Dere som går til psykolog

[Anonym bruker]

Hvordan er dere den dagen dere skal til psykolog? Hvor lenge har det gått og har det forandret seg underveis? 

Jeg har gått i et par mnd. 1 dag i uka. 

Jeg våkner hver gang med  nerver, urolig og litt merkelig i oppførselen. Har masse tanker i hodet om alt og ingenting. Veldig sår. Bare lurer på hvordan andre har det den dagen de skal til psykolog. 

Vil det bli bedre etter hvert? 

Anonymkode: d9fb2...1c0

[Anonym bruker]

Jeg gruet meg fælt i dagene før en time. Dagen før gikk med til å prøve å finne unnskyldninger for å ikke dra. Men visste også at når hele meg stritter så i mot, måtte jeg gjennomføre, da trengte jeg det. Stort sett var det pengene som fikk meg avgårde. Gikk privat og når én time koster over 1000 kr, dukker man opp til timen sin.

Dagen jeg hadde time, var greiere. Hadde alltid time tidlig, så det bare var å stå opp, spise, pusse og dra. Etter en time var jeg utmattet. Sov gjerne et par timer og ganske sliten resten av dagen. 

Siste timen fortalte jeg psykologen om hvor fælt jeg hadde hatt det før hver time, hun syntes det var ille jeg ikke hadde sagt noe tidligere. For da kunne vi gått gjennom det også. Så om du gruer deg, si det til psykologen din 😊

 

Anonymkode: 0eddf...282

[Anonym bruker]

Det varierer fra gang til gang. Jeg har ikke gått så lenge og ikke opparbeidet så mye kontakt ennå at vi har snakket om så veldig vanskelige ting. Det har gått mye i ting som preger dagene akkurat nå for tida, men jeg vet at vi snart må komme inn på vanskeligere saker fra lenger tilbake og det skremmer meg. Før timene er jeg ofte litt rastløs, prøver å samle meg og planlegge litt hva jeg vil bruke tiden til, hvor mye jeg tørr å si, tenker på hva vi snakket om sist. Noen ganger tenker jeg på om jeg kan spørre psykologen om jeg kan få lov til å sitte på gulvet istedenfor på stolen eller om vi kan sitte ved siden av hverandre, jeg synes det er litt vanskelig å sitte ansikt til ansikt og prate om vanskelige ting, men så vet jeg ikke om man kan spørre om sånne ting. Jeg er nok litt kaos inni meg før timene.

Anonymkode: ff90e...8b6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg gruet meg fælt i dagene før en time. Dagen før gikk med til å prøve å finne unnskyldninger for å ikke dra. Men visste også at når hele meg stritter så i mot, måtte jeg gjennomføre, da trengte jeg det. Stort sett var det pengene som fikk meg avgårde. Gikk privat og når én time koster over 1000 kr, dukker man opp til timen sin.

Dagen jeg hadde time, var greiere. Hadde alltid time tidlig, så det bare var å stå opp, spise, pusse og dra. Etter en time var jeg utmattet. Sov gjerne et par timer og ganske sliten resten av dagen. 

Siste timen fortalte jeg psykologen om hvor fælt jeg hadde hatt det før hver time, hun syntes det var ille jeg ikke hadde sagt noe tidligere. For da kunne vi gått gjennom det også. Så om du gruer deg, si det til psykologen din 😊

 

Anonymkode: 0eddf...282

Jeg kjenner meg veldig igjen i at det stritter i mot. Jeg føler nesten panikk den dagen jeg skal dit. Men jeg tror det kan være fordi jeg aldri deler noe med noen, jeg holder alt for meg selv. Så nå som jeg vet at jeg må snakke, så stritter kropp og hode i mot. 

Når jeg kommer til timen, tar det meg max 2min før tårene bare renner. Vet ikke om det er tensjonen jeg har bygd opp inni meg som kommer ut, eller om det er kropp og hode som endelig lar følelsene endelig komme ut. 

Har sagt til psykologen at jeg synes det er rart at jeg reagerer sånn når jeg kommer inn til han, og han sier at det ligger mye tillatt til han i de tårene, spesielt fordi jeg nesten aldri viser følelsene mine til andre.

Jeg håper det etter hvert vil lette da det er ekstremt slitsomt. Jeg bruker sykemelding den dagen jeg er der, fordi jeg rett og slett ikke har noe på jobben å gjøre, hverken før eller etter, men jeg har et håp om at jeg skal klare å  fra sykemelding den dagen og gå over til at jeg kan ha timer hos han etter arbeidstid. 

 

HI

Anonymkode: d9fb2...1c0

[Anonym bruker]

Jeg hadde det slik de første månedene. Gikk bedre etterhvert da ting ble bedre. Første tiden klarte jeg ikke annet enn å sitte å grine da jeg kom. Skikkelig rar følelse siden jeg egentlig ikke er et gråtemenneske. 

Anonymkode: b3845...5d1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (22 timer siden):

Jeg kjenner meg veldig igjen i at det stritter i mot. Jeg føler nesten panikk den dagen jeg skal dit. Men jeg tror det kan være fordi jeg aldri deler noe med noen, jeg holder alt for meg selv. Så nå som jeg vet at jeg må snakke, så stritter kropp og hode i mot. 

Når jeg kommer til timen, tar det meg max 2min før tårene bare renner. Vet ikke om det er tensjonen jeg har bygd opp inni meg som kommer ut, eller om det er kropp og hode som endelig lar følelsene endelig komme ut. 

Har sagt til psykologen at jeg synes det er rart at jeg reagerer sånn når jeg kommer inn til han, og han sier at det ligger mye tillatt til han i de tårene, spesielt fordi jeg nesten aldri viser følelsene mine til andre.

Jeg håper det etter hvert vil lette da det er ekstremt slitsomt. Jeg bruker sykemelding den dagen jeg er der, fordi jeg rett og slett ikke har noe på jobben å gjøre, hverken før eller etter, men jeg har et håp om at jeg skal klare å  fra sykemelding den dagen og gå over til at jeg kan ha timer hos han etter arbeidstid. 

 

HI

Anonymkode: d9fb2...1c0

Jeg også gråt masse, hver time. Tror det kun var i siste, avsluttende time jeg ikke gråt. 

Det har nok noe med å bli sett. Jeg har følt meg lite sett i oppveksten og hos psykologen ble jeg virkelig sett for den jeg er. Jeg kan helt klart forstå at noen faller for behandleren sin og tror de er interessert, men de gjør jo bare jobben sin skikkelig bra. 

Jeg jobbet 80% det året jeg gikk til psykolog, ønsket ikke å ta det via fastlegen, så da ble det ikke sykemelding heller. Ellers hadde jeg gjort som deg. Dagene jeg hadde time leverte jeg ungen til frokost i bhg, dro til psykologen og dro hjem og sov etterpå. Hentet i bhg i 1530 tiden, når jeg hadde fått hentet meg inn. 

Nå skal jeg igjennom en ny runde, denne gangen via fastlegen og dps. Altfor dyrt å gå privat. Men kjenner jeg gruer meg allerede, enda henvisningen til dps ikke er sendt engang. Blir nok fri fra jobb de dagene jeg har time, jeg blir helt utmattet. 

 

Anonymkode: 0eddf...282