Noen gifte med barn som har hatt en pause i forholdet?

[Anonym bruker]

Mannen ønsker en pause i forholdet vårt. For meg er ikke det aktuelt. Da blir det i så fall separasjon og skilsmisse. Er ikke pause i forholdet slik tenåringer driver med? Eller kan det også komme noe godt ut av det?

Anonymkode: 16114...0b3

[Anonym bruker]

Det store spørsmålet er da hvorfor han vil ha pause. Og ikke minst, hva mener han vil komme ut av pausen.

Det er svært sjelden man kommer nærmere hverandre ved å pause et forhold.

Har mannen din egentlig tenkt nøye gjennom dette og hva det medfører? Hvem skal flytte ut (regner med at det er han som vil prøve seg som singel?), hvordan skal samværet fordeles, hvordan skal ungene forklares "pausen", hvem skal dekke de ekstra økonomiske utgiftene, hva med bidrag osv. osv. osv. Og hvordan tenker han en pause ev. skal forbedre forholdet hvis dere ikke aktivt i en ev. pause jobber med det som er problemene i forholdet?

Høres ut for meg som om han enten er lei forpliktelser eller/og ønsker å leve singeltilværelsen en stund/ev. teste ut et forhold til en annen dame.

Hadde vært uaktuelt for meg også. Enten tar begge ansvar sammen for å bedre forholdet, eller så er det like godt å ende forholdet.

Anonymkode: 734f0...76c

[Superdolly]

Jeg er enig med anonym ...76c. Hun stiller fornuftige spørsmål.

I min verden er "pause i forholdet" noe man ber om når man er 14 år og ikke vet hvordan man skal gjøre det slutt. Så min førte tanke ville vært å spørre om hvorfor han ikke har baller til å si rett ut at han er ferdig med meg. Min andre tanke ville vært at han har lyst til å pule noen andre, uten at noen kan "ta ham" for å være utro.

Så nei. Jeg hadde fortalt ham, helt rolig men også tydelig, at en pause er uaktuelt. Enten får han bli og da må han være med og jobbe med forholdet, og det inkluderer å være helt ærlig på hva som ikke fungerer for ham og hvorfor han tror at en pause skal fikse noe som helst, eller så blir det separasjon og mekling.

[Himmel og hav]

Jeg er såpass forutinntatt at jeg ser for meg en mann som vil ha pause, men som f. eks. ikke ser for seg denne pausen som at du flytter på hybel mens han har alt med unger, kjøring, henting, hus og forpliktelser mesteparten av tida. Du kan jo foreslå at dere gjør det sånn og se hva han synes.  Har han forresten kamerater som nylig er skilt og som lever ungkarslivet og bare ser ungene annenhver helg og en kveld i uka? Noen ganger har det der en smitteeffekt. 

[Anonym bruker]

Alt for forvirrende for barna. I tillegg til det som allerede er nevnt. 

Anonymkode: a897a...620

[Østerdølen]

Som de andre skriver her:Tilby å flytte ut selv, så kan han ta hus,unger og ansvar. da tror jeg du raskt finner ut hva han egentlig vil.

[Anonym bruker]

Ta ut separasjon.
Dere må være separert en stund for å få skilsmisse, og dersom dere ikke gjør det mister ut en del fordeler som alenemor du ellers ville hatt krav på.

En separasjon er heller ikke endelig før man er skilt, sånn sett kan det bli sett på som en slags type "pause".

På den måten vil du også sikre deg selv.

Forresten, dersom noen sier "pause" tenker jeg med en gang av at de vil prøve seg som singel og ha seg litt rundt om kring, eventuelt har en annen i kikkerten de ønsker å "teste" ut, samtidig som de forventer at partneren sitter og venter på at de kommer tilbake. Det er i mine ører uaktuelt

Anonymkode: 5efab...a88

[Anonym bruker]

Enig med de over. Hadde sagt til han; "yes, jeg trenger virkelig en pause nå. Har funnet meg en hybel fra neste uke, så da flytter jeg dit for en periode" Og så gjerne vist han en hybel på finn... Tenker pipa får en annen låt og at du fort finner de reelle motivene for dette. Og er de som jeg tror, hadde det vel vært kroken på døra uansett... 

Anonymkode: 62d91...236

[Anonym bruker]

Vi hadde et års «pause». For oss var det redningen. Synes faktisk det er noe av det mest veloverveide og modige vi har gjort, så er ikke nødvendigvis enig i alt som skrives over her. 
Vi leide en ekstra leilighet og flyttet annenhver uke, slik at barna hele tiden var i hjemmet sitt, mens vi jobbet hardt for forholdet vårt. Alternativet hadde vært separasjon/skilsmisse. Dette er ti år siden nå og vi er fortsatt en familie. 

