Ble fysisk syk i dag

[Anonym bruker]

Det skjedde så plutselig. Jeg ble kvalm men spydde ikke. Jeg mistet akutt all mening med livet, sangen jeg hørte på ga meg ikke noen følelse, den ble bare irriterende støy så jeg slo av, men det ble stille så jeg fikk mer angst. Så satte jeg på meditasjonslyd men dette ble også forstyrrende så gikk meg en tur. Masse angst når jeg gikk for jeg følte blikk fra husene (ikke overbevist altså). Føler alle missliker meg og ser ned på meg. 
Jeg sover dårlig igjen, ligger til langt på natt og våkner rett før jeg skal opp og så blir jeg jo sint på meg selv for at jeg ikke klarer å sovne også og aner ikke hvorfor problemet plutselig er tilbake nå. Jeg var ute i helgen for det kom besøk her jeg er og de ville ut. Jeg tenkte jeg skulle være sosial og drakk litt for å ikke bli helt utslitt, ble jo ikke full men jeg hadde en helvetes dag etterpå, kjempe kvalm og tom for energi. Jeg ble jo lei meg fordi det var ignoranse stort sett, bare noen menn som skulle hatt et knull var ivrige på kontakt. Så går jeg hjem og drikker siste rusbrusen alene (1 boks altså). 
Jeg snakker lettere med folk fordi jeg tar på meg en maske. 
Så har vi det verste.. jeg har jo klart å like en ny mann. Har også hilst på han nylig og jeg ble ikke mindre betatt. Men jeg føler meg så patetisk og mobber meg selv for at jeg er kvinne og ikke noe smart. Jeg tenker også at diagnosen min (også kalt feilkodesyndromet) vil føre til at jeg nok altid vil bli tiltrukket av menn som ikke er bra for meg. Så når jeg liker noen så tenker jeg at han nok ikke er så bra.
Så har vi han irriterende som stadig vekk hinter til kontakt. Han som liker ALT, ser alt jeg legger ut (er ikke mye jeg legger ut men liker det av og til). Blir irritert av trynet hans, navnet hans og håper han aldri er på samme fest som meg en gang. Jeg tenker at feilkodinga mi gjør at jeg irriterer meg over den jeg bør velge. Men så blir jeg sint på meg selv fordi jeg fenger han jeg ikke vil ha. Jeg VET ikke om han er intr, men slik han oppfører seg virker det sånn. 
Jeg sover dårlig pga rusen, den følelsen av å tenke på fyren jeg liker. Men jeg tenker at selvkontroll er opp til meg. Det vil straffe seg å gjøre noe og andre er alltid først i kø. 
Jeg føler meg så jævla ensom fordi jeg ikke har noen i livet som bryr seg bortsett fra mamma og hennes venner. Jeg er flau over meg selv innerst inne. Jeg vet ikke hvordan jeg ser ut for andre og er redd at aspergersen gjør at jeg ser meg bedre enn hva jeg egentlig er, for det er jo en feilkode så jeg tenker ofte at alt jeg gjør ikke er hva det egentlig er. Det funker for meg å se i speilet, men inni meg er jeg datteren til faren min, søsteren til broren min som jeg alltid har sørget over likhetstrekkene med. Føler det ligger en forbannelse over meg, ensomhetsforbannelsen, annerledesforbannelsen, feilforbannelsen. 

Bak all lykke er det en stor felle for min del. Så hele tiden jeg kjenner en god følelse, er det noe bak der jeg må være obs på. 
og det er fordi jeg har denne diagnosen. Bipolar vet jeg er en ting, det er opp og ned. Adhd er å være impulsiv og ukonsentrert. Psykopat er å være farlig, men bare de rundt blir lidende. 
Men autisme...det er liksom å være stengt inne i eget sinn. Å måtte være annerledes, du er frisk men det perfekte mobbeoffer, å aldri få makt fordi du er lett å støte ut og andre følger etter..ingen tør vise seg med deg fordi du er upopulær, dere skal møtes alene. 

