Jeg lider av tvangstanker. Hjelp?

[Anonym bruker]

Jeg har, de siste 6-7 årene lidd av tvangstanker. Det er først de siste årene jeg har innsett dette. 

Det er de samme tankene/bildene/følelsene som popper inn i hodet mitt. Om og om igjen. Gjerne daglig og helst når det passer dårligst. De gir meg angst. Så når de kommer, klarer jeg noen få ganger å slå de vekk. Men veldig ofte overstyrer de hele hjernen og kroppen. Jeg har ikke lenger kontroll over hvordan jeg føler meg. 

Dette er helt uholdbart. Når jeg ikke har de, er jeg et lykkelig menneske, med et godt liv, god jobb, elskede barn, ganske fin mann har jeg og. Men tvangstankene omhandler han, og jeg vet ikke om eneste veien ut er å avslutte forholdet. For nå har jeg prøvd i alle disse årene å få tankene til å slutte. I en periode gjorde dette meg så frustrert at jeg oppførte meg destruktiv. Men nå har jeg blitt så sliten av det, at jeg nesten har gitt opp. Jeg blir bare apatisk. 

Jeg tror og håper at folk rundt meg ikke merker så mye til det. Utenom mannen min. Han vet ikke hvor ille det er, for jeg skjuler det. Men han vet at jeg ikke er helt som alle andre og ønsker seg så inderlig at jeg blir "frisk". 

Jeg går nå til samtaler, men klarer ikke å kommunisere hvordan jeg egentlig har det. I frykt for å virke svak, som en dårlig mor eller få et stempel på meg. 

Har noen blitt kvitt tvangstanker? Hvordan? Jeg vil ikke gå ifra mannen min på grunn av det her.. 

Anonymkode: 8362f...c0a

[Anonym bruker]

Vet du, du er ikke svak om du forteller hvordan du egentlig har det, du er det motsatte - nemlig sterk.

Å be om hjelp er også det en god mor gjør når hun ser at hun ikke takler en slik ting. For du har sett at du ikke kommer i mål selv, og da er det eneste riktige å be om hjelp til å løse utfordringene dine.

Jeg synes du skal gjøre dette så enkelt som mulig - skriv ut det du har skrevet her, og så gir du det til terapeuten neste gang du er til samtale. Da vil terapeuten hjelpe deg videre i samtalen.

Anonymkode: e573e...c08

[Anonym bruker]

Der finnes fire dagers behandling for angst og tvang (ocd) ved de fleste dps i landet. Ikke gå fra mannen. Tanker er ikke farlige. Men det virker sånn for deg nå. Be fastlege henvise deg til dps og etterspør ocd-team eller Bergen 4daytreatment. Dette kan du få hjelp med men du må i kontakt med de som er gode på dette. Lykke til. 

Anonymkode: bde24...638

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg har, de siste 6-7 årene lidd av tvangstanker. Det er først de siste årene jeg har innsett dette. 

Det er de samme tankene/bildene/følelsene som popper inn i hodet mitt. Om og om igjen. Gjerne daglig og helst når det passer dårligst. De gir meg angst. Så når de kommer, klarer jeg noen få ganger å slå de vekk. Men veldig ofte overstyrer de hele hjernen og kroppen. Jeg har ikke lenger kontroll over hvordan jeg føler meg. 

Dette er helt uholdbart. Når jeg ikke har de, er jeg et lykkelig menneske, med et godt liv, god jobb, elskede barn, ganske fin mann har jeg og. Men tvangstankene omhandler han, og jeg vet ikke om eneste veien ut er å avslutte forholdet. For nå har jeg prøvd i alle disse årene å få tankene til å slutte. I en periode gjorde dette meg så frustrert at jeg oppførte meg destruktiv. Men nå har jeg blitt så sliten av det, at jeg nesten har gitt opp. Jeg blir bare apatisk. 

Jeg tror og håper at folk rundt meg ikke merker så mye til det. Utenom mannen min. Han vet ikke hvor ille det er, for jeg skjuler det. Men han vet at jeg ikke er helt som alle andre og ønsker seg så inderlig at jeg blir "frisk". 

Jeg går nå til samtaler, men klarer ikke å kommunisere hvordan jeg egentlig har det. I frykt for å virke svak, som en dårlig mor eller få et stempel på meg. 

Har noen blitt kvitt tvangstanker? Hvordan? Jeg vil ikke gå ifra mannen min på grunn av det her.. 

Anonymkode: 8362f...c0a

Jo mer du prøver å undertrykke dem, desto oftere kommer de. Snakk med mannen din om dette.

Anonymkode: daa09...1fa

[Anonym bruker]

Du må ufarliggjøre, og det gjør du ved å snakke om det.

Du kan ikke få hjelp om du ikke åpner opp, terapeuten din er ikke tankeleser...

Du er overhodet ikke svak som ber om hjelp, bare sterke mennesker gjør det. Så bruk hjelpen, åpne opp for terapeuten og bli evt henvist videre. 

Anonymkode: ded8c...0af

[Anonym bruker]

Om du ikke klarer åpne deg for psykologen så må du bytte. Det er ikke uvanlig å bytte noen ganger pga manglende kjemi. Dette kan du selv be om. Du og psykologen er bare mennesker og det må klaffe med dere. Han/hun klarer ikke nå inn og skape tillit. 

Anonymkode: a9074...998

[Anonym bruker]

Hvis tvangstankene er voldelige - husk at det er helt normalt. Det er ofte det som er mest tabubelagt, men ikke uvanlig. Og en psykolog vil forstå at du ikke ønsker å gjøre det du tenker. 

Anonymkode: 80a85...84e