Noen her med jenter med Asperger?

[Anonym bruker]

Kan dere fortelle litt om hverdagen, hvordan jenta er, alder? Vi fikk diagnosen igår. 

Anonymkode: 2695e...5cd

[Anonym bruker]

Ikke helt svar på spørsmålet ditt men jeg har en datter på snart 12 som er under utredning for autismespekteret . Fikk din datter diagnosen asperger, eller et annet fagnavn?

Har hun vært til utredning lenge?

Anonymkode: a999b...9aa

[Anonym bruker]

Niesen min har det, hun er 18 år, fikk diagnosen på ungdomsskolen.

Hun er spesiell på mange måter, har litt rare interessefelt, men klarer seg utmerket. Flink på skolen, har to venninner som hun er mye sammen med.

Har alltid vært spesiell, men uten at hun har fått noen diagnose. Selektiv mutisme til langt opp i barneskolen, ble sent renslig som barn, lekte litt annerledes enn andre barn. Rollelek f.eks drev hun aldri med, forsto liksom aldri den skuespill-leken. Samlet på ting, masse masse ting, alt fra stener til små figurer. Hadde orden på samlingene sine, alltid lommene fulle av ting.

Kreativ, har alltid laget mye. Symaskin, forskjellige ting til å lage smykker, baking, hun lager veldig mye forskjellig.

Liker ikke å dra på ferie, vil helst være hjemme.

Jeg vil tro mennesker med autisme er like forskjellige som andre mennesker? Men de har jo noen ting som er typiske for diagnosen. Niesen min har slitt med litt angst, og hun er veldig nysgjerrig på hvordan hjernen til "friske" fungerer. Helt vanlig at hun spør hvordan en uten asbergers ville reagert nå, og sammenlignet med sine egne reaksjoner, prøvd å lære hva som er forventet av henne. Hun er åpen om diagnosen og vanskelighetene sine, og veldig ydmyk på at hun kan virke irriterende og litt intens for andre.

Anonymkode: 29958...5ea

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Ikke helt svar på spørsmålet ditt men jeg har en datter på snart 12 som er under utredning for autismespekteret . Fikk din datter diagnosen asperger, eller et annet fagnavn?

Har hun vært til utredning lenge?

Anonymkode: a999b...9aa

Ikke meg du spør, men min erfaring er at de kaller det en autismespekterforstyrrelse, for det er dagens diagnosenavn. Men de sier da gjerne at det er det de tidligere kalte asbergers, så man kan lese seg opp på asbergers siden det er så mye info om den diagnosen.

Anonymkode: 29958...5ea

[Anonym bruker]

Anbefaler deg å følge div kontoer på Snap; Tema Autisme og Autistenes stemme, feks. Der kan du spørre om ting, og få tips videre. Og meld dere inn i Autismeforeningen. Hilsen ei som fikk diagnosen som 45-åring. Jeg kunne klart meg veldig mye bedre i dag hvis jeg visste hvorfor ting var som de var, og fått noe tilrettelegging. Så det er bra jentene begynner å fanges opp tidligere nå. 

Anonymkode: 69a41...a59

[Anonym bruker]

Jeg har ei jente på 11 som fikk diagnosen autismespekterforstyrrelse i fjor, men de sa da at det tilsvarte det som før het Asperger syndrom. Det finnes flere grupper på Facebook, "vi som har barn/ungdom med Asperger syndrom" og "jenter med Asperger, foreldregruppe" er greie steder å starte. Sjekk også innom Autismeforeningen, og finn lokallaget som dere hører til. De har en god rådgivingstelefon og kan sette dere i kontakt med folk dere kan snakke med. 

Anonymkode: e13de...7eb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Ikke helt svar på spørsmålet ditt men jeg har en datter på snart 12 som er under utredning for autismespekteret . Fikk din datter diagnosen asperger, eller et annet fagnavn?

Har hun vært til utredning lenge?

Anonymkode: a999b...9aa

Hi her. Jenta mi blir 12 nå til høsten, fikk diagnosen igår.. Har vært til utredning siden november i fjor. Hun fikk Asperger, men de presiserte at det var en autismespekterforstyrrelse. Hun har blitt testet mye grunnet angst som hovedutfordring, og de sa at hun falt litt imellom. Har ikke klassiske tegn på lidelsen, annet enn angst. 

 

Anonymkode: 2695e...5cd

[Anonym bruker]

HI, har dere god kommunikasjon med skolen og får tilrettelagt ting der? Det har betydd mye for vår jente. I tillegg er vi i kontakt med barne- og familietjenesten i kommunen her, for å få på plass støttekontakt, tilbud om veiledning for oss foreldre, kontakt med habiliteringen mm. 

Anonymkode: e13de...7eb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

HI, har dere god kommunikasjon med skolen og får tilrettelagt ting der? Det har betydd mye for vår jente. I tillegg er vi i kontakt med barne- og familietjenesten i kommunen her, for å få på plass støttekontakt, tilbud om veiledning for oss foreldre, kontakt med habiliteringen mm. 

Anonymkode: e13de...7eb

Vi har ganske god kommunikasjon med skolen ja, får tilrettelegging slik at hverdagen blir mindre stressende. 

Men, jeg syns dette er så vanskelig, for jeg ser ikke helt diagnosen. Hun har ingen problemer med rollespill, hun har mange interesser, hun er ikke A4, men har stabile og gode vennskap. Hun har ingen problemer med å lese sosiale koder, så lenge hun er trygg. Tvert imot, så er hun veldig flink å lese mellom linjene. Så fort hun er utrygg, DA blir hun ukomfortabel og sosialt klønete. 

Så jeg føler ikke at vi trenger mer enn litt tilrettelegging på skolen slik at hun slipper å være så angstpreget. Men hvem vet, kan være dette utvikler seg også. 

Hvilken tilrettelegging får dere?

Anonymkode: 2695e...5cd

[Anonym bruker]

Tilrettelegging i gym- og musikktimer (lydsensitiv i tillegg), hun er i en liten gruppe en gang i uken i norsk, og har en time med spes.ped og en annen elev der de øver på sosiale koder.  Hun får presentere prosjekter for bare læreren og slipper å stå foran klassen. Det å opptre foran andre er helt umulig for henne. 

Skjønner at det er vanskelig når du ikke helt kjenner igjen diagnosen i det du ser. Før var det langt flere gutter enn jenter som fikk diagnosen, så mye av det som er skrevet beskriver den typiske "gutte-aspergeren". Jenter med Asperger har f.eks ofte flere interesser, ikke bare en, altoppslukende særinteresse. De henger ofte bedre med i det sosiale i en jentegruppe, ihvertfall en stund opp i puberten. De kan være utrolig gode til å "maskere", altså å herme etter og kopiere andres oppførsel også. 

Anonymkode: e13de...7eb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Vi har ganske god kommunikasjon med skolen ja, får tilrettelegging slik at hverdagen blir mindre stressende. 

Men, jeg syns dette er så vanskelig, for jeg ser ikke helt diagnosen. Hun har ingen problemer med rollespill, hun har mange interesser, hun er ikke A4, men har stabile og gode vennskap. Hun har ingen problemer med å lese sosiale koder, så lenge hun er trygg. Tvert imot, så er hun veldig flink å lese mellom linjene. Så fort hun er utrygg, DA blir hun ukomfortabel og sosialt klønete. 

Så jeg føler ikke at vi trenger mer enn litt tilrettelegging på skolen slik at hun slipper å være så angstpreget. Men hvem vet, kan være dette utvikler seg også. 

Hvilken tilrettelegging får dere?

Anonymkode: 2695e...5cd

Det skjer ofte noe når de kommer i puberteten og skal begynne tenke som en voksen.

Niesen min merket det veldig godt. Hun har gode venninner som har vært der hele tiden, men når de kom i puberteten "begynte skuespillet". Det at man endrer væremåte etter hvem man er sammen med skjønte hun seg overhodet ikke på. Sammen med en kjekk gutt, sammen med venninner og sammen med voksne, man endrer gjerne både væremåte og talemåte. Hun forsto ikke der, når er man ekte og når spiller man en rolle spurte hun, og når venninnene da svarte at de var ekte hele tiden, de bare viste forskjellige sider av seg selv, skjønte hun ingenting.

