Hvordan slutte å bry seg?

[Anonym bruker]

Jeg er overvektig (BMI 27), og har en spiseforstyrrelse. Er ikke glad i meg selv og egen kropp, men store deler av året klarer jeg å mestre dette. Nå er sommeren her, klærne skal av, og blikkene er lange. Slekten er stort sett slanke vakre mennesker. 

Jeg har på en måte klart å forsone meg med at jeg er større enn gjennomsnittet, og dette er et stort seg for meg. Jeg har hele tiden jaget etter å bli en annen slank person. Likevel sliter jeg med å IKKE BRY MEG om hva andre synes om meg!! Jeg skulle ønske jeg klarte å sprade rundt i bikini og GI FAEN i hva andre måtte mene! Men det klarer jeg ikke. Jeg føler på de lange blikkene, eventuelle tanker og kommentarer bak min rygg. Har større problemer, jo nærmere folk er meg. Kan klare å gå på badestrand alene med ukjente. Det verste er badestrand med mamma, og eventuelt samboer som sender lange blikk på flotte slanke damer.

Sommeren er veldig forknytt for meg, jeg føler meg "liten", ekkel og at andre tenker stygt om meg. Skulle ønske at jeg klarte å tenke at "jaja, de tenker jeg er stygg og feit, men det gjør ikke noe...", men isteden for så ligger jeg under dynen og gråter. Sommeren er her atter igjen, og jeg må finne en måte å overleve på. Skulle ønske at jeg i år kunne tørre å gå på badestrand.. 

Anonymkode: 96ac5...374

[Anonym bruker]

Begynn å gå naken hjemme. Se deg i speilet og aksepter. Elsk deg selv før du forventer at andre skal gjøre det. 

Anonymkode: 157d5...978

[Anonym bruker]

Med BMI på 27 er du jo bare rett over normalområdet. Du tenker mye mer på dette enn alle andre gjør.

Anonymkode: ac582...000

[Anonym bruker]

Dette er tanker som sitter i ditt eget hode, og jo mer du gremmer deg jo mer graver du deg ned. Men når det er sagt, så hadde jeg neppe gått på stranda med hverken samboeren din eller moren din, ubehagelig med folk som glor på andre. Gå på stranda alene eller med noen andre du føler deg komfortabel med. Du må jo heller ikke sprade rundt i bikini, det går fint an å sitte i shorts og singlet f.eks. Og føler du deg komfortabel med å kle av deg mer så gjør du det, hvis ikke så lar du det være. Kan garantere deg at det er mange andre der med komplekser, som er mye mer opptatt med samme tanker som deg enn de er på å se på andre.

Anonymkode: e0dee...f67

[Anonym bruker]

Det er nok spiseforstyrrelsen din som snakker.

Ja du er litt overvektig med bmi på 27, men ikke sykelig eller skadelig overvektig. Du er i den gruppen som lever lengst og er minst syke statistisk sett

I dag er det virkelig ingen som reagerer om de møter lett overvektige folk på stranden altså, lett overvekt er den nye normalen, det er flere overvektige enn tynne i dette landet. Det sitter i ditt hode alt sammen...

Hadde du vært 160 høy og veid 160 kg så kunne jeg skjønt deg, da blir man såpass overvektig at man får noen blikk, men så få ekstrakilo som du bærer på er det ingen som bryr seg om.

Det er jo en balansegang, vi skal ikke drive med "fat-shaming", men vi skal heller ikke forskjønne det å være helseskadelig overvektig. Vi skal akseptere at folk ser forskjellig ut, og at det er mange grunner til overvekt (ingen velger jo å være overvektige fordi det er så fint, det er gjerne psykiske grunner til overspising), men samtidig fremsnakke det å være sunn.

Du er litt overvektig, men ikke skadelig overvektig. Det viktigste for deg er ikke å slanke seg, men å leve et aktivt og sunt liv. Det gjør man ikke om man murer seg inne og nekter møte folk fordi man skammer seg over noen kilo for mye!

Nei, drit i det. Kos deg i sola, bad med ungene, sol deg osv. Om du ikke føler deg vel i bikini så kjøper du en snasen liten strandkjole og bruker den, hvorfor må du sole magen om du ikke føler deg vel med å vise den....

Hilsen hun med bmi på 32 som har vært på stranden i både går og i dag. Jeg sprader ikke rundt i bikini, men har en strandkjole, det går så fint atte.

