Anonym bruker Skrevet 24. juli 2021 #1 Skrevet 24. juli 2021 Spør, fordi jeg er på kanten til å gå ifra min. Men det sitter å sykt langt inne. Jeg elsker han, men han respekterer ikke meg og jeg tror ikke jeg kommer til å gå få et godt liv med han lenger. Han er veldig egosentrisk og unner meg ikke å gjøre ting for meg selv. Han sier at han gjør det, men det er ikke sant. Etter at vi fikk baby, har det bare blitt 100 ganger verre. Men jeg vet ikke om det er godt nok grunn til å gå.. Og om jeg bare er dum. Anonymkode: e79fd...f6a
Anonym bruker Skrevet 24. juli 2021 #2 Skrevet 24. juli 2021 En partner som ikke respekterer deg er mer enn grunn nok til å gjøre det slutt. Hjelper ikke å komme med fine ord når de i praksis viser hva de egentlig mener og står for. Anonymkode: 73e61...eca
Anonym bruker Skrevet 24. juli 2021 #3 Skrevet 24. juli 2021 Nok en manne-hat tråd🙄 Anonymkode: 6ba03...d74
Anonym bruker Skrevet 24. juli 2021 #4 Skrevet 24. juli 2021 Vi respekterte ikke hverandre. Hadde forskjellige verdisyn som ikke var viktig før vi fikk barn. Gikk så langt som at vi rett og slett foraktet hverandre. Jeg (og han) tolket alt i verste mening. Vi hadde ingenting å prate om lenger, ingen gode samtaler eller nærhet. Vi sluttet å være raus med hverandre, eller var vi det noen gang. Da tenker jeg ikke på materielle ting men i samlivet. Jeg likte ikke meg selv hvordan jeg var, hvordan jeg svarte og hvordan jeg reagerte. Jeg prøvde lenge å jobbe med meg selv, men det gikk ikke. Det går ikke at bare en jobber med seg selv, den andre må på banen og ikke bare være et offer. Anonymkode: 74877...56f
Anonym bruker Skrevet 24. juli 2021 #5 Skrevet 24. juli 2021 Anonym bruker skrev (3 minutter siden): Vi respekterte ikke hverandre. Hadde forskjellige verdisyn som ikke var viktig før vi fikk barn. Gikk så langt som at vi rett og slett foraktet hverandre. Jeg (og han) tolket alt i verste mening. Vi hadde ingenting å prate om lenger, ingen gode samtaler eller nærhet. Vi sluttet å være raus med hverandre, eller var vi det noen gang. Da tenker jeg ikke på materielle ting men i samlivet. Jeg likte ikke meg selv hvordan jeg var, hvordan jeg svarte og hvordan jeg reagerte. Jeg prøvde lenge å jobbe med meg selv, men det gikk ikke. Det går ikke at bare en jobber med seg selv, den andre må på banen og ikke bare være et offer. Anonymkode: 74877...56f Å det var han sin feil selvfølgelig. Anonymkode: 6ba03...d74
Anonym bruker Skrevet 24. juli 2021 #6 Skrevet 24. juli 2021 Null respekt for meg. Psykisk vold mot meg og barnet. Ingenting var godt nok og alt som ikke var 100% var min feil. Anonymkode: 78cfb...2e5
Anonym bruker Skrevet 24. juli 2021 #7 Skrevet 24. juli 2021 Anonym bruker skrev (44 minutter siden): Nok en manne-hat tråd🙄 Anonymkode: 6ba03...d74 Nope. En tråd der TS er usikker på bruddet fordi de har barn sammen, og spør om noen andre har vært gjennom det samme. TS: Utroskap, fyll, feil prioriteringer, null bidrag ved husarbeid og null sex var grunnen til brudd. Vi er begge lykkelige på hver vår kant i dag med nye partnere. Anonymkode: 54522...0a5
Anonym bruker Skrevet 24. juli 2021 #8 Skrevet 24. juli 2021 Anonym bruker skrev (9 minutter siden): Å det var han sin feil selvfølgelig. Anonymkode: 6ba03...d74 Meld deg gjerne på norskkurs, for du kan ikke lese. Hun skriver vitterlig JEG OG HAN. Anonymkode: 54522...0a5
Anonym bruker Skrevet 24. juli 2021 #9 Skrevet 24. juli 2021 Alt skjedde altfor fort for oss. Vi var helgekjærester i 6 mnd da jeg ble gravid på p-piller. Som snart 30-åring var abort uaktuelt for meg, han var veldig tvilende. Ville være gift før flere barn (han hadde hovedomsorgen for 8-åringen sin). Jeg flyttet inn hos dem, uten å bli skikkelig kjent med stebarnet og gikk for hardt ut i rollen som stemor. Pappaen hadde null grenser og fôret barnet med søppel, selv om det slet med overvekt. Vi kranglet mye i svangerskapet og holdt på å gå fra hverandre da. Men ble enige om å gi 100% for å få det til å funke. Han nektet samtalehjelp og fulgte ikke opp avtalene våre. Det var mange ting vi var veldig forskjellige på og hadde jeg ikke blitt gravid, hadde vi nok ikke fortsatt forholdet over tid. Han viste etterhvert mange faresignaler for et kontrollerende forhold og psykisk nedtrykking. Det var mange ting som minnet om sosiopati. Da barnet vårt var 7 uker, hadde vi en krangel. Han sa "hadde du villet tatt vare på parforholdet vårt, hadde du tatt abort". Da sa jeg at det var dråpen og at jeg kom til å flytte neste dag. Jeg pakket det jeg trengte til babyen og meg selv og dro mens han var på jobb. Han trodde aldri jeg kom til å gjennomføre og ble lynende forbanna. Et par år med helvete gikk, men med hjelp kom vi igjennom det og har et godt vennskap og foreldreskap i dag. Anonymkode: ea616...a99
Anonym bruker Skrevet 24. juli 2021 #10 Skrevet 24. juli 2021 Nr.1: Jeg var ung da vi ble sammen, og vi vokste nok litt fra hverandre. Etter hvert ga han meg veldig lite oppmerksomhet, f.eks. satt han alltid oppe til seint og så på actionfilmer eller spilte pc-spill. Ville aldri gå og legge seg sammen med meg. Nr. 2: Det dummeste jeg har gjort i mitt liv å bli sammen med han. (Sånn bortsett fra at vi fikk et nydelig barn sammen) Han hadde så masse greier som irriterte meg så jævlig; ting man ikke ser i begynnelsen når man er forelsket. Og etter hvert kom det også frem at han ikke hadde den minste peiling på økonomi. Anonymkode: 23cca...ea2
Anonym bruker Skrevet 25. juli 2021 #11 Skrevet 25. juli 2021 13 hours ago, Anonym bruker said: Spør, fordi jeg er på kanten til å gå ifra min. Men det sitter å sykt langt inne. Jeg elsker han, men han respekterer ikke meg og jeg tror ikke jeg kommer til å gå få et godt liv med han lenger. Han er veldig egosentrisk og unner meg ikke å gjøre ting for meg selv. Han sier at han gjør det, men det er ikke sant. Etter at vi fikk baby, har det bare blitt 100 ganger verre. Men jeg vet ikke om det er godt nok grunn til å gå.. Og om jeg bare er dum. Anonymkode: e79fd...f6a Han ble forelsket i en annen, og det var helt greit, vi hadde det ikke bra sammen uansett og svigermor var en plage.. vi er veldig gode venner og samarbeider bedre om barnet , vi begge har det mye bedre nå Anonymkode: c82a3...e02
Anonym bruker Skrevet 25. juli 2021 #12 Skrevet 25. juli 2021 Nr en: vi oppdaget plutselig en da at vi bare var venner som bodde sammen. Vi var begge unge og bestemte sammen at vi kunne bli lykkelige på hver vår kant. Vennskapet har vi beholdt. Selv om barnet i dag er voksen, så har vi fortsatt kontakt Nr to: økonomisk utroskap. Ved bruddet hadde han godt over 300 000 i kredittkortgjeld, nå har han over 4 mill Anonymkode: c1c96...935
Anonym bruker Skrevet 25. juli 2021 #13 Skrevet 25. juli 2021 Anonym bruker skrev (15 timer siden): Spør, fordi jeg er på kanten til å gå ifra min. Men det sitter å sykt langt inne. Jeg elsker han, men han respekterer ikke meg og jeg tror ikke jeg kommer til å gå få et godt liv med han lenger. Han er veldig egosentrisk og unner meg ikke å gjøre ting for meg selv. Han sier at han gjør det, men det er ikke sant. Etter at vi fikk baby, har det bare blitt 100 ganger verre. Men jeg vet ikke om det er godt nok grunn til å gå.. Og om jeg bare er dum. Anonymkode: e79fd...f6a Fordi vi rett og slett var helt feil for hverandre. Han drømte om en mild ettergivende mammatype han kunne styre som han ville. Det var mye krangling fordi han aldri ville gjøre en innsats på noe, ikke engang i sengen. Han var umoden og arrogant. Han gjorde aldri husarbeid og laget aldri mat. Jeg var det minst viktige i hans liv. Anonymkode: 81106...d5c
Anonym bruker Skrevet 26. juli 2021 #14 Skrevet 26. juli 2021 Anonym bruker skrev (På 24.7.2021 den 21.12): Å det var han sin feil selvfølgelig. Anonymkode: 6ba03...d74 Dette svaret gjorde at jeg kjente litt på den matthetsfølelsen jeg kunne kjenne på i forholdet til eksen. Er det min, din eller begges feil? Anonymkode: 74877...56f
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå