Gå til innhold

Hvordan komme seg videre??


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg skrev for noen dager siden at min kjæreste hadde akkurat fått kreft og jeg visste ikke hva jeg skulle si. 
 

han fikk vite at det var aggressiv type og spredd seg. Da bestemte han seg for å kutte meg ut og slette mrg fra alt. 
 

Han sa bare at alt det han må igjennom nå vil tappe han for krefter og det kan ta mnd/år før han kanskje blir bra igjen og vil ikke dra meg ned for han er så glad i meg. Han har ikke noe mer å gi og må bare fokusere på seg selv.
 

sitter her tilbake uten mulighet (altså hvis jeg stalker kan jeg få kontakt på en måte men han viste jo at han ikke ville ha det) til å ta kontakt. Jeg sliter så med å akseptere det og vet ikke hvordan jeg skal takle det videre. Hadde det vært et vanlig brudd hadde det vært ok, men dette hadde jo ikke skjedd hadde han ikke fått kreft. 
 

nå kan han dø uten at jeg vet noe og det er helt uvirkelig. 
 

sliter også med å forstå at dette er normal reaksjon. 
 

har ikk snakket med noen om dette så måtte bare få det ned. Tårene mine klarer liksom ikke å stoppe helt for er knust

 

Anonymkode: 17fc4...2e1

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Så fryktelig vondt! Har du møtt noen av de nærmeste han har? Venner eller familie? Kan du gi beskjed via dem?

Skrevet
amandine skrev (Akkurat nå):

Så fryktelig vondt! Har du møtt noen av de nærmeste han har? Venner eller familie? Kan du gi beskjed via dem?

Nei, det var det vi egentlig skulle neste helg før dette skjedde. Vi var ikke Facebook-venner for ingen av oss bruker det så mye, så kan ta kontakt der. Ønsker ikke å gjøre det siden han bevisst blokket meg ute. Vet kkke helt om jeg tør ta kontakt med moren hans - hvertfall ikke enda
 

Anonymkode: 17fc4...2e1

Skrevet
Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Nei, det var det vi egentlig skulle neste helg før dette skjedde. Vi var ikke Facebook-venner for ingen av oss bruker det så mye, så kan ta kontakt der. Ønsker ikke å gjøre det siden han bevisst blokket meg ute. Vet kkke helt om jeg tør ta kontakt med moren hans - hvertfall ikke enda
 

Anonymkode: 17fc4...2e1

Kanskje du må la ham lande litt i dette nye, hele hans verden er snudd opp ned og han må lære seg å manøvrere etter et helt nytt kart i helt ukjent og farlig terreng.

Gi ham litt tid før du viser ham at du gjerne vil være der.

Skrevet

Kan du ikke sende han en melding da? Eller et brev? Forklare at du vil stille opp for han og at du forstår at han ikke har overskudd til å gi noe. Han trenger støtte og noen som er der. Mulig ham gjør dette for å Skåne deg, men jeg ville virkelig ikke gitt meg på dette. Lykke til 💕

Anonymkode: d43d6...b5e

Skrevet

Jeg ville skrevet et brev til han!

Anonymkode: 155ae...d3c

Skrevet
Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Kan du ikke sende han en melding da? Eller et brev? Forklare at du vil stille opp for han og at du forstår at han ikke har overskudd til å gi noe. Han trenger støtte og noen som er der. Mulig ham gjør dette for å Skåne deg, men jeg ville virkelig ikke gitt meg på dette. Lykke til 💕

Anonymkode: d43d6...b5e

Når han sa han måtte kutte meg ut så sa jeg at jeg vil være der for han. Han trengye ikke å gi meg noe og jeg ville gi han det han trenger av energi hvis han ønsket. 
 

har ikke lyst til å gi meg, men vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre siden han bevisst har blokkert meg på telefonen og snap- vil ikke krenke hans privatliv heller

Anonymkode: 17fc4...2e1

Skrevet
Anonym bruker skrev (22 minutter siden):

Når han sa han måtte kutte meg ut så sa jeg at jeg vil være der for han. Han trengye ikke å gi meg noe og jeg ville gi han det han trenger av energi hvis han ønsket. 
 

har ikke lyst til å gi meg, men vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre siden han bevisst har blokkert meg på telefonen og snap- vil ikke krenke hans privatliv heller

Anonymkode: 17fc4...2e1

Det er jo akkurat det, du har ikke så mye valg. Uansett hvor sårt det er for deg må du nesten respektere hans ønsker. Ting kan endre seg med tiden, men akkurat nå ønsker han ikke kontakt og det er vel bare dessverre som det er. Det er han som må få legge føringene.

