Gå til innhold

Jeg angrer på aborten


Anbefalte innlegg

Skrevet

Ja jeg hadde verdens største selvtillit når jeg skulle gjennomføre aborten, men nå kjenner jeg at jeg angrer utrolig mye. Har 4 barn fra før, og ble uplanlagt gravid. Jeg fikk bare sjokk, livredd, og valgte å ta abort. Gråt masse den dagen jeg tok abort. Alt gikk fint, men tenker mye på herregud hvordan klarte jeg det. Var nesten 14 uker på vei. Hadde til og med sett barnet på ultralyd. Alt var fint, men fikk panikk. Og nå angrer jeg så utrolig mye. Hvordan skal jeg klare å leve med meg selv? Jeg hadde klart en til om jeg tenker meg om. Men ville ikke at det skulle gå for mye utover de jeg har. Nummer 3 har slitet med en del helseproblemer og nummer 4 er midt i bleieslutt osv. Men nr 3 har plutselig blitt bedre, og nå føler jeg bare en stor skyldfølelse. Jeg er ikke et slikt menneske som klarer å gjennomføre slikt. Likevel gjorde jeg det. Idag kom også det barnet i drømmene mine, og nå blir det litt for mye kjenner jeg 😥😥

Anonymkode: 7549e...851

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Aksepter sorgen, og ta en dag om gangen. Har du en grei fastlege du kan snakke med? Jeg vet hvor tøft det er, men det blir lettere å leve med etter hvert. Sender deg en klem ❤

Anonymkode: ca5a6...dee

Skrevet

Tilgi deg selv ❤️. Du tok det valget som var best der du var akkurat da

Skrevet

Tusen takk ❤ Ja fastlegen var litt sjokkert over at jeg hadde tatt abort når jeg sa jeg kom muligens til å beholde. Det ligger ikke i sjelen min å ta abort, men så plutselig fikk jeg panikk. Min mann skrev bare kom ut om du ikke vil gjennomføre. Støtter deg uansett, men jeg var bestemt på å gjennomføre. Gråt hele tiden, opplevelsen i seg selv var veldig fin. De var utrolig støttende alle leger og sykepleiere. Minnet meg på at det behøver ikke være det rette valget om 1 år, men akkurat her og nå er det rett. For jeg føler meg ikke ferdig med barn, men vil gjerne kunne styre det så det ikke går utover de jeg har😥😥 Men så jo foster på ultralyd, og det så ut som en liten jente. Jeg skjønner ikke hvordan jeg klarte 😥😥 Men vi er midt inni en vanskelig periode med de vi har, og jeg følte jeg ville følge de opp litt, men føler at 6mnd/1 år så kunne vi vurdert det, men nå fortjener jeg vel ikke å bli gravid igjen. Skal sies at jeg er av de ekstremt fruktbare😥😥

Anonymkode: 7549e...851

Skrevet

Hva begrunnet du aborten med? Du måtte vel søke til nemd? Kjønn kan man ikke se i uke 14. Høres litt rart ut hele innlegget ditt. 

Anonymkode: 3fe3d...a93

Skrevet
Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Hva begrunnet du aborten med? Du måtte vel søke til nemd? Kjønn kan man ikke se i uke 14. Høres litt rart ut hele innlegget ditt. 

Anonymkode: 3fe3d...a93

Nei fikk innvilget abort torsdagen, men måtte vente helt til onsdag neste uke. Så var 12+6 også nesten 14 uker når jeg tok det. Om det høres rart ut så trenger du ikke svare. Siste jeg trenger er en som betviler meg. Jeg underskrev et papir, også sa de hadde du kommet en dag senere måtte du søkt til nemd. 

Anonymkode: 7549e...851

Skrevet

Jeg har sett kjønn på alle mine i uke 13 👍 Ikke det at det har så mye med saken til HI, men sånn by the way

Anonymkode: 7549e...851

Skrevet
Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har sett kjønn på alle mine i uke 13 👍 Ikke det at det har så mye med saken til HI, men sånn by the way

Anonymkode: 7549e...851

Saken til deg ikke HI

Anonymkode: 7549e...851

Skrevet
Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Hva begrunnet du aborten med? Du måtte vel søke til nemd? Kjønn kan man ikke se i uke 14. Høres litt rart ut hele innlegget ditt. 

Anonymkode: 3fe3d...a93

Da jeg mistet min lille i uke 11 presset jeg ut et bittelite guttefoster. Det var lett å se.

Anonymkode: ca5a6...dee

Skrevet

Da vi var i en lignende situasjon var vi livredde for å angre og da var det en lege som sa at dere må huske på at dere tar en avgjørelse som er riktig her og nå. Ingen kan vite hva fremtiden bringer, men nå er det dette som er det riktige valget. Det må dere huske på. 
 

Så selv om du nå ser at ting kunne gått bedre enn fryktet så var ikke situasjonen slik når du måtte velge. Du valgte riktig der og da. Du tok et viktig valg for deg og familien din, du viste ansvar. 
 

