Er dette selvmedlidende?

[Anonym bruker]

Å leve i smerte og ha mye vondt av sykdom og synes dette er kjipt. 
 

Ha lite venner og familie å føle seg ensom. 
 

Altså ha et liv som ikke er ønskelig.

Er det rart at folk kan være lei seg og synes ting er kjipt? Og dette skal andre reagere på og synes er negativt. 

Og da er det gjerne folk som er frisk og har mange i livet sitt som synes. 
 

Livet er langt i fra bare glede! 

Anonymkode: 3c590...8a8

[Himmel og hav]

Nei, det er ikke selvmedlidende å ha det vondt og kjipt. Det er klart at det er lov å synes synd på seg selv nå og da. Det er selvmedlidende om det er det eneste man fokuserer på og snakker om hele tida. Jeg tror det er bra for alle, kanskje aller mest en selv, om man klarer å løfte blikket ut av egen navle innimellom og se om man ikke kan finne noe som er litt bra, noe man kan glede seg over for en stund eller noe man kan snakke om når man treffer på noen som ikke handler om en selv og det som er tungt og vondt. Jeg tenker dessuten at det ofte er sånn at man egentlig ikke vet så mye om andre menneskers liv. De man kan se på og anta at har alt på stell og som alt har kommet lett til og der dagene bare må være en evig rusling i sola, de kan bære på mye sorg, smerte og problemer de også.  

[Anonym bruker]

Det er ikke selvmedlidende i seg selv og synes at man har det kjipt, det er til og med helt lov å klage litt innimellom. Problemet er når man graver seg ned i alt det negative, bare fokuserer på det og gjør lite/ingenting for å endre fokus og/eller det man kan med sin egen situasjon. 

For å ta et eksempel fra min egen erfaring. To venninner i omtrent samme situasjon. Forlatt av mann, alene med to barn, relativt lite nettverk, kronisk sykdom og stram økonomi. Nå er det bare hun ene som fortsatt er venninnen min, den andre måtte jeg til slutt kutte ut nettopp fordi hun ble så voldsomt selvmedlidende og fokusert på bare seg, sitt og det som var kjipt. Ingenting av det jeg prøvde å gjøre hjalp. Hun andre derimot kan god si i fra av og til og klage litt, men hun er også positiv, interessert i de rundt seg, gleder seg over mye og tar tak i livet sitt og gjør det beste ut av det.

Anonymkode: e155a...1e9

[Anonym bruker]

Takker for svar. 
 

Det er jo sant. Man må prøve å se andre ting, men man har av og til behov for å lufte det man sliter med.  Men så klart ønsker man å ha det kjekt når man er med andre. 
 

Man ønsker å være med folk som gir energi. Men en person som trenger en annen person blir gjerne droppet pga det blir for mye. Trist for den personen som blir alene og har enda færre i livet sitt og noe å stå opp for da. Mens andre går videre og glad for å være kvitt personen. 

Anonymkode: 3c590...8a8

[Anonym bruker]

Hører gjerne flere og tanker rundt det jeg skrev. 

Anonymkode: 3c590...8a8

[Anonym bruker]

Jeg tror det meste er sagt, i møte med andre må man finne en balanse.

Det er lov å være sliten og lei seg, men andre kan ikke få høre om det " hele tiden"

Møter du en venn 10 ganger, holder det å klage en av gangene. Jamrer og klager man halvparten av tiden, eller mer, da blir man rett og slett en slitsom selvsentrert person å være sammen med, folk orker ikke det

Jeg har selv dårlig helse, er ufør og synes det er helt pyton, men det er ganske sjelden vennene mine hører om det. Jeg ønsker jo også når vi møter å hente positivitet og energi fra dem, ikke trekke dem ned med mine ting.

De vet hva jeg sliter med, jeg trenger ikke fortelle det hver gang vi møtes. Jeg trenger å smile og glemme litt jeg også...

Anonymkode: c0ba3...60b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Takker for svar. 
 

Det er jo sant. Man må prøve å se andre ting, men man har av og til behov for å lufte det man sliter med.  Men så klart ønsker man å ha det kjekt når man er med andre. 
 

Man ønsker å være med folk som gir energi. Men en person som trenger en annen person blir gjerne droppet pga det blir for mye. Trist for den personen som blir alene og har enda færre i livet sitt og noe å stå opp for da. Mens andre går videre og glad for å være kvitt personen. 

Anonymkode: 3c590...8a8

I mitt tilfelle prøvde jeg aktivt i flere år å være en god venninne, altså, men hun ville ikke gjøre noe for å bedre ting selv, heller ikke gå til psykolog (jeg tror hun var deprimert). Til slutt satte faktisk mannen min foten ned fordi det gikk utover han og barna våre også fordi jeg alltid var så nedenfor og utkjørt etter å ha vært med henne. Ja, det er trist, det synes jeg fortsatt, men det må være litt gjensidig også når man er venner. Med hun andre kan jeg godt høre på en saftig harang over teit eksmann eller tregt NAV, men så avslutter hun gjerne med et "Nei, nå skal jeg slutte, det var bare godt å få det ut! Hvordan går det med deg og  ...?" og så snakker vi om masse andre ting også. Det blir liksom noe helt annet. 

