samværsabotasje

[Anonym bruker]

bare lurer på hvordan får fedre og mødre seg til og gjøre det? kjenner 2 fedre og 1 mor som er i den sitasjonen, er jo ikke til barnet beste, håper virkelig nav ording blir endret.

De jeg kjenner ble anklaget for vold og misbruk av barna ( altså de 2 fedrene ) begge ble frifunnet da barna sa at det var mor som ønsket at de ikke skulle ha kontakt med fedrene, begge er tildelt 50/50,men mødrene holder fortsatt far ute av veien, hun ene har til og med sagt det er mest økonomisk rettet pga hun har dårlig råd og trenger det store bidraget fra far og hun andre har innrømmet for advokaten sin at eksmannen aldri har rørt barna, så saken er henlagt heldigvis,men likevel blir denne faren straffet med at han ikke får se barna sine.

mens moren jeg kjenner har faren tatt med barna til utlandet og har prøvd i 5 år nå og få de hjem ,men er hvis helt umulig, de får snakke med henne og se henne på skype,men faren er der hele tiden, barna er nå 10 og 13.

Synes dette er så tragisk. Tror dere det blir noe forandringer på dette?

Anonymkode: 9589d...f85

[Anonym bruker]

Men om de har blitt tildelt 50/50 på papiret fra retten, så kan se da ikke kreve store summer i bidrag. Iallefall ikke mer utover den prosenten de har på papiret. Er dette nav går etter , ikke hva man faktisk har i praksis.  

Anonymkode: c6b0f...1fc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Men om de har blitt tildelt 50/50 på papiret fra retten, så kan se da ikke kreve store summer i bidrag. Iallefall ikke mer utover den prosenten de har på papiret. Er dette nav går etter , ikke hva man faktisk har i praksis.  

Anonymkode: c6b0f...1fc

Dette stemmer ikke. "Både lov og forskrift er tydelig på at vi skal legge avtaler om samvær til grunn med mindre en av foreldrene klart kan bevise at avtalen ikke følges, da skal vi legge faktisk samvær til grunn. NAV  skal ikke vurdere hvorfor samvær ikke gjennomføres."

Så om den ene forelderen saboterer samvær og kan dokumentere at den andre da ikke har samvær med barnet, så legges faktisk samvær til grunn og bidrag betales der etter og ikke etter samvær fastsatt i avtalen. 
Kilde: https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/kontakt-nav/presse/nav-i-media/innlegg-i-nettavisen-samvaerssabotasje-reelle-dilemmaer-riktig-praksis

Anonymkode: 9b1d9...27f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Dette stemmer ikke. "Både lov og forskrift er tydelig på at vi skal legge avtaler om samvær til grunn med mindre en av foreldrene klart kan bevise at avtalen ikke følges, da skal vi legge faktisk samvær til grunn. NAV  skal ikke vurdere hvorfor samvær ikke gjennomføres."

Så om den ene forelderen saboterer samvær og kan dokumentere at den andre da ikke har samvær med barnet, så legges faktisk samvær til grunn og bidrag betales der etter og ikke etter samvær fastsatt i avtalen. 
Kilde: https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/kontakt-nav/presse/nav-i-media/innlegg-i-nettavisen-samvaerssabotasje-reelle-dilemmaer-riktig-praksis

Anonymkode: 9b1d9...27f

Joda vet dette. Men er ganske så vanskelig å dokumentere dette. Ihvertfall om sakene ble henlagt og man ikke har gode grunner. Barnevernet kan blant annet dokumentere dette. 

Står opp i dette selv hvor samværet ikke tilsvarer det det er i praksis.  Man kan og få bøter om man ikke følger det retten har bestemt. Da går man isåfall langt for å "få det man vil ha".  Sikkert noen som gjør dette og ikke tenker barnets beste. 

Anonymkode: c6b0f...1fc

[Anonym bruker]

Jeg skulle håpe barn hadde litt mer lover og ikke bare rettigheter når det kommer til samvær med foreldre. Jeg har sitti og snakket endel om dette nå med mitt eldste barn. Hun er nå voksen og startet å gå til psykolog, som hun sier selv så er det ikke noe hun har behov for men faren mener ungene må ha store psykiske problemer siden han har det. Så nå har hun startet for å få slutt på det maset hans, han tar vist helt av. Så nå sitter hun og graver i ting og tang. Hun syns også det er greit å være hos en psykolog siden hun skal jobbe i helsevesenet, så hun benytter anledningen til å lære hvordan dette fungerer. 
 

Jeg vet at jeg for mange har vært den moren som setter en stopper for samvær og saboterer, men nå vet veldig få hvordan livet vårt har vært innenfor husets fire vegger. Med en barnefar som har personlighetsforstyrrelser så er han en person når det er bare oss og en helt annen person når det er ett eller flere mennesker rundt oss. Det er som å skru på en bryter. Og alle de andre diagnosene hans og problemene har bare kommet itillegg. 
Jeg syns ikke jeg skal opplyse hele verden om hvordan ungene har det og hvordan barnefar er mot oss, for ungenes del og rett på privatliv så har ikke jeg rett til å fortelle alle mørke sider uten at ungene syns det er greit jeg deler. Og det er først nå som ene ungen er voksen og yngste snart voksen at de er store nok til å bestemme hva andre skal få vite om de. Barnevern, lege, barnehage, skole, bup og slike ting har fått vite nok, men de har også en taushetsplikt slik at ikke hvermansen kan gå rundt og spre videre rykter. Begge har delt mer og mer med venner og familie etterhvert som de har vokst til, men begge er enige om at jeg har valgt riktig ang dette. De syns det er rett at de selv skal få bestemme hva andre får vite, da er de forberedt på sladderen som kan gå og som kan komme tilbake til de. Eldste delte med sine klassevenner for noen år siden at far hadde utøvd vold mot henne. Dette gjorde hun da endel var nyskjerrige på hvorfor hun hadde så lite kontakt med far som hun hadde. Først da var hun klar for å dele og forberedt på spm som kom i ettertid. Hun har slltid vært en jente som ikke vil skille seg ut, hun vil være en i mengden uten noen stempel. Så hun måtte også komme dit at hun var klar for å skille seg litt ut. 
 

Farmor til mine barn har sett på meg som den sorte sauen som saboterer, selv om hun har mildnet seg med åra. Jeg har tenkt at det er helt greit hun tenker slik, jeg kommer ikke til å endre hennes mening før hun selv ser hvordan hennes sønn er for som mødre flest så støtter vi våre barn uansett. Jeg hadde ganske riktig der, for på konfirmasjonsdagen kom hun til meg og unnskylte seg. Den dagen klarte ikke faren å holde masken hele dagen og hun så hvordan han var mot oss tre. Det var ikke bare hun som så det, men hun som reagerte sterkest på det siden hun bare trodde på sønnens versjon. Jeg og mine barn har hatt ett greit og godt forhold til farens familie, selv om faren har vært minimalt inne i bildet. De har satt barna i fokus, så ingen feider eller noe vondt de har opplevd der. Nå, etter konfirmasjonen har ungene fått ett enda tettere forhold til sin farmor og farfar. 
 

Jeg er veldig glad jeg har klart å ta alle kampene på bakrommet uten at barna har lagt så mye merke til dette. Ja, det har vært perioder der det har vært endel styr, men de har fått med seg minimalt selv om de har fått oppleve mer enn barn bør oppleve. Far som dukker opp på skolen, truer med å kidnappe de osv så skolen i en periode passet på de konstant osv. slikt klarer man ikke å forutse skal skje, men siden skolen viste nok om dette så klarte de å gjøre slik at ungene ikke oppfsttet alt som skjedde. 
Det som jeg syns er helt tragisk er hvor mange rettigheter en syk forelder har og ingen rettigheter barn har. Barn har rett til ditten og datten, men såfremt far er «riktig» syk så har han alle lover på sin side. Jeg som mor har plikt til å nekte far samvær med barna om jeg mener det ikke er bra for de, men da bryter jeg faktisk loven når jeg nekter han å ha samvær med barna. Jeg kunne gått til rettsak, men når han har personlighetsforstyrrelser så er det jo ingen som ser hvordan han er mot oss. Vi har ikke masse videoer av alt som kan bevise hvordan han er, så ord mot ord hadde han vunnet siden han hadde hatt loven på sin side. Så heldigvis traff jeg på de riktige menneskene som ga meg den støtten jeg trengte og geleidet meg riktig slik at vi fikk ordnet samværet slik at det ble best mulig for barna. Hadde barna vært stor når det ble slutt mellom oss hadde situasjonen vært en helt annen, men når ungene er små og nesten ikke har språk så kan de ikke fortelle så mye eller vet hva som er normalt eller ikke. For eldste så var det jo helt normalt at pappa snakket om hvordan han skulle ta livet sitt. Og hvor mye snakker ett barn på 3-4 år om dette når det sitter ukjente mennesker fra bup, bv og rettsvesen forran de? Ikke noe. Så jeg er ekstremt glad jeg hadde mange rundt meg som viste om bakveier, hvem og hva jeg skulle kontakte, hvem jeg skulle ha i ryggen min om vi måtte gå til steget retten. 
 

Det hadde egnetlig vært litt innteresangt å vist hva folk sa om meg bak min rygg når det stormet som værst, for jeg er rimelig sikker på at det ikke var mye pent. Jeg vet faren brettet ut for hele verden hvor stygg jeg var, men han fortalte jo ikke hvordan han var mot oss. Det har han innrømmet for ungene nå, det er jeg glad for at han nå har gjort for det har gitt de en bekreftelse på at det de har følt og mener er helt riktig og ikke noen tanker om at mammas versjoner helt feil. 
 

Men til dere som har en veldig bastant mening og en omsorgssak, vær forsiktige for det er ungene det går utover når dere baksnakker og har sterke meninger om det. Unger får vite utrolig mye fra venner, foreldre, venner av venner, naboer, familie osv. Syns disse barna det er greit du bretter ut alt du tror om livet deres til halve verden? Hadde du syns det var greit om du var ett slikt barn? 
 

Og nei, jeg har aldri vært sikker på om jeg har gjort det riktige, men jeg har prøvd å gjøre det jeg mener er det riktige. Nå som barna snakker så mye om det og ønsker å snakke om dette så føler jeg at jeg har tatt de riktige besluttningene for de. Som jeg har sagt til de så har jeg sikkert bommet på noe, det er helt greit de mener jeg har gjort noe feil, men da kan vi snakke om det slik at dere får høre hvorfor jeg gjorde som jeg gjorde og dere da kan gjøre dere opp en mening. Jeg kan ikke nå endre noe, men jeg kan hjelpe de å forstå hvorfor jeg gjorde som jeg gjorde siden jeg vet grunnen til at ting ble gjort som de ble gjort. De vet ikke om alle møter og samtaler jeg hadde når de var mindre, de vet ikke om alle gangene faren gikk til angrep på meg eller skole. 

 

Anonymkode: 2f3bb...93d