Gå til innhold

Svigermor inviterer seg med på alt vi skal.


Anbefalte innlegg

Skrevet

Svigermor bor bare 200 meter fra oss. Hun ble skilt i fjor høst (hennes valg) og flyttet dit for å bo nærmere oss. Hun er en hyggelig dame, men føler seg kanskje litt ensom etter skilsmissen. Nå virker det som hun tenker at vi skal fylle hele hennes behov for selskap. Hun stikker innom nesten hver dag. Gjerne i forbindelse med at hun "går tur" forbi. Kommer vi da til å nevne at vi skal til byen, til maxbo, ut å spise, på stranda så sier hun "ja, jeg er gjerne med på det jeg." Som at alt vi nevner er en invitasjon. Vi tør nesten ikke si vi skal noe lenger, for da skal hun være med. Da jeg nevnte en dag at vi, som i mannen, barna og jeg, skulle til foreldrene mine på middag sa hun "Det skal bli hyggelig. De har jeg ikke sett på lenge". Vi må jo stasig si at det ikke passer at hun er med, og da blir hun sur og lei seg, sier at hun ikke har noen andre og at hun bare er alene. Jeg har vondt av henne, men blir gal av at hun skal være her hele tida, stille seg i midten og diskutere hvilken farge vi skal ha på terrassebeisen og bli fornærmet når vi ikke velger den hun peker på osv. Mannen er like oppgitt. Hva kan vi gjøre?

Anonymkode: c8cac...737

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hva dere kan gjøre? Gå i dialog med henne og sette klare grenser

Anonymkode: 9816a...f48

Skrevet

Hun har plutselig blitt alene og har flyttet til er nytt sted, hun er ensom stakkars. Dere må hjelpe henne litt med å komme i gang med sitt nye liv tror jeg, foreslå nye hobbyer, kanskje hun kan melde seg inn i en forening eller to og få nye venner. Ikke sett hardt mot hardt men ta dette forsiktig, og hvorfor skal hun ikke få være med på litt, ikke alt, hun er jo familie!!

Anonymkode: e296a...ba4

Skrevet

Det er ikke så mye dere får gjort, hun er ensom og ønsker være med dere...

Dere må sette grenser og si nei når det ikke passer, la henne bli litt snurt og la det gå over igjen.

La henne være med når det passer. 

Blir hun veldig sur når dere sier nei må mannen din snakke med henne. "Det er koselig at du ønsker være med oss og vi tar deg gjerne med når det passer, men du kan ikke bli sur når det ikke passer!"

Gi henne kokkekurs, dansekurs, medlemskap i en levering eller hva som helst som interesserer henne av aktiviteter til bursdag og jul, få henne ut litt på egenhånd også.

Anonymkode: 9e80a...863

Skrevet
Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Hun har plutselig blitt alene og har flyttet til er nytt sted, hun er ensom stakkars. Dere må hjelpe henne litt med å komme i gang med sitt nye liv tror jeg, foreslå nye hobbyer, kanskje hun kan melde seg inn i en forening eller to og få nye venner. Ikke sett hardt mot hardt men ta dette forsiktig, og hvorfor skal hun ikke få være med på litt, ikke alt, hun er jo familie!!

Anonymkode: e296a...ba4

Bevares, hun er et voksent menneske, ikke en liten unge! Å bygge nettverk selv er noe man bør kunne som godt voksen, og hun har antagelig venner fra før også selv om hun ikke har ektemann lenger. Og at noen er familie, betyr ikke at man må slepe dem med seg på butikken eller som ubedt gjest til annen familie. Ja, man kan være hyggelig og snakke skikkelig sammen, forslå aktiviteter osv., men det er faktisk lov å være ærlig overfor et voksent menneske rundt at det er noe som heter privatliv og folkeskikk også (man blir invitert med på ting, man inviterer ikke seg selv).

Anonymkode: a43a4...2d2

Skrevet
Anonym bruker skrev (32 minutter siden):

Hun har plutselig blitt alene og har flyttet til er nytt sted, hun er ensom stakkars. Dere må hjelpe henne litt med å komme i gang med sitt nye liv tror jeg, foreslå nye hobbyer, kanskje hun kan melde seg inn i en forening eller to og få nye venner. Ikke sett hardt mot hardt men ta dette forsiktig, og hvorfor skal hun ikke få være med på litt, ikke alt, hun er jo familie!!

Anonymkode: e296a...ba4

At hun er blitt alene og har flyttet til et nytt sted er jo hennes valg. Hun er voksen og kan ikke forvente at andre skal leie henne gjennom livet fordi hun valgte å skille seg og flytte. Som alle andre i denne verden må hun ta ansvar for seg selv.

Hi, her hadde jeg forlangt at mannen tok en lang og alvorlig prat med henne. Hadde svigermor kommet på besøk daglig så hadde jeg flyttet selv.

Anonymkode: 33667...2da

Skrevet

Droppet hun alt av venner og interesser da hun var gift? Hadde hun ikke noe sosialt nettverk bortsett fra mannen? Ingen hobbyer eller noe? Her må mannen ta en frisk prat med sin mor, sette grenser også vil jeg tro dette er en forbigående fase. 

Anonymkode: cc4ca...54c

Skrevet
Anonym bruker skrev (24 minutter siden):

Droppet hun alt av venner og interesser da hun var gift? Hadde hun ikke noe sosialt nettverk bortsett fra mannen? Ingen hobbyer eller noe? Her må mannen ta en frisk prat med sin mor, sette grenser også vil jeg tro dette er en forbigående fase. 