Anonymkode: e155a...1e9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

I mitt tilfelle prøvde jeg aktivt i flere år å være en god venninne, altså, men hun ville ikke gjøre noe for å bedre ting selv, heller ikke gå til psykolog (jeg tror hun var deprimert). Til slutt satte faktisk mannen min foten ned fordi det gikk utover han og barna våre også fordi jeg alltid var så nedenfor og utkjørt etter å ha vært med henne. Ja, det er trist, det synes jeg fortsatt, men det må være litt gjensidig også når man er venner. Med hun andre kan jeg godt høre på en saftig harang over teit eksmann eller tregt NAV, men så avslutter hun gjerne med et "Nei, nå skal jeg slutte, det var bare godt å få det ut! Hvordan går det med deg og  ...?" og så snakker vi om masse andre ting også. Det blir liksom noe helt annet. 

Anonymkode: e155a...1e9

Skjønner. Så hun gjorde ingenting selv. Fortalte du henne at du måtte unngå å ha kontakt? Trist, men skjønner.

Anonymkode: 3c590...8a8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Skjønner. Så hun gjorde ingenting selv. Fortalte du henne at du måtte unngå å ha kontakt? Trist, men skjønner.

Anonymkode: 3c590...8a8

Jeg tok det opp med henne, ja, mot slutten, men det endte bare opp med mer klaging over at det ikke var noen som var glad i henne. Jeg sa da noe sånt som "Jeg er glad i deg og bryr meg om deg, og har forsøkt å støtte deg i flere år, men når du ikke vil finne på noe, bare snakke om deg og ditt, så blir det til slutt for mye for dem rundt deg.". Sikkert ikke ordrett slik, men omtrent. 

Anonymkode: e155a...1e9

[Anonym bruker]

Det å bruke venner som i utgangspunktet skal være noe positivt i livet som søppelbøtte er ikke positivt. Venner hører gjerne på deg om utfordringene, men ikke klaging hver eneste gang man møtes. 
 

Jeg har ei venninne med et svært trøblete familieforhold. Når vi møtes forteller hun om de siste episodene. Vi har litt humor på dette og det er virkelig null stress å høre om alle de rare påfunnene som stadig skjer der. 
 

Har også en venninne som alltid klager på hvor lite mannen bidrar, hvor mye hun er alene om alt, hvor sliten hun er. Hver eneste gang. Det er alltid enveis. Hun tror jeg lever et enkelt og uproblematisk liv, men det er fordi hun ikke vet at jeg har noen ganske store utfordringer om dagen. Det er jo ikke så rart, hun prater jo non stop om seg selv på innover og utoverpust. Blir så innmari dritlei av at hun alltid skal påpeke hvor enkelt alt tydeligvis er i mitt liv. 

Anonymkode: 048fc...097

[Den perfekte mor, påan igjen]

Jeg oppfatter innlegget ditt som selvmedlidende, men ikke innholdet i det i seg selv. 
 

Det er ikke noe galt i å synes litt synd på seg selv i kortere perioder, men om man gjør seg til konstant offer blir du selvmedlidende på en unhensiktsmessig måte. Det hjelper deg ingenting, og du vil miste venner. Du må selv jobbe med å ha fokus på konstruktive ting.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Det å bruke venner som i utgangspunktet skal være noe positivt i livet som søppelbøtte er ikke positivt. Venner hører gjerne på deg om utfordringene, men ikke klaging hver eneste gang man møtes. 
 

Jeg har ei venninne med et svært trøblete familieforhold. Når vi møtes forteller hun om de siste episodene. Vi har litt humor på dette og det er virkelig null stress å høre om alle de rare påfunnene som stadig skjer der. 
 

Har også en venninne som alltid klager på hvor lite mannen bidrar, hvor mye hun er alene om alt, hvor sliten hun er. Hver eneste gang. Det er alltid enveis. Hun tror jeg lever et enkelt og uproblematisk liv, men det er fordi hun ikke vet at jeg har noen ganske store utfordringer om dagen. Det er jo ikke så rart, hun prater jo non stop om seg selv på innover og utoverpust. Blir så innmari dritlei av at hun alltid skal påpeke hvor enkelt alt tydeligvis er i mitt liv. 

Anonymkode: 048fc...097

Jeg tror ikke det hadde hjulpet om venninnen din visste om dine utfordringer. Jeg tror en del av de som er selvmedlidende er så overbevist om at de har det verst at de blir ganske så kreative. Selv om de får høre om andre som har større utfordringer finner de kreative måte å overbevise seg selv om at de selv har det verst likevel. 