Jeg er frustrert over at så mye ved meg er provoserende. Jeg er provoserende og umoden. Feks, prøvde jeg før å dekke over problemene mine ved å prøve å få folk til å tro at jeg hadde narkotikaproblemer fordi det virker mer fancy enn å bare ha autisme. Det er liksom mer spennende å si at du har prøvd flere stoffer enn å bare forklare alt med at du har autisme, det er for kjedelig. Noen ganger tror jeg at jeg er narkoman. Fordi jeg bruker de medisinene jeg bruker, men jeg trodde jo det før jeg begynte med de og. Jeg tror ikke jeg bruker de av riktig grunn, egentlig. Jeg elsker følelsen av roen som senker seg etter 1 time. Jeg glemmer liksom alt vondt men dette varer dessverre bare noen timer. Deretter blir jeg irriterert på alt som er. På at kroppen desperat skriker om næring hvor jeg bare evner å gi den noen skjeer yoghurt, drikker et rått egg på styrten eller svelger 1 banen i full irritasjon og håper at kroppen kan la meg i fred litt. Det er i tillegg ekstremt passiviserende.. jeg sitter i flere timer, men når den går it om kvelden våkner kroppen helt til liv og jeg trener. Noen ganger har jeg også trent om morgnene før jeg tar det. Det varierer også hvordan jeg reagerer på de.
 

Jeg har lurt meg selv til å tro at jeg hadde anoreksi fordi da kan jeg fokusere på noe annet enn autisme. Skylde på anoreksien for problemene rett og slett. 
Jeg har til og med sendt melding til en god venn som jeg var forelsket i før at jeg var innlagt for bulimi, mens jeg egentlig isolerte meg på et øde sted fordi jeg ikke ville bli sett av noen. 
 

Jeg synes det er så flaut å være meg. Da jeg fikk diagnosen så var det som å få bekreftet «da har vi fått bekreftet at det feiler deg noe ja, du har hatt rett hele tiden, du er feilkodet, dessverre». Som å få bekreftet at jenta jeg hatet hele barndommen eksisterer. Jeg kjente selvhatet allerede som barn. Den annerledes teite, som blir enda teitere jo mer hun prøver å passe inn. Jeg har alltid blitt flau over å se eller høre meg selv, så ille at jeg har kjent blodtrykket. 
 

Jeg føler også på at det blir mer og mer avslørende. Ikke er jeg mor, ikke har jeg (hatt) kjæreste, ikke har jeg sjans til å kjøpe eget hus/leilighet, jeg bor i bokollektiv, jeg har ikke jobb for øyeblikket og føler nesten det er latskap/sykdom som er blitt grunnen og motivasjonen synker veldig fordi jeg mister troen på at jeg noen gang vil klare å få noe i konkurransen med de vellykkede, unge, flinke. 
 

Dette er ikke for å skade andre med diagnosen, jeg vet jeg har skapt ubehag for andre med diagnosen men de må gå ut fra seg selv og ikke meg. Kan jo hende flere har den uten at jeg merker det, men pr nå så føler jeg at du må være veldig annerledes og at alle egentlig merker det. 
 

Jeg er heller ikke ute etter å forstyrre dere. Så du som går inn i alle trådene mine og ber meg la dere i fred, bare ligg unna tråden. Jeg går heller ikke inn i tråder jeg ikke finner interessant. 
Men behandlingsstedet blir sommerstengt, men det starter for meg i august og det er ikke lenge til. Men akkurat nå har jeg ingen. Mamma er ekstremt nedfor også, jeg kan ikke være så egoistisk at jeg belaster henne med mitt for ørtende gang. 

Anonymkode: 0b4ee...dac

[Anonym bruker]

Søk profesjonell hjelp.  Dette er ikke noe for et tilfeldig nettforum.

Anonymkode: 87846...8af

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Søk profesjonell hjelp.  Dette er ikke noe for et tilfeldig nettforum.

Anonymkode: 87846...8af

Har jo søkt. Men skal vente til aug

Anonymkode: 0b4ee...dac

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Har jo søkt. Men skal vente til aug

Anonymkode: 0b4ee...dac

Da bør du gjøre det.

Anonymkode: 87846...8af

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Da bør du gjøre det.

Anonymkode: 87846...8af

Jeg har fått time i aug. 

Anonymkode: 0b4ee...dac

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har fått time i aug. 

Anonymkode: 0b4ee...dac

Jeg mente vente. Du bør vente på time din - ikke tømme deg her.

Anonymkode: 87846...8af

[Anonym bruker]

Få fremskyndet timen din. 

Anonymkode: 088b0...73e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Få fremskyndet timen din. 

Anonymkode: 088b0...73e

Som om ikke andre trenger hjelp. Som om jeg er så mye mer spesiell. Jeg skal jo ikke tro jeg er noe viktigere enn andre, sprenge i køen andre steder men når det gjelder sånne aspergergreier så er jeg såklart snowflake... 🙄

Anonymkode: 0b4ee...dac

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Som om ikke andre trenger hjelp. Som om jeg er så mye mer spesiell. Jeg skal jo ikke tro jeg er noe viktigere enn andre, sprenge i køen andre steder men når det gjelder sånne aspergergreier så er jeg såklart snowflake... 🙄

Anonymkode: 0b4ee...dac

Ikke vil du søke ekstra hjelp. Ikke vil du søke støttekontakt.

