Overreagerer jeg?

[Anonym bruker]

Møtte en flott mann for et års tid siden, vi har det helt perfekt sammen og går utrolig godt overens. Vi er begge godt etablerte med jobb, og egne hus. Han arbeider 2 uker borte og er hjemme 4 uker, så han har sin 10 år gamle datter mesteparten av tiden siden han har henne 50%.

Problemet er at hun får lov å sove i hans seng ettersom hun selv påstår at hun er redd om natten. Til meg sier hun at hun liker pappa sin seng for den er større enn hennes. Når han får henne til å sove i sin egen seng kommer hun uansett inn til oss om natten så en av oss må gå ut fordi det blir trangt med 3 stk. Når de sover over hos oss kommer hun og i min seng selv om hun har eget rom med stor seng, og det ender opp med at jeg sover med henne mens han går på gjesterommet. Har prøvd å si til han at det er kanskje på tide at hun lærer seg å sove i egen seng hun er jo en stor jente, men da får han dårlig samvittighet fordi han vil jo ikke hun skal føle forholdet kommer før henne og det er kjipt at hun er redd. Han blir nesten litt defensiv, og jeg tror nok han rett og slett er redd for å ta tak i det fordi det er mye arbeid å skulle venne henne til å sove for seg selv. En ting er jo at vi aldri får sovet sammen, noe som jeg synes er en viktig del av et forhold da det skaper nærvær og bånd. En annen er jo at det er jo for galt om hun våkner hver natt og er redd, selv om jeg mistenker at hun er så vant å sove med noen at det er derfor hun kommer til oss. 

Nå er forholdet såpass ferskt at jeg tenker det må jo gå seg til, men ser at dette kan bli noe jeg kommer til å irritere meg veldig over på sikt. Jeg kommer for eksempel aldri til å flytte sammen med han så lenge datteren kommer opp i vår seng hver natt. Er det noen her i samme situasjon som har gode råd?

Anonymkode: 23a26...b59

[Anonym bruker]

Hadde aldri latt en 10 åring styre på den måten. Legg en madrass på gulvet og si hun kan legge seg der om hun blir redd. Tipper det blir litt mindre lukrativt å komme inn da. Virker det reelt at hun er så redd bør dere ta det opp med fastlegen så de kan henvise dere til psykiatrien, så hun kan bearbeide det hun er redd for.

Anonymkode: 7900d...363

[Anonym bruker]

Dette hadde jeg ikke giddet rett og slett. Enten sover hun i egen seng eller det er slutt. 

Anonymkode: 3e702...87a

[Anonym bruker]

Det er ikke din kamp å ta. Jenta må leve halve livet uten pappa’n sin, så her er det de to som må sette reglene når de er sammen. 

Anonymkode: 629db...836

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Dette hadde jeg ikke giddet rett og slett. Enten sover hun i egen seng eller det er slutt. 

Anonymkode: 3e702...87a

En god far velger selvsagt barnet over kjæresten hver dag som helst, så den kampen er nok ganske godt tapt allerede. 

Anonymkode: 629db...836

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Det er ikke din kamp å ta. Jenta må leve halve livet uten pappa’n sin, så her er det de to som må sette reglene når de er sammen. 

Anonymkode: 629db...836

Dette.

Anonymkode: 5f29f...f13

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

En god far velger selvsagt barnet over kjæresten hver dag som helst, så den kampen er nok ganske godt tapt allerede. 

Anonymkode: 629db...836

..med mindre han ikke er en god far.

Men da er han jo heller ingen god kjæreste. 

Anonymkode: 5f29f...f13

[Anonym bruker]

Så jeg må bare godta å ha henne i senga til hun er hvor gammel? Han kan da være en god far selv om ungen må sove i egen seng, hun har ikke vondt av å lære seg å sove på egenhånd. Om hun sliter med noe må det da være bedre å gjøre noe med det enn å ødelegge forholdet vårt ved å la det surre å gå. Jeg var ute etter noen som har tips til hvordan man kan få henne i egen seng. Dette gidder jeg faktisk ikke på sikt, da sover jeg heller alene hjemme hos meg selv.

HI

Anonymkode: 23a26...b59

[Anonym bruker]

Sorry, HI, denne her kommer du til å tape. Det er ikke verdt at du mener noe om dette i det hele tatt. Om 8 år er jenta 18, et eller annet sted på veien dit kommer hun nok av seg selv til å slutte å ligge i samme seng som pappaen. Men du bør holde deg langt unna problemstillingen. Hvis denne fyren er ok, kommer han ikke til å prioritere deg foran datteren sin.