Gi ham litt tid til å komme over det første akutte sjokket. Mye kan forandre seg med litt tid, men unntakstilstand er unntakstilstand og ingenting er normalt.

Ingenting vil bli som det var for ham før, heller. 

Skrevet
amandine skrev (9 minutter siden):

Det er jo akkurat det, du har ikke så mye valg. Uansett hvor sårt det er for deg må du nesten respektere hans ønsker. Ting kan endre seg med tiden, men akkurat nå ønsker han ikke kontakt og det er vel bare dessverre som det er. Det er han som må få legge føringene.

Gi ham litt tid til å komme over det første akutte sjokket. Mye kan forandre seg med litt tid, men unntakstilstand er unntakstilstand og ingenting er normalt.

Ingenting vil bli som det var for ham før, heller. 

Det er vanskelig å gi ting tid for føler tiden går så seint. Sitter stort sett alene om kveldene for er 100% alene med guttungen min som gjør st jeg ikke kan få noen sted. Så da sitter jeg og tenker og tenker. 
 

er litt sint på han og for dette. Skjønner han er i unntakstilstand men det er så vanskelig. 
 

tusen takk for svarene dine. De hjelper faktisk 💕

Anonymkode: 17fc4...2e1

Skrevet (endret)
Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Det er vanskelig å gi ting tid for føler tiden går så seint. Sitter stort sett alene om kveldene for er 100% alene med guttungen min som gjør st jeg ikke kan få noen sted. Så da sitter jeg og tenker og tenker. 
 

er litt sint på han og for dette. Skjønner han er i unntakstilstand men det er så vanskelig. 
 

tusen takk for svarene dine. De hjelper faktisk 💕

Anonymkode: 17fc4...2e1

Jeg skjønner det er vanskelig, spesielt fordi jeg tror du tenker du kan bidra med noe, gjøre det lettere for ham. Det er vanskelig å ville hjelpe når du ikke får lov. Og om du synes det er vanskelig er jeg ganske sikker på at det er ti ganger verre for ham. 

Endret av amandine
Skrevet

Jeg skrev om kollegaen min i den første tråden din. Reaksjonen til din kjære er helt normal. Han er mest sannsynlig fortsatt i sjokk og må igjennom en sorgprosess. For det er en stor sorg å få en slik diagnose. 

Han kommer til å få mange gode samtaler med profesjonelle og er godt ivaretatt der. Med tiden kan det hende han tar kontakt med deg igjen. 

Jeg ville fortsatt sendt en frokost på døra. Selv om han skulle hatet deg (noe han tydeligvis ikke gjør)...ingen klarer å bli sure over å få fersk frokost på døra. Du får nok ikke et takk, men du vet du har gjort noe fint og ikke altfor påtrengende. 

Varme klemmer til deg ❤️

Anonymkode: e2f66...05f

Skrevet

Jeg tenker også at han er i sjokk nå og at han handler deretter.

Det er utrolig mye som nå nærmest krasjer i ham - frykt, sjokk, sinne, kaos, behov for å distansere seg fra den beskjeden han har fått, redsel for fremtiden (både den umiddelbare og på lengre sikt).

Jeg antar at han også er redd for hva sykdommen vil gjøre med ham, at han kanskje er redd for å miste seg selv, at han er redd for hvordan han vil se ut, om han vil overleve og alt annet. Jeg vil tro at han i øyeblikket har vanskelig for å se hvem han er i denne situasjonen, og at det derfor er vanskelig for han å føle at han har noe å gi i et så ferskt forhold. Selv om du sier at du ikke krever noe, at du bare ønsker å være der med og for ham, så har det nok mer med det at han selv ikke vet hvem han er i denne situasjonen. Men han vil finne ut av det også når det første sjokket har gitt seg.

Jeg ville skrevet et brev til ham og fortalt ham hvilken glede han har brakt inn i livet ditt, hva du følte da du traff ham og hva du fremdeles føler for ham. Ville beskrevet alle gode sider du har sett ved ham, og at selv om han nå fikk vite at han har denne diagnosen, så endrer ikke det noe for deg. Han har diagnosen nå og skal få behandling for å fortsette å holde seg frisk. Han er ikke diagnosen. Han er fremdeles den mannen du ble kjent med, bare at nå har han brått fått større utfordringer enn dere begge var klar over, men at det ikke endrer noe for din del følelsesmessig.

En venninne av meg fikk en svært alvorlig diagnose, og havnet akutt på sykehus en uke etter første date. Stor operasjon som fikk store følger for hennes liv på mange områder, og utfordringer som ikke alle partnere takler. Hennes date troppet opp på sykehuset og erklærte at hun fremdeles var seg selv og den han likte, og at uansett så endret ikke noe seg for ham, at han bare ønsket å støtte henne, så kunne de heller fortsette livene sine mer normalt hvis alt gikk bra. De endte med å gifte seg noen år etterpå. Hun sa at det var forferdelig tøft for henne å slippe han nær, for hun hadde vanskelig for å takle det hun selv måtte forholde seg til av alle endringer med kroppen og følgene av det. Men hun har alltid også snakket om at selv om hun selv ikke hadde noe å gi i den perioden hun var som sykest (det pågikk en god stund, også etter hun ble utskrevet fra sykehus), så var det - selv om det også var tøft - veldig godt å ha ham der, at han fremdeles insisterte på å se henne som den hun var da de møttes uken før, at hun var seg selv og en normal person, ikke diagnosen hun hadde fått. Hun har alltid ledd av dette i ettertid, sagt at de begynte forholdet på verst tenkelige måte, og gjorde fra seg det verste før de knapt hadde begynt sammen, og at selv om det innimellom føltes umulig, så gjorde det dem sterker. Så det er mulig, hvis bare kjæresten din tør å stole på at du mener det du sier, HI, og at han tør slippe deg inn og åpne opp for følelsene dere har.

Skriv et brev til ham. Det er noe han kan lese, legge bort og ta igjen når han føler for det og er klar for det. Skriv det fra hjertet.

Klem ❤️

 

Anonymkode: c1a78...11e

Skrevet
Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Jeg tenker også at han er i sjokk nå og at han handler deretter.

Det er utrolig mye som nå nærmest krasjer i ham - frykt, sjokk, sinne, kaos, behov for å distansere seg fra den beskjeden han har fått, redsel for fremtiden (både den umiddelbare og på lengre sikt).

Jeg antar at han også er redd for hva sykdommen vil gjøre med ham, at han kanskje er redd for å miste seg selv, at han er redd for hvordan han vil se ut, om han vil overleve og alt annet. Jeg vil tro at han i øyeblikket har vanskelig for å se hvem han er i denne situasjonen, og at det derfor er vanskelig for han å føle at han har noe å gi i et så ferskt forhold. Selv om du sier at du ikke krever noe, at du bare ønsker å være der med og for ham, så har det nok mer med det at han selv ikke vet hvem han er i denne situasjonen. Men han vil finne ut av det også når det første sjokket har gitt seg.

Jeg ville skrevet et brev til ham og fortalt ham hvilken glede han har brakt inn i livet ditt, hva du følte da du traff ham og hva du fremdeles føler for ham. Ville beskrevet alle gode sider du har sett ved ham, og at selv om han nå fikk vite at han har denne diagnosen, så endrer ikke det noe for deg. Han har diagnosen nå og skal få behandling for å fortsette å holde seg frisk. Han er ikke diagnosen. Han er fremdeles den mannen du ble kjent med, bare at nå har han brått fått større utfordringer enn dere begge var klar over, men at det ikke endrer noe for din del følelsesmessig.

En venninne av meg fikk en svært alvorlig diagnose, og havnet akutt på sykehus en uke etter første date. Stor operasjon som fikk store følger for hennes liv på mange områder, og utfordringer som ikke alle partnere takler. Hennes date troppet opp på sykehuset og erklærte at hun fremdeles var seg selv og den han likte, og at uansett så endret ikke noe seg for ham, at han bare ønsket å støtte henne, så kunne de heller fortsette livene sine mer normalt hvis alt gikk bra. De endte med å gifte seg noen år etterpå. Hun sa at det var forferdelig tøft for henne å slippe han nær, for hun hadde vanskelig for å takle det hun selv måtte forholde seg til av alle endringer med kroppen og følgene av det. Men hun har alltid også snakket om at selv om hun selv ikke hadde noe å gi i den perioden hun var som sykest (det pågikk en god stund, også etter hun ble utskrevet fra sykehus), så var det - selv om det også var tøft - veldig godt å ha ham der, at han fremdeles insisterte på å se henne som den hun var da de møttes uken før, at hun var seg selv og en normal person, ikke diagnosen hun hadde fått. Hun har alltid ledd av dette i ettertid, sagt at de begynte forholdet på verst tenkelige måte, og gjorde fra seg det verste før de knapt hadde begynt sammen, og at selv om det innimellom føltes umulig, så gjorde det dem sterker. Så det er mulig, hvis bare kjæresten din tør å stole på at du mener det du sier, HI, og at han tør slippe deg inn og åpne opp for følelsene dere har.

Skriv et brev til ham. Det er noe han kan lese, legge bort og ta igjen når han føler for det og er klar for det. Skriv det fra hjertet.

Klem ❤️

 

Anonymkode: c1a78...11e

Tusen takk for så gode råd ♥️ 
 

jeg har så stor forståelse for at han går igjennom sitt livs største utfordring og han har hatt en del. Det er så utrolig urettferdig. Vi møttes på så riktig stadiet i livet begge to, så skjer dette. 
Det er umulig å sette seg inn i hvordan man vil reagere. Siden det er så ferskt forhold også så kjenner jeg jo absolutt ikke alle sidene av han enda, men de jeg kjenner vet han er så følelsesmenneske og dette her har knust han. Inntil han fikk vite hvor ille det var var han klar på at vi skulle stå sammen. Så plutselig ut av det blå får jeg melding om at han må kutte meg ut. 
jeg vet at hvis det hadde vært motsatt så hadde han stått på døra mi. Jeg ville det for han og, men fikk ikke lov. 
 

jeg har tenkt å skrive et brev til han og gi han en liten ting som er oss. 
 

tuswn takk for så fint og langt svar!

Anonymkode: 17fc4...2e1

Skrevet

Mulig han er i sjokk, men mange, inkludert meg, vil bare ha seg selv å tenke på oppi noe sånt. Jeg hadde ikke brydd meg et sekund om en kjæreste. Men kanskje litt annerledes siden jeg har barn, de hadde vært mitt eneste og jeg hadde ikke ofret et sekund av min tid til en kjæreste som ville støtte meg. Dessverre.

Anonymkode: ec8e9...0d9

Skrevet
Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Mulig han er i sjokk, men mange, inkludert meg, vil bare ha seg selv å tenke på oppi noe sånt. Jeg hadde ikke brydd meg et sekund om en kjæreste. Men kanskje litt annerledes siden jeg har barn, de hadde vært mitt eneste og jeg hadde ikke ofret et sekund av min tid til en kjæreste som ville støtte meg. Dessverre.

Anonymkode: ec8e9...0d9

Det er ikke dessverre det. Men veldig nyttig innspill. Kan nok se den og, er bare litt sårt nå. Det er som et sjokk hos meg og, men selvfølgelig ikke i samme skala som nå min eks. 

Anonymkode: 17fc4...2e1

Skrevet

Jeg går litt mot de fleste andre og har faktisk stor forståelse for at han ikke kan ha fokus på et nytt forhold nå. Nå skal han gjennom sitt livs kamp og de rundt han skal se han på den absolutte bunn. Da er det helt forståelig at han ikke orker å involvere en ny kjæreste, uansett hvor forelsket han er. 

Han har gitt deg beskjed på en fin måte og har så slettet deg fra alle plattformer. Det kan være fordi det tross alt er vondt for han å ha tatt dette valget, og jeg tror faktisk at det beste du kan gjøre for han er å godta dette. Han vet at du er der, og at du ønsker å støtte han, så da bør du respektere hans valg. 

