Har dere sympati for de som har dårlig råd?

[Anonym bruker]

Og hvorfor? Og evt hvorfor ikke? 

Anonymkode: 6e262...5ee

[Anonym bruker]

Hva er hensikten din med denne tråden?

Anonymkode: 125db...462

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Hva er hensikten din med denne tråden?

Anonymkode: 125db...462

Hva da? Og høre hva folk tenker om dette tema. 

Anonymkode: 6e262...5ee

[Anonym bruker]

Skjønner heller ikke greia med denne tråden. Det kommer alltid masse dritt. Det er ikke godt å være fattig og lese alle fordommene som finnes der ute (og særlig her inne) 

Anonymkode: 867e1...e99

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Skjønner heller ikke greia med denne tråden. Det kommer alltid masse dritt. Det er ikke godt å være fattig og lese alle fordommene som finnes der ute (og særlig her inne) 

Anonymkode: 867e1...e99

Jeg har dårlig råd selv. Og synes det er super kjipt. Kunne nesten være missunelig på de med god råd. 
 

Og lurer på om folk har sympati eller bare tenker glad det ikke er meg, 

Anonymkode: 6e262...5ee

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 minutter siden):

Hva da? Og høre hva folk tenker om dette tema. 

Anonymkode: 6e262...5ee

Hva mener du selv om temaet?

Anonymkode: 125db...462

[Anonym bruker]

Ja, stort sett. Før var det kanskje bare for de som hadde vært uheldig og endt opp med dårlig råd pga ting som skader, sykdom, mistet jobben osv, mens jeg ikke hadde all verdens sympati med de som fikk dårlig økonomi med utgangspunkt i dårlig valg. Nå har jeg moderert meg mye og innsett at det kan være grunner til slik oppførsel også, som psykisk sykdom, adhd (dårlig impulskontroll), dårlige valg i ung alder osv og at det kanskje ikke er så selvforskyldt som det først virker. 

Anonymkode: 9564f...349

[Anonym bruker]

Jeg er hverken rik eller har dårlig råd. Jeg synes ikke synd på de som har dårlig råd, men vet at det er noe dritt, men jeg er heller ikke misunnelig på de som har råd til "alt" selv om jeg gjerne skulle vært der selv. 

Anonymkode: 3939a...795

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (23 minutter siden):

Jeg har dårlig råd selv. Og synes det er super kjipt. Kunne nesten være missunelig på de med god råd. 
 

Og lurer på om folk har sympati eller bare tenker glad det ikke er meg, 

Anonymkode: 6e262...5ee

Jeg synes selvsagt det er leit at folk har dårlig råd . Jeg er også glad for å ha grei økonomi selv.  

[Anonym bruker]

Sympati? Vet ikke helt om det er rette ordet…

Jeg vet hvor vanskelig det er å få endene til å møtes på stramt budsjett. Jeg har både vært student og alenemor med veldig lite penger å rutte med. Mannen har vært uten jobb og vi har slitt med å holde tritt med regninger og barnas behov, våre egne behov har vært helt tilsidesatt. Men jeg har aldri tenkt på meg selv som fattig. Man legger en plan ut fra den inntekten man har, tilpasser bosituasjon, forbruk mm.

Nå har vi begge godt betalte jobber, biler, hus, hytte, og stort sett råd til det vi har lyst til. Nå tilpasser vi også levestandard, forbruk og valg etter inntekten vi har. 

Jeg har lite sympati for dem som roter det til med forbruk over evne, ferier, telefoner  og luksus man ikke har råd til, forbrukslån og kaos. De har satt seg selv i den situasjonen. Eller de som sier opp en jobb uten å ha en annen å gå til, i stedet for å holde ut til man får en ny jobb…

Mer sympati for dem som havner i økonomisk uføre pga sykdom, gjør en innsats selv for å gjøre det beste ut av situasjonen, og ikke sutrer. 

Anonymkode: c9563...926

[Anonym bruker]

Luksusfelle-kandidater, de som har tatt idiotiske valg: Null sympati.

De som har kommet i økomisk uføre f.eks. på grunn av sykdom, ulykker e.l.: Stor sympati. 

Anonymkode: b2886...81a

[Anonym bruker]

Jeg får vondt av barnefamilier som lever fra hånd til munn. Familier hvor foreldre går sultne i dager og uker for å forsøke å mette barna sine. Familier hvor det å dra i bursdag er en avveining ift økonomi; "kan vi avse den 50-lappen denne måneden?". 

Jeg får vondt av de som blir stående utenfor samfunnet pga fattigdom. De som iherdig prøver å dekke over for barna og de som ser på fra utsiden. 

Ja, jeg bor i én av kommunene i Norge med høyest andel barnefattigdom. Det er trist og vondt å kjenne til så mange som sliter. Jeg har også måneder hvor jeg sliter, men heldigvis er ikke det på fast basis. 