Anonymkode: 22dbd...9c0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Sorry, HI, denne her kommer du til å tape. Det er ikke verdt at du mener noe om dette i det hele tatt. Om 8 år er jenta 18, et eller annet sted på veien dit kommer hun nok av seg selv til å slutte å ligge i samme seng som pappaen. Men du bør holde deg langt unna problemstillingen. Hvis denne fyren er ok, kommer han ikke til å prioritere deg foran datteren sin.

Anonymkode: 22dbd...9c0

Er det jeg har gjort så langt, men begynner å bli lei. Vurderer å si at det er greit at du sover med henne om det er det dere ønsker, men inntil hun legger seg i egen seng så sover jeg bedre alene i min seng. Å skal dere overnatte så får du legge deg hos henne, min seng er barnefri der skal jeg sove i fred. Jeg forstår han, men dette går utover meg også. Så får han velge ungen til hun greier å sove alene.

HI

Anonymkode: 23a26...b59

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Er det jeg har gjort så langt, men begynner å bli lei. Vurderer å si at det er greit at du sover med henne om det er det dere ønsker, men inntil hun legger seg i egen seng så sover jeg bedre alene i min seng. Å skal dere overnatte så får du legge deg hos henne, min seng er barnefri der skal jeg sove i fred. Jeg forstår han, men dette går utover meg også. Så får han velge ungen til hun greier å sove alene.

HI

Anonymkode: 23a26...b59

Det er en helt real måte å gjøre det på. Ingen kan tvinge deg til å sove sammen med andre sine barn, men du må være innstilt på at han da velger datteren, selvsagt. 
 

Jeg skjønner at du blir snurt over svarene her, men når du dater en mann med barn så var du vel innstilt på å komme i andre rekke? 

Anonymkode: 629db...836

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Det er en helt real måte å gjøre det på. Ingen kan tvinge deg til å sove sammen med andre sine barn, men du må være innstilt på at han da velger datteren, selvsagt. 
 

Jeg skjønner at du blir snurt over svarene her, men når du dater en mann med barn så var du vel innstilt på å komme i andre rekke? 

Anonymkode: 629db...836

Selvfølgelig gjør jeg det, hadde han ikke valgt henne hadde jeg ikke ville vært med han. Men jeg kjenner at jeg ikke har lyst til dette mye lengre, så da velger jeg heller å sove alene ettersom jeg er inneforstått med at datteren kommer først. Selv om ja, jeg syns det er kjipt.

HI

Anonymkode: 23a26...b59

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Møtte en flott mann for et års tid siden, vi har det helt perfekt sammen og går utrolig godt overens. Vi er begge godt etablerte med jobb, og egne hus. Han arbeider 2 uker borte og er hjemme 4 uker, så han har sin 10 år gamle datter mesteparten av tiden siden han har henne 50%.

Problemet er at hun får lov å sove i hans seng ettersom hun selv påstår at hun er redd om natten. Til meg sier hun at hun liker pappa sin seng for den er større enn hennes. Når han får henne til å sove i sin egen seng kommer hun uansett inn til oss om natten så en av oss må gå ut fordi det blir trangt med 3 stk. Når de sover over hos oss kommer hun og i min seng selv om hun har eget rom med stor seng, og det ender opp med at jeg sover med henne mens han går på gjesterommet. Har prøvd å si til han at det er kanskje på tide at hun lærer seg å sove i egen seng hun er jo en stor jente, men da får han dårlig samvittighet fordi han vil jo ikke hun skal føle forholdet kommer før henne og det er kjipt at hun er redd. Han blir nesten litt defensiv, og jeg tror nok han rett og slett er redd for å ta tak i det fordi det er mye arbeid å skulle venne henne til å sove for seg selv. En ting er jo at vi aldri får sovet sammen, noe som jeg synes er en viktig del av et forhold da det skaper nærvær og bånd. En annen er jo at det er jo for galt om hun våkner hver natt og er redd, selv om jeg mistenker at hun er så vant å sove med noen at det er derfor hun kommer til oss. 

Nå er forholdet såpass ferskt at jeg tenker det må jo gå seg til, men ser at dette kan bli noe jeg kommer til å irritere meg veldig over på sikt. Jeg kommer for eksempel aldri til å flytte sammen med han så lenge datteren kommer opp i vår seng hver natt. Er det noen her i samme situasjon som har gode råd?

