Hvor nøye er dere på bordskikk?

[Anonym bruker]

Og oppdragelse forøvrig?

Sønnen på 8 år har tvillingvenner som kommer fra en barnerik familie. Jeg skjønner at toleransen for rot og uro må være større enn hos oss med bare to barn, men jeg blir litt sjokkert når de først slikker seg på fingrene for så å tørke seg på duken 🤢de kladder på alle skivene før de forsyner seg og tar ny skive/pizza/middagsporsjon for å ta et lite bit og bli mett , osv osv. Lillebror på 6 år er med på besøk for første gang i dag og gikk resolutt bort til alle vinduene, satt begge håndflatene mot ruten, trykket nesen flat og slikket på dem! Alle sammen, i tur og orden (jeg kom inn da han tok siste, men så jo at de andre også hadde hatt besøk). 
 

Jeg føler at jeg er ganske laid back mtp rot og det er alltid unger som løper inn og ut, drar med sand og gress og det vises absolutt at det bor barn her. Men den gjengen der blir jeg sliten av, jeg føler at jeg irettesetter mye mer enn jeg liker. 
 

Så - er jeg prippen og med støv på hjernen, eller er dette litt uvanlig oppførsel av såpass store barn?

Anonymkode: d3fda...b23

[Anonym bruker]

Høres ut som slitsomme gjester.. 

Broren min og kona har vært utrolig lite opptatt av bordmanerer og folkeskikk rundt bordet, men det har utrolig nok kommet av seg selv når eldste nå er 10 og yngste 8. Årene før dette ordnet seg var er et helvete for oss andre 😅

Anonymkode: 53c64...cf3

[Optatium]

Jeg er nok ganske prippen. Jeg mister matlysten av unger som slafser og sleiker på fingrene. Er likevel for høflig, hadde aldri sagt noe. 

[Anonym bruker]

Det med vinduene har jeg ikke opplevd, men resten er overraskende nok ikke så unormalt. Vi har åpent hus og masse barn innom her, og det er store forskjeller på sånt. Jeg anser meg som veldig lite nøye på bordskikk, og bryr meg ikke om små gjester bråker (så lenge det er positivt bråk, som tull og latter osv), smatter, glemmer å takke for maten eller bære ut tallerkenen. Men jeg lærer mitt eget barn disse tingene, siden jeg vet at en del andre reagerer på det.

Men å slikke på fingrene for så å ta på maten andre skal spise, det gjør man ikke, spesielt nå for tiden. Da sier jeg gjerne at "hvis du skal ha mer mat nå, så skal jeg ta på til deg så du bare tar på ditt eget, siden du slikket på fingrene".

En av de som er her mest av vennene til barnet mitt stapper gjerne halve hånda i munnen når han spiser av en eller annen grunn. Ser ut som det er for å dytte inn maten. Han blir konsekvent sendt for å vaske hendene før han får fortsette å spise. Det har blitt mye bedre, men han glemmer seg av og til.

Når det gjelder det med å forsyne seg for så å ta bare én bit, så er det flere barn her som har fått dårlig samvittighet og unnskyldt seg for at de ikke klarer å spise opp. Da sier jeg "Det går helt fint, man skal ikke spise mer når man er mett." Det gjelder mitt barn også. Jeg har selv slitt med overvekt hele livet, og det å beholde evnen til å kjenne at man er mett og slutte å spise da, er viktigere enn å være høflig. Jeg sier at han må kjenne etter om han faktisk er mer sulten før han forsyner seg mer, men bommer han så blir han ikke straffet med å måtte tvinge i seg maten.

Anonymkode: e76cc...ff9

[Anonym bruker]

I utgangspunktet ganske nøye, og de tre eldste barna har også god bordskikk. Men jeg måtte kapitulere litt med minste. Til slutt stod det mellom at hver eneste måltid ble en fysisk og mental kamp med hyl og skrik, eller å overse en del ting og ha rolige og koselige måltider. Da snakker vi om en på det tidspunktet 5 år gammel unge som bare ikke tok til seg noe, selv med daglig oppdragelse. I ettertid har det vist seg at hun har adhd og derfor vansker med å sitte i ro, og er uvanlig taktil av seg. Nå er hun 12 år og klarer å sitte pent og spise pent blant folk, men da er hun også ganske utslitt etterpå. Hjemme overser vi at hun går fra bordet minst 3-4 ganger hver måltid fordi "jeg skal bare" og at hun spiser en del mat med fingrene som ikke er beregnet for det. Men det var nok en periode hun antagelig ikke hadde verdens beste bordskikk borte heller, dessverre, og jeg synes det var litt flaut.

Anonymkode: 0184c...eaf

[amandine]

Jeg er nøye på bordskikk og annen skikk og bruk. Ikke i den forstand at alt alltid er på stell her hjemme, men slik at jeg kan være trygg på at mitt avkom vet å oppføre seg som det passer enten de har Kong Harald eller herr Hansen til bords. 

De skal kunne skikk og bruk såpass godt at de kan tilpasse seg situasjonen og aldri stikke seg ut negativt. 

Jeg hadde blitt fryktelig lei meg om mine barn hadde gjort noe sånt som du beskriver, HI. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Det med vinduene har jeg ikke opplevd, men resten er overraskende nok ikke så unormalt. Vi har åpent hus og masse barn innom her, og det er store forskjeller på sånt. Jeg anser meg som veldig lite nøye på bordskikk, og bryr meg ikke om små gjester bråker (så lenge det er positivt bråk, som tull og latter osv), smatter, glemmer å takke for maten eller bære ut tallerkenen. Men jeg lærer mitt eget barn disse tingene, siden jeg vet at en del andre reagerer på det.

