Sur og tverr

[Anonym bruker]

Jeg har 3 barn og en mann som jobber vekke 2.hver uke året igjennom. 

Når han er vekke får vi hverdagen til å fungere fint,ungene følger regler og legging går stort sett smurt. Ikke kommer de ned 100 ganger for å si noe eller for mer mat/drikke for å hale ut tiden.

 

I det sekunder mannen kommer hjem,endrer alt seg. Ungene blir mer krevende, humøret mitt blir dårlig og lunten kort. Kjenner at jeg liker meg selv bedre når han er vekke, enn når han er hjemme. Ungene testet grenser,faren bryter systemene som vi har og som fungerer når han er vekke og legging blir til flere timers prosjekt med skal bare.  Vi har snakket om det mange ganger at neste periode han er hjemme,da skal han stramme inn og følge det systemet som fungere.  ...men det skjer aldri. 

 Gleden av å få han hjem,blir fort snudd til frustrasjon og merarbeid på meg. Det er faktisk mindre arbeid når han er vekke enn når han er her.  

Når han er vekke vet jeg at jeg må ordne alt selv,og det er helt greit. Utfordringen er at når han kommer hjem, så er det så lite tak i han at jeg ender opp med å gjøre alle tingene selv (og blir da forbanna fordi han ikke tar tak i noe) 

De siste månedene har jeg flere ganger tatt meg i å tenke at livet hadde vært bedre uten mann for meg,men selvfølgelig ikke for ungene sin del. 

Trenger noen tips til hvordan jeg kan snu den negative tankegangen og bli litt mer hyggelig (som jeg egentlig pleier å være)

Jeg vet at gresset ikke er grønnere på den andre siden, men den tanken hjelper meg ikke akkurat nå. 

Anonymkode: 0813f...0c5

[Anonym bruker]

Du får lese opp det du skriver her til din mann, og evt svarene du får her.

Lag deg en tanke her. 
Dersom han hadde kommet til deg i dag og fortalt han har funnet en ny dame og ønsker å gå i brudd. Hvilken følelse kjenner du inni deg da? Sinne, tristhet, sorg eller lettelse? Dersom det blir en lettelse for deg å få slike nyheter tenker jeg at du vet hva som er best for deg. Ønsker du å leve livet ditt som martyr, eller vil du ha mer harmoni med deg selv og livet ditt? 
Ja, selvsagt skal en tenke seg om 1000 ganger og vite hvor følelsene ligger. Og selvsagt går ting utover andre sine liv. Men om du ikke har det godt med slik livet er, så må en vurdere alternativet. Om en er i brudd vil det si at du heller ikke vil se barna hver dag, og den smidige levemåten vil være helt stille den tiden de er hos sin far. 
Kjenn på hva du tenker er best for deg. Husk at en endring ikke kan skje uten at en endrer seg selv mer. Det å enten leve med det, eller leve i det, eller leve uten det. 

Jeg ventet over 2 år på å komme til veivalget jeg til slutt tok etter over 20 år. Jeg burde nok for både min, barna sine og ex gått i brudd tidligere. For jeg ble ingen god versjon av meg selv å leve med et slikt vondt indre liv. Det jeg håpet dag for dag at jeg skulle kunne ta han i utroskap eller at han kom og sa han ville bort. Slik at jeg slapp å gjøre det, slik at jeg hadde en god grunn.. Det er vondt å leve slik, det er tungt og vondt å gå igjennom et brudd. Og noen ganger er det vanskelig å sette ord på hvorfor.. 
 

Ønsker deg alt godt, og om du ville fått panikk om mannen din kom og ville ut av forholdet, så vet du og hva du må gjøre. Leve med det og i det, med hele hjertet og tenke at denne biten her, disse årene her med leggetid og mindre barn. Hvor lenge varer den egentlig i et helt liv? Hvem vil du våkne opp med når du er gammel, og dele frokosten med når alle er flydd redet, og det bare er 2 voksne igjen..

Småbarnstiden, skoletiden og ungdomstiden med barn er kort i det lange løp. Og selvsagt er vi alle mennesker forskjellige og prioriterer helt forskjellig. Tenker kanskje din mann liker å få se barna mest mulig når han er hjemme, og blir da litt tøysefar og lager spillopper slik at de skal like han og. Prøv å se med hans øyner, og sett deg inn i hans sko. Hvordan ville du vært når du kom hjem til han/barna etter tid borte? Og hvordan kan følelsen din være om du blir møtt med surhet og tverrhet når du bare er glad for endelig å komme hjem? 
 

Noen tanker fra ei som har vært på mang en kjerrevei, og tatt valg som er vanskelige. 
 

Anonymkode: adbe7...995

[081013]

Takk for langt og godt svar. 

Ift om jeg hadde blitt glad eller lei meg om han hadde funnet en annen, så vet jeg i grunn ikke hva jeg hadde blitt. Det hadde vært en grei vei ut slik som du beskriver ditt håp. Samtidig så kunne jeg også tenkt meg mer tid til meg selv,derav fristende med 50/50,da slipper jeg i allfall å ta støyten uansett. 

Hadde det vært det at han er giret på å gjøre noe med ungene når han kommer hjem,så kunne jeg svalgt mange kameler. Utfordringen er som feks i dag: står opp kl 12-13,ned å lager seg frokost, for å så krype opp sofaen på loftet for å se på PCen.  Tenker jo at når en kun har en uke hjemme med familien, så hadde det vært kjekt å det var litt tak og glede i å finne på noe med de. Jeg har nettopp vært på langtur aleine med de uten mann pga han jobber.  Kanskje jeg kunne fått noen timer for meg selv uten dårlig samvittighet der jeg vet at ungene gjør noe kjekt  og ikke sitter på tlf og gamer inne i 25 grader. 

 

 

[Anonym bruker]

081013 skrev (17 minutter siden):

Takk for langt og godt svar. 

Ift om jeg hadde blitt glad eller lei meg om han hadde funnet en annen, så vet jeg i grunn ikke hva jeg hadde blitt. Det hadde vært en grei vei ut slik som du beskriver ditt håp. Samtidig så kunne jeg også tenkt meg mer tid til meg selv,derav fristende med 50/50,da slipper jeg i allfall å ta støyten uansett. 

Hadde det vært det at han er giret på å gjøre noe med ungene når han kommer hjem,så kunne jeg svalgt mange kameler. Utfordringen er som feks i dag: står opp kl 12-13,ned å lager seg frokost, for å så krype opp sofaen på loftet for å se på PCen.  Tenker jo at når en kun har en uke hjemme med familien, så hadde det vært kjekt å det var litt tak og glede i å finne på noe med de. Jeg har nettopp vært på langtur aleine med de uten mann pga han jobber.  Kanskje jeg kunne fått noen timer for meg selv uten dårlig samvittighet der jeg vet at ungene gjør noe kjekt  og ikke sitter på tlf og gamer inne i 25 grader. 

 

 

Men gjør det noe om de gamer i 25 grader da? Er det så farlig om de kjeder seg litt mens du finner på noe på egen hånd? 

Gi han beskjed kl 10 at nå drar du ut alene og kommer hjem til middag. Da er dagen opp til han. Hva de gjør, spiller jo ingen rolle, så lenge barna er ivaretatt. 

Anonymkode: 41ea6...978

[081013]

Kanskje det ikke gjør noe,er bare redd for at ungene skal føle seg avvist når de ikke får noe oppmerksomhet.  Gode forslag til hva jeg kan bedrive tiden med, alt utenom fjelltur? Er ikke vant med å være aleine, så det å reise fra ungene,selv om de er ivaretatt, er litt naturstridig for meg(de kunne jo hatt det kjekt om de var med-tanken og ikke mamma har godt av litt alenetid-tanken)

[Anonym bruker]

Om de driver med gaming er de vel så store at de klarer seg selv og innimellom. Men ja, her er det bare fantasien din som stopper. Spørs hvor du bor, hvilke interesser du har og hvor mye folk du kan feks besøke? Be med deg noen venninner/naboer/kollegaer eller hva som helst. En kjøretur til en annen by for å gå på museum/kafé/kino eller hva som helst. 
Men, gjør noe du har lyst til. Og evt få med deg noen andre for å dele det med. 

Anonymkode: adbe7...995

[Anonym bruker]

081013 skrev (2 minutter siden):

Kanskje det ikke gjør noe,er bare redd for at ungene skal føle seg avvist når de ikke får noe oppmerksomhet.  Gode forslag til hva jeg kan bedrive tiden med, alt utenom fjelltur? Er ikke vant med å være aleine, så det å reise fra ungene,selv om de er ivaretatt, er litt naturstridig for meg(de kunne jo hatt det kjekt om de var med-tanken og ikke mamma har godt av litt alenetid-tanken)

Ta en tur på kafé med venninne, unn deg selv massasje, fotbehandling, klipp og farge hos frisør, gå på biblioteket og les en bok i stillhet, legg deg på et svaberg og sol deg, dra på badetur, ta en tur på kino. 

De får nok oppmerksomhet når far vet du ikke er tilstede og kan "ordne opp" 😉

Anonymkode: 41ea6...978