Foreldre til bitchy jenter

[Anonym bruker]

Vi som har jenter, (gjelder kanskje gutter og) har siden barnehagen møtt de jentene som bare lager uro, som er snikete/slu, misunnelige, lyver og tråkker ned andre barn. Noen gjør det ganske åpenlyst, andre er skremmede diskret nær voksne som er observante. 

Er det noen her som vet de har slike barn? Hva gjør dere for å korrigere dem? Er det mulig å få til? Jeg snakker ikke om de som trenger sosial veiledning en liten periode, eller lille Lise som ikke ville dele leker nå og da. Men de som vister tydelig antisosiale trekk og psykopatiske handlemønster.

Jeg har møtt flere barn med disse trekkene, både i jobb, som mamma og som trener for barn.  Ofte et par barn pr kull ungegrupper. I mange tilfeller synes foreldrene ikke å se det andre ser, barn og voksne. 

Hvordan best håndtere disse barna tidlig? 

Anonymkode: fa6ca...882

[Anonym bruker]

Har du et sånt barn?

Jeg har ikke sånne barn selv. Jeg er ganske realistisk når det kommer til egne barn. De er ikke perfekte, men ikke slemme og manipulerende hemmer. Jeg vet om ei jente som er slik du beskriver, og denne jenta er vant til at foreldrene alltid tror på henne, samme om det er løgn eller ikke. De ringer rundt til andre foreldre for å ordne opp i alt mulig som barnet deres har reagert på. Feks fra at det ikke fikk rød kjærlighet i godteposen til at hun hat mottatt stygge meldinger og har slettet det hun selv har skrevet til andre slik at foreldrene ikke ser det. Når det siste avsløres, så sier foreldrene at det var litt uheldig, så er de ferdig med det. Og så tror jeg ikke foreldrene har det bra sammen. I alle fall er far i huset stadig ute etter en dame å bli med hjem når han er ute på den lokale puben

Utenom denne ene jenta, vet jeg ikke om noen som er sånn.

Anonymkode: 915df...17a

[Anonym bruker]

Jeg har ikke en sånn jente selv men har vært borti noen små dramadronninger. 

Den ene har en mamma som også er litt drama Queen. Der er det mye involvering av mor fordi andre er slemme og datteren havner i småkonflikter. 

De andre er jenter jeg ser har hatt det litt krevende, noen fordi de er en av mange søsken og litt ignorert og andre fordi de har hatt andre utfordringer i livet sitt.

Anonymkode: 2e4ad...67d

[Anonym bruker]

Barnet mitt ble mobbet av bestevennenen sin, 9A vedtak ble det. Vi kjenner foreldrene relativt godt. Da vi prøvde å ta opp hva barnet deres hadde gjort mot vårt barn, etter å svelget 1000 kameler bare fnøys de av oss.

Jeg pakket det til og med godt inn. Men neida, da denne moren hadde spurt barnet sitt om dette var sant, så hadde det sagt nei-at det var motsatt. At vårt barn hadde gjort disse tingene mot deres barn.. Så da var det ikke noe å snakke mer om, og moren har lagt meg for hat siden. 

Heldighvis så har lærer sett at dette barnet er veldig snill mot barnet vårt når lærer ser, men snur lærer seg raskt tilbake-har hun sett litt av hvert som ikke er bra. Men foreldrene tror ikke på det. Nekter å tro på det. 

Nå vet jeg hvordan foreldrene er, de skryter av seg selv og hva de eier og gjør, rakker ned på andre, baksnakker osv osv. Så jeg ser hvor barnet har det fra. 

Jeg har flere barn. Barnet som nevnt over har aldri gjort noe slemt mot andre noen gang. Det andre barnet er ikke slem, men kan krangle litt med andre. Hvis noen hadde kommet til meg og sagt at barnet mitt mobbet andre, hadde jeg selvfølgelig tatt tak. Snakket med/fått hjelp til meg og barnet. Jeg hadde aldri slengt i retur at dette ikke har skjedd. Noen foreldre... 

 

Anonymkode: 0a34c...d9d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg har ikke en sånn jente selv men har vært borti noen små dramadronninger. 

Den ene har en mamma som også er litt drama Queen. Der er det mye involvering av mor fordi andre er slemme og datteren havner i småkonflikter. 

De andre er jenter jeg ser har hatt det litt krevende, noen fordi de er en av mange søsken og litt ignorert og andre fordi de har hatt andre utfordringer i livet sitt.

Anonymkode: 2e4ad...67d

Men.. Denne moren som er dramatisk, har hun ikke rett da? Du sier at de andre er slemme, da er det vel lovt til å si ifra? Eller gjør barnet hennes like mye drit? 

Anonymkode: 0a34c...d9d

[Anonym bruker]

Jeg har selv jobbet i sfo og sett samme som deg. Minst 1-2 av 10 slike overlegne jenter som mobber og manipulerer. Dette gjelder i samtidige grupper eller klasser jeg har hatt. Jeg har selv bare jobbet som assistent og har derfor følt jeg har kommet til kort i hva som er riktig å gjøre. Hvordan ta tak i det. Men jeg har ofte lurt på om foreldrene til disse jentene har visst hvordan de var i fellesskapet. Og jeg har vel tenkt at foreldrene neppe aner noenting. Virker heller ikke som lærerne tok tak i det.

Idag 10 år senere jobber jeg i et helt annet yrke, men har selv to små jenter på 4 og 6 år. Så dette er noe som opptar meg. Er livredd for at jentene mine skal bli offer for slike jenter. Samtidig som jeg er redd for at de skal få slike tendenser selv. Vi begynner med forebygging allerede nå. Forteller dem hvor viktig det er å la alle bli med i leken. Være gode mot hverandre og si stopp ved urett. Har derimot sett at ene venninna til 4 åringen kan være veldig ekskluderende. Vil helst bare være de to under lek og overser andre nye barn som er til stede feks. 4 åringen har også fortalt om episoder jeg har reagert på. Og jeg har observert. Jeg har derfor pratet med 4 åringen om at dette ikke er ok oppførsel. Og innerst inne hadde jeg vel ønsket at barnet mitt ikke hadde denne jenta som sin ‘bestis’.

 Samboeren min mener dette er en normal del av barnas utvikling, men jeg mener barn trenger veiledning i hva som er rett og galt i handlinger og holdninger når det kommer til sosiale relasjoner, allerede i forskolealder.

Anonymkode: 76c09...f76

[Anonym bruker]

I de tilfellene jeg kjenner av jenter som er sånn, er det alltid noen hjemme. Foreldre som er overbeskyttende og aldri tror noe galt om barnet sitt, men også barn som i stor grad har måttet klare seg selv. Det er for sent å komme inn å skulle veilede når ungen er 14 år. i siste tilfelle velger mor bare å lukke øynene og stå på jentas side for å holde husfreden tror jeg. Det er ikke mulig å nå igjennom med samtale ihvertfall, det gjelder alle.

Anonymkode: 3a1db...f7b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Jeg har ikke en sånn jente selv men har vært borti noen små dramadronninger. 

Den ene har en mamma som også er litt drama Queen. Der er det mye involvering av mor fordi andre er slemme og datteren havner i småkonflikter. 

De andre er jenter jeg ser har hatt det litt krevende, noen fordi de er en av mange søsken og litt ignorert og andre fordi de har hatt andre utfordringer i livet sitt.

Anonymkode: 2e4ad...67d

Jeg lurte på om du hadde en sånn selv fordi du ba om råd for å håndtere «sånne barn tilslag». Du kan ikke oppdra andres barn og kan derfor gjøre lite er da mitt svar

Anonymkode: 915df...17a

[Anonym bruker]

Jeg har null problemer å ta tak i slike barn (gutter kan også være snikete og slue) Tar ikke foreldrene tak så gjør jeg det. Hadde en slik jente som plaget min stedatter, tre år med masse greier. Masse prat og moren nektet å se hva som skjedde. Hennes lille prinsesse var ikke slik. Tok min stedatter igjen så ble det masse bråk. Jeg satt på sidelinjen og observerte i flere år. Så tok jeg henne på fersken i skolegården. Sugde tak i ungen og brøla rimelig høyt at nå fikk det faen meg være nok med slik oppførsel og én jævla gang til og jeg anmelder både deg og mora di. Jeg ser nøyaktig hva du driver med og du er ikke noe annet enn en bortskjemt liten drittunge som skulle hatt juling. 
Ble litt baluba da kan du si, mora ringte meg og var DRAMAQUEEN. Jeg hadde jo ikke noe med dette å gjøre egentlig siden det «bare» var stedatteren min. Jeg hadde ventet på en mulighet til å gripe inn. Jeg brøla til mora også og sa at skjer dette én gang til så skal det bli en helvetes oppvask. Og masse andre trusler. Jeg overkjørte henne fullstendig med en tirade jeg hadde bygget opp over år. Hun ble nok tatt litt på senga av sinnet mitt for samtalen endte med at hun skulle ta en prat med datteren og at man selvsagt måtte være snille med hverandre. Nå fem år etter har det ikke vært én eneste episode og moren har faktisk begynt å hilse OG smile til meg. 
Slik oppførsel må man slå beinhardt ned på umiddelbart. Å bare prate og veksle meninger i rolige former funker ikke på slike folk. De må ristes skikkelig i så de forstår at holdningsendring er den eneste løsningen. Når folk ikke evner å oppdra ungene når det hagler tilbakemeldinger om upassende oppførsel så får de tåle når noe eksploderer i trynet deres. 

