Føler meg needy, eller?

[Anonym bruker]

Møtte en mann for et halvt år siden som jeg har det kjempefint sammen med. Vi går så godt overens og vi er begge veldig forelska i hverandre. Men jeg merker at han er veldig skvetten. I begynnelsen når vi møttes trakk han seg liksom unna om jeg var den som tok kontakt. Eks om jeg sendte melding om vi skulle gå en tur, så kunne han ikke. Men merket at om jeg ikke tok kontakt, så gjorde han det. Jeg var den første som sa jeg elsker deg, og han sa det heller ikke tilbake med en gang. Merker og at forslag jeg kommer med kan skremme han, og han er redd for å binde seg til å gjøre enkle ting. Det er akkurat som han er redd for å føle seg tvunget eller bundet til å gjøre noe. Men om jeg kommer med subtile hint om noe jeg har lyst til, så kan han foreslå det.

Misforstå meg rett, jeg tviler ikke på hva han føler for meg. Vi er sammen hele tiden, jeg har møtt vennene hans og familien, samt at jeg ser hvordan han ser på meg. Jeg merker at han elsker meg, og han sier jeg er den rette for han. Han sender blomster, selv om han ikke tør skrive annet enn "god helg" på kortet, som jeg syns er festlig 😛

vi kan prate om alt, så vi har også pratet om dette. Han sier han er blitt såret så mange ganger før, at han er redd for å slippe seg helt løs. Han er blitt mye bedre nå enn han var, men jeg merker jeg igjen blir litt såret siden jeg har valgt å åpne meg helt å legge kortene på bordet for han. Jeg er dessverre ganske romantisk av meg, så plutselig kan jeg plumpe ut ting som "jeg er så forelsket i deg", hvorpå han kan finne på å spøke det bort for jeg ser han blir stressa. Selv om jeg vet han føler det samme. Vi er begge i begynnelsen av 40 årene, så vi har noen forhold på baken. Jeg har dog aldri opplevd noen som er så skvetten før som han, å jeg merker at når jeg ikke får tilbakemeldingen jeg ønsker blir jeg lei meg og søker den kanskje enda oftere. Det blir en ond sirkel.

Hvordan kan jeg hjelpe han å forstå at jeg ikke er en av eksene hans som han vil ende opp såret av? Nå er jo ingenting her i livet sikkert, alle forhold kan jo ta slutt. Men jeg føler at denne mannen er den rette for meg, og han føler det samme for meg. Bør jeg fortsette å si hva keg føler til han eller la være til han begynnet å gjøre det selv?

Anonymkode: 22bc5...909

[Anonym bruker]

Jeg aner ikke. Har også møtt noen slike, som ikke tør å binde seg igjen ordentlig følelsesmessig fordi de er blitt såret før.

Hva som er riktig å gjøre tror jeg er individuelt.

Hadde jeg møtt en som var slik nå så tror jeg at jeg ville forsøkt å få ham til å sette ord på hva han trenger, hvorfor han trenger det, hva han er redd for, om han tror jeg er falsk mot ham eller at jeg viser ham en maske... eller hva som helst?

Utfordringen er jo at om du trekker deg litt unna, da blir han kanskje usikker på om du egentlig føler det du sier du føler for ham og han kan bli enda mer redd for å bli såret igjen. Og om du bekrefter hva du føler, da risikerer han å få litt panikk og trekke seg unna, fordi han blir redd for å føle for mye for fort.

Kanskje også spørre ham litt hva han tror gikk feil i tidligere forhold, hvorfor han ble så såret den gangen. Kanskje enklere for ham å skille mellom deg og de damene da? Ikke at du skal være hans terapeut eller at du skal vite veldig detaljer rundt de forholdene, men mer om f.eks. hvis en av dem var utro... tror han virkelig at du vil være utro mot ham? Og så trygge ham på hva du mener om utroskap. Eller om en av dem var veldig dramadame og du ikke er det, om han føler du er lik henne og hvorfor han ev. er redd for at du skal bli det?

Men jeg er kanskje ikke den beste å svare, for jeg har hatt erfaring med slike før, og det har skåret seg. Forskjellen er vel at du og han virker å ha kommet lenger i forholdet følelsesmessig enn "mine" var før de stakk.

Det jeg har bestemt meg for, det er at jeg ikke skal dømme en fremtidig partner ut fra egne dårlige erfaringer med tidligere menn - for jeg ønsker selv at en mann skal ta meg for den jeg er, ikke dømme meg ut fra hva andre damer har gjort og ikke gjort mot ham før. Selvfølgelig kan det være skummelt, men det er også et valg. Og jeg har funnet ut at jeg har det bedre selv om jeg greier å legge fortiden der den hører hjemme - bak meg - og heller fokusere på her og nå og fremover. Noen ganger blir man jo konfrontert med egne følelser som kan være vanskelige, pga. noe minner om tidligere erfaringer, men da blir jeg litt "terapeutisk" og minner meg selv på at de følelsene er gamle og hører til tidligere erfaringer, ikke det som faktisk skjer her og nå. Jeg tror det er noe man tildels kan trene seg til å bli bedre på.

Om du er needy? Virker ikke helt slik på meg. Men dere har jo gått ganske fort frem, men det virker som om dere begge har vært med på. Så på meg virker det som om han bare trenger å sortere ut hva som er hva, fortid og nåtid, og ikke la fortiden få hemme ham nå. Om han ikke er vant til å tenke slik, så kanskje noen av spørsmålene over kan hjelpe litt?

Uansett - lykke til videre sammen, høres ut som om dere har noe godt å bygge på

Anonymkode: ebed7...b6c

[Anonym bruker]

Uff, han høres slitsom ut. Jeg vet ikke om jeg hadde tolket ham så velvillig som du gjør. Han må jo også se at dette påvirker deg negativt emosjonelt?

Anonymkode: 9bfcd...ad5

[Anonym bruker]

Jeg synes du virker litt needy. Et halvt år er kort tid. Han sender blomster for å ønske deg god helg, har presantert eg for familien og prater om det meste. Han bruker ikke så store ord som deg, men han vuser deg jo at han er forelsket i deg. At han ikke vil binde seg etter så kort tid synes jeg du bare skal ta som et tegn på at han er seriøs. Han vil ha et forhold som varer, ikke lure deg til sex og moro før han dumper deg når noe bedre dukker opp. Han vil være sikker.

Anonymkode: f64f2...204