Anonymkode: 7fc97...16f

[Anonym bruker]

Jeg syns det er utrolig vondt å se barn som vokser opp i slike forhold, samtidig må jeg innrømme at det lurer i bakhodet "hvordan ble det slik". Jeg har betalt forsikringer siden jeg var student og er godt dekket opp dersom jeg blir ufør. Jeg har bosatt meg et sted der jeg har jobbmuligheter, i et hus jeg kan håndtere og lever etter evne. Jeg har også valgt antall barn etter hva jeg kan håndtere. Jeg legger lista for opplevelser, minner, selskaper og livsstil på et nivå jeg kan håndtere. Syns ikke jeg lever dårligere av den grunn. 

Noen ganger sliter jeg litt med å forstå hvordan, men det betyr ikke at jeg er uten empati. Jeg kan føle med dem og synes synd på de som har det trangt. 

Anonymkode: aee30...228

[Anonym bruker]

Nei…. Man graver sin egen grav…. 

Anonymkode: d1462...b44

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg får vondt av barnefamilier som lever fra hånd til munn. Familier hvor foreldre går sultne i dager og uker for å forsøke å mette barna sine. Familier hvor det å dra i bursdag er en avveining ift økonomi; "kan vi avse den 50-lappen denne måneden?". 

Jeg får vondt av de som blir stående utenfor samfunnet pga fattigdom. De som iherdig prøver å dekke over for barna og de som ser på fra utsiden. 

Ja, jeg bor i én av kommunene i Norge med høyest andel barnefattigdom. Det er trist og vondt å kjenne til så mange som sliter. Jeg har også måneder hvor jeg sliter, men heldigvis er ikke det på fast basis. 

Anonymkode: 7fc97...16f

Bor du i Drammen?

Anonymkode: d303f...78c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg syns det er utrolig vondt å se barn som vokser opp i slike forhold, samtidig må jeg innrømme at det lurer i bakhodet "hvordan ble det slik". Jeg har betalt forsikringer siden jeg var student og er godt dekket opp dersom jeg blir ufør. Jeg har bosatt meg et sted der jeg har jobbmuligheter, i et hus jeg kan håndtere og lever etter evne. Jeg har også valgt antall barn etter hva jeg kan håndtere. Jeg legger lista for opplevelser, minner, selskaper og livsstil på et nivå jeg kan håndtere. Syns ikke jeg lever dårligere av den grunn. 

Noen ganger sliter jeg litt med å forstå hvordan, men det betyr ikke at jeg er uten empati. Jeg kan føle med dem og synes synd på de som har det trangt. 

Anonymkode: aee30...228

Jeg fikk ikke forsikring, ringte rundt da jeg var 20 år. Jeg hadde da allerede mine sykdommer, fikk de som lite barn. Men jeg jobbet fulltid, trente og var i god form. Så giftet jeg meg, fikk 2 barn. Så gikk vi fra hverandre, jeg fant ut at jeg fikk passe på å ta utdannelse, etter utdannelsen, rakk jeg og jobbe i 3 mnd, før jeg ble veldig syk. Da ble og de sykdommene jeg hadde fra før, veldig ille. Og jeg endte opp som ufør på minstesats. Kan og legge til at jeg faktisk ikke ville ha barn, men ble gravid på p-pillen 2 ganger, første gangen tok jeg abort, andre gangen overtalte mannen min meg til å beholde.

Det er ikke lett å planlegge livet. Jeg ønsket jo ikke å bli skilt, ønsket ikke en ekstra sykdom, og at de andre sykdommene mine skulle bli mye verre.

Anonymkode: 86b97...8c2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 timer siden):

Jeg fikk ikke forsikring, ringte rundt da jeg var 20 år. Jeg hadde da allerede mine sykdommer, fikk de som lite barn. Men jeg jobbet fulltid, trente og var i god form. Så giftet jeg meg, fikk 2 barn. Så gikk vi fra hverandre, jeg fant ut at jeg fikk passe på å ta utdannelse, etter utdannelsen, rakk jeg og jobbe i 3 mnd, før jeg ble veldig syk. Da ble og de sykdommene jeg hadde fra før, veldig ille. Og jeg endte opp som ufør på minstesats. Kan og legge til at jeg faktisk ikke ville ha barn, men ble gravid på p-pillen 2 ganger, første gangen tok jeg abort, andre gangen overtalte mannen min meg til å beholde.

Det er ikke lett å planlegge livet. Jeg ønsket jo ikke å bli skilt, ønsket ikke en ekstra sykdom, og at de andre sykdommene mine skulle bli mye verre.

Anonymkode: 86b97...8c2

Noen uheldige unntak vil det alltid være, og de føler jeg med, absolutt. Men det er så mange andre, som har gjort helt andre valg enn deg, og som nå ikke forstår hvorfor ting er blitt sånn. Til en viss grad reder man som man ligger, men så er det noen som er utrolig uheldige. 

Anonymkode: aee30...228

[Anonym bruker]

Tja.. det kommer litt an på årsaken til dårlig råd. Har en bekjent som stadig klager på dårlig råd. Sannheten er at hun egentlig ikke har dårlig råd, men prioriterer helt feil slik at hun ikle får råd til det hun må ha. Nyeste telefon, iPad, PlayStation osv oppgraderes stadig. Regntøy til barna oppgraderes ikke. Inntekten hennes etter skatt per mnd er 37 000, jeg har 26 000 og jeg har bedre råd enn henne selv om det er veldig trangt økonomisk hos meg, så tror jeg ikke jeg helt er der at det kan defineres som dårlig råd. 
 

Men jeg ser ofte de som hadde dårlig råd som studenter snakker om at det handler om prioriteringer osv. Da ler jeg litt. En ting er å klare seg når det er forbigående, noe annet er når der er permanent. Å ha hatt lite penger 5 år i livet gir ikke nok erfaring til å vite hvordan det er for dem som vet at sånn blir der resten av livet. Jeg ser også de som har mye, mer enn de trenger prioritere seg selv og sine mens de sier at det er så trist med de som har lite uten at de gjør spesielt mye for å hjelpe.

Jeg har sympati for alt det med dårlig råd innebærer. Bekymringer for om barna blir akseptert i vennegjengen, skuffelsen når man ser vennene til bara er på kino og du må utestenge eget barn fordi du ikke har råd, bekymringen for om barna klarer å komme seg ut av sporet du har først de inn i osv. listen er lang. Det har jeg enormt med sympati for. Dessverre kan jeg ikke gjøre så mye for å hjelpe, jeg lever fra hånd til munn selv.

Anonymkode: ea548...b98

[Anonym bruker]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (21 timer siden):

Jeg synes selvsagt det er leit at folk har dårlig råd . Jeg er også glad for å ha grei økonomi selv.  

Det siste var veeeeeldig viktig å poengtere, ikke sant?

Anonymkode: 293d2...633

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (25 minutter siden):

Det siste var veeeeeldig viktig å poengtere, ikke sant?

Anonymkode: 293d2...633

Jeg har vokst opp med en mamma som hadde lite penger så jeg vet alt om det. Jeg er glad jeg ikke har det som mamma hadde det. 

[Anonym bruker]

Jeg har vært i begge situasjoner selv, både svært dårlig råd og litt på «grensen til flaut» god råd. 
 

For å være ærlig, det er sikkert tullete, men å få medlidenhet eller at noen synes synd på meg, er noe av det verste jeg vet. Forståelse er fint, som å ha venner som kan sette pris på en gåtur og som ikke noterer seg at man kun har vann på flaskene og en rimelig matpakke. 

Anonymkode: 75838...768

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 timer siden):

Bor du i Drammen?

Anonymkode: d303f...78c

Ja. 

Anonymkode: 7fc97...16f

[Anonym bruker]

Helt ærlig så synes jeg synd i alke som har dårlig råd og ikke får det til å gå rundt. Det er ingen god situasjon. 
 

Livet kan man ikke forutse og det kan ta vendinger ingen vet og alle har ikke samme forutsetninger. 

Anonymkode: 6e262...5ee

[Anonym bruker]

Jeg synes synd på barn i familier med dårlig råd. Vokste selv opp i et skilsmissehjem der vi aldri hadde råd til noen ting. Endeløse sommerferier der jeg bare var hjemme mens alle andre dro på ferie. Foreldre som aldri hadde tid. Jeg har jobbet meg opp og tatt høyere utdannelse og tjener svært godt. Kommer allikevel til å stemme for regjeringsskifte til høsten så det forhåpentligvis gjøres noe med forskjellene som har økt i samfunnet vært de siste årene. 

Anonymkode: 48162...3f9

[Anonym bruker]

Vi har i perioder i livet hatt dårlig råd, samtidig som vi har tatt dårlige valg som har gjort at vi fikk enda mer problemer. Mannen er uføre, og jeg tjener ikke all verden. Likevel har vi over en lang periode jobbet med økonomien, og har nå en ryddig og Ok økonomi. Det har likevel ikke vært synd på oss, det var vi som tok dårlige valg, og når mannen ble uføre og vi mistet inntekt hadde vi låst oss fast. Vi kan ikke skylde på andre enn oss selv. Jeg har venner som jobber fulltid, og ikke får endene til å møtes selvom se sparer inn og ikke sløser. I sånne tilfeller får jeg vondt av de, og skulle ønske de kunne unne seg noe eller hatt bedre råd. Så har jeg venner som alltid har gått på nav, og klager på dårlig råd og at det ikke finnes jobber osv. Og de røyker og bruker mye penger på ting de ikke har råd til, da tenker jeg at det finnes en sjanse for at de kan ta litt grep. Så det kommer helt ann på situasjon og person vil jeg si. Alle kan komme i en situasjon hvor de ikke har så mye penger, dessverre. 

Anonymkode: 82b04...e02