Anonymkode: 23a26...b59

Det går ikke. Hun må lære seg å sove alene. Synes foreldrevi dag er veldig "sløve" med å lære barna sine å sove på sitt eget rom, redde eller ikke,de har ikke grunn til å være redd, å det er foreldrenes ansvar å lære barna fra de er små. Kan huske en eller to ganger jeg sov hos mamma da jeg var liten, var kanskje tre eller fire år gammel. Jeg sov også hos bestemor, å dette var i en "skummel" kjeller med en gamle dukker som satt rundt forbi. Skjerping til foreldre som lar så store barn sove hos seg. 

Anonymkode: 596d9...b98

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (24 minutter siden):

Så jeg må bare godta å ha henne i senga til hun er hvor gammel? Han kan da være en god far selv om ungen må sove i egen seng, hun har ikke vondt av å lære seg å sove på egenhånd. Om hun sliter med noe må det da være bedre å gjøre noe med det enn å ødelegge forholdet vårt ved å la det surre å gå. Jeg var ute etter noen som har tips til hvordan man kan få henne i egen seng. Dette gidder jeg faktisk ikke på sikt, da sover jeg heller alene hjemme hos meg selv.

HI

Anonymkode: 23a26...b59

Enig med deg. Hun er ti år. 

Anonymkode: 596d9...b98

[Anonym bruker]

Jeg har selv en sønn som har vært så engstelig for å ligge alene at jeg har trygget ham med å la ham ligge i sengen min. Så fikk jeg meg kjæreste og så ble jo det et problem for sovesituasjonen. Tok det gradvis ved å ligge hos ham til han sovnet og så gå. Men han våknet stadig fordi han visste jo jeg skulle gå. Tok over et år før han ble helt trygg, så det var slitsom prosess 😬 Tenker jeg skulle absolutt tatt denne jobben flere år tidligere. 

Derfor råder jeg deg til å snakke med kjæresten din om at dere MÅ få en bedre løsning på dette om det skal fungere for dere alle. For meg virker det som jenta manipulerer faren sin siden hun oppgir engstelse som årsak til ham og sengestørrelsen til deg. 

En løsning kan være å kjøpe henne en større seng og lage en sengefest når den er satt inn og juble over hvor fantastisk hun nå får det. Og kommer hun nå inn til dere MÅ faren hennes følge henne tilbake til hennes og sitte der til hun sover igjen. HAN må jobbe for dette. Sakte men sikkert blir hun omvendet, og dere har varig løsning. Mye bedre å løse det enn å gjøre det slutt. 

Anonymkode: 04641...9d8

[Anonym bruker]

Synes du får mange rare svar nå. En tiåring skal sove i sin egen seng. Helt uavhengig av om foreldrene er skilt, om pappa jobber borte eller om mamma har ny kjæreste. Osv. Så det må han lære henne ettersom han ikke gjorde det da hun var ett år da de fleste andre gjorde det. 
Snill pappa er bra. Men ettergivende pappa uten evne til å stille krav er ikke bra. Hun blir 14 en gang og problemstillingene vil endre seg.  
Håper alt løser seg for alle. 

Anonymkode: a83c1...c39

[Anonym bruker]

Ja vi pusset opp soverommet hennes og satt enn ei ny seng, pynta og gjorde det fint slik som hun ville ha det. Hun sov der en natt så var det tilbake til hans seng. Han vil jo ikke ha henne i sin seng heller fordi han sover dårligere da, men som han sier selv har han ikke ork til å ta den kampen med henne, eller samvittighet. For han vet jo at dette er noe han selv må gjøre, jeg kan ikke komme og begynne å bestemme over henne. Vi har et godt forhold som jeg ikke vil ødelegge, vi fant tonen med en gang jeg og henne. Så det er ikke ungen jeg er frustrert over, det er faren som ikke tar tak. 

Det er ikke bare sovingen hun bestemmer over, det er alt annet også. Han lar henne diktere alt fra middager, hvor vi skal dra, hva vi skal gjøre og når. Ombestemmer hun seg så er det også greit, da må vi gjøre det hun har lyst til. Hun klarer heller ikke gjøre noe på egenhånd, vi må være med på alt. Går vi i et annet rom, ja da går det 5 minutter så er hun der. "Hva skal vi finne på, jeg kjeeeder meg." Jeg er for å la unger utfolde seg å få være med å bestemme, men jeg ser nå over tid at dette er et resultat av at han ofte er sliten når han kommer fra jobb å velger å ikke ta kampene med henne. Så hun er vant til å få bestemme. Jeg kjenner jeg blir ganske sliten i hodet når jeg ikke er vant til unger fra før, jeg strekker meg jo så langt jeg kan fordi dette er noe jeg ikke vil legge meg oppi å jeg kan ikke akkurat si nei det gidder jeg ikke. Når jeg i tillegg må deale med sovesituasjonen hver kveld vi er sammen kjenner jeg at jeg begynner å få nok nå. 

HI

Anonymkode: 23a26...b59

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 minutter siden):

Ja vi pusset opp soverommet hennes og satt enn ei ny seng, pynta og gjorde det fint slik som hun ville ha det. Hun sov der en natt så var det tilbake til hans seng. Han vil jo ikke ha henne i sin seng heller fordi han sover dårligere da, men som han sier selv har han ikke ork til å ta den kampen med henne, eller samvittighet. For han vet jo at dette er noe han selv må gjøre, jeg kan ikke komme og begynne å bestemme over henne. Vi har et godt forhold som jeg ikke vil ødelegge, vi fant tonen med en gang jeg og henne. Så det er ikke ungen jeg er frustrert over, det er faren som ikke tar tak. 

Det er ikke bare sovingen hun bestemmer over, det er alt annet også. Han lar henne diktere alt fra middager, hvor vi skal dra, hva vi skal gjøre og når. Ombestemmer hun seg så er det også greit, da må vi gjøre det hun har lyst til. Hun klarer heller ikke gjøre noe på egenhånd, vi må være med på alt. Går vi i et annet rom, ja da går det 5 minutter så er hun der. "Hva skal vi finne på, jeg kjeeeder meg." Jeg er for å la unger utfolde seg å få være med å bestemme, men jeg ser nå over tid at dette er et resultat av at han ofte er sliten når han kommer fra jobb å velger å ikke ta kampene med henne. Så hun er vant til å få bestemme. Jeg kjenner jeg blir ganske sliten i hodet når jeg ikke er vant til unger fra før, jeg strekker meg jo så langt jeg kan fordi dette er noe jeg ikke vil legge meg oppi å jeg kan ikke akkurat si nei det gidder jeg ikke. Når jeg i tillegg må deale med sovesituasjonen hver kveld vi er sammen kjenner jeg at jeg begynner å få nok nå. 

HI

Anonymkode: 23a26...b59

Det er nesten like greit at du avslutter forholdet nå, for dette kommer ikke til å vare (om dere flytter sammen). 

Jeg har vært der du er nå. Omstendighetene var litt annerledes, men når du irriterer deg så mye over hvor mye datteren får bestemme allerede nå, vil det ikke bli bedre. For det virker ikke som at far har tenkt å begynne å sette grenser. 

Anonymkode: 66fea...0fd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Hadde aldri latt en 10 åring styre på den måten. Legg en madrass på gulvet og si hun kan legge seg der om hun blir redd. Tipper det blir litt mindre lukrativt å komme inn da. Virker det reelt at hun er så redd bør dere ta det opp med fastlegen så de kan henvise dere til psykiatrien, så hun kan bearbeide det hun er redd for.

Anonymkode: 7900d...363

Mammaprisen går ikke til deg hvertfall.

Anonymkode: 0eae8...1bc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Så jeg må bare godta å ha henne i senga til hun er hvor gammel? Han kan da være en god far selv om ungen må sove i egen seng, hun har ikke vondt av å lære seg å sove på egenhånd. Om hun sliter med noe må det da være bedre å gjøre noe med det enn å ødelegge forholdet vårt ved å la det surre å gå. Jeg var ute etter noen som har tips til hvordan man kan få henne i egen seng. Dette gidder jeg faktisk ikke på sikt, da sover jeg heller alene hjemme hos meg selv.

HI

Anonymkode: 23a26...b59

Det er godt mulig det er deg hun sliter med og derfor vil ha pappaen sin. Å få en ny voksen i livet slik er jo en stort forandring for henne, du tar jo han litt vekk fra henne. Dette burde du jo forstå. 

Anonymkode: 0eae8...1bc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Det går ikke. Hun må lære seg å sove alene. Synes foreldrevi dag er veldig "sløve" med å lære barna sine å sove på sitt eget rom, redde eller ikke,de har ikke grunn til å være redd, å det er foreldrenes ansvar å lære barna fra de er små. Kan huske en eller to ganger jeg sov hos mamma da jeg var liten, var kanskje tre eller fire år gammel. Jeg sov også hos bestemor, å dette var i en "skummel" kjeller med en gamle dukker som satt rundt forbi. Skjerping til foreldre som lar så store barn sove hos seg. 

Anonymkode: 596d9...b98

De har ikke grunn til å være redde...  du har virkelig null forståelse for noenting?? Så dum nekter jeg tro noen er.

