Trist når minste begynner på skolen

[Anonym bruker]

Vi har 4 barn.
Har virkelig nytt livet med små barn.
Likevel, når de eldste begynte på skolen følte jeg glede over hvor store og flinke de hadde blitt.

I morgen begynner minstemann, "babyen" min.

Klarer ikke å føle den gleden denne gangen.
Var trist å gå ut porten i barnehagen for aller siste gang før ferien, og nå føler jeg meg trist over at også minstemann har blitt så stor at han begynner på skolen.

Han er utrolig stolt selv, og gleder seg masse, jeg tar ikke den gleden fra han, men heller oppmuntrer han, men inni meg føler jeg en tristhet over at barnehagetiden er over og at minste begynner å bli stor.

Flere som føler på det?

Anonymkode: f9a8f...46f

[Anonym bruker]

Ja, det er kjempetrist. Får lyst på flere barn slik at jeg fremdeles kan ha småbarn. 

Anonymkode: 5b090...9e7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (30 minutter siden):

Ja, det er kjempetrist. Får lyst på flere barn slik at jeg fremdeles kan ha småbarn. 

Anonymkode: 5b090...9e7

No way! Er glad alle er flyttet ut jeg. Endelig kan jeg og mannen være alene. 

Anonymkode: 5af08...460

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (22 minutter siden):

No way! Er glad alle er flyttet ut jeg. Endelig kan jeg og mannen være alene. 

Anonymkode: 5af08...460

Det syns jeg er det tristeste av alt. Så årene med barn har bare vært et nødvendig onde, og NÅ kan dere endelig leve som dere ønsker?

Det er vemodig med ‘siste gang’ når det gjelder det meste med barna, syns jeg. Siste gang man har nyfødt, siste gang man triller tur, siste dag i barnehagen osv. Men samtidig er jeg jo også glad for at vi får oppleve det, spesielt siden vi måtte begrave et barn som knapt fikk oppleve første eller siste gang av noe. 

Anonymkode: 7d56f...24b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Det syns jeg er det tristeste av alt. Så årene med barn har bare vært et nødvendig onde, og NÅ kan dere endelig leve som dere ønsker?

Det er vemodig med ‘siste gang’ når det gjelder det meste med barna, syns jeg. Siste gang man har nyfødt, siste gang man triller tur, siste dag i barnehagen osv. Men samtidig er jeg jo også glad for at vi får oppleve det, spesielt siden vi måtte begrave et barn som knapt fikk oppleve første eller siste gang av noe. 

Anonymkode: 7d56f...24b

Når barna blir store, er det faktisk ganske deilig at de flytter ut! Når de er små er tanken på å ikke ha de hjemme helt skrekkelig, men vi endrer oss i takt med at de vokser opp. Heldigvis! Så når de som unge voksne flytter ut, og ser ut til å klare seg bra, så er det helt fantastisk deilig! En ny æra i det å være foreldre starter: man får de voksne barna, etterhvert ofte med partner, hjem på søndagsmiddag eller hjem til jul. Det er ikke noe galt i å uttrykke glede over at de flytter ut, tvert om! Det er slik det skal være!

Anonymkode: efa81...a73

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (22 minutter siden):

Når barna blir store, er det faktisk ganske deilig at de flytter ut! Når de er små er tanken på å ikke ha de hjemme helt skrekkelig, men vi endrer oss i takt med at de vokser opp. Heldigvis! Så når de som unge voksne flytter ut, og ser ut til å klare seg bra, så er det helt fantastisk deilig! En ny æra i det å være foreldre starter: man får de voksne barna, etterhvert ofte med partner, hjem på søndagsmiddag eller hjem til jul. Det er ikke noe galt i å uttrykke glede over at de flytter ut, tvert om! Det er slik det skal være!

Anonymkode: efa81...a73

Jo, men akkurat der sier du selv hvor meningsløs ditt første innlegg var.
Du sier at når barna er små er tankesettet annerledes.
Min minste begynner på skolen nå, jeg syns det er trist.
Dine er store og har flyttet ut, og du syns det er deilig at "jobben er gjort".
Vi har 2 halt forskjellige perspektiver i livene våre, og det du svarer kan ikke sammenlignes, ut fra dine egne ord, med hvordan jeg føler det nå.

Så istedenfor å svare ut fra ditt nåværende perspektiv, hvordan følte du det når du hentet minste for aller siste gang i barnehagen, og når minste hadde sin første skoledag?

HI

Anonymkode: f9a8f...46f

[Anonym bruker]

Imorra begynner yngste på videregående og jeg syns det er helt fantastisk. Jeg syns det var rart både når hun startet på barneskolen og ungdomskolen, selv om hun var helt klar for det også, men nå er hun så ekstremt klar for videregående at jeg gleder meg til det har gått noen uker og skravla hennes roer seg. Hun kom inn døra for fem min siden, jeg har hørt om den skolen flere ganger alt. 
Men jeg vet det kommer mange ting som jeg sikkert ikke er klar for enda. Var ikke klar for å få bilde av farfaren hemmes i sommer da hun øvelseskjørte med lastebil. Jeg vet jo hun skal ta lastebillappen, men å få bilde der hun kjørte alene kom som ett slag i tryne. Storesøster har vært mer forsiktig og vil ha mamma mer ved siden av seg når det er mye ting, men lillesøster fikser alt selv og skjønner ikke hvorfor jeg må være med på enkelte ting. Hun jublet når det var coronarestriksjoner når de sluttet på ungdomskolen, ingen foreldre som fikk komme på vitnemålsutdelingen bla. 
 

For to år siden fikk jeg nesten litt hetta når eldstebarnet fikk stemmekort i posten. Det var bare til kirkevalget, men jeg var ikke klar for at hun skulle få det. Slike små ting er de som har satt meg ut mest, andre ting har jeg vært mer mentalt forberedt på. 

Anonymkode: 524e4...e21

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Jo, men akkurat der sier du selv hvor meningsløs ditt første innlegg var.
Du sier at når barna er små er tankesettet annerledes.
Min minste begynner på skolen nå, jeg syns det er trist.
Dine er store og har flyttet ut, og du syns det er deilig at "jobben er gjort".
Vi har 2 halt forskjellige perspektiver i livene våre, og det du svarer kan ikke sammenlignes, ut fra dine egne ord, med hvordan jeg føler det nå.

Så istedenfor å svare ut fra ditt nåværende perspektiv, hvordan følte du det når du hentet minste for aller siste gang i barnehagen, og når minste hadde sin første skoledag?

HI

Anonymkode: f9a8f...46f

Jeg har ikke svart deg tidligere! Dette var mitt første svar til deg.

Anonymkode: efa81...a73

[Anonym bruker]

Ikke akkurat trist, men vemodig på en måte, en fase er over...

Nå er mine litt eldre da, fjerde og yngstemann begynner i 7.klasse denne uken, siste året på barneskolen. Jeg har også barn på ungdomsskolen, på videregående og høyskole.

Det er en opplevelse av vemod synes jeg, samtidig som det er godt å se dem vokse til. Jeg har elsket småbarnsperioden av livet, men den tar jo også slutt, det er både godt og vondt.

Anonymkode: 8589b...498

[Superdolly]

Nei, jeg syntes helt ærlig at det var deilig. En ting var at det gjorde logistikken i hverdagen mye enklere. En annen, og for meg viktigere, ting var at jeg endelig kunne slippe kampen om ullundertøy! De voksne i barnehagen gikk langt og lenger enn langt for å tvinge meg til kle mitt yngste barn i ullundertøy, selv om jeg igjen og igjen forklarte dem at barnet ikke likte ull, ikke ville ha ull, klødde desperat av ull. Jeg var drittlei hele barnehagen og sang høyt i bilen på vei dit den siste dagen.

[Anonym bruker]

Så ulike vi er! Jeg har også fire barn, og her sprettet vi bokstavelig talt champagnen etter siste dag i barnehagen med minsten. Ikke for at den var ille, tvert i mot, men fordi det var deilig å bli ferdig med den epoken i livet. Jeg har storkost meg masse med barna mine da de var små, men har nok alltid trivdes best med store barn og ungdommer. Nå begynner yngste på ungdomsskolen neste år, og jeg synes det er helt herlig! 

Anonymkode: 0c0fc...e66

[Anonym bruker]

Nei, tvert i mot, gleder meg til å ha begge barna på skolen og være ferdig med barnehagetiden. Litt vemodig er det, da det er en epoke som er over. Men den nye epoken gleder jeg meg til 😊

Anonymkode: 7e3db...1b9

[Anonym bruker]

Har berre to barn, men skjønner godt kva du meiner! Her begynte minstemann på skulen i går, er fortsatt litt trist for at vi ikkje skal i barnehagen igjen, men veldig stolt over den nye 1. klassingen. Er nok naturlig med ein slik reaksjon tenker eg, er jo ein periode livet som er over 😊

Anonymkode: f7636...9e7

[Anonym bruker]

Minsten her begynner også på skolen i morgen. Synes igrunn bare det er deilig de blir større. Andre utfordringer i livet, mer selvstendighet. Har likt småbarnsfasen, men liker enda bedre når de blir så store de kan samtale mer fornuftig og til og med utfordre våre egne tankesett. Elsker å se de flotte menneskene de er. 

Anonymkode: 66254...da5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

Vi har 4 barn.
Har virkelig nytt livet med små barn.
Likevel, når de eldste begynte på skolen følte jeg glede over hvor store og flinke de hadde blitt.

I morgen begynner minstemann, "babyen" min.

Klarer ikke å føle den gleden denne gangen.
Var trist å gå ut porten i barnehagen for aller siste gang før ferien, og nå føler jeg meg trist over at også minstemann har blitt så stor at han begynner på skolen.

Han er utrolig stolt selv, og gleder seg masse, jeg tar ikke den gleden fra han, men heller oppmuntrer han, men inni meg føler jeg en tristhet over at barnehagetiden er over og at minste begynner å bli stor.

Flere som føler på det?

Anonymkode: f9a8f...46f

Min yngste går på ungdomsskolen alt… Det er trist at han omtrent har begynt å få skjegg!!

Anonymkode: ec0e0...962

[Daquiry]

Overhode ikke trist, men glad over at vi nå går over i en ny fase i livet med opp og nedturer 😊