Jeg er ikke meg selv pga forelskelse

[Anonym bruker]

Jeg er alltid sånn. Forelskelse er for meg en stor del av livet. Det er den beste følelsen jeg vet, å synes at en annen person er så ekstremt nydelig. Det er jo som en rus, men så går det alltid over til vondt. Jeg savner vedkommende, vil være nær, på samme tid som jeg ikke vil være der vedkommende er. Jeg vet ikke hvordan jeg skal oppføre meg rundt han. Jeg overanalyserer alt han sier, gjør og ikke gjør. Så plasserer jeg han langt over meg selv. Uavhengig av utseende og sosial status. Alle jeg liker er mye bedre enn meg, dette kan også være om de ikke var interessante for meg i det hele tatt for bare 6 mnd siden.

Jeg blir rett og slett ufokusert, urolig og nesten syk. Jeg mister all matlyst. Jeg har en ny gnist i livet men vet vel at den blir drept etter kort tid når jeg må innse at det er nok en patetisk drøm. Kanskje jeg er psykotisk og at det er disse som kødder med meg. Men jeg ville ikke vært foruten selv om dette er vondt, for jeg tror det er min eneste drive i livet omtrent. Hva skal jeg ellers? Hva er vitsen med livet når man bare skal være alene om alt og egen fremtid? 

Anonymkode: 0bb1e...3fd