Anonymkode: 4967b...8df

[Anonym bruker]

Jeg husker en gutt i parallellklassen min som drev med fysisk og psykisk tortur av mange. En fæl kombinasjonen av relativt populær og fra statusfamilie og en skikkelig drittsekk. 

Hans barn, eller hans gutter, er blitt like antisosiale. Sikkert både arv og manglende korrigering. 

Anonymkode: 5dfcf...34c

[Iiiiik]

Det er vel ingen (eller veldig få) som tror at deres egne barn er intrigemakere eller slemme. Heldigvis, og dessverre, vil de fleste av oss se på barna våre med kjærlighet, og være tilbøyelige til å se dem med velvilje. Det finnes jo også voksne med dårlig evne til perspektivtaking, og når de blir foreldre, er det sårbart for barna. Hvis en forelder selv ikke klarer å se ting fra andres perspektiv, og så får et barn som forteller at andre er slemme, og at voksne kjefter på barnet, da blir det lett vanskelig.

Min erfaring er at mange av de bitchy barna har en fortelling om seg selv som omhandler at de blir urettferdig behandlet, og de har ofte voksne som tenker noe av det samme. Og i jobb har jeg erfart at foreldre med personlighetsforstyrrelser får barn som strever mye i sosialt samspill og skaper masse konflikter rundt seg. Uten sunn veiledning hjemmefra blir det dessverre en ond sirkel.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg har null problemer å ta tak i slike barn (gutter kan også være snikete og slue) Tar ikke foreldrene tak så gjør jeg det. Hadde en slik jente som plaget min stedatter, tre år med masse greier. Masse prat og moren nektet å se hva som skjedde. Hennes lille prinsesse var ikke slik. Tok min stedatter igjen så ble det masse bråk. Jeg satt på sidelinjen og observerte i flere år. Så tok jeg henne på fersken i skolegården. Sugde tak i ungen og brøla rimelig høyt at nå fikk det faen meg være nok med slik oppførsel og én jævla gang til og jeg anmelder både deg og mora di. Jeg ser nøyaktig hva du driver med og du er ikke noe annet enn en bortskjemt liten drittunge som skulle hatt juling. 
Ble litt baluba da kan du si, mora ringte meg og var DRAMAQUEEN. Jeg hadde jo ikke noe med dette å gjøre egentlig siden det «bare» var stedatteren min. Jeg hadde ventet på en mulighet til å gripe inn. Jeg brøla til mora også og sa at skjer dette én gang til så skal det bli en helvetes oppvask. Og masse andre trusler. Jeg overkjørte henne fullstendig med en tirade jeg hadde bygget opp over år. Hun ble nok tatt litt på senga av sinnet mitt for samtalen endte med at hun skulle ta en prat med datteren og at man selvsagt måtte være snille med hverandre. Nå fem år etter har det ikke vært én eneste episode og moren har faktisk begynt å hilse OG smile til meg. 
Slik oppførsel må man slå beinhardt ned på umiddelbart. Å bare prate og veksle meninger i rolige former funker ikke på slike folk. De må ristes skikkelig i så de forstår at holdningsendring er den eneste løsningen. Når folk ikke evner å oppdra ungene når det hagler tilbakemeldinger om upassende oppførsel så får de tåle når noe eksploderer i trynet deres. 

Anonymkode: 4967b...8df

heier på deg!!!!