Anonymkode: 0eae8...1bc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (32 minutter siden):

Ja vi pusset opp soverommet hennes og satt enn ei ny seng, pynta og gjorde det fint slik som hun ville ha det. Hun sov der en natt så var det tilbake til hans seng. Han vil jo ikke ha henne i sin seng heller fordi han sover dårligere da, men som han sier selv har han ikke ork til å ta den kampen med henne, eller samvittighet. For han vet jo at dette er noe han selv må gjøre, jeg kan ikke komme og begynne å bestemme over henne. Vi har et godt forhold som jeg ikke vil ødelegge, vi fant tonen med en gang jeg og henne. Så det er ikke ungen jeg er frustrert over, det er faren som ikke tar tak. 

Det er ikke bare sovingen hun bestemmer over, det er alt annet også. Han lar henne diktere alt fra middager, hvor vi skal dra, hva vi skal gjøre og når. Ombestemmer hun seg så er det også greit, da må vi gjøre det hun har lyst til. Hun klarer heller ikke gjøre noe på egenhånd, vi må være med på alt. Går vi i et annet rom, ja da går det 5 minutter så er hun der. "Hva skal vi finne på, jeg kjeeeder meg." Jeg er for å la unger utfolde seg å få være med å bestemme, men jeg ser nå over tid at dette er et resultat av at han ofte er sliten når han kommer fra jobb å velger å ikke ta kampene med henne. Så hun er vant til å få bestemme. Jeg kjenner jeg blir ganske sliten i hodet når jeg ikke er vant til unger fra før, jeg strekker meg jo så langt jeg kan fordi dette er noe jeg ikke vil legge meg oppi å jeg kan ikke akkurat si nei det gidder jeg ikke. Når jeg i tillegg må deale med sovesituasjonen hver kveld vi er sammen kjenner jeg at jeg begynner å få nok nå. 

HI

Anonymkode: 23a26...b59

Ok, så nå er plutselig alt galt med henne. Håper faren hennes dumper deg fort som fy.

Anonymkode: 0eae8...1bc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Det er godt mulig det er deg hun sliter med og derfor vil ha pappaen sin. Å få en ny voksen i livet slik er jo en stort forandring for henne, du tar jo han litt vekk fra henne. Dette burde du jo forstå. 

Anonymkode: 0eae8...1bc

Det tror jeg ikke, for hun vil helst sove med meg om natta når jeg er der. Vi har tatt ting veldig gradvis med å bli kjent, overnattinger å alt det for at hun ikke skulle få alt på en gang. Snakket ganske lenge før jeg traff henne, og jeg er veldig obs på å gi henne oppmerksomhet så hun ikke skal føle jeg tar hennes plass. Hun kommer ofte og setter seg med meg heller enn han for å se tv eller vise meg ting hun har gjort så merker hun er blitt glad i meg og jeg i henne, og hun har tillitt til meg.

Til deg over her, jeg sier ikke det er noe galt med henne. Jeg sier det er noe galt med far som ikke klarer sette grenser. Selvfølgelig gjør hun som hun gjør da! Alt jeg sier er at jeg ikke er vant til dette, så jeg blir sliten. Det er ikke hennes skyld.

HI

Anonymkode: 23a26...b59

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (49 minutter siden):

Synes du får mange rare svar nå. En tiåring skal sove i sin egen seng. Helt uavhengig av om foreldrene er skilt, om pappa jobber borte eller om mamma har ny kjæreste. Osv. Så det må han lære henne ettersom han ikke gjorde det da hun var ett år da de fleste andre gjorde det. 
Snill pappa er bra. Men ettergivende pappa uten evne til å stille krav er ikke bra. Hun blir 14 en gang og problemstillingene vil endre seg.  
Håper alt løser seg for alle. 

Anonymkode: a83c1...c39

Det handler ikke om det, det handler om at dette ikke er HI sin business.

Hun kan kun velge hva slags mann hun tar til takke med, ikke hva menn velger for ungene sine. 

Anonymkode: 5f29f...f13

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (30 minutter siden):

Ok, så nå er plutselig alt galt med henne. Håper faren hennes dumper deg fort som fy.

Anonymkode: 0eae8...1bc

Hun skriver helt konkret at det er faren som legger til rette for dette, og at hun ikke har noe imot datteren:

"Vi har et godt forhold som jeg ikke vil ødelegge, vi fant tonen med en gang jeg og henne. Så det er ikke ungen jeg er frustrert over, det er faren som ikke tar tak."

Hva er hensikten med slike tolkninger du kommer med her? Du tilfører ikke noe av verdi.

Anonymkode: 15146...9e6