Anonymkode: 680b6...740

[Ciki]

Er ikke enige med de som sier flytt på hybel- synes det virker litt barnslig og ikke minst sender det feil signaler til barna, både ved at det virker som de er en belastning OG det virker også som det er du som ønsker deg mest ut av forholdet/ familien og det kan igjen føre til at far får mest sympati🤔

[Anonym bruker]

Sikkert ingen fasit på det, selv om jeg ikke har store troa på at det er en god løsning. 
 

Tenker at man må starte med å finne ut hva som er mål, mening og hensikt her. Klare kjøreregler, jeg ville tatt ut separasjon om målet var å prøve ut markedet. Hvis det er for å få litt avstand og han ønsker å jobbe med det, kanskje det ville stilt seg annerledes. Det kommer jo litt an på hvor du er også. Hva ønsker du? 

Anonymkode: 573f5...14d

[Iiiiik]

Jeg er enig - pause er umodent og ikke noe man tar fra et ekteskap med barn. Betyr det at han skal kunne boltre seg fritt mens du venter på ham? Betyr det at barna først skal informeres om at mamma og pappa ikke er kjærester lenger, men at de kanskje blir det igjen? Betyr det at han skal flytte ut og du skal holde fortet? Eller betyr det at han ønsker å jobbe med ekteskapet, men trenger litt avstand for å se om han kan lære å sette pris på det han har? Jeg ville altså vært mest opptatt av hva som ligger under ønsket om pause, og deretter kunne jeg sett på om det var mulig å redde ekteskapet. For egen del ville jeg vært i tvil, for pause er såpass langt unna det jeg mener mannen min og jeg har lovet hverandre, at jeg ville følt meg sviktet. Det er klart det går opp og ned, men da jobber man med det, man tar ikke pause. 

[Anonym bruker]

Pause er for fjortiser! Er man gift, så burde man jobbe med forholdet under samme tak. Hva innebærer pausen? At man kan date andre? Ha sex med andre? Eller er det bare for å ha den andre på «hold» i tilfelle man ikke finner noe bedre?  Ser ikke hvordan ting skal kunne ordne seg om man setter ekteskapet på pause. I min verden er man enten sammen og jobber for forholdet eller man går fra hverandre og gir hverandre friheten. 

Anonymkode: 90774...f74

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Vi hadde et års «pause». For oss var det redningen. Synes faktisk det er noe av det mest veloverveide og modige vi har gjort, så er ikke nødvendigvis enig i alt som skrives over her. 
Vi leide en ekstra leilighet og flyttet annenhver uke, slik at barna hele tiden var i hjemmet sitt, mens vi jobbet hardt for forholdet vårt. Alternativet hadde vært separasjon/skilsmisse. Dette er ti år siden nå og vi er fortsatt en familie. 

Anonymkode: 680b6...740

Dette vurderer vi også. Mye fordi vi har et barn med alvorlig spiseforstyrrelser, ADD og angst. Utfordringer som gjør at vi er utmattet nesten hele tiden. Da går det lett utover hverandre og forholdet skranter. Vi vurderer denne løsningen slik at vi også kan splitte barn ved behov ( barnets atferd preger søsken), samt at vi får tid til å hente oss inn, og være gode foreldre den uka vi er "på". Lurer på om vi er helt rare som vurderer denne løsningen for en periode...Er redd vi mister følelser og kjærlighet om vi ikke gjør noe, vi vil fortsette å være "kjærester".

Anonymkode: caaf6...cd9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 timer siden):

Mannen ønsker en pause i forholdet vårt. For meg er ikke det aktuelt. Da blir det i så fall separasjon og skilsmisse. Er ikke pause i forholdet slik tenåringer driver med? Eller kan det også komme noe godt ut av det?

Anonymkode: 16114...0b3

Spørsmålet blir vel hva en «pause» innebærer. Er det da fritt frem å date andre? Eller innebærer det rett og slett at den ene eller begge trenger litt tid alene?

Noen ganger er livet vanskelig, bekymringene store, omsorgsoppgavene enorme eller psyken utfordrende. Kanskje man trener en «pause» for å finne igjen seg selv, få hodet over vannet, få anledning til å fokusere på seg selv, se livet litt utenfra. 
 

Jeg hadde en periode med enorme omsorgsoppgaver ift syke foreldre. Det til nesten knekken på med fysisk og psykisk. Jeg orket hverken meg selv eller andre. Jeg var verken en god partner eller en god forelder. Alt jeg ville var å slippe alt ansvar, slippe å ha andre innpå meg osv. Jeg trengte rett og slett en pause! Det var aldri snakk om å finne en annen eller ha et fripass til å date eller ha sex med andre. 

Anonymkode: 3afc3...40a