Anonymkode: 6704f...eaf

Skrevet
Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Tusen takk for så gode råd ♥️ 
 

jeg har så stor forståelse for at han går igjennom sitt livs største utfordring og han har hatt en del. Det er så utrolig urettferdig. Vi møttes på så riktig stadiet i livet begge to, så skjer dette. 
Det er umulig å sette seg inn i hvordan man vil reagere. Siden det er så ferskt forhold også så kjenner jeg jo absolutt ikke alle sidene av han enda, men de jeg kjenner vet han er så følelsesmenneske og dette her har knust han. Inntil han fikk vite hvor ille det var var han klar på at vi skulle stå sammen. Så plutselig ut av det blå får jeg melding om at han må kutte meg ut. 
jeg vet at hvis det hadde vært motsatt så hadde han stått på døra mi. Jeg ville det for han og, men fikk ikke lov. 
 

jeg har tenkt å skrive et brev til han og gi han en liten ting som er oss. 
 

tuswn takk for så fint og langt svar!

Anonymkode: 17fc4...2e1

Dette, sammen med det du skrev i Hi, at han har sagt/skrevet at "vil ikke dra meg ned for han er så glad i meg", gjør at jeg mistenker at det at han føler han ikke har noe å gi bare er deler av årsaken.

Jeg ville skrevet til ham at du vet at han ville stilt opp om det var motsatt, og at han ikke vil dra deg ned selv om du får være der for ham. Enten du får gå denne veien sammen med ham eller ikke, så endrer ikke det følelsene dine, at du ikke vil bry deg mindre om ham. Ville sagt det rett ut at hvis det er til hans beste, så ønsker du å være der for ham, for du har fremdeles troen på dere to og en fremtid, uansett hvordan den blir.

Selv kjenner jeg flere som har overlevd både kreft og kreft med spredning, så det er mulig. Håper det går bra med ham også ❤️

 

Anonymkode: c1a78...11e

Skrevet

Du skriver at dere bor et stykke fra hverandre.

Jeg tror jeg hadde tatt inn på hotell 3 netter der hvor han bo.
Troppet oppe på døren hans første dagen jeg var der og sagt at du skjønner at han vil skåne deg, men har ikke det du ønsker også noe å si. Du ønsker å være der for han, og støtte han gjennom dette, og avsluttet med å fortelle han hvilket hotell og romnummer du bor på, og latt resten være opp til han.

Anonymkode: d6f65...a39

Skrevet
Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Du skriver at dere bor et stykke fra hverandre.

Jeg tror jeg hadde tatt inn på hotell 3 netter der hvor han bo.
Troppet oppe på døren hans første dagen jeg var der og sagt at du skjønner at han vil skåne deg, men har ikke det du ønsker også noe å si. Du ønsker å være der for han, og støtte han gjennom dette, og avsluttet med å fortelle han hvilket hotell og romnummer du bor på, og latt resten være opp til han.

Anonymkode: d6f65...a39

Dét hadde vært  kroken på døra for min del! Invaderende. 

Anonymkode: cba58...e95

Skrevet

Jeg syns det er svært rart at de fleste oppfordrer hi til å ikke respektere valget hans. 
Skal man vise seg på sitt mest sårbare vil man jo ha mennesker man er helt trygg på rundt seg og hi er, uansett hvordan man ser det, en ganske fersk kjærest. 

Anonymkode: 6704f...eaf

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg syns det er svært rart at de fleste oppfordrer hi til å ikke respektere valget hans. 
Skal man vise seg på sitt mest sårbare vil man jo ha mennesker man er helt trygg på rundt seg og hi er, uansett hvordan man ser det, en ganske fersk kjærest. 

Anonymkode: 6704f...eaf

Jeg har tenkt å respektere hva han ønsker selv om det er så ekstremt vondt. Han sa jeg gjerne kunne sende han noe hvis jeg ville så har tenkt til å gjøre det. Men ikke enda. Venter et par uker med det. Vil at han skal kunne fordøye dette. 
 

er bare veldig vondt denne måten og vet det er helt teit er at jeg ikke tenker jeg er god nok selv om det ikke er realistisk. Men hodet mitt klarer ikke heller å tenke helt rasjonelt nå merker jeg. 

Anonymkode: 17fc4...2e1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...