Jeg lar ikke folk slippe innpå meg

[Anonym bruker]

Jeg prøver, eller tror jeg prøver, men i voksenlivet er det vanskelig å vite hvem som skal få vite hva, og mye av det jeg kanskje ville sagt er illojal mot mannen. Jeg har ikke riktige følelser for ham, men han er en god mann, en flink far, bidrar mye (mer enn meg i det praktiske og fortjener ikke at jeg har slike tanker) Samtidig fortjener han heller ikke at jeg går fra ham og ungene fortjener ikke å bo i to hjem. 

Så jeg føler meg mer og mer fanget i mitt eget liv. Eller, jeg vet ikke, vet bare at jeg ofte er lei meg, men har ingen å si det til, fordi jeg ikke vil utlevere mannen. Og han forstår meg ikke, han er litt enkel på mange måter. 

Og så blir jeg liksom litt ensom, selv om jeg har venner mange bekjente og en stor storfamilie. Jeg føler jeg har mistet meg selv og vet ikke lenger helt hva jeg vil med noe. 

Anonymkode: 1975b...f6b

[Anonym bruker]

Har dere forsøkt parterapi? Det var jo en grunn til at dere en gang ble sammen og du valgte å få flere barn med ham, så kanskje det er mulig å finne tilbake til hverandre.

Og hvis ikke tror jeg ikke du gjør barna dine noe godt om du mister deg selv på deres vei til å bli voksen. Da er du heller ikke et godt forbilde for dem.

Hvis mannen din er en godt fungerende mann som er flink med ungene er det muligheter for at dere kan finne ut av forholdet også, hvis begge to er innstilt på det. Og hvis ikke kan han være en like god far selv om dere bor hver for dere.

Søk hjelp, både sammen som par, og for deg alene.

Anonymkode: 645a2...3d4