Jeg skjønner hva du mener, jeg skammer meg også over kroppen min, men jeg kan ikke slutte å leve. Vi lever bare en gang.

 

Anonymkode: 7cc9d...3ec

[Anonym bruker]

Jeg har også BMI på 27 og er flott likevel! Joda, selvfølgelig hadde det vært fint å være slank(ere), men jeg ser jo bare helt normal ut. Prøv å fokusere mer på ting som at det er deilig å kjenne på solen varme, deilig sommerbris, å kunne ta en kjølig dukkert osv og det som gjør deg glad rett og slett. Jeg sier til meg selv at om noen har problemer med mitt ekstra fett, strekkmerker osv, så er det faktisk deres problem og ikke mitt. Så jeg går i bikini, ikke en spesielt dekkende en gang, og hodet hevet selv om jeg også kan kjenne på usikkerheten innimellom. 

Anonymkode: 35d68...37f

[Anonym bruker]

Så først for meg at du var ordentlig smellfeit nå, men kjære vene: BMi på 27?? Du er jo IKKE mye overvektig!!!

Jeg har bmi på 32!! Bruker ALDRI bikini, men er på stranda i badedrakt. Trives heller ikke med kroppen min, men jeg greier (til en viss grad i alle fall) å tenke at hvis folk ikke tåler å se de ekstra kiloene mine, ja, da får de snu seg bort og se en annen vei!!! 

Anonymkode: 2d701...02e

[Admin]

Tråden er ryddet for brukerangrep og nedsettende innlegg, samt svar til dette.

Admin

[Anonym bruker]

Fikk meg til å reflektere over strandturen i går. Jeg sprader rundt i bikini, har helt normal kropp. Det har jo de aller aller fleste. Det er naturlig meg ulike former og farger. Alle er ulike. Og jeg kan ikke huske å ha sett på en eneste annen på stranden og tenkt på at de feite, stygge, vakre eller fine. Jeg kan reagere noen ganger når jeg ser utrolig overvektige barn. Men det pga at jeg synes synd på dem.

Anonymkode: 0b0b1...647

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 timer siden):

Så først for meg at du var ordentlig smellfeit nå, men kjære vene: BMi på 27?? Du er jo IKKE mye overvektig!!!

Jeg har bmi på 32!! Bruker ALDRI bikini, men er på stranda i badedrakt. Trives heller ikke med kroppen min, men jeg greier (til en viss grad i alle fall) å tenke at hvis folk ikke tåler å se de ekstra kiloene mine, ja, da får de snu seg bort og se en annen vei!!! 

Anonymkode: 2d701...02e

 

Jeg er ikke ordentlig smellfeit, men jeg er overvektig sånn som jeg skrev. Jeg er 169 cm og 85 kg, så spesielt magen er stor. Jeg har en usunn utrent kropp med mye fett. Jeg har slanket meg halve livet, til ingen nytte på grunn av min spiseforstyrrelse (går opp igjen lett da noe av det jeg sliter med er en overspisingslidelse). Jeg har søkt hjelp hos ROS, men pga stor pågang på sommeren, så fikk jeg ikke time før i august. 

Det jeg trenger hjelp til er altså nyttige tanker for å klare å gi faen i hva andre synes om meg. Vi skal reise om et par dager, og jeg gruer meg til å treffe slekten. De er allerede sammen, og jeg føler at de snakker stygt om meg allerede. Jeg vet det er badevær, og at det blir et mas når jeg kommer: om jeg ikke skal være med på stranden og bade. Jeg gruer meg til blikkene. 

Anonymkode: 96ac5...374

[Anonym bruker]

Kan du greie å tenke på det litt slik de som går i behandling for angst gjør - at de skal gjennom eksponeringsterapi?

Det som har vært viktig for meg når jeg er på stranden, det er å ha en bikini som jeg føler sitter bra til min kropp. For meg gjelder det da i hovedsak å ha en bikinioverdel som jeg faktisk kan bevege meg i, uten at jeg blir redd for at puppene skal falle ut, få dobbel eller trippelpupper eller lignende. Mine bryst er ganske store, så dette har vært helt avgjørende for meg. For min venninne er det trusen som er viktigst, for hun har komplekser for magen. En annen venninne velger heller badedrakt. Og en annen venninne er supersær på bikini eller badedrakt at de skal være komfortable, men i tillegg så bruker hun ofte en lett sommerkjole eller en kaftan (eller hva det heter, tror de går under ulike navn). Hun er større enn deg, men får alltid kommentarer om at hun er så stilig. Så kaster hun dem av seg før hun går i vannet, og tar dem på når hun kommer opp igjen.

