Altså

[Anonym bruker]

Hvordan takler dere svigermor? jeg har en fantastisk kjæreste,men moren er ikke noe, hun hater meg og jeg er tydeligvis ikke godnok, vi kuttet kontakten med henne for en periode,men så sa hun at hun hadde kreft slik at kjæresten min tok opp kontakten igjen, dette med kreften var jug.

Hun bestemmer også hvordan vi skal leve og hvordan mitt barn skal gjøre og ikke gjøre, det er kun mitt , ikke min kjæreste sin, men vi har vert sammen siden barnet var 1 år og han er svært glad i kjæresten min, han blir 10 år nå i august, han ekte pappa er ikke i bilde.

Har mest lyst og kutte henne ut igjen,men synes det er vanskelig siden det er tross alt moren til kjæresten,men sønnen er også veldig lei henne,  han er aldri hjemme når han vet hun kommer,men når hun kommer uten og si fra er han hjemme, jeg har lite lyst på barn med kjæresten når ting er slik de er, og begge ønsker barn sammen.

Hva skal jeg gjøre skal vi kuttet kontakten igjen eller må jeg gå min vei, og ut av forholdet, ville vært grusomt, for vi har det fantastisk sammen og har det veldig bra, kjæresten kutter nok ut moren hvis jeg sier det,men føler det er så feil, er sikkelig vanskelig

Anonymkode: dc721...fe6

[Anonym bruker]

Du spør egentlig om noe helt annet enn det du åpenbart vil ha svar på. Jeg takler min svigermor helt utmerket, men hun er også en hyggelig dame.

I ditt tilfelle så må du rett og slett bare være tydelig på hva du føler, og så må han selv ta valget om han ønsker å ha moren sin i livet sitt eller ei. Jeg har selv en far jeg ikke har kontakt med, og det lever jeg veldig godt med. Det var en lettelse å kutte ham ut, egentlig, selv om det føltes rart i starten. Det er jo så mye snakk om blod som er tykkere enn vann og viktigheten av familie, men jeg er nå ikke helt enig i det. Man må faktisk ha rett til å velge hvem man vil ha i livet sitt, uansett om de er familie eller ei.

Anonymkode: b679d...2f3

[Anonym bruker]

Er hun mentalt frisk? En voksen dame som lyver på seg kreft er vel ikke det?

Dere må prøve en periode å sette klare grenser tenker jeg, si ifra med en gang hun går over streken. Dette er ikke greit, om du ikke tar deg sammen må du reise hjem. Ingen diskusjon eller krangel, ferdig snakka.

At han stikker av ved anmeldt besøk hadde jeg overhodet ikke funnet meg i, da får han ringe sin mor og si det ikke passer. Jeg hadde ikke sittet alene og tatt meg av hans vanskelige mor, skal hun komme må han være hjemme.

Jeg tenker at det må bli litt opp til han, om hun skal kuttes ut bør forslaget komme fra han, men han kan ikke dytte henne på deg og reise selv, helt uaktuelt.

Jeg hadde en ganske vanskelig svigermor selv, ikke helt frisk mentalt og en vannvittig intrigemaker. Men egentlig var det ikke noe vondt i henne, hun så rett og slett ikke selv hva hun stelte istand av intriger med sin baksnakking og oppførsel. Jeg besøkte henne aldri alene, og hadde henne heller aldri på besøk alene. Skjønte fort at jeg ikke kunne jatte med henne når hun baksnakket andre familiemedlemmer, da var jeg enig og hun gikk rett til den det gjaldt og fortalte hva jeg mente om dem, selv om jeg ikke hadde sagt et ord, bare jattet med som "åja, sier du det ja" osv. Jeg måtte uten å kritisere henne fortelle at jeg ikke var enig, en kunst man ble ganske flink i etterhvert  

Nå er hun død, og ungene savner henne. Med alle sine feil og mangler var hun veldig glad i barnebarna, og de i henne.

Anonymkode: d358a...849

[Anonym bruker]

De som forsurer livet ditt kutter man ut. Jeg har kuttet ut min søster. Etter 41 år men bare dritt har jeg det så utrolig bra uten henne. Dere er to og dette valget må jo din kjæreste ta. Men DU kan si at hun ikke er velkommen hos dere så får han pleie forholdet hos henne. Du kan også fint si til dama når hun kommer at hun ikke er velkommen. Behandler hun deg som dritt så si fra. 
Alternativt flytt langt unna. 

Anonymkode: 37c75...9d8

[Anonym bruker]

takk for all tips

er ikke kjæresten som stikker når moren hans kommer,men gutten på 10, så det kunne bli feil i innlegget.

Ja ska snakke med han,men tror jeg nesten skal si at han får dra til henne og at hun ikke skal komme til oss.

Ja er ingenting i veien med henne bortsett fra hun har jugd om ganske mye, aldri vert noe mentalt feil med henne

Anonymkode: dc721...fe6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

takk for all tips

er ikke kjæresten som stikker når moren hans kommer,men gutten på 10, så det kunne bli feil i innlegget.

Ja ska snakke med han,men tror jeg nesten skal si at han får dra til henne og at hun ikke skal komme til oss.

Ja er ingenting i veien med henne bortsett fra hun har jugd om ganske mye, aldri vert noe mentalt feil med henne

Anonymkode: dc721...fe6

Hvis man lyver på seg kreft for å få oppmerksomhet og sympati, da er man ett av to.

Enten er man da mentalt syk.

Eller man er ekstremt og farlig manipulerende og uten samvittighet.

Noen ganger en kombinasjon.

Jeg antar at moren til din samboer har vært vanskelig "alltid"? I så fall anbefaler jeg at dere sammen søker hjelp hos f.eks. familievernkontoret, få hjelp til å forstå hvor mye mor/svigermors adferd påvirker dere som familie negativt, hva dette gjør med dere alle, hvordan det potensielt kan ødelegge forholdet, og hvordan dere kan lære dere å kommunisere klare grenser for henne. Hvis dere få hjelp til å sette helt klare grenser for henne, da vil det også være enklere å la hennes ev. manglende respekt for de grensene dere har satt, få følger. Det blir da også enklere å ev. ta avstand fra henne, om det er det som må til.

Det at hun har løyet om at hun har kreft anser jeg som så alvorlig at jeg faktisk ville kontaktet hennes fastlege, ev. kommunelegen der hun bor om dere ikke vet hvilken lege hun har, og fortalt at hun har gjort dette, samt mye andre løgner, og at dere synes dette er så alvorlig at legen i hvert fall bør vite om det slik at ev. problemer hun har vil bli lettere for legen å se/forstå. Hvis hennes adferd er forholdsvis ny, at hun ikke "alltid" har vært slik, da er det enda viktigere at legen får vite om alt dette, da det kan være tegn på mer alvorlige sykdomsendringer.

Parterapi på familiekontoret vil kunne være en stor hjelp for dere som par, for dere to må stå sammen i dette. Hvis ikke vil hans mor på sikt drive dere fra hverandre. Så søk hjelp.

Anonymkode: ac383...3cb

[Anonym bruker]

Tenker du at løsningen du går er innafor, mens det å lufte eventuelt å kutte ut svigermor er for mye å be om? 
 

Snu litt på det. Dere har det bra sammen og han tar ansvar for barnet som om det var hans eget, han er praktisk talt pappaen. Vil livet hans bli enklere om han sitter igjen med den gale mora i stedet for dere to som betyr mye for han? For moren er spenna gal hvis hun lyver om kreft, trenger ikke sette en diagnose for å skjønne at noe er helt feil koblet i toppen når en finner på noe slikt.
 

Jeg ville betraktet henne som den syke personen hun er og tatt til meg det hun sa som om det kom fra nettopp en syk person som ikke kan bedre. Akkurat som jeg jatter rundt en i familien med Alzheimer, det er jo ingen vits i å diskutere hvis det kommer en rar frase eller et utspill man normalt ville tenkt var svært upassende, man prater bare rundt det og avleder over på noe annet. Fordi jeg vet at dette ikke er slik vedkommende egentlig er, hjernen fungerer bare ikke så godt lenger og da kan de skje en og annen error. 

Anonymkode: 371ad...254

[Anonym bruker]

tusen takk for fine svar

har snakket med mannen nå og han er villig til og bare besøke henne og ikke la henne komme til oss, det hjelper nok mye, så får vi ta det derfra

Anonymkode: dc721...fe6