Å angre er en svært lite fruktbar følelse, men kanskje du trenger hjelp til å komme videre? Alle kommuner skal ha et lavterskeltilbud med mulighet for samtaler med psykriatisk sykepleier. Der kan du bestille time uten å få henvisning. Kan det være noe for deg?

Anonymkode: 7c583...1ab

Skrevet

❤️🌈 det  blir bra. 
skjønner at du har det vondt. 
❤️ Valget du tok var det riktige valget for deg. 
Selvfølgelig sørger du og det er lov. 

Anonymkode: d6b5c...346

Skrevet (endret)

Til HI❤️ Er du sikker på at det er anger du kjenner på? Det er normalt å kjenne på en dyp sorg, når man har vært litt i tvil. Men jeg tror kanskje det beste for deg er å godta at det valget var riktig, du gjorde det ikke bare for din egen del, men for familiens. Det passet ikke med et barn til akkurat nå, og det er greit. Selvfølgelig er det vondt❤️ Omfavn det du har, og tenk på at du tok det valget fordi det var det som var rett der og da. 
 

Jeg tok en abort mellom nr.3 og nr.4. Jeg synes det var veldig vondt, men det var ikke mulig for meg på det tidspunktet å tenke at jeg kunne få et barn til - slik situasjonen var der og da, og det er jeg glad for i dag. 
Håper du kommer dit at du greier å tenke slik, og at du ikke ødelegger deg selv med disse vonde tankene og følelsene❤️ Du har all min medfølelse❤️

Anonymkode: 2f163...670

Endret av Admin
Tråden er ryddet for slettet sitat. Admin
Skrevet

Hei HI, jeg er også en som blir superlett gravid, har fått tre barn, uten å ha rukket å prøve engang. Siste ble faktisk til på p-piller også. 

Jeg har hatt lyst på tre barn hele tiden, så da jeg ble veldig uplanlagt gravid med nr 4 noen år senere så skrek aldri meg nei, og jeg gjennomførte en abort. Jeg fikk også beskjed om at jeg måtte søkt en en nemnd om jeg hadde vært en dag lengre på vei.. det var fælt og da gråt jeg, for jeg visste jo etter tre graviditeter hvor langt embryoet hadde utviklet seg da.. Jeg har egentlig vært motstander av abort frem til jeg selv satt i situasjonen at et barn til føltes helt feil og ikke noe hverken jeg eller mannen ønsket oss. Mannen hadde støttet meg uansett, men han turte å være ærlig siden jeg sa hva jeg ønsket først ( som var abort) og jeg har nok ikke angret som deg, men tankene har gått i den retning av hvem hadde det barnet blitt? Jeg er sikker på at det var en gutt, og hvordan kunne jeg som har verdens mest fantastiske sønn velge bort en som kunn blitt like fantastisk som han?

Jeg bærer nok langt inne noe skam over det valget jeg tok, men jeg har fortalt på jobb til de nærmeste kollegaene mine og til min beste venn og prøver å fjerne stigmaet. For det var rett for meg, jeg ønsket ikke flerr barn og ikke enda mindre tid til egentid og de barna jeg allerede har.. og det er lov i Norge å ta abort, det skal vi være glade for!

Du tok det riktige valget der og da, ikke glem det. Anger gjør ikke situasjonen annerledes. Du er ikke et dårlig menneske for å ha tatt abort. 

Anonymkode: 06d1d...242

Skrevet

Aller først: en del av følelsene du kjenner på nå er sannsynligvis på bakgrunn av hormoner. Det er samme hormoner som forårsaker barseltårer/fødselsblues. Når dette gir seg, kan det være godt mulig at du blir ditt "rasjonelle jeg" igjen!

Og så er det sånn at den avgjørelsen du tok var helt riktig i den situasjonen du sto i da. Sannsynligvis var det også et helt riktig valg med tanke på at du faktisk har fire barn allerede, og det krever store ressurser å ivareta de barna du allerede har på en skikkelig måte. Jeg tenker at ofte er avgjørelse om abort mye mer ansvarlig enn de som bare tenker "shit au, en til går grei". 

Gi deg selv tid til å komme deg, tenk at på sikt er dette det aller beste, for deg selv og barna du har ansvar for! Jeg syns du tok et ansvarlig, godt valg for familien din! 

Anonymkode: 661dd...945

Skrevet
Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Ja jeg hadde verdens største selvtillit når jeg skulle gjennomføre aborten, men nå kjenner jeg at jeg angrer utrolig mye. Har 4 barn fra før, og ble uplanlagt gravid. Jeg fikk bare sjokk, livredd, og valgte å ta abort. Gråt masse den dagen jeg tok abort. Alt gikk fint, men tenker mye på herregud hvordan klarte jeg det. Var nesten 14 uker på vei. Hadde til og med sett barnet på ultralyd. Alt var fint, men fikk panikk. Og nå angrer jeg så utrolig mye. Hvordan skal jeg klare å leve med meg selv? Jeg hadde klart en til om jeg tenker meg om. Men ville ikke at det skulle gå for mye utover de jeg har. Nummer 3 har slitet med en del helseproblemer og nummer 4 er midt i bleieslutt osv. Men nr 3 har plutselig blitt bedre, og nå føler jeg bare en stor skyldfølelse. Jeg er ikke et slikt menneske som klarer å gjennomføre slikt. Likevel gjorde jeg det. Idag kom også det barnet i drømmene mine, og nå blir det litt for mye kjenner jeg 😥😥

Anonymkode: 7549e...851

Er du sammen med han som gjorde deg gravid, eller var det ons? 

Anonymkode: a1c0b...9cf

Skrevet

Et foster i tidlige stadier er ikke et barn, det er kimen til et barn. Litt som en eikenøtt ikke er et eiketre. 

Anonymkode: d714b...165

Skrevet

Tråden er ryddet for nedsettende innlegg og avsporinger.

Admin

Skrevet

Tråden er ryddet for nedsettende innlegg og avsporinger.

Admin

Skrevet

Abort er bare trist..

Anonymkode: c26df...9f7

Skrevet
Anonym bruker skrev (57 minutter siden):

Abort er bare trist..

Anonymkode: c26df...9f7

Og? Hvordan hjelper dette hi? 
 

Abort kan være svært nødvendig. 

Anonymkode: 7c583...1ab

Skrevet
Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Og? Hvordan hjelper dette hi? 
 

Abort kan være svært nødvendig. 

Anonymkode: 7c583...1ab

OG abort kan være et svært ansvarlig og klokt valg!

Anonymkode: 661dd...945

Skrevet

Tusen takk for all støtte. Har ikke turt å lese tråden fordi det var mange som skrev mye vondt. Det gikk litt ekstra inn på meg i en sårbar tid. Jeg føler opplevelsen og aborten har fått meg til å sette så mye større pris på familien, og de fantastiske barna jeg har. Det har gitt meg en ro over livet vi lever, og jeg føler at jeg ser kanskje barna mine på en annen måte. Om det er mulig å elske de høyere så har denne opplevelsen fått meg til å høre mer på samtalene de har med meg, ting de vil vise meg, at livet er så mye mer. Jeg er sjokkert over at jeg kunne ta det valget, men det var det riktige. Våre barn fortjener å bli sett, og 4 barn er mye jobb og tar mye tid. De har alle sine utfordringer og jeg vil gi de det beste livet. I tillegg er det dyrt å ha mange barn, så dette har kanskje hjulpet oss på mange områder også ❤ Jeg leser alle svarene deres når jeg får det ekstra tungt ❤ Jeg vil aldri glemme det barnet, men det blir kanskje litt lettere etterhvert. Vi hadde som sagt ønsket det velkomment hadde det vært planlagt, men det var vanskelig når jeg var fullt beskyttet, og likevel ble det. Da fikk jeg ikke styre prosessen slik jeg ønsket, og det har vært tungt ❤

Anonymkode: 7549e...851

Skrevet
Anonym bruker skrev (39 minutter siden):

Tusen takk for all støtte. Har ikke turt å lese tråden fordi det var mange som skrev mye vondt. Det gikk litt ekstra inn på meg i en sårbar tid. Jeg føler opplevelsen og aborten har fått meg til å sette så mye større pris på familien, og de fantastiske barna jeg har. Det har gitt meg en ro over livet vi lever, og jeg føler at jeg ser kanskje barna mine på en annen måte. Om det er mulig å elske de høyere så har denne opplevelsen fått meg til å høre mer på samtalene de har med meg, ting de vil vise meg, at livet er så mye mer. Jeg er sjokkert over at jeg kunne ta det valget, men det var det riktige. Våre barn fortjener å bli sett, og 4 barn er mye jobb og tar mye tid. De har alle sine utfordringer og jeg vil gi de det beste livet. I tillegg er det dyrt å ha mange barn, så dette har kanskje hjulpet oss på mange områder også ❤ Jeg leser alle svarene deres når jeg får det ekstra tungt ❤ Jeg vil aldri glemme det barnet, men det blir kanskje litt lettere etterhvert. Vi hadde som sagt ønsket det velkomment hadde det vært planlagt, men det var vanskelig når jeg var fullt beskyttet, og likevel ble det. Da fikk jeg ikke styre prosessen slik jeg ønsket, og det har vært tungt ❤

Anonymkode: 7549e...851

Så bra! Det var nok et svært klokt og godt valg! Det kommer til å bli lettere etterhvert, og egentlig er det ingen grunn til at du skal gå rundt å tenke på det som et barn. Det var en abort, en svært ansvarlig og klok avgjørelse for familien din. Ikke plag deg selv med unødvendige tanker. 

Anonymkode: 661dd...945

Skrevet

Du gjorde det rette. Godt å høre at du kan forsone seg med det ❤️ Skal love deg at de fire du har fra før ikke trengte et søsken til.

Anonymkode: d0f3f...145

Skrevet

Og jeg ville ikke brukt mye tid på å dyrke denne sorgen og «kjenne etter». Du tok en fantastisk god avgjørelse på vegne av barna dine. Ikke noe mer å dvele ved. 

Anonymkode: d0f3f...145

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...