Anonym bruker Skrevet 14. juli 2021 #1 Skrevet 14. juli 2021 I de siste månedene føler jeg at jeg er i forholdet kun på grunn av barna. Virker som de fleste rundt meg er i forhold fordi de «må». Er du i parforholdet fordi du må, eller fordi du er lykkelig? Anonymkode: 431ad...940
Anonym bruker Skrevet 14. juli 2021 #2 Skrevet 14. juli 2021 Fordi jeg er lykkelig og har verdens fineste og snilleste mann. Anonymkode: ce3c5...0c0
Anonym bruker Skrevet 14. juli 2021 #3 Skrevet 14. juli 2021 Du lover jo ikke å holde sammen i onde dager, bare i de gode. Anonymkode: ed1c3...1e6
Anonym bruker Skrevet 14. juli 2021 #4 Skrevet 14. juli 2021 Fordi jeg må. Men så fort jeg får samlet informasjon rundt økonomi og samlet mot, så går jeg og barna. Anonymkode: 4e2e8...54f
Anonym bruker Skrevet 14. juli 2021 #5 Skrevet 14. juli 2021 Anonym bruker skrev (Akkurat nå): Du lover jo ikke å holde sammen i onde dager, bare i de gode. Anonymkode: ed1c3...1e6 I fare for å virke litt «teit», en ting er dårlige dager. En annen ting er destruktive dager, uker, måneder, år. Det er ingen tjent med. Anonymkode: 4e2e8...54f
Anonym bruker Skrevet 14. juli 2021 #6 Skrevet 14. juli 2021 Jeg får ikke rundt og føler en kronisk lykkefølelse pga forholdet mitt til mannen nei. Det har jeg heller aldri hatt noen forventninger om. Jeg tror ikke mennesker er i stand til å gjøre andre mennesker lykkelige, lykke er noe man står for selv. Men jeg og mannen min er et godt team, vi elsker hverandre og har det fint sammen. Vi har dårligere dager og bedre dager, akkurat som alle andre. Anonymkode: 94e4c...8af
Anonym bruker Skrevet 14. juli 2021 #7 Skrevet 14. juli 2021 Ikke så lykkelig nei. Opp og ned, vurderer brudd men familieliv og økonomi gjør det vanskelig. Men vi har det fint også, samarbeider ok og utfyller hverandre på mange vis. Blir nok værende. Anonymkode: 46465...7e9
Anonym bruker Skrevet 14. juli 2021 #8 Skrevet 14. juli 2021 Vi har ikke noe samliv, men vi samarbeider nogenlunde bra. Jeg elsker han og skulle ønske han elsket meg like mye. Livet ruller og går, og jeg blir nok. Anonymkode: b0778...c08
Anonym bruker Skrevet 15. juli 2021 #9 Skrevet 15. juli 2021 Har vært sammen i 15 år og har alltid vært og er fortsatt lykkelig.😊 Jeg tror på at man må jobbe for å ha det bra og heldigvis har mannen samme tankegang. Helt klart at det er mye jobb og mye kompromis, men du får alltid mye igjen for det. Tror ikke gresset er noe grønnere på den andre siden.😊 Anonymkode: 40685...580
Anonym bruker Skrevet 15. juli 2021 #10 Skrevet 15. juli 2021 Anonym bruker skrev (2 minutter siden): Har vært sammen i 15 år og har alltid vært og er fortsatt lykkelig.😊 Jeg tror på at man må jobbe for å ha det bra og heldigvis har mannen samme tankegang. Helt klart at det er mye jobb og mye kompromis, men du får alltid mye igjen for det. Tror ikke gresset er noe grønnere på den andre siden.😊 Anonymkode: 40685...580 PS. Synes vi alt for ofte konsentrere oss om "feil" hos partneren vår, uten og tenke på at vi damer er ikke feilfrie.😊 Anonymkode: 40685...580
Anonym bruker Skrevet 15. juli 2021 #11 Skrevet 15. juli 2021 Nei, jeg er ikke lykkelig i forholdet. For det meste av tiden går det helt greit. Noen ganger tenker jeg at jeg ikke tåler synet av han. Men det er sånn det er, det var dette valget jeg tok. Så får jeg bare akseptere at sexliv og kjærlighet utover det å være glad i noen var noe jeg skulle få oppleve frem til jeg var i starten av 30 åra.. Er 41 nå og blir værende i forholdet både pga barna og pga han. Anonymkode: 4ea80...9d0
Anonym bruker Skrevet 15. juli 2021 #12 Skrevet 15. juli 2021 Anonym bruker skrev (1 time siden): Nei, jeg er ikke lykkelig i forholdet. For det meste av tiden går det helt greit. Noen ganger tenker jeg at jeg ikke tåler synet av han. Men det er sånn det er, det var dette valget jeg tok. Så får jeg bare akseptere at sexliv og kjærlighet utover det å være glad i noen var noe jeg skulle få oppleve frem til jeg var i starten av 30 åra.. Er 41 nå og blir værende i forholdet både pga barna og pga han. Anonymkode: 4ea80...9d0 Akkurat sånn her og. Null nærhet/sex Anonymkode: b0778...c08
skinnfilla Skrevet 15. juli 2021 #13 Skrevet 15. juli 2021 Absolutt! Vært sammen i 18 år og gift i 13 av de.
Anonym bruker Skrevet 15. juli 2021 #14 Skrevet 15. juli 2021 Ja, jeg er lykkelig på 25 året nå. Vi har selvfølgelig hatt noen bølgedaler og tøffe perioder, spesielt da de fire barna var små, men generelt har vi det veldig fint sammen. Gode samtaler, god sex, mye latter og innimellom litt irritasjon også 😅 Anonymkode: 09949...996
Anonym bruker Skrevet 15. juli 2021 #15 Skrevet 15. juli 2021 Nei, jeg er ikke lykkelig, men jeg har det trygt og greit. Jeg blir, det lovte jeg en gang, og det gjelder fremdeles. Anonymkode: 7519f...c7b
Anonym bruker Skrevet 15. juli 2021 #16 Skrevet 15. juli 2021 Har vært sammen i snart 20 år, vi har det kjempefint sammen, jeg har enda ikke gitt opp håpet om mye mye mer sex . Anonymkode: bfa2c...cc4
Anonym bruker Skrevet 15. juli 2021 #17 Skrevet 15. juli 2021 ..mann selvsagt. Men det skjønte dere vel. Anonymkode: bfa2c...cc4
Hengebukksvinet Skrevet 15. juli 2021 #18 Skrevet 15. juli 2021 Ja, jeg er fortsatt svært lykkelig etter 17 år sammen med min gode mann💙
mamma til adhd gutt<3 Skrevet 15. juli 2021 #19 Skrevet 15. juli 2021 Ja! Jeg kunne ikke vært lykkeligere tror jeg. Jeg føler meg veldig veldig heldig som er gift med verdens beste mann . Vi er et godt team og trives veldig godt sammen . Håper og tror at det alltid vil være slik.
Anonym bruker Skrevet 15. juli 2021 #20 Skrevet 15. juli 2021 Nei. Jeg elsker en annen og er usikker på om skaden i ekteskapet kan repareres. Skaden har skjedd før jeg falt for den andre. Jeg blir foreløpig fordi jeg vi har et barn med spesielle behov. Anonymkode: b74d4...e9a
Anonym bruker Skrevet 15. juli 2021 #21 Skrevet 15. juli 2021 Lykkelig? Hva er lykke? Er det knyttet opp mot følelser for partner, eller kan det å ha det trygt økonomisk, at barna får beholde et samlet hjem, være lykke? Jeg har ikke lenger slike kjærlighetsfølelser man hører om overalt for mannen etter 20 år. Har mer familiefølelse for han. Men det finnes så uendelig mange andre ting i et langvarig samliv enn den til tider oppskrytte og kunstige (?) forestillingen om hvilke følelser man må ha for at et ekteskap skal kunne karakteriseres som godt. Så jeg elsker ikke mannen dypt og inderlig, men alt det andre, minst like viktige er på plass, så jeg kunne ikke drømme om å forlate dette. Så hvis jeg skal svare blir det noe slikt som at ja, jeg er lykkelig med familie som fungerer, men ikke på en slik måte at jeg tenker at jeg har "verdens beste mann, som er min sjelevenn" Anonymkode: 70db8...617
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå