Eventyret om mannen som stelte i hjemmet

[Anonym bruker]

Det var engang en mann som var så gretten og vill, og aldri syntes han at kjerringa gjorde nok i huset. Så kom han hjem en kveld i slåttonna og gren og bante så det lyste om ham.

"Kjære vene, vær ikke så vond, far," sa kjerringa; "i morgen skal vi bytte arbeid; jeg skal gå med slåttekarene, så kan du stelle hjemme."

Ja, det var mannen vel nøyd med, og det ville han gjerne.

Tidlig om morgenen tok kjerringa ljåen på nakken og gikk i enga og skulle slå, og mannen skulle da til å stelle huset. Først ville han til åkjerne smør; men da han hadde kjernet en stund, ble han tørst og gikk ned i kjelleren for å tappe øl. Mens han holdt på å tappe i ølbollen, fikk han høre at grisen var kommet i stua. Han la i vei med tappen i neven, opp igjennom kjellertrappen som aller snarest og skulle se etter grisen, så den ikke veltet kjernen; men da han fikk se at grisen alt hadde slått over ende kjernen og sto og smattet på fløten, som rant utover gulvet, ble han så flyende sint at han rent glemte øltønnen, og satte etter grisen det beste han vant. Han nådde den igjen i døren og ga den et dyktig spark, så den ble liggende på flekken. Nå kom han i hug at han gikk med tappen i hånden; men da han kom ned i kjelleren, var øltønnen tom.

Han gikk da på melkebua igjen og fant så mye fløte at han fikk kjernen full, og så ga han seg til å kjerne; for smør ville han ha til middags. Da han hadde kjernet en stund, kom han i hug, at heimkua sto inne ennå og hverken hadde fått vått eller tørt, enda det var langt på dag. Han syntes det var for langt å gå til hagen med den, han fikk slippe den opp på taket, tenkte han: det var torvtak på bygningen, og der sto stort, gildt gress. Huset lå i en bratt bakke, og når han la en planke bort på taket, så trodde han nok han skulle få opp kua. Men kjernen torde han ikke slippe heller, for den vesle ungen hans fór og kravlet og krabbet på gulvet; han kunne gjerne slå den over ende. Så tok han kjernen på ryggen; men så skule han gi kua vann først, før han slapp den på taket. Å ja, han tok en bøtte og skulle ta vann i brønnen med, men da han bøyde seg over brønnkanten, rant fløten ut av kjernen og ned i nakken på ham.

Det led sterkt til middags, og smør hadde han ikke fått ennå; så tenkte han han fikk koke graut, og hengde en gryte med vann på peisen. Da han det hadde gjort, kom han i tanker om at kua kunne gå utfor taket og bryte bena eller nakken av seg; gikk så opp og skulle binde den. Den ene enden av repet bandt han om halsen på kua, slapp det ned igjennom pipa, og bandt rephella om låret sitt, for vannet kokte alt i gryten, og han måtte til åstampe grauten. Mens han holdt på med det, falt kua utover taket likevel hu, og dro mannen opp gjennom pipa; der satt han fast, og kua hu hang utenfor veggen og svevet mellom himmel og jord, og kunne hverken komme opp eller ned.

Konen hadde ventet i syv lange og syv brede på at mannen skulle komme og rope hjem til middag; men det varte og det rakk, og ikke ble det til noe. Til sist syntes hun det drygde vel lenge og gikk hjem. Da hun fikk se at kua hang så stygt til, gikk hun bort og hugg av repet med ljåen; i det samme falt mannen ned igjennom peispipa, og da kjerringa kom inn, sto han på hodet i grautgryten.
----------------------------------------

Hvorfor er det så morsomt og komisk med menn som steller i hjemmet?

TV2 laget til og med en komi-serie av menn som stelte i hjemmet mens kona var på ferie.

Hvorfor ler vi når menn steller i hjemmet? Hva er det som gjør det så latterlig?

Anonymkode: 61bc4...6ae

[Anonym bruker]

Les eventyret en gang til.

Anonymkode: 509cf...a1e

[Anonym bruker]

Oppfatter ikke at man ler av menn som steller hjemme i det hele tatt, men at man forsøker å få frem at det er litt av hvert som skal gjøres hjemme også, ikke bare ute. 

Anonymkode: efaee...e0c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Det var engang en mann som var så gretten og vill, og aldri syntes han at kjerringa gjorde nok i huset. Så kom han hjem en kveld i slåttonna og gren og bante så det lyste om ham.

Hvorfor ler vi når menn steller i hjemmet? Hva er det som gjør det så latterlig?

Anonymkode: 61bc4...6ae

Det har blitt feministisk korrekt å fremstille menn som slemme, voldelige og alt som er negativt.

Ingen synes det er latterlig, men det er en slags hevn mot menn med alle feministiske fortellinger om hvor ubrukelige menn er i hjemmet og alle andre plasser!

Anonymkode: 5a88d...978

[Syngensang]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Det var engang en mann som var så gretten og vill, og aldri syntes han at kjerringa gjorde nok i huset. Så kom han hjem en kveld i slåttonna og gren og bante så det lyste om ham.

"Kjære vene, vær ikke så vond, far," sa kjerringa; "i morgen skal vi bytte arbeid; jeg skal gå med slåttekarene, så kan du stelle hjemme."

Ja, det var mannen vel nøyd med, og det ville han gjerne.

Tidlig om morgenen tok kjerringa ljåen på nakken og gikk i enga og skulle slå, og mannen skulle da til å stelle huset. Først ville han til åkjerne smør; men da han hadde kjernet en stund, ble han tørst og gikk ned i kjelleren for å tappe øl. Mens han holdt på å tappe i ølbollen, fikk han høre at grisen var kommet i stua. Han la i vei med tappen i neven, opp igjennom kjellertrappen som aller snarest og skulle se etter grisen, så den ikke veltet kjernen; men da han fikk se at grisen alt hadde slått over ende kjernen og sto og smattet på fløten, som rant utover gulvet, ble han så flyende sint at han rent glemte øltønnen, og satte etter grisen det beste han vant. Han nådde den igjen i døren og ga den et dyktig spark, så den ble liggende på flekken. Nå kom han i hug at han gikk med tappen i hånden; men da han kom ned i kjelleren, var øltønnen tom.

Han gikk da på melkebua igjen og fant så mye fløte at han fikk kjernen full, og så ga han seg til å kjerne; for smør ville han ha til middags. Da han hadde kjernet en stund, kom han i hug, at heimkua sto inne ennå og hverken hadde fått vått eller tørt, enda det var langt på dag. Han syntes det var for langt å gå til hagen med den, han fikk slippe den opp på taket, tenkte han: det var torvtak på bygningen, og der sto stort, gildt gress. Huset lå i en bratt bakke, og når han la en planke bort på taket, så trodde han nok han skulle få opp kua. Men kjernen torde han ikke slippe heller, for den vesle ungen hans fór og kravlet og krabbet på gulvet; han kunne gjerne slå den over ende. Så tok han kjernen på ryggen; men så skule han gi kua vann først, før han slapp den på taket. Å ja, han tok en bøtte og skulle ta vann i brønnen med, men da han bøyde seg over brønnkanten, rant fløten ut av kjernen og ned i nakken på ham.

Det led sterkt til middags, og smør hadde han ikke fått ennå; så tenkte han han fikk koke graut, og hengde en gryte med vann på peisen. Da han det hadde gjort, kom han i tanker om at kua kunne gå utfor taket og bryte bena eller nakken av seg; gikk så opp og skulle binde den. Den ene enden av repet bandt han om halsen på kua, slapp det ned igjennom pipa, og bandt rephella om låret sitt, for vannet kokte alt i gryten, og han måtte til åstampe grauten. Mens han holdt på med det, falt kua utover taket likevel hu, og dro mannen opp gjennom pipa; der satt han fast, og kua hu hang utenfor veggen og svevet mellom himmel og jord, og kunne hverken komme opp eller ned.

Konen hadde ventet i syv lange og syv brede på at mannen skulle komme og rope hjem til middag; men det varte og det rakk, og ikke ble det til noe. Til sist syntes hun det drygde vel lenge og gikk hjem. Da hun fikk se at kua hang så stygt til, gikk hun bort og hugg av repet med ljåen; i det samme falt mannen ned igjennom peispipa, og da kjerringa kom inn, sto han på hodet i grautgryten.
----------------------------------------

Hvorfor er det så morsomt og komisk med menn som steller i hjemmet?

TV2 laget til og med en komi-serie av menn som stelte i hjemmet mens kona var på ferie.

Hvorfor ler vi når menn steller i hjemmet? Hva er det som gjør det så latterlig?

Anonymkode: 61bc4...6ae

Vi ler av at mannen ikkje såg alt kona gjorde, men når han skulle prøve sjølv gjekk alt gale, fordi jobben hennar var mykje meir enn han hadde trudd. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 minutter siden):

Det har blitt feministisk korrekt å fremstille menn som slemme, voldelige og alt som er negativt.

Ingen synes det er latterlig, men det er en slags hevn mot menn med alle feministiske fortellinger om hvor ubrukelige menn er i hjemmet og alle andre plasser!

Anonymkode: 5a88d...978

Hva i eventyret fremstiller den mannen som slem, voldelig (ok, han sparket grisen, men bortsett fra det?) og bare negativ?

Noen leser eventyret for det det faktisk prøver å fortelle, nemlig at man ikke skal være så rask til å dømme andre, at det er viktig å se det ens kjæreste gjør, ikke bagatellisere det den andre gjør og ta det for gitt - og at av og til kan det være lurt å bytte litt perspektiv slik at man ser hva den andre bidrar med i hverdagen.

 

Anonymkode: 2cc02...965

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Det var engang en mann som var så gretten og vill, og aldri syntes han at kjerringa gjorde nok i huset. Så kom han hjem en kveld i slåttonna og gren og bante så det lyste om ham.

"Kjære vene, vær ikke så vond, far," sa kjerringa; "i morgen skal vi bytte arbeid; jeg skal gå med slåttekarene, så kan du stelle hjemme."

Ja, det var mannen vel nøyd med, og det ville han gjerne.

Tidlig om morgenen tok kjerringa ljåen på nakken og gikk i enga og skulle slå, og mannen skulle da til å stelle huset. Først ville han til åkjerne smør; men da han hadde kjernet en stund, ble han tørst og gikk ned i kjelleren for å tappe øl. Mens han holdt på å tappe i ølbollen, fikk han høre at grisen var kommet i stua. Han la i vei med tappen i neven, opp igjennom kjellertrappen som aller snarest og skulle se etter grisen, så den ikke veltet kjernen; men da han fikk se at grisen alt hadde slått over ende kjernen og sto og smattet på fløten, som rant utover gulvet, ble han så flyende sint at han rent glemte øltønnen, og satte etter grisen det beste han vant. Han nådde den igjen i døren og ga den et dyktig spark, så den ble liggende på flekken. Nå kom han i hug at han gikk med tappen i hånden; men da han kom ned i kjelleren, var øltønnen tom.

Han gikk da på melkebua igjen og fant så mye fløte at han fikk kjernen full, og så ga han seg til å kjerne; for smør ville han ha til middags. Da han hadde kjernet en stund, kom han i hug, at heimkua sto inne ennå og hverken hadde fått vått eller tørt, enda det var langt på dag. Han syntes det var for langt å gå til hagen med den, han fikk slippe den opp på taket, tenkte han: det var torvtak på bygningen, og der sto stort, gildt gress. Huset lå i en bratt bakke, og når han la en planke bort på taket, så trodde han nok han skulle få opp kua. Men kjernen torde han ikke slippe heller, for den vesle ungen hans fór og kravlet og krabbet på gulvet; han kunne gjerne slå den over ende. Så tok han kjernen på ryggen; men så skule han gi kua vann først, før han slapp den på taket. Å ja, han tok en bøtte og skulle ta vann i brønnen med, men da han bøyde seg over brønnkanten, rant fløten ut av kjernen og ned i nakken på ham.

