Hvis man er gift, men bor fra hverandre

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Nei. Det er et godt spørsmål. Jeg er vell ikke helt normal jeg heller da

Anonymkode: 03d06...f02

Åpenbart ikke normal du heller nei.

Anonymkode: b1f91...ed9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Det er sant at han ikke fungerer på noen punkt. Men hvorfor bruk og kast? Når en annen person ikke gir deg det du ønsker på alle plan, da skal man skille seg? Hvor ble det av : gift i gode og onde dager?

Vi håper ting går seg til etterhvert 

Anonymkode: 03d06...f02

Jeg regner med - eller håper - at dette er trolling.

For hvis det ikke er det så er du så tafatt og har så dårlig grensesetting for deg selv at jeg på ingen måte kan forstå at du på en forsvarlig måte kan ha ansvar for å oppdra barn. Han er tydeligvis ikke i stand til det heller.

Hvis dette er virkelig, da er det på tide at du innser at DU må ta ansvar og be om hjelp for din egen del, ikke bare for barnas del. Du trenger tydeligvis mye hjelp for å greie å sette grenser for deg selv.

Du skriver at dere håper ting går seg til etterhvert. Men det gjør ikke det. Og i mellomtiden skader dere begge to barna deres. Slik som dere kommuniserer - dvs. ikke greier å kommunisere og ikke greier å sette grenser for dere selv og ikke greier å ta ansvar - så vil ikke noe "gå seg til etterhvert".

Å si at "vi håper ting går seg til etterhvert" er total ansvarsfraskrivelse fra din (og hans) side. Herlighet - dere greier ikke en gang å kommunisere sammen, hvordan i h.... tror dere at ting skal gå seg til, når han ikke en gang er skikket til å ha barna sine eller ta ansvar for dem. Eller, han ikke vil...

Ikke med min beste vilje kan jeg forstå at du ønsker å fortsette et forhold med en mann som ikke kan og ikke vil ta ansvar for egne barn, og som helt tydelig heller ikke vil ta ansvar for sin kone og forhold. Hvis han bryr seg, da er eneste mulighet at han er såpass lite skikket til et normalt liv, til å ta vare på andre, at han alltid vil være som et barn - dvs. en du aldri kan stole på tar ansvar, en som aldri stiller opp der det virkelig gjelder. Men jeg tror ikke han bryr seg, for hadde han gjort det så hadde han tatt det som en selvfølge at han skal bidra like mye som deg med barna, både praktisk og økonomisk. Og hvis han ikke greide det, men brydde seg, så ville han skaffet seg hjelp for å takle økonomi og også hjelp for å takle sine psykiske problemer. Ingenting du skriver tyder på at han av egen, fri vilje gjør dette.

Så denne mannen kan du bare glemme å ha gode dager med. Joda, dere kan sikkert late som innimellom. Dere kan sikkert også ha god sex sammen (selv om det også er uforståelig at du greier å tenne på en mann som så tydelig ikke bryr seg om deg og felles barn). Men du kan ikke forvente å ha "gode dager" over tid med denne mannen. Det du skriver har ikke noe med ansvarlighet å gjøre, det har ikke en gang med vilje å gjøre fra hans side. Men sikkert supert for ham, han får se ungene sine, ha sex eller nærhet med deg, når det passer ham, men helt uten å bidra selv, hverken praktisk eller økonomisk eller følelsesmessig.

Skaff deg hjelp!

Du bør skille deg fra denne mannen slik at du ikke fortsetter å tillate ham å ødelegge for deg og barna. Om han etter det viser at han skaffer seg selv hjelp og skikker seg og begynner å ta ansvar på alle plan, da kan dere heller bli sammen igjen. Men helt ærlig, tror du virkelig han noen gang kommer til å bli skikket til det?

Anonymkode: 2d14f...4f3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (24 minutter siden):

Jeg regner med - eller håper - at dette er trolling.

For hvis det ikke er det så er du så tafatt og har så dårlig grensesetting for deg selv at jeg på ingen måte kan forstå at du på en forsvarlig måte kan ha ansvar for å oppdra barn. Han er tydeligvis ikke i stand til det heller.

Hvis dette er virkelig, da er det på tide at du innser at DU må ta ansvar og be om hjelp for din egen del, ikke bare for barnas del. Du trenger tydeligvis mye hjelp for å greie å sette grenser for deg selv.

Du skriver at dere håper ting går seg til etterhvert. Men det gjør ikke det. Og i mellomtiden skader dere begge to barna deres. Slik som dere kommuniserer - dvs. ikke greier å kommunisere og ikke greier å sette grenser for dere selv og ikke greier å ta ansvar - så vil ikke noe "gå seg til etterhvert".

Å si at "vi håper ting går seg til etterhvert" er total ansvarsfraskrivelse fra din (og hans) side. Herlighet - dere greier ikke en gang å kommunisere sammen, hvordan i h.... tror dere at ting skal gå seg til, når han ikke en gang er skikket til å ha barna sine eller ta ansvar for dem. Eller, han ikke vil...

Ikke med min beste vilje kan jeg forstå at du ønsker å fortsette et forhold med en mann som ikke kan og ikke vil ta ansvar for egne barn, og som helt tydelig heller ikke vil ta ansvar for sin kone og forhold. Hvis han bryr seg, da er eneste mulighet at han er såpass lite skikket til et normalt liv, til å ta vare på andre, at han alltid vil være som et barn - dvs. en du aldri kan stole på tar ansvar, en som aldri stiller opp der det virkelig gjelder. Men jeg tror ikke han bryr seg, for hadde han gjort det så hadde han tatt det som en selvfølge at han skal bidra like mye som deg med barna, både praktisk og økonomisk. Og hvis han ikke greide det, men brydde seg, så ville han skaffet seg hjelp for å takle økonomi og også hjelp for å takle sine psykiske problemer. Ingenting du skriver tyder på at han av egen, fri vilje gjør dette.

Så denne mannen kan du bare glemme å ha gode dager med. Joda, dere kan sikkert late som innimellom. Dere kan sikkert også ha god sex sammen (selv om det også er uforståelig at du greier å tenne på en mann som så tydelig ikke bryr seg om deg og felles barn). Men du kan ikke forvente å ha "gode dager" over tid med denne mannen. Det du skriver har ikke noe med ansvarlighet å gjøre, det har ikke en gang med vilje å gjøre fra hans side. Men sikkert supert for ham, han får se ungene sine, ha sex eller nærhet med deg, når det passer ham, men helt uten å bidra selv, hverken praktisk eller økonomisk eller følelsesmessig.

Skaff deg hjelp!

Du bør skille deg fra denne mannen slik at du ikke fortsetter å tillate ham å ødelegge for deg og barna. Om han etter det viser at han skaffer seg selv hjelp og skikker seg og begynner å ta ansvar på alle plan, da kan dere heller bli sammen igjen. Men helt ærlig, tror du virkelig han noen gang kommer til å bli skikket til det?

Anonymkode: 2d14f...4f3

Hvilken hjelp trenger jeg tenker du?

Anonymkode: 03d06...f02

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Hvilken hjelp trenger jeg tenker du?

Anonymkode: 03d06...f02

Psykolog til deg selv for å finne ut hvorfor du er så grenseløs og hvorfor du lar deg og barna bli behandlet så dårlig.

Tett foreldreveiledning over tid.

Begge deler lenge nok til at du greier å sette normale grenser for deg selv og barna dine, at du greier å ta avstand fra personer som ikke behandler deg bra og ikke respekterer deg.

I tillegg trenger du tydeligvis hjelp til å greie å kommunisere bedre enn du greier både her i tråden og overfor mannen.

Du kan ikke fortsette som nå om du ønsker å ikke skade barna dine.

 

Anonymkode: 2d14f...4f3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (50 minutter siden):

Psykolog til deg selv for å finne ut hvorfor du er så grenseløs og hvorfor du lar deg og barna bli behandlet så dårlig.

Tett foreldreveiledning over tid.

Begge deler lenge nok til at du greier å sette normale grenser for deg selv og barna dine, at du greier å ta avstand fra personer som ikke behandler deg bra og ikke respekterer deg.

I tillegg trenger du tydeligvis hjelp til å greie å kommunisere bedre enn du greier både her i tråden og overfor mannen.

Du kan ikke fortsette som nå om du ønsker å ikke skade barna dine.

 

Anonymkode: 2d14f...4f3

Ok

Anonymkode: 03d06...f02

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (24 minutter siden):

Ok

Anonymkode: 03d06...f02

Og med et "ok" så sier du at du egentlig ikke har tenkt å gjøre noe som helst, ikke tenkt å ta ansvar for eget liv, ikke bryr deg om at det går utover barna dine.

Skulle du trolle - søk hjelp likevel, for det er opplagt med en slik tråd at det trengs.

Anonymkode: 2d14f...4f3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 3.7.2021 den 21.00):

Hvorfor skulle det være trolling? 

Anonymkode: 03d06...f02

Fordi du ikke er interessert i svarene du får, du er ikke interesert i svare på spørsmål, fordi du svarer med enkeltord eller så kort som mulig.

Anonymkode: 3f650...6fa

[Anonym bruker]

Kanskje hun svarer kort i frykt for å bli gjenkjent. En sånn situasjon skal det vel ikke så mye til 

Anonymkode: 01ee7...62a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 3.7.2021 den 10.34):

Hvis jeg har barna 90% så skal ikke far som jeg er gift med betale noe til meg?

Anonymkode: 03d06...f02

 

Anonym bruker skrev (På 3.7.2021 den 10.51):

Nei. Gift.

Anonymkode: 03d06...f02

 

Anonym bruker skrev (På 3.7.2021 den 17.38):

Hvorfor han ikke betaler for ungene. Det vet jeg ikke helt. Prøver å forklare han

Anonymkode: 03d06...f02

 

Anonym bruker skrev (På 3.7.2021 den 17.38):

Hvem sa at staten skulle betale mon tro?

Anonymkode: 03d06...f02

 

Anonym bruker skrev (På 3.7.2021 den 18.16):

Om de kan bidra med å fastsette et bidrag ja ! 😳

Anonymkode: 03d06...f02

 

Anonym bruker skrev (På 3.7.2021 den 18.54):

Ok

Anonymkode: 03d06...f02

 

Anonym bruker skrev (På 3.7.2021 den 18.56):

Men hva skal jeg kalle det for? Vi eier hver vår leilighet. Det blir liksom 1 pott heller da... litt vanskelig syns jeg

Anonymkode: 03d06...f02

 

Anonym bruker skrev (På 3.7.2021 den 21.00):

Hvorfor skulle det være trolling? 

Anonymkode: 03d06...f02

 

Anonym bruker skrev (På 3.7.2021 den 21.02):

Hva er det du lurer på da? Vi er glad i hverandre = gift. Men kan ikke bo sammen pga hans fungering. Vi begge må ha en plass å bo. Han forstår ikke helt dette med bidrag = jeg lurte derfor på om noen andre enn meg kan hjelpe oss med å sette opp dette sånn at han ikke føler seg lurt (han ser ikke sammenhengen og har ikke oversikt)  

Anonymkode: 03d06...f02

 

Anonym bruker skrev (På 3.7.2021 den 21.03):

Bør man ikke ha særeie da? Hvem kan hjelpe oss med å finne beste løsningen? 

Anonymkode: 03d06...f02

 

Anonym bruker skrev (På 3.7.2021 den 21.04):

Vi går jevnlig der. Men nå har terapeuten ferie. 

Anonymkode: 03d06...f02

 

Anonym bruker skrev (På 3.7.2021 den 21.48):

Vi begge er i jobb ja. Barnevernet kan ikke hjelpe oss med dette sier de. Barnevernet sier vi må bo hver for oss og henviser oss til jussformidling og eller nav. Jeg sa til barnevernet at nav kan ikke hjelpe oss så lenge vi er gift. Barnevernet henviste oss videre til nav enda en gang. Jussformidling kan heller ikke hjelpe oss med dette tema sa de.

Far har minimalt med samvær alene. Men vi treffes sammen.

Ordet bidrag var feil. Jeg ser det. Men visste ikke hvilket ord jeg skulle bruke for å forklare i farten. 

Han er ikke psykisk utviklingshemmede, men han fungerer ikke helt pga en annen diagnose.

Anonymkode: 03d06...f02

 

Anonym bruker skrev (På 3.7.2021 den 21.52):

Han forstår ikke det nei. Han vil dele på barnehage regning sier han, men han forstår ikke hvorfor han må bidra mer til meg når jeg har barna omtrent alene. "Vi er jo gift" sier han. Jeg prøver å forklare at et barn koster mye. Han forstår heller ikke at hans barn er hans ansvar. Han klarer uansett ikke å følge opp.

Anonymkode: 03d06...f02

 

Anonym bruker skrev (På 3.7.2021 den 21.53):

Vi har jobb ja. Han jobber innenfor et felt hvor han er veldig interessert. Så det fungerer bra. Han bruker penger på leker til barna blant annet. Hobby ting. 

Anonymkode: 03d06...f02

 

Anonym bruker skrev (14 timer siden):

Hva mener du med ingenting felles?

Skal sjekke kalkulator, takk for tips

Anonymkode: 03d06...f02

 

Anonym bruker skrev (14 timer siden):

Vi har våre utfordringer ja. Men vi har og mye bra. Hvorfor bruk og kast? Man gifter seg for gode og onde dager?

Anonymkode: 03d06...f02

 

Anonym bruker skrev (14 timer siden):

Det er sant at han ikke fungerer på noen punkt. Men hvorfor bruk og kast? Når en annen person ikke gir deg det du ønsker på alle plan, da skal man skille seg? Hvor ble det av : gift i gode og onde dager?

Vi håper ting går seg til etterhvert 

Anonymkode: 03d06...f02

 

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Ingen som har sagt noe om at han må ha samvær med tilsyn.

Men ok. 

Anonymkode: 03d06...f02

 

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Nei. Han har de minimalt. Jeg er innom med ungene på besøk avogtil i tillegg 

Anonymkode: 03d06...f02

 

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Nei. Det er et godt spørsmål. Jeg er vell ikke helt normal jeg heller da

Anonymkode: 03d06...f02

 

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Hvilken hjelp trenger jeg tenker du?

Anonymkode: 03d06...f02

 

Anonym bruker skrev (50 minutter siden):

Ok

Anonymkode: 03d06...f02

Her må man virkelig legge puslespillet selv for å finne ut hva du egentlig ønsker råd om? Klarer du å ta til deg råd og tips som andre tar seg tid til å gi deg? Du svarer helst med 1-2 setninger og på et langt innlegg er alt du har å si ‘ok’?
 

Hvordan har barna det oppi alt dette? Med en far som har meldt seg ut og en mor som er så tafatt at hun godtar alt?

Anonymkode: 83658...97f

[Anonym bruker]

 

Hi her !

Eneste jeg ønsket råd om var hjelp til å fastsette bidrag. Men jeg fikk ikke lov å kalle det bidrag her inne. Så hvorfor skulle jeg utlevere mer til dere om meg og situasjonen egentlig? Fordi dere liker å grave i andres "elendighet"? Det er ikke måte på hvor forfedelig jeg er som både person og mor, utifra det lille jeg har skrevet, som jeg også får kritikk for? Dere kjenner meg ikke. Eller gjør dere det? Hvorfor tar du/dere ikke kontakt med meg i real life? Hvorfor gjemme seg bak anonymknappen? Ingen vet alt om en situasjon. Ingen burde dømme andre. 

Takk til de som var støttende i tråden. 

Anonymkode: 03d06...f02

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (24 minutter siden):

 

Hi her !

Eneste jeg ønsket råd om var hjelp til å fastsette bidrag. Men jeg fikk ikke lov å kalle det bidrag her inne. Så hvorfor skulle jeg utlevere mer til dere om meg og situasjonen egentlig? Fordi dere liker å grave i andres "elendighet"? Det er ikke måte på hvor forfedelig jeg er som både person og mor, utifra det lille jeg har skrevet, som jeg også får kritikk for? Dere kjenner meg ikke. Eller gjør dere det? Hvorfor tar du/dere ikke kontakt med meg i real life? Hvorfor gjemme seg bak anonymknappen? Ingen vet alt om en situasjon. Ingen burde dømme andre. 

Takk til de som var støttende i tråden. 

Anonymkode: 03d06...f02

Men du kan jo ikke få bidrag fra han du er gift med? Han skal betale halvparten av utgiftene dere har med barna, det kan jo ikke NAV eller andre hjelpe dere med. Du må sette opp et budsjett som gjør at han skjønner at han også må bidra. Jeg har ikke fått med meg hvorfor han mener at du skal stå for alle utgiftene? 

Anonymkode: 83658...97f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (44 minutter siden):

Men du kan jo ikke få bidrag fra han du er gift med? Han skal betale halvparten av utgiftene dere har med barna, det kan jo ikke NAV eller andre hjelpe dere med. Du må sette opp et budsjett som gjør at han skjønner at han også må bidra. Jeg har ikke fått med meg hvorfor han mener at du skal stå for alle utgiftene? 

Anonymkode: 83658...97f

Jeg vet det. Men som sagt så visste jeg ikke hva jeg skulle kalle det i farten. Han er autist så er ikke lett å forstå alt. 

Anonymkode: 03d06...f02

[Anonym bruker]

7 minutes ago, Anonym bruker said:

Jeg vet det. Men som sagt så visste jeg ikke hva jeg skulle kalle det i farten. Han er autist så er ikke lett å forstå alt. 

Anonymkode: 03d06...f02

Og det er en sånn ting som hadde hjulpet å få vite mye tidligere. Hvorfor kunne du ikke begynt tråden med "jeg er gift med en autist som ikke forstår at han må hjelpe til med barna"? Dette er faktisk viktig informasjon for at man skal kunne gi deg hjelpsom informasjon tilbake

Anonymkode: b1e23...47a

[Anonym bruker]

Enten må du forklare ham at «vi er gift og har felles forsørgeransvar for barna våre, det koster x kroner med bolig, mat, klær, strøm, transport, fritidsaktiviteter, gaver+++ til barna våre hver mnd, du må betale meg halvparten av det siden barna bor hos meg».

Hvis ikke han forstår det når du har fortalt det, så må du ta ut separasjon, og få hjelp av nav til å regne ut og kreve inn bidrag. 

Anonymkode: 17226...339

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

 

Hi her !

Eneste jeg ønsket råd om var hjelp til å fastsette bidrag. Men jeg fikk ikke lov å kalle det bidrag her inne. Så hvorfor skulle jeg utlevere mer til dere om meg og situasjonen egentlig? Fordi dere liker å grave i andres "elendighet"? Det er ikke måte på hvor forfedelig jeg er som både person og mor, utifra det lille jeg har skrevet, som jeg også får kritikk for? Dere kjenner meg ikke. Eller gjør dere det? Hvorfor tar du/dere ikke kontakt med meg i real life? Hvorfor gjemme seg bak anonymknappen? Ingen vet alt om en situasjon. Ingen burde dømme andre. 

Takk til de som var støttende i tråden. 

Anonymkode: 03d06...f02

Jeg har flere autister i storfamilien (det er jo arvelig), eller autismespekterforstyrrelse som det heter i dag, tidligere asbergers.

De er slett ikke dumme, og de har et rettferdighetsprinispp som er sterkere enn hos et barnehagebarn.

Så det er ikke umulig å forklare at dere må dele rettferdig på utgiften til barna, du må bare forklare på en måte han forstår hva det faktisk koster å ha barn.

Så sett opp et budsjett på et ark, enkelt og greit. Ta med alt ifra mat til forsikring, lommepenger, klær og utstyr, også deler du summen på to.

Han forstår det, ikke la han gjøre seg dum for det er han ikke.

Anonymkode: 72bda...16f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Og det er en sånn ting som hadde hjulpet å få vite mye tidligere. Hvorfor kunne du ikke begynt tråden med "jeg er gift med en autist som ikke forstår at han må hjelpe til med barna"? Dette er faktisk viktig informasjon for at man skal kunne gi deg hjelpsom informasjon tilbake

Anonymkode: b1e23...47a

Jeg sa det ganske tidlig i tråden. Men beklager 😔😔

Anonymkode: 03d06...f02

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Jeg sa det ganske tidlig i tråden. Men beklager 😔😔

Anonymkode: 03d06...f02

Du har faktisk ikke nevnt autisme en eneste gang før nå. Så helt unødvendig å sette opp sutreansikt. 

Gjør som forslaget over her. Sett opp ett budsjett og forklar for han. Vil ikke han forstå tar du ut seperasjon og får hjelp via NAV. 

Anonymkode: 9e891...737

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Jeg vet det. Men som sagt så visste jeg ikke hva jeg skulle kalle det i farten. Han er autist så er ikke lett å forstå alt. 

Anonymkode: 03d06...f02

Har er uansett tydeligvis såpass oppegående at han både takler full jobb og de hobbyene han ønsker å prioritere. Ergo er han rimelig oppegående og burde være greit å forklare ham at det er hans barn også, og at han er forpliktet via loven å dele på det det koster å ha barn i oppveksten.

Som en over sier, svært mange av de som har den type diagnose har stor rettferdighetssans, så det er en innfallsvinkel som kan være god.

Ellers står mine råd - du trenger selv hjelp for å greie å være tydelig og sette grenser overfor denne mannen. Og også hvordan du best kan kommunisere med ham, med de utfordringene han har. Dette er kjempeviktig, ikke bare for din egen del, men også for barnas del. Hvis barna skulle vise seg å ha arvet hans diagnose, så er det ekstra viktig at du selv er trygg nok i deg selv til å være tydelig med grenser, lære barna å kommunisere best mulig. Og selv om barna ev. ikke har arvet ham, så trenger de å lære hvordan de best kan forholde seg til og kommunisere med sin far. Og skal de lære det, så MÅ du greie det. Det er dessverre ikke nok å bare være glad i ham. Når han har så store utfordringer så må du ha ekstra trygghet og sikkerhet i deg selv, du må ha nok kunnskap til å kommunisere godt nok med ham for å kunne lære ungene dine det samme, og du må kunne sette sunne og gode grenser for deg selv og barna.

Med slike utfordringer han har mener jeg du (i tillegg til å søke profesjonell hjelp selv) bør få ham med til psykolog, hvor både han alene kan få hjelp til å forstå hvordan samliv fungerer, ansvar for barn osv., men også hvordan dere som foreldre best kan samarbeide til barnas beste.

Og om han ikke vil være med å betale sin del av det det koster å ha barn, da har du lite annet valg enn å skille deg fra ham slik at barna kan få det de har krav på fra sin far, nemlig bidraget du da får for å sikre barnas oppvekstvilkår.

Anonymkode: 2d14f...4f3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Jeg har flere autister i storfamilien (det er jo arvelig), eller autismespekterforstyrrelse som det heter i dag, tidligere asbergers.

De er slett ikke dumme, og de har et rettferdighetsprinispp som er sterkere enn hos et barnehagebarn.

Så det er ikke umulig å forklare at dere må dele rettferdig på utgiften til barna, du må bare forklare på en måte han forstår hva det faktisk koster å ha barn.

Så sett opp et budsjett på et ark, enkelt og greit. Ta med alt ifra mat til forsikring, lommepenger, klær og utstyr, også deler du summen på to.

Han forstår det, ikke la han gjøre seg dum for det er han ikke.

Anonymkode: 72bda...16f

Ja. Han har en voldsom rettferdighetssans. Og jeg vet at han ikke er dum.

Han vil nok bidra meg, støtte meg. Men oppe i hodet hans så blir han knust av ordet bidrag fordi da blir han lei seg fordi han tenker skilsmisse. 

Takk for ditt svar 

Anonymkode: 03d06...f02

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Du har faktisk ikke nevnt autisme en eneste gang før nå. Så helt unødvendig å sette opp sutreansikt. 

Gjør som forslaget over her. Sett opp ett budsjett og forklar for han. Vil ikke han forstå tar du ut seperasjon og får hjelp via NAV. 

Anonymkode: 9e891...737

Jo. Jeg skreiv at han hadde en diagnose. Men dette var det ikke tråden skulle handle om. Tråden har utviklet seg drastisk. 

Det var ikke sutre ansikt. Det var beklager at jeg ikke har vært tydelig nok fjes 

Anonymkode: 03d06...f02

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Har er uansett tydeligvis såpass oppegående at han både takler full jobb og de hobbyene han ønsker å prioritere. Ergo er han rimelig oppegående og burde være greit å forklare ham at det er hans barn også, og at han er forpliktet via loven å dele på det det koster å ha barn i oppveksten.

Som en over sier, svært mange av de som har den type diagnose har stor rettferdighetssans, så det er en innfallsvinkel som kan være god.

Ellers står mine råd - du trenger selv hjelp for å greie å være tydelig og sette grenser overfor denne mannen. Og også hvordan du best kan kommunisere med ham, med de utfordringene han har. Dette er kjempeviktig, ikke bare for din egen del, men også for barnas del. Hvis barna skulle vise seg å ha arvet hans diagnose, så er det ekstra viktig at du selv er trygg nok i deg selv til å være tydelig med grenser, lære barna å kommunisere best mulig. Og selv om barna ev. ikke har arvet ham, så trenger de å lære hvordan de best kan forholde seg til og kommunisere med sin far. Og skal de lære det, så MÅ du greie det. Det er dessverre ikke nok å bare være glad i ham. Når han har så store utfordringer så må du ha ekstra trygghet og sikkerhet i deg selv, du må ha nok kunnskap til å kommunisere godt nok med ham for å kunne lære ungene dine det samme, og du må kunne sette sunne og gode grenser for deg selv og barna.

Med slike utfordringer han har mener jeg du (i tillegg til å søke profesjonell hjelp selv) bør få ham med til psykolog, hvor både han alene kan få hjelp til å forstå hvordan samliv fungerer, ansvar for barn osv., men også hvordan dere som foreldre best kan samarbeide til barnas beste.

Og om han ikke vil være med å betale sin del av det det koster å ha barn, da har du lite annet valg enn å skille deg fra ham slik at barna kan få det de har krav på fra sin far, nemlig bidraget du da får for å sikre barnas oppvekstvilkår.

Anonymkode: 2d14f...4f3

Jeg har prøvd å forklare til alle vi har møtt at siden han har den diagnosen så MÅ vi få rett hjelp. Ingen på 1 år i hjelpeapparatet rundt oss har forstått utfordringene vi står i. Vi fikk ikke rett hjelp, dermed gikk det som det gikk. Situasjonen eskalere og vi måtte bo hver for oss, ivertfal en periode. I håp om at vi finner de rette folkene som faktisk forstår. 

Han går i full jobb ja, men han jobber borte i flere uker i strekk og har avspasering hjemme i flere uker etter det. Det fungerer ikke å ha en 9-4 jobb hvis du skjønner. 

Ja. Det kreves enormt å forholde seg til dette. Er enormt mye å lære. Enda verre når han ikke ser utfordringene selv. Et barn har ivertfal arvet det. Så her er det mye å ta tak i. Det verste er at INGEN forstår. 

Tusen takk for at dere forstår og gir meg gode råd. 

Anonymkode: 03d06...f02

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 minutter siden):

Jeg har prøvd å forklare til alle vi har møtt at siden han har den diagnosen så MÅ vi få rett hjelp. Ingen på 1 år i hjelpeapparatet rundt oss har forstått utfordringene vi står i. Vi fikk ikke rett hjelp, dermed gikk det som det gikk. Situasjonen eskalere og vi måtte bo hver for oss, ivertfal en periode. I håp om at vi finner de rette folkene som faktisk forstår. 

Han går i full jobb ja, men han jobber borte i flere uker i strekk og har avspasering hjemme i flere uker etter det. Det fungerer ikke å ha en 9-4 jobb hvis du skjønner. 

Ja. Det kreves enormt å forholde seg til dette. Er enormt mye å lære. Enda verre når han ikke ser utfordringene selv. Et barn har ivertfal arvet det. Så her er det mye å ta tak i. Det verste er at INGEN forstår. 

Tusen takk for at dere forstår og gir meg gode råd. 

Anonymkode: 03d06...f02

Hvilken hjelp tenker du at dere skulle fått?

Han er en voksen mann, han er ikke under verge og er ikke fratatt bestemmelse i sitt eget liv. Han kan i praksis gjøre som han vil, både i forhold til jobb, unger og deg.

Du er også fri til å gjøre som du vil - inkludert å velge å være gift med denne mannen. 
 

Barnevernet kan inne kreve at dere ble hver for dere. Gifte må faktisk ha samme folkeregisteradresse - hvor de i prinsippet skal oppholde seg mer enn 50% av tiden. 
 

Hvis dere ikke har et reelt samliv, ikke gjensidig forsørgeransvar og i praksis ikke felles ansvar for ungene så er det en gåte for meg hvorfor du tenker at dere fortsatt skal være gift! 

Anonymkode: 44be4...54c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (37 minutter siden):

Ja. Han har en voldsom rettferdighetssans. Og jeg vet at han ikke er dum.

Han vil nok bidra meg, støtte meg. Men oppe i hodet hans så blir han knust av ordet bidrag fordi da blir han lei seg fordi han tenker skilsmisse. 

Takk for ditt svar 

Anonymkode: 03d06...f02

Han blir lei seg? Om han er innenfor normalen intellektsmessig så skjønner han vel at han må bidra til barnas liv? Han skal ikke betale bidrag, han skal bidra. Det er en vesentlig forskjell. 
 

Hvordan kan han ha en sterk rettferdighetssans og hvordan kan han ønske å støtte deg når han melder seg helt ut av familielivet? Dere er voksne mennesker med ansvar for dere selv, dere kan ikke sitte på baken og vente på at andre skal ordne opp for dere. 

Anonymkode: 83658...97f

[Den perfekte mor, påan igjen]

Anonym bruker skrev (53 minutter siden):

Ja. Han har en voldsom rettferdighetssans. Og jeg vet at han ikke er dum.

Han vil nok bidra meg, støtte meg. Men oppe i hodet hans så blir han knust av ordet bidrag fordi da blir han lei seg fordi han tenker skilsmisse. 

Takk for ditt svar 

Anonymkode: 03d06...f02

Det er jo ikke rart han tenker skilsmisse, siden det er ved en skilsmisse du har krav på bidrag. Så lenge dere er gift har dere et felles forsørgeransvar. 
Jeg ville satt opp regnestykke som flere her nevner, og evt opprettet en konto som begge har tilganger til. Gjerne felles regningskonto for strøm, forsikring, barnehage, mat osv også, med utgiftene fra begge boligene, og så betaler begge inn en fast sum til den, samt betaler fra den.

Det er i utgangspunktet ikke tillatt å bo hver for seg når dere er gift, bare sånn til informasjon, dere skal regnes som separert da.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Hvilken hjelp tenker du at dere skulle fått?

Han er en voksen mann, han er ikke under verge og er ikke fratatt bestemmelse i sitt eget liv. Han kan i praksis gjøre som han vil, både i forhold til jobb, unger og deg.

Du er også fri til å gjøre som du vil - inkludert å velge å være gift med denne mannen. 
 

Barnevernet kan inne kreve at dere ble hver for dere. Gifte må faktisk ha samme folkeregisteradresse - hvor de i prinsippet skal oppholde seg mer enn 50% av tiden. 
 

Hvis dere ikke har et reelt samliv, ikke gjensidig forsørgeransvar og i praksis ikke felles ansvar for ungene så er det en gåte for meg hvorfor du tenker at dere fortsatt skal være gift! 

Anonymkode: 44be4...54c

Jeg formulerte meg nok litt feil. Vi kunne selvsagt ikke fått noen annen hjelp enn det vi fikk. Supert at de ønsker å hjelpe familier. 

De kan ikke kreve at man bor hver for oss, men de kan anbefale. 

Anonymkode: 03d06...f02