Men å slikke på fingrene for så å ta på maten andre skal spise, det gjør man ikke, spesielt nå for tiden. Da sier jeg gjerne at "hvis du skal ha mer mat nå, så skal jeg ta på til deg så du bare tar på ditt eget, siden du slikket på fingrene".

En av de som er her mest av vennene til barnet mitt stapper gjerne halve hånda i munnen når han spiser av en eller annen grunn. Ser ut som det er for å dytte inn maten. Han blir konsekvent sendt for å vaske hendene før han får fortsette å spise. Det har blitt mye bedre, men han glemmer seg av og til.

Når det gjelder det med å forsyne seg for så å ta bare én bit, så er det flere barn her som har fått dårlig samvittighet og unnskyldt seg for at de ikke klarer å spise opp. Da sier jeg "Det går helt fint, man skal ikke spise mer når man er mett." Det gjelder mitt barn også. Jeg har selv slitt med overvekt hele livet, og det å beholde evnen til å kjenne at man er mett og slutte å spise da, er viktigere enn å være høflig. Jeg sier at han må kjenne etter om han faktisk er mer sulten før han forsyner seg mer, men bommer han så blir han ikke straffet med å måtte tvinge i seg maten.

Anonymkode: e76cc...ff9

Dette er jeg helt enig i, og ingen må spise opp uansett. Men jeg syns at en åtteåring bør kjenne etter om man er så mett at man faktisk kun orker ett bit av pizzastykke. Jeg liker ikke å kaste mat, og det «plager» meg å kaste nesten et helt stykke pga at man ikke evner å begrense seg. Et engangs tilfelle er selvsagt greit, alle kan gå på en smell, men her er det mer regelen enn unntaket. 

Anonymkode: d3fda...b23

[Anonym bruker]

Du får bare dele ut servietter og sende de for å vaske hendene når de skikker på dem, rører ting etc. Server dem selv.  De er så store at du burde visst bedre men her har nok ikke foreldrene gjort jobben sin. Opplever at unger lærer fort når de er her på besøk...på alle områder. Behandler dem som min egne her hjemme....

Anonymkode: a5c7b...4db

[Superdolly]

Jeg er nok temmelig streng sammenliknet med det du beskriver i hi, selv om jeg betrakter meg selv som nokså laid back.

Det er min klare mening at det er vi foreldre som har ansvaret for å lære ungene bordskikk, og jeg mener også at det er godt for ungene å lære det hjemme. Jeg elsker mine barn uansett. Det gjør ikke alle andre de kommer borti på sin vei. Så alle slike enkle ting som kan gjøre det lettere for dem å bli likt, som gjør det lettere for vennenes foreldre å like dem og ville invitere dem igjen, det har jeg lært dem.

I tillegg, og dette er basert på egen erfaring, så er det veldig godt at enkle ting som bordskikk og grunnleggende folkeskikk sitter i ryggmargen. Når du er på besøk hos noen så trenger du ikke bruke krefter på å finne ut hvordan du skal oppføre deg, for det kan du fra før. Da har du energi og overskudd til å hygge deg, enten du, som Amandine sa, besøker kongen eller nabo Hansen.

[Anonym bruker]

Jeg er nok ikke veldig nøye med hva de gjør på sin egen tallerken. Trenger de hjelpe til med fingrene går det greit for meg. Men på felles fat skal det ingen fingre, der har jeg nulltoleranse. Ingen tar på felles mat med hendene, der blir de stoppet før de rekker det.

Anonymkode: 45cd9...1dc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 timer siden):

Og oppdragelse forøvrig?

Sønnen på 8 år har tvillingvenner som kommer fra en barnerik familie. Jeg skjønner at toleransen for rot og uro må være større enn hos oss med bare to barn, men jeg blir litt sjokkert når de først slikker seg på fingrene for så å tørke seg på duken 🤢de kladder på alle skivene før de forsyner seg og tar ny skive/pizza/middagsporsjon for å ta et lite bit og bli mett , osv osv. Lillebror på 6 år er med på besøk for første gang i dag og gikk resolutt bort til alle vinduene, satt begge håndflatene mot ruten, trykket nesen flat og slikket på dem! Alle sammen, i tur og orden (jeg kom inn da han tok siste, men så jo at de andre også hadde hatt besøk). 
 

Jeg føler at jeg er ganske laid back mtp rot og det er alltid unger som løper inn og ut, drar med sand og gress og det vises absolutt at det bor barn her. Men den gjengen der blir jeg sliten av, jeg føler at jeg irettesetter mye mer enn jeg liker. 
 

Så - er jeg prippen og med støv på hjernen, eller er dette litt uvanlig oppførsel av såpass store barn?

Anonymkode: d3fda...b23

Vi har to barn og vi oppdrar og kommenterer alltid slik oppførsel som du beskriver. Vi forteller dem gang på gang at de skal tørke seg på servietten, ta fatet nærmere tallerken når de forsyner seg, holde seg over tallerken, ikke ta på mat de ikke skal ha osv. Den eldste begynner å bli flink nå, men den yngste har fortsatt en del "glipp". Jeg tror at barn er forskjellige når det gjelder slikt, noen er renslige og pertentlige av natur og lærer slikt raskt, andre er litt mer vimsete av seg. 

Anonymkode: a2cda...299