Anonymkode: cc4ca...54c

Hun tok en litt rask avgjørelse, tror jeg, og har flyttet 5-6 mil fra der hun bodde og til hit vi bor. Vi tenkte at det ville bli koselig og at hun fortsatt ville leve sitt liv, treffe venninner osv, men at vi ville se henne litt oftere. Nå har pandemien selvsagt gjort sitt til at ting ble annerledes og at vi har vært mye sammen og inkludert henne i vår husstand, men det ser ut som hun tenker at det skal fortsette sånn. Hun er en oppegående dame. Nylig pensjonist så hun er ikke så gammel heller. Jeg har ikke noe i mot å ha besøk av henne et par ganger i uka, men at vi ikke kan dra i butikken en gang uten at hun skal være med, at hun kommer og setter seg sammen med oss når vi har besøk av venner og renger seg som selvsagt i alle sammenhenger sliter på meg. Det er heller ikke lett å si til henne at hun må gå. Hun kom da jeg hadde noen venninner på besøk og vi satt ute og drakk vin. Da kom hun gående og slo seg ned som om hun var invitert og tok ikke beskjed om at "det var hyggelig at du kom og hilste på, men nå vil vi gjerne få sitte og prate i fred." Da svarte hun at vi bare kunne prate i vei, hun skulle ikke blande seg, og ble sittende. Mannen har snakket med henne, vi har vært direkte og vi har tatt det opp flere ganger, men det hjelper ikke. :( 

Anonymkode: c8cac...737

Skrevet
Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Hun tok en litt rask avgjørelse, tror jeg, og har flyttet 5-6 mil fra der hun bodde og til hit vi bor. Vi tenkte at det ville bli koselig og at hun fortsatt ville leve sitt liv, treffe venninner osv, men at vi ville se henne litt oftere. Nå har pandemien selvsagt gjort sitt til at ting ble annerledes og at vi har vært mye sammen og inkludert henne i vår husstand, men det ser ut som hun tenker at det skal fortsette sånn. Hun er en oppegående dame. Nylig pensjonist så hun er ikke så gammel heller. Jeg har ikke noe i mot å ha besøk av henne et par ganger i uka, men at vi ikke kan dra i butikken en gang uten at hun skal være med, at hun kommer og setter seg sammen med oss når vi har besøk av venner og renger seg som selvsagt i alle sammenhenger sliter på meg. Det er heller ikke lett å si til henne at hun må gå. Hun kom da jeg hadde noen venninner på besøk og vi satt ute og drakk vin. Da kom hun gående og slo seg ned som om hun var invitert og tok ikke beskjed om at "det var hyggelig at du kom og hilste på, men nå vil vi gjerne få sitte og prate i fred." Da svarte hun at vi bare kunne prate i vei, hun skulle ikke blande seg, og ble sittende. Mannen har snakket med henne, vi har vært direkte og vi har tatt det opp flere ganger, men det hjelper ikke. :( 

Anonymkode: c8cac...737

Da må dere sette hardt mot hardt, være tydelig og direkte. Ikke noe «det passer litt dårlig» og lignende, men «du får ikke være her nå.»

Anonymkode: cce44...7bf

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 time siden):

Hun tok en litt rask avgjørelse, tror jeg, og har flyttet 5-6 mil fra der hun bodde og til hit vi bor. Vi tenkte at det ville bli koselig og at hun fortsatt ville leve sitt liv, treffe venninner osv, men at vi ville se henne litt oftere. Nå har pandemien selvsagt gjort sitt til at ting ble annerledes og at vi har vært mye sammen og inkludert henne i vår husstand, men det ser ut som hun tenker at det skal fortsette sånn. Hun er en oppegående dame. Nylig pensjonist så hun er ikke så gammel heller. Jeg har ikke noe i mot å ha besøk av henne et par ganger i uka, men at vi ikke kan dra i butikken en gang uten at hun skal være med, at hun kommer og setter seg sammen med oss når vi har besøk av venner og renger seg som selvsagt i alle sammenhenger sliter på meg. Det er heller ikke lett å si til henne at hun må gå. Hun kom da jeg hadde noen venninner på besøk og vi satt ute og drakk vin. Da kom hun gående og slo seg ned som om hun var invitert og tok ikke beskjed om at "det var hyggelig at du kom og hilste på, men nå vil vi gjerne få sitte og prate i fred." Da svarte hun at vi bare kunne prate i vei, hun skulle ikke blande seg, og ble sittende. Mannen har snakket med henne, vi har vært direkte og vi har tatt det opp flere ganger, men det hjelper ikke. :( 

Anonymkode: c8cac...737

Da må dere være helt tydelig, ikke noe rom for tolkning, ikke gi lillefingeren for dere vet hun tar hele hånden.

Ikke la henne sette seg ned og ta et glass når hun kommer ubeleilig, for da går hun ikke igjen.

Har du venninnekveld så sier du det så fort hun kommer. 

Anonymkode: 9e80a...863

Skrevet

Kan dere prøve å gi henne noen faste oppgaver? 

La det være hennes oppgave å kjøre Per til kulturskolen hver onsdag og passe barna deres hver 4. Helg mens dere får kjærestefri for eksempel? Ofte kan det å bli møtt med noen forventninger og å føle seg nyttig gjøre at folk setter mer pris på å ha fri også.

Anonymkode: 12d6a...a73

Skrevet

Kan det funke med å ha et alternativ i bakhånd? Sånn som dette, f.eks ' i dag skal vi på Maxbo, men på torsdag skal vi på Plantasjen/grille i hagen/et eller annet, og da tenkte vi å invitere deg. 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...