Er dere skuffa over foreldrene deres?

[Anonym bruker]

Hva er du skuffet over og hvordan fordøyer du disse følelsene? 

Anonymkode: cc335...52d

[Anonym bruker]

Nei

Anonymkode: fddb5...da0

[Anonym bruker]

Jeg er ofte irritert på dem, men ikke skuffet.

Anonymkode: 842e0...678

[Anonym bruker]

Ja. Veldig! Biologisk far har jeg ikke sett siden jeg var 2-3 år og mamma drakk seg ihjel da jeg var tenåring. 

Anonymkode: b763d...748

[Anonym bruker]

Ja, jeg må distansere meg. Jeg må begrense kontakten for ikke å bli i dårlig humør. Å snakke med min mor er vanskelig. Alt er overflatisk, hvis jeg har personlige problemer, må jeg snakke med andre. Min far døde når jeg var barn, han var en flott mann, som ble ødelagt av alkoholen.

Anonymkode: df65b...82e

[Anonym bruker]

Jeg har lært å akseptere at sånn er min mor,  men jeg er ofte trist,  for jeg ser hvordan andre har det med sine foreldre.

Anonymkode: df65b...82e

[Anonym bruker]

Jeg var det før. Nå har jeg på en måte godtatt at de er som de er og at jeg fikk den barndommen jeg fikk. Blir ikke lengre skuffet over dem, men kan selvfølgelig bli irritert. 

Anonymkode: 0521a...207

[Anonym bruker]

Overhodet ikke skuffet over foreldrene mine, nei. Tvertimot er jeg stolt over alt de fikk til, med pågangsmot og hardt fysisk arbeid. Flotte, respekterte ressurspersoner i lokalsamfunnet og gode foreldre. 

Anonymkode: ae2e8...c9f

[Anonym bruker]

Hvorfor skulle jeg være det!? Vokste opp i et fattig hjem, i en tid hvor man måtte klare seg sjøl. Men de gjorde så godt de kunne, tross uføre og lavtlønnsyrker. 
Har lært masse av de. 

Anonymkode: c984f...ef3

[Anonym bruker]

Jeg hadde en ganske normal barndom, så er ikke skuffet nei. 

Anonymkode: 2738e...1c5

[Anonym bruker]

Har et svært distansert forhold til moren min. Hun har aldri stilt opp for meg, aldri vært en jeg kan fortelle noe til uten at hun forteller videre. 

Nå er hun sur, fordi hun ser andre mødre og døtre som er bestevenner og vil ha det slik. Jeg sier enkelt og greit at disse mødrene høster som de har sådd og det samme gjør hun.

Jeg har en kjempegod svigermor, og det er jeg glad for.

Anonymkode: 998c9...463

[Anonym bruker]

Ja, jeg er skuffet, sint, bitter. I dag er jeg 32 år og sliter enda med senvirkninger fra barndommen. De har utsatt meg for så mye vondt, som jeg aldri kommer til å tilgi dem for.

Anonymkode: 07f18...1ed

[Anonym bruker]

Nei, bare stolt over å ha så snille, kloke, morsomme, flinke, intelligente, pene og interessante  foreldre. Utrolig takknemlig. 

Anonymkode: cf4f6...fa1

[Anonym bruker]

Absolutt ikke. Svigerforeldrene derimot.....de gledet seg sååå til å bli besteforeldre. Det var ikke måte på hvor flott det skulle bli. Så bryr de seg filla. Gidder ikke besøke annet enn i bursdagsselskap, avtaler å være barnevakt og lyver når de trekker seg i siste sekund, forskjellsbehandler grovt og skryter allikevel på some om hvor godt og nært  forhold de har. Sannheten er at de ikke vet hvilken klasse de går i en gang og spør om jeg kan sende noen bilder som de kan vise fram i venneflokken når alle de andre viser barnebarnbilder. (Jeg var "slem" og sendte bare over bilder som de ikke kunne late som de hadde tatt selv.)

Anonymkode: aba34...e01

[Anonym bruker]

11 hours ago, Anonym bruker said:

Hva er du skuffet over og hvordan fordøyer du disse følelsene? 

Anonymkode: cc335...52d

Aboslutt ikke. De er helt fantastiske ❤️

Anonymkode: 0c991...b14

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Hvorfor skulle jeg være det!? Vokste opp i et fattig hjem, i en tid hvor man måtte klare seg sjøl. Men de gjorde så godt de kunne, tross uføre og lavtlønnsyrker. 
Har lært masse av de. 

Anonymkode: c984f...ef3

Fordi noen er det? Jeg er veldig skuffet over min far fordi han er helt uinteressert i meg og vi nå ikke har hatt kontakt på over 20 år. Før jeg fikk barn synes jeg det var rart og sårt at en far ikke gidder å anstrenge seg bitte litt for å ha kontakt med barnet sitt, etter at jeg fikk barn synes jeg at det er komplett uforståelig. 

Anonymkode: ca0e2...aa6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Ja, jeg må distansere meg. Jeg må begrense kontakten for ikke å bli i dårlig humør. Å snakke med min mor er vanskelig. Alt er overflatisk, hvis jeg har personlige problemer, må jeg snakke med andre. Min far døde når jeg var barn, han var en flott mann, som ble ødelagt av alkoholen.

Anonymkode: df65b...82e

Du sier at din far var en flott mann, men han valgte alkoholen foran deg og familien? Din mor er overfladisk, men kan det være at hun også er en "flott person", om man ser bort fra det du ikke liker ved henne? Alkoholmisbruket til faren din var jo, i mine øyne, et mye større problem enn det moren din har? Hvorfor tenker du at han var en "flottere" person enn henne?

Anonymkode: dbf30...603

[Anonym bruker]

Ikke skuffet men jeg har jo tenkt at mamma og pappa kunne tatt litt andre valg.

Kanskje kunne de hjulpet meg mer med å etablere meg og investert i en hytte eller et landsted som vi nå kunne hatt glede av.

Siden jeg ikke har fått økonomisk hjelp har jeg selv blitt svært ansvarlig der og tatt "lure" økonomiske valg. Men jeg skulle innerst inne ønske at jeg hadde hatt luksusen av å være litt mer uansvarlig og at jeg kunne følt meg litt mer sikker på fremtiden. Blant annet at jeg hadde turt å reise ut og ta mer av utdannelsen min i utlandet.

Anonymkode: 01eb3...395

[Anonym bruker]

Jeg er skuffet over min far.  Etter at min mor døde for mange år siden har han prioritert den nye konen sin og hennes familie.  Jeg klarer meg helt fint på egen hånd, har venner, bolig og jobb, så jeg hverken spør om eller har behov for hjelp.  Men det har vært sårt å oppleve konsekvent forskjellsbehandling.  De har reist på ferie med hennes familie, de planlegger jul og andre høytider med hennes familie (og så får vi dager som eventuelt er til overs), hennes barnebarn er på overnatting og blir med på aktiviteter, mens mine barn og tantebarn er fullstendig uinteressante.  Når vi en sjelden gang treffes underholder min far oss med historier om hennes barnebarn…

Nå har jeg ingen forventninger lenger, jeg ringer av og til og inviterer dem på besøk noen ganger i året.  Jeg har et godt forhold til andre i familien og jeg har gode venner, så jeg er rimelig sikker på at dette ikke er min feil.  Jeg har forsøkt å ta situasjonen opp med min far, men det har heller gjort situasjonen verre enn bedre.  

Foreldrene mine fikk mye hjelp fra min mormor og morfar.  Jeg husker hvor trygt og godt det var å være hos dem.  Når jeg ser tilbake på barndommen min forstår jeg hvordan de alltid satt barnebarna først.  Jeg skulle ønske min far kunne gitt barna mine den samme følelsen av å være verdens midtpunkt.  Besteforeldrene mine gjorde helt normale aktiviteter med meg, spilte spill, plukket bær, sang når jeg skulle legge meg osv.  Men de så meg, de prioriterte meg og de hadde tid til meg.  

Anonymkode: a8998...9ce

[patella]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Ikke skuffet men jeg har jo tenkt at mamma og pappa kunne tatt litt andre valg.

Kanskje kunne de hjulpet meg mer med å etablere meg og investert i en hytte eller et landsted som vi nå kunne hatt glede av.

Siden jeg ikke har fått økonomisk hjelp har jeg selv blitt svært ansvarlig der og tatt "lure" økonomiske valg. Men jeg skulle innerst inne ønske at jeg hadde hatt luksusen av å være litt mer uansvarlig og at jeg kunne følt meg litt mer sikker på fremtiden. Blant annet at jeg hadde turt å reise ut og ta mer av utdannelsen min i utlandet.

Anonymkode: 01eb3...395

Hadde de sterk økonomi ? 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Du sier at din far var en flott mann, men han valgte alkoholen foran deg og familien? Din mor er overfladisk, men kan det være at hun også er en "flott person", om man ser bort fra det du ikke liker ved henne? Alkoholmisbruket til faren din var jo, i mine øyne, et mye større problem enn det moren din har? Hvorfor tenker du at han var en "flottere" person enn henne?

Anonymkode: dbf30...603

Er mange grunner til at han valgte alkoholen. Alkoholen var den letteste utveien, lettere enn å måtte håndtere opplevelsene fra barndommen. Han har vært gjennom mye vondt. Jeg har ikke fortalt hele historien om mine foreldre, siden det ikke er tema her.

Anonymkode: df65b...82e

[Anonym bruker]

Ja, jeg er skuffet over de. Prøver å ikke tenke så mye på det.

Anonymkode: ee463...81e

[tante grusom master of law]

Mildt sagt skuffet, siden foreldrene mine utsatte meg for grov omsorssvikt og psykisk mishandling. 

[Anonym bruker]

Ja. Faren min dro fra moren min (forståelig), og ønsket minst mulig kontakt med oss barna. Han ble spurt om å ta over omsorgen av oss på et punkt, men hans nye kone var ferdig med å ha barn,så det var ikke aktuelt. Moren min  er psykisk syk og hadde mer enn nok med seg selv. Hun var kun sammen med alkoholikere og vi opplevde å bli forlatt om nettene, og vi levde under psykisk og fysisk omsorgssvikt. Hennes fravær gjorde at jeg ble seksuelt misbrukt av min eldre brors kompiser med hans viten. På grunn av hjemmesituasjon en klarte vi oss dårlig sosialt og økonomisk. Vi ble mobbet av jevnaldrende. Alle visste at vi ikke hadde det bra. Venner, skolen, naboer og familie. I dag hadde barnevernet helt klart tatt over omsorgen. 

 

Anonymkode: cf040...e04

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (26 minutter siden):

Ja. Faren min dro fra moren min (forståelig), og ønsket minst mulig kontakt med oss barna. Han ble spurt om å ta over omsorgen av oss på et punkt, men hans nye kone var ferdig med å ha barn,så det var ikke aktuelt. Moren min  er psykisk syk og hadde mer enn nok med seg selv. Hun var kun sammen med alkoholikere og vi opplevde å bli forlatt om nettene, og vi levde under psykisk og fysisk omsorgssvikt. Hennes fravær gjorde at jeg ble seksuelt misbrukt av min eldre brors kompiser med hans viten. På grunn av hjemmesituasjon en klarte vi oss dårlig sosialt og økonomisk. Vi ble mobbet av jevnaldrende. Alle visste at vi ikke hadde det bra. Venner, skolen, naboer og familie. I dag hadde barnevernet helt klart tatt over omsorgen. 

 

Anonymkode: cf040...e04

❤️

Anonymkode: ea3fc...48b