Anonymkode: b17e2...fc5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg tok det opp med henne, ja, mot slutten, men det endte bare opp med mer klaging over at det ikke var noen som var glad i henne. Jeg sa da noe sånt som "Jeg er glad i deg og bryr meg om deg, og har forsøkt å støtte deg i flere år, men når du ikke vil finne på noe, bare snakke om deg og ditt, så blir det til slutt for mye for dem rundt deg.". Sikkert ikke ordrett slik, men omtrent. 

Anonymkode: e155a...1e9

Jeg skjønner. Hun burde jo prøvd å gjort noe med det når hun fikk beskjed osv. Er dette lenge siden? Venner skal være noe positivt og finne på kjekke ting med. 

Anonymkode: 3c590...8a8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det å bruke venner som i utgangspunktet skal være noe positivt i livet som søppelbøtte er ikke positivt. Venner hører gjerne på deg om utfordringene, men ikke klaging hver eneste gang man møtes. 
 

Jeg har ei venninne med et svært trøblete familieforhold. Når vi møtes forteller hun om de siste episodene. Vi har litt humor på dette og det er virkelig null stress å høre om alle de rare påfunnene som stadig skjer der. 
 

Har også en venninne som alltid klager på hvor lite mannen bidrar, hvor mye hun er alene om alt, hvor sliten hun er. Hver eneste gang. Det er alltid enveis. Hun tror jeg lever et enkelt og uproblematisk liv, men det er fordi hun ikke vet at jeg har noen ganske store utfordringer om dagen. Det er jo ikke så rart, hun prater jo non stop om seg selv på innover og utoverpust. Blir så innmari dritlei av at hun alltid skal påpeke hvor enkelt alt tydeligvis er i mitt liv. 

Anonymkode: 048fc...097

Ja, venner skal være noe positivt man gleder seg til. Og må gå begge veier med prat osv. Skjønner man går lei da. 

Anonymkode: 3c590...8a8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg skjønner. Hun burde jo prøvd å gjort noe med det når hun fikk beskjed osv. Er dette lenge siden? Venner skal være noe positivt og finne på kjekke ting med. 

Anonymkode: 3c590...8a8

Ja, nå har det faktisk gått 7-8 år. Jeg har henne fortsatt på FB og hører jo litt fra andre, men det virker ikke som om hun har endret seg nevneverdig. Det er veldig rart, for hun var ikke sånn da vi ble kjent. I retrospektiv ser jeg jo at hun nok var litt over snittet selvsentrert da også, altså snakket mye om seg og sitt, men da var det ofte morsomme historier som ble underholdende. Og hun brydde seg om andre også da. Og som sagt, jeg har absolutt både en skulder og gråte på og lytter gjerne når noen har det vondt, men det må være i perioder, ikke absolutt hele tiden, hver gang over flere år.

Anonymkode: e155a...1e9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 timer siden):

Å leve i smerte og ha mye vondt av sykdom og synes dette er kjipt. 
 

Ha lite venner og familie å føle seg ensom. 
 

Altså ha et liv som ikke er ønskelig.

Er det rart at folk kan være lei seg og synes ting er kjipt? Og dette skal andre reagere på og synes er negativt. 

Og da er det gjerne folk som er frisk og har mange i livet sitt som synes. 
 

Livet er langt i fra bare glede! 

Anonymkode: 3c590...8a8

Skjønner at det kan være vondt å ha det slik, eller det gjør jeg ikke, fordi jeg har det ikke slik selv. Men du synes jo synd på deg selv, så ja, jeg synes kanskje det er selvmedlidende. Men har du det slik så er det ikke rart. 

Anonymkode: d1fe9...212

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Jeg tror ikke det hadde hjulpet om venninnen din visste om dine utfordringer. Jeg tror en del av de som er selvmedlidende er så overbevist om at de har det verst at de blir ganske så kreative. Selv om de får høre om andre som har større utfordringer finner de kreative måte å overbevise seg selv om at de selv har det verst likevel. 

Anonymkode: b17e2...fc5

Du har nok rett i det. I mitt tilfelle kan jeg uansett ikke legge ut om det, det gjelder andre enn meg og ikke opp til meg å utlevere.  Blir bare lei av å få høre hvor enkelt alt liksom skal være for meg uten at vedkommende har noen anelse eller engang tar seg bryet med å spørre. Med gode venner holder det langt å si at ting er vanskelig, ikke antar de at de vet hvordan alt er for andre. Heldigvis er det flest av de 😊
 

Blir da naturlig å sile ut de som bare klager i grunnen. Et vennskap innebærer at en bryr seg begge veier. 

Anonymkode: 048fc...097

[Anonym bruker]

Selvmedlidenhet er når man sitter og syter og egentlig kan gjøre noe med det. 

Anonymkode: 82351...68f