Men jenter er mye flinkere til dette enn gutter, så det er som sagt før i tråden her litt feil når nesten alt som er skrevet er om gutter.

Anonymkode: 29958...5ea

[Anonym bruker]

Diagnosen er ofte ikke noe som vises utenfra. Og ettersom man selv ikke vet om noe annet, så klarer man jo ikke selv å sette fingeren på hvordan man er annerledes. Man agerer som alle andre, og tror alle andre har det likedan inni seg. Det er veldig slitsomt å skulle tilpasse seg, og handle og si det som er «korrekt» hele tiden. Når du sier hun er flink til feks å lese mellom linjene, kan det være fordi hennes erfaringer, og det å hele tiden være oppmerksom på hvordan folk oppfører seg/sier (og motsetningene der) har lært henne et mønster fra veldig tidlig av. Mange (kanskje spesielt kvinnelige) autister/aspergere har som «spesialinteresse» mennesker og psykologi, muligens fordi de fra tidlig barndom har måttet lære seg å «spille spillet» for å få den oppmerksomheten/ros/kjærligheten som de har behov for. Ved utredningen har de stilt de «riktige» spørsmålene, på den «riktige» måten, og har tester som er beregnet på å avdekke evner og begrensninger, slik at de kan se om diagnosen passer. Uansett, en Asperger-diagnose (jeg kaller det fortsatt det, og mange av de fagfolkene jeg har møtt, gjør også det) er absolutt ikke verdens undergang. Det kan faktisk være en fordel noen ganger, om man lærer seg sine begrensninger og sine styrker. Jeg feks, har det som kalles hyperfokus og er veldig utholdende, er ganske intelligent, har god langtidshukommelse og mye kunnskap om forskjellige emner. Evnen til å se mønster og sammenhenger gjør at jeg er kreativ og praktisk anlagt, og kan finne gode løsninger på problemer.

Anonymkode: 69a41...a59

[Anonym bruker]

Min datter fyller 12 til høsten, hun har gått til bup siden desember og er fremdeles under utredning. 

Hun er veldig sterk faglig men sliter med det sosiale, får ikke helt med seg koder og kan bli lett sår.

Blir av både voksne og barn oppfattet som litt eksentrisk og spesiell.

Vi håper både hun og familie kan gå veiledning.

Anonymkode: a999b...9aa

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Min datter fyller 12 til høsten, hun har gått til bup siden desember og er fremdeles under utredning. 

Hun er veldig sterk faglig men sliter med det sosiale, får ikke helt med seg koder og kan bli lett sår.

Blir av både voksne og barn oppfattet som litt eksentrisk og spesiell.

Vi håper både hun og familie kan gå veiledning.

Anonymkode: a999b...9aa

Det hørtes ut som min datter på 12. men hun har vært i dialog med PPT, helsesøster og familieteam uten at de har mistenkt noe utover såkalt vanlige barne- og ungdomsutfordringer.
 

Måtte dere be om videre utredning? 

Anonymkode: 63048...8f6

[Anonym bruker]

Hi her igjen. Siden vi er så mange her som har jenter i 11/12 års alderen med lignende utfordringer.. Er det noen mulighet for at vi kunne snakka litt sammen privat og kanskje latt jentene bli "nett-venner"? For min jente tror jeg hvertfall det hadde vært godt å ha noen i samme situasjon, der de kan være venner over nett, kanskje spille sammen eller noe? 

Anonymkode: 2695e...5cd

[mina2008]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Det hørtes ut som min datter på 12. men hun har vært i dialog med PPT, helsesøster og familieteam uten at de har mistenkt noe utover såkalt vanlige barne- og ungdomsutfordringer.
 

Måtte dere be om videre utredning? 

Anonymkode: 63048...8f6

Vi ble anbefalt av skolen å få henne henvist til bup av fastlegen. Hun måtte henvises to ganger før hun kom inn.

Endret 4. august 2021 av mina2008

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Vi har ganske god kommunikasjon med skolen ja, får tilrettelegging slik at hverdagen blir mindre stressende. 

Men, jeg syns dette er så vanskelig, for jeg ser ikke helt diagnosen. Hun har ingen problemer med rollespill, hun har mange interesser, hun er ikke A4, men har stabile og gode vennskap. Hun har ingen problemer med å lese sosiale koder, så lenge hun er trygg. Tvert imot, så er hun veldig flink å lese mellom linjene. Så fort hun er utrygg, DA blir hun ukomfortabel og sosialt klønete. 

Så jeg føler ikke at vi trenger mer enn litt tilrettelegging på skolen slik at hun slipper å være så angstpreget. Men hvem vet, kan være dette utvikler seg også. 

Hvilken tilrettelegging får dere?

Anonymkode: 2695e...5cd

Mulig hun er feildiagnostisert. Dere kan be om en second opinion et annet sted. 

Anonymkode: 4e50d...9e4

[Anonym bruker]

Det høres ut som om du ikke er helt fornøyd med diagnosen? Hva synes datteren din selv? Dersom hun er fornøyd selv og føler at det er en treffende forklaring, ville jeg la det ligge. Noen har utfordringer som ikke er åpenbare utenpå. Dersom hun ikke føler at diagnosen passer godt, ville jeg også foreslå en second opinion.

Jeg har vært i din datters sko, de fleste føler at diagnosen er til hjelp, jeg er blant mindretallet som ble misforstått og burde hatt et helt annet fokus...

Ble hun utredet for flere ting samtidig, eller er Asperger det eneste som ble vurdert? 

Anonymkode: b6e46...df8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 timer siden):

Vi har ganske god kommunikasjon med skolen ja, får tilrettelegging slik at hverdagen blir mindre stressende. 

Men, jeg syns dette er så vanskelig, for jeg ser ikke helt diagnosen. Hun har ingen problemer med rollespill, hun har mange interesser, hun er ikke A4, men har stabile og gode vennskap. Hun har ingen problemer med å lese sosiale koder, så lenge hun er trygg. Tvert imot, så er hun veldig flink å lese mellom linjene. Så fort hun er utrygg, DA blir hun ukomfortabel og sosialt klønete. 

Så jeg føler ikke at vi trenger mer enn litt tilrettelegging på skolen slik at hun slipper å være så angstpreget. Men hvem vet, kan være dette utvikler seg også. 

Hvilken tilrettelegging får dere?

Anonymkode: 2695e...5cd

Det høres nesten ut som hun kan være feildiagnostisert. Men samtidig kunne man sagt akkurat disse tingene om meg også, og jeg fikk asperger diagnose i voksen alder. Jeg fungerte bra sosialt så lenge det var sammen med de jeg hadde kjent siden første klasse, de som var vant til meg og som jeg visse hvordan fungerte.

Men så flyttet vi, og da ble det veldig tydelig at jeg over hodet ikke var i stand til å tilpasse meg, forstå andre koder enn jeg var vant til og lære nye sosiale regler.

Så det kan være hun får det til fordi hun har hatt god tid på å lære akkurat disse menneskene, hvis hun har kjent de samme lenge? Eller det kan være hun er så god til å maskere at du ikke ser det. Men det kan selvsagt også være feil diagnose. Er du i tvil så ville jeg som flere sier bedt om en second opinion. For det er viktig å få dette riktig.

Også vil jeg anbefale å ikke flytte (såpass langt at hun må bytte skole). Jeg følte det ødela livet mitt. Men det kan godt hende det hadde gått helt galt i tenårene uansett, jeg har hørt i ettertid at det gjør det for mange med asperger.

Anonymkode: e536a...2db

[Anonym bruker]

Ps. Jeg er ikke hun som har skrevet masse negativt om å leve med asperger tidligere. Jeg lever helt fint med diagnosen nå, selv om jeg slet i tenårene og tidlig voksen alder.

Anonymkode: e536a...2db