Anonymkode: 0e1df...62b

[Anonym bruker]

De lærer det av mødrene. Mange av mødrene her inne er gode eksempler. 
Alltid et voldsomt behov for å rakke ned på andre.

Barn har ører og øyne. De hører deg når du kaller sjåføren i bilen foran deg for en idiot. De ser deg når du himler med øynene over naboen, og når du sender dømmende blikk til den overvektige kvinnen som kjøper sjokolade. De hører deg når du snakker i telefonen med venninnen din og sier «Jeg er så lei av Christine! Herregud for en kjerring!»

Barna blir sånn, fordi foreldrene lærer det vekk. 

Anonymkode: 8aeb9...32e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Jeg lurte på om du hadde en sånn selv fordi du ba om råd for å håndtere «sånne barn tilslag». Du kan ikke oppdra andres barn og kan derfor gjøre lite er da mitt svar

Anonymkode: 915df...17a

Selvfølgelig kan man være med å oppdra andres barn, på den måten at "it takes a village".

Tenker at folk må slutte å være så redde for å irettesette barn ute, på skolen, i bhg eller hjemme på besøk. Ser man dårlig oppførsel så må man på en ordentlig måte si ifra. Både egne og andres. 

Jeg har stoppet krangler og dårlig oppførsel flere steder. Selv barn ingen av oss kjenner. Og får man ikke stoppet det må man henvende seg til noen andre for hjelp. F.eks voksene I skolen eller bhg, evt de foresatte. 

Anonymkode: 1cdac...e83

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (40 minutter siden):

De lærer det av mødrene. Mange av mødrene her inne er gode eksempler. 
Alltid et voldsomt behov for å rakke ned på andre.

Barn har ører og øyne. De hører deg når du kaller sjåføren i bilen foran deg for en idiot. De ser deg når du himler med øynene over naboen, og når du sender dømmende blikk til den overvektige kvinnen som kjøper sjokolade. De hører deg når du snakker i telefonen med venninnen din og sier «Jeg er så lei av Christine! Herregud for en kjerring!»

Barna blir sånn, fordi foreldrene lærer det vekk. 

Anonymkode: 8aeb9...32e

Kan ikke bare skylde på mødre. Det er fedre også. 

Anonymkode: 1cdac...e83

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Kan ikke bare skylde på mødre. Det er fedre også. 

Anonymkode: 1cdac...e83

Joda, men helt biologisk vil en datter etterape mor i større grad enn far. Sønn vil etterape far i større grad enn mor. 
Og kvinner er best på psykologisk krigføring. 

Anonymkode: 8aeb9...32e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

Men.. Denne moren som er dramatisk, har hun ikke rett da? Du sier at de andre er slemme, da er det vel lovt til å si ifra? Eller gjør barnet hennes like mye drit? 

Anonymkode: 0a34c...d9d

Litt krøkkete sagt av meg ja. Det jeg mener er at når hennes barn havner i småkonflikter(helt normale ting) så er de andre slemme. 

For meg så er det mer naturlig å tenke at mitt barn også er en del av konflikten og har en del av skylden. Akkurat som at jeg ofte tar det litt med en klype salt når barnet forteller ting som har skjedd hvor andre har "skylden".

Anonymkode: 2e4ad...67d

[Anonym bruker]

Barne og ungdomstiden er dessverre en tid med mye posisjonering. 

Mens vi voksne har utdannelse og yrke som definerer oss og gir oss en plattform så har ikke barn det.

Det er også varierende i hvilken grad de blir veiledet og oppdratt sosialt hjemmefra. Noen foreldre klarer ikke å se at deres barn kan ta del i utestenging og intriger.

Anonymkode: 2e4ad...67d

[Anonym bruker]

Iiiiik skrev (4 timer siden):

Det er vel ingen (eller veldig få) som tror at deres egne barn er intrigemakere eller slemme. Heldigvis, og dessverre, vil de fleste av oss se på barna våre med kjærlighet, og være tilbøyelige til å se dem med velvilje. Det finnes jo også voksne med dårlig evne til perspektivtaking, og når de blir foreldre, er det sårbart for barna. Hvis en forelder selv ikke klarer å se ting fra andres perspektiv, og så får et barn som forteller at andre er slemme, og at voksne kjefter på barnet, da blir det lett vanskelig.

Min erfaring er at mange av de bitchy barna har en fortelling om seg selv som omhandler at de blir urettferdig behandlet, og de har ofte voksne som tenker noe av det samme. Og i jobb har jeg erfart at foreldre med personlighetsforstyrrelser får barn som strever mye i sosialt samspill og skaper masse konflikter rundt seg. Uten sunn veiledning hjemmefra blir det dessverre en ond sirkel.

Og noe av det verste tilfellet er jo Valdressaken hvor en mor med egne issues fullstendig ødelegger barnet sitt. 

Anonymkode: 2e4ad...67d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 timer siden):

Har du et sånt barn?

Jeg har ikke sånne barn selv. Jeg er ganske realistisk når det kommer til egne barn. De er ikke perfekte, men ikke slemme og manipulerende hemmer. Jeg vet om ei jente som er slik du beskriver, og denne jenta er vant til at foreldrene alltid tror på henne, samme om det er løgn eller ikke. De ringer rundt til andre foreldre for å ordne opp i alt mulig som barnet deres har reagert på. Feks fra at det ikke fikk rød kjærlighet i godteposen til at hun hat mottatt stygge meldinger og har slettet det hun selv har skrevet til andre slik at foreldrene ikke ser det. Når det siste avsløres, så sier foreldrene at det var litt uheldig, så er de ferdig med det. Og så tror jeg ikke foreldrene har det bra sammen. I alle fall er far i huset stadig ute etter en dame å bli med hjem når han er ute på den lokale puben

Utenom denne ene jenta, vet jeg ikke om noen som er sånn.

Anonymkode: 915df...17a

Hei.

Som jeg vet og ser har jeg ikke det, men jeg kan jo ta feil. 

Men jeg har et i nær omgangskrets, hvor jeg tenker det er noe som ligger i jenta, mer enn omgivelsene, men hun eksisterer jo heller ikke i et vanum. Hun er oppdratt til å dele, være snill og hun ligger helt på snittet når det gjelder goder. Normal økonomi i familien, normale ressurser. Litt usikker på om jeg ser hva de kan/skal gjøre annerledes. Barnet er slu, misunnelig, manipulerende og driver mye med emosjonelt spill (om du vil være venn med meg så...Strategisk gråting, lykke, nedstemthet ol) Både overfor barn og voksne. Hun er 8 år, og hun har vært sånn alltid. Med alderen perfeksjonerer hun triksene mer og bedre. Men de synes fortsatt for oss voksne, for andre barn er det vanskeligere. Hun er slem og slu i samspill. 

Ser noen nevne episoder hvor de har møtt barn med ugrei oppførsel, eller perioder av barns liv. Tenker de ikke faller helt under denne kategorien, men nyttige innspill likevel. At barn som har det vanskelig kan være vanskelig ser vi en del av i jobb og privat som trener, men de har ofte et annet utrykk. De ønsker på mange vis å bli sett, og bekreftet av noen, positivt eller negativt er samme, bare de blir sett. 

Disse andre ønsker dominans, kontroll og holde folk under seg mer enn de ønsker å synes. Fra de er i tidlig barnehagealder. 

Som trener har jeg opplevd at noen av barna har valgt å slutte når de ikke får dominere grupper. Hvem de skal være med, hvem som gjør hva i hvilken rekkefølge, hvem som får hvilke oppgaver ol. De legger mye energi i å få denne kontrollen. Som trener har jeg like roller og oppgaver til alle, så disse blir ikke singlet ut og passet på, men rammene er like for dem som de de skal "ta", og de klarer ikke å endre det. Noen ganger kommer foreldrene med bestillinger på vegne av barna, når barna har prøvd lenge selv. Når det ikke kan gjennomføres slutter barna.( Det høres veldig rigid ut, men grupper og øvelser kan føles av alle. Prestasjon, ferdigheter ol er ikke gruppe avhengig.) Vi bor på et lite sted, så man ser hvor de velger seg etterpå, og vet at de lager det vanskelig for andre der. 

Jeg ønsker uansett å møte disse ungene, de er jo ikke mange, på en god måte. Det er krevende å stå i. 

Anonymkode: fa6ca...882

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 12.8.2021 den 12.40):

Joda, men helt biologisk vil en datter etterape mor i større grad enn far. Sønn vil etterape far i større grad enn mor. 
Og kvinner er best på psykologisk krigføring. 

Anonymkode: 8aeb9...32e

Menn er da atskillig bedre på psykologisk krigføring! 

Anonymkode: 93f30...bac