Ta utskrift av dennen trådens hovedinnlegg også, og ta det med til behandleren neste gang. Om du ønsker hjelp da...

Men skal du bli bedre, da må du jo ofre å mobbe deg selv på nett, slutte å skrive negativt om deg selv og andre - men det er du kanskje ikke villig til heller...

Du har i mange tråder nå fått tilbakemeldinger om at du nå er så syk at du bør be om hastetime, enten hos legen din eller dps. Det er kort tid siden du også her inne skrev at du var suicidal.

Da kan du ikke lenger fortsette som du har gjort, nemlig å sitte hos terapeuter og leger og late som om du er mye bedre enn du faktisk er.

Du er mer enn syk nok til å trenge mer oppfølging enn du gjør.

Vil du egentlig bli bedre? Ikke svar meg eller forumet - finn svaret for deg selv. Og så vet du hva du har å gjøre - kontakte lege/dps og be om hastetimer OG være 100 % åpen og ærlig med dem.

Logg av og bestem deg for at du i morgen begynner å gjøre det du må om du vil få det bedre - søker hjelp og slutter å mobbe deg selv på nett.

(Og det var mitt første og eneste svar i denne tråden.)

Anonymkode: 4fc92...c76

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Ikke vil du søke ekstra hjelp. Ikke vil du søke støttekontakt.

Ta utskrift av dennen trådens hovedinnlegg også, og ta det med til behandleren neste gang. Om du ønsker hjelp da...

Men skal du bli bedre, da må du jo ofre å mobbe deg selv på nett, slutte å skrive negativt om deg selv og andre - men det er du kanskje ikke villig til heller...

Du har i mange tråder nå fått tilbakemeldinger om at du nå er så syk at du bør be om hastetime, enten hos legen din eller dps. Det er kort tid siden du også her inne skrev at du var suicidal.

Da kan du ikke lenger fortsette som du har gjort, nemlig å sitte hos terapeuter og leger og late som om du er mye bedre enn du faktisk er.

Du er mer enn syk nok til å trenge mer oppfølging enn du gjør.

Vil du egentlig bli bedre? Ikke svar meg eller forumet - finn svaret for deg selv. Og så vet du hva du har å gjøre - kontakte lege/dps og be om hastetimer OG være 100 % åpen og ærlig med dem.

Logg av og bestem deg for at du i morgen begynner å gjøre det du må om du vil få det bedre - søker hjelp og slutter å mobbe deg selv på nett.

(Og det var mitt første og eneste svar i denne tråden.)

Anonymkode: 4fc92...c76

Jeg får ikke fremskyndet. Det er så mange som trenger hjelp. Men det går bra til da, for det er likevel ikke gjort så over natten. 
Har også noen avtaler i sommer og jeg er ikke der jeg bor (langt unna). 
Ja jeg kan vise denne tråden til terapauten. 
Men jeg er livredd hele greia går ut på at jeg må være sosialt handicap et hele livet. Jeg føler aldri at jeg er en virkelig del av noe. Jeg føler jeg hele tiden gjemmer hvem jeg egentlig er og er redd for å bli gjennomskuet. Føler også en slags manglende respekt. Uansett hvor jeg har vært. Du har de fra hjembygda som alltid har stengt meg ute og like ekskluderende er de i dag. De andre vennene har fått kjærester og jeg forventer ikke at de skal inkludere meg så mye. Jeg har jo ellers gått videregående og fhs på steder langt unna hjembyen men alle disse har glemt meg og de jeg har møtt i mitt «siste kapittel» har også glemt meg. Så jeg er bare tilbake like ensom på en måte. Mens jeg ser folk etablere seg med familie, så har jeg ikke engang utdannelse, jobb (nå), eier noe eller ordentlige venner. Så er det sårt når ei i familien sier lurt «hvem skriver du til nå da?  « og så er det jo bare forum.....:( jeg har jo ikke lov å flørte med den jeg liker og ikke klarer jeg heller. Jeg trenger isåfall å være full eller ruset på noe så jeg mister kontroll litt så han ikke skal forstå at jeg faktisk liker han. Fordi jeg er redd han ska bli flau da.. fordi folk kan begynne å si mye dritt og han vil ha det hele ugjort til slutt fordi han synes det blir flaut at vi gjorde noe... evt bare er ond og ser på meg som dum hore

Anonymkode: 0b4ee...dac