spurte barnet om det var noe galt. Barnet hvisket da til meg at alltid når mamma brukte ordet "barnefri", så var hun mye mer glad i stemmen enn hun var ellers, og derfor så trodde barnet at mor egentlig ønsket å være uten barn og heller være med venner og kjæreste fremfor barnet, og at barnet syntes det var så trist, for mor virket alltid mer glad når barnet skulle til far eller besteforeldre. Derfor hadde barnet også begynt å grue seg når det skulle hjem fra far/besteforeldre, fordi det ikke trodde mor egentlig ønsket å være sammen med barnet.

Mor hadde flere ganger før dette (uten at barnet var tilstede) snakket om hvor frustrert hun var fordi barnet var begynt å bli så "vanskelig" hver gang det kom fra far, og ofte når det kom fra besteforeldrene også.

Barnet var ikke vanskelig, det følte seg ikke ønsket lenger, både pga. ordet barnefri og fordi mor alltid brukte ordet med stor glede og positivitet i stemmen.

 

Jeg snakket senere med barnets mor om dette, og hun gikk først i forsvar, før hun så at det ikke var noe angrep, bare barnets observasjon. Da måtte hun innrømme at jo, hun var jo alltid glad i stemmen når hun la planer med venninner eller kjæreste for dager hun hadde barnefri, men at hun aldri hadde tenkt over at hun brukte ordet slik barnet hørte det og hvordan det kunne oppfattes. Hun snakket med barnet, forklarte, og passet også på å både snakke mer med barnet, og bli mer selektiv med hvordan og når hun brukte ordet. Og ikke lenge etter dette sluttet barnet å være "vanskelig" når det kom fra samvær hos far og besteforeldre.

Den episoden ble en vekker for både meg og barnets mor.

Jeg tenker ikke noe negativt inn i det, men tror man skal være litt forsiktig med hvordan man bruker ordet rundt barn. Selv har jeg alltid brukt "barna er hos/skal til...", for det er det som føles naturlig for meg å bruke.

 

Anonymkode: 9849c...fe9

Wow. Gratulerer. Så bra trollehistorie. 👏

Anonymkode: 9d3ed...86f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Wow. Gratulerer. Så bra trollehistorie. 👏

Anonymkode: 9d3ed...86f

Nei, det er dessverre sant. Eller heldigvis! For hvis ikke barnet hadde svart ærlig da jeg spurte så hadde ikke moren funnet ut hva problemet faktisk var. Hun var veldig glad i ettertid, for hun var jo selv fortvilt over barnets oppførsel etter samvær hos far eller overnattinger hos besteforeldrene, og forstod ikke hvorfor. Her var det ingen andre problemer, hun og barnets far hadde gått fra hverandre som venner, de samarbeidet veldig godt om samvær, far var på alle måter en god omsorgsperson, og heller ingen problemer med besteforeldrene. Barnet var i en fase hvor det trengte ekstra trygghet etter bytte av barnehage og snart skolestart, og hadde derfor tolket "barnefri" og mors glede rundt det helt feil.

Anonymkode: 9849c...fe9