Det led sterkt til middags, og smør hadde han ikke fått ennå; så tenkte han han fikk koke graut, og hengde en gryte med vann på peisen. Da han det hadde gjort, kom han i tanker om at kua kunne gå utfor taket og bryte bena eller nakken av seg; gikk så opp og skulle binde den. Den ene enden av repet bandt han om halsen på kua, slapp det ned igjennom pipa, og bandt rephella om låret sitt, for vannet kokte alt i gryten, og han måtte til åstampe grauten. Mens han holdt på med det, falt kua utover taket likevel hu, og dro mannen opp gjennom pipa; der satt han fast, og kua hu hang utenfor veggen og svevet mellom himmel og jord, og kunne hverken komme opp eller ned.

Konen hadde ventet i syv lange og syv brede på at mannen skulle komme og rope hjem til middag; men det varte og det rakk, og ikke ble det til noe. Til sist syntes hun det drygde vel lenge og gikk hjem. Da hun fikk se at kua hang så stygt til, gikk hun bort og hugg av repet med ljåen; i det samme falt mannen ned igjennom peispipa, og da kjerringa kom inn, sto han på hodet i grautgryten.
----------------------------------------

Hvorfor er det så morsomt og komisk med menn som steller i hjemmet?

TV2 laget til og med en komi-serie av menn som stelte i hjemmet mens kona var på ferie.

Hvorfor ler vi når menn steller i hjemmet? Hva er det som gjør det så latterlig?

Anonymkode: 61bc4...6ae

Og DETTE leste du ut av eventyret? Håpet svinner for menneskeheten. 

Anonymkode: 9a1c5...d8f

[Jo-lene]

Moralen og budskapet i dette eventyret er det samme i dag…for ørtenvis vis av menn som skal i pappapermisjon for første gang og tror det er en ekstra ferie😆

[Anonym bruker]

Som @Jo-leneskriver!! Er slik i dette huset også til tider. Mannen ser ikke alt det "usynlige" som blir gjort i løpet av en dag og selv klarer han ikke organsiere eller tenke logisk, så alt blir bare kaos rundt det han prøver på å utrette

Anonymkode: d1ab2...c00

[Anonym bruker]

Eventyret er, hva da, 150 år gammelt? Det er mye som ble skrevet før som ikke er politisk korrekt i dag. Herregud, de endrer jo til og med på tittelen til noen av bildene til Munch om dagen. 

Husker denne serien gikk, for noen kollegaer av meg snakket om han som støvsugde kjøkkenbenken. Min første tanke var vel, ja da ble han kvitt smulene da 😂 Det er mye usynlig arbeid som gjøre i hjemmet, jeg tenker vi bør være litt rause mot alle som er alene med full jobb og oppfølging av barn. Det er vanskelig uansett. Om alle mannfolkene ble sendt på ferie og kvinnene skulle holdt bygda i gang, ville det nok gitt utfordringer for kvinner også. At det ble damene som de sendte er vel ene og alene fordi vi har i løpet av siste generasjonene gjort et ganske stort hopp når det gjelder kvinner i arbeid og hvem som steller hjemme. 
 

Jeg ville funnet det like interessant (mest sannsynlig ikke sett den serien heller med andre ord) om det var motsatt. 

Anonymkode: e4a8e...6a4

[Anonym bruker]

Jo-lene skrev (4 timer siden):

Moralen og budskapet i dette eventyret er det samme i dag…for ørtenvis vis av menn som skal i pappapermisjon for første gang og tror det er en ekstra ferie😆

For å forsvare mannfolkene litt, det tenkte jeg også. Jeg har ikke tall på hvor mange prosjekt jeg, og mine venninner, så for oss at vi skulle få til mens vi var i perm 😅 

Det er jo fri fra jobb, tross alt, like mye ferie det som når man har ferie med små barn egentlig. Den tiden definisjonen av ferie ikke er å slappe av, men å gjøre noe annet 😂😂

Anonymkode: e4a8e...6a4

[Anonym bruker]

Jeg kunne laget en lignende historie om Mannen som skulle stelle hjemme: 

Det var en gang en mann som trodde han var likestilt og skulle stelle hjemme mens kona var på arbeid. Det første han gjorde var å legge i