F.eks. en slik: https://www.kid.no/interioer/homewear/palmanova-kaftan/one-size-sand/

Har sett slike flere steder i det siste, så også et par som var i gultoner hos kid.

I sommer har jeg tatt et skritt videre selv, fra å ikke bade på strand uten bikini, så har jeg i år faktisk endt tilfeldig med å bade flere ganger kun i truse og en eldgammel og for stor bh. Fant ut at jeg ville bade. Sist gang bare for få dager siden, da kom noen veldig nært, det var liten plass og få steder å legge fra seg klær. Jeg kom med en kommentar at jeg ikke en gang hadde badetøy, og den ene svarte da at underdelen hun hadde egentlig ikke var bikinibukse, men den satt så godt og holdt magen hennes mer på plass, så hun valgte det. Hun andre var mest opptatt av at hun hadde bikinitruse og -overdel som ikke hørte sammen. Så så vi på hverandre - og så fikk vi en god latter alle sammen, for ingen av oss hadde lagt merke til noe "unormalt" ved de andre. Poenget er at folk stort sett er så opptatt av seg selv og sitt, at det er få som legger merke til eller tenker kritisk om andre. Og de som ev. gjør det - de er det ikke verdt å kaste bort energi på. Og i hvert fall ikke la seg psyke ned av, for det er de virkelig ikke verdt!

Jo mindre du fokuserer på det, jo mindre fokuserer andre på det. Vær deg selv, vær opptatt av ungene dine, mannen din og kos deg med dem. Da er det din positive holdning folk ser.

Hi, du skal være stolt av deg selv! Du har søkt hjelp for problemene du har, og det skal du være veldig stolt av!

Anonymkode: 387f9...c77

[Anonym bruker]

HI her, tusen takk for et langt godt svar til du siste anonyme! Det hjelper meg faktisk å lese sånne innlegg. Jeg prøver å innstille meg mentalt på at jeg bare må eksponeres for min type angst, men jeg vet at det ikke er enkelt når jeg står der i solsteiken med "tusen øyne" mot meg. Akkurat nå er jeg giret på å bare hive på meg badedrakten og bade som det første jeg gjør når jeg ankommer feriestedet, så kanskje jeg føler at folk har glodd seg ferdig, og at det ikke blir et tema mer. Fra min egen mor har jeg i mange år hørt at "jaja, det er sånn tenåringsfakter med at det er kaldt vann osv, og om noen år så bader du sikkert igjen". Så jeg vet at det blir et tema at jeg bader, men kanskje det ikke er så forferdelig at det er et tema, at jeg er en snakkis, og føler meg som en sirkuselefant... Akkurat nå ikveld, optimistisk og positiv til å kaste meg ut i det, men så får vi se da.... 

Anonymkode: 96ac5...374

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

HI her, tusen takk for et langt godt svar til du siste anonyme! Det hjelper meg faktisk å lese sånne innlegg. Jeg prøver å innstille meg mentalt på at jeg bare må eksponeres for min type angst, men jeg vet at det ikke er enkelt når jeg står der i solsteiken med "tusen øyne" mot meg. Akkurat nå er jeg giret på å bare hive på meg badedrakten og bade som det første jeg gjør når jeg ankommer feriestedet, så kanskje jeg føler at folk har glodd seg ferdig, og at det ikke blir et tema mer. Fra min egen mor har jeg i mange år hørt at "jaja, det er sånn tenåringsfakter med at det er kaldt vann osv, og om noen år så bader du sikkert igjen". Så jeg vet at det blir et tema at jeg bader, men kanskje det ikke er så forferdelig at det er et tema, at jeg er en snakkis, og føler meg som en sirkuselefant... Akkurat nå ikveld, optimistisk og positiv til å kaste meg ut i det, men så får vi se da.... 

Anonymkode: 96ac5...374

Hvis du kaster deg ut i vannet etter at de tidligere har trodd at du har vært "pyse" pga. kaldt vann, så tenker jeg de bare blir imponerte av deg. Så kan du bare svare med et stor smil, om de kommenterer at du bader, at du har bestemt deg for å ikke være pyse akkurat i dag

På mange måter styrer du hva andre skal fokusere på - så kast deg uti det   (sjekk dybden på vannet først )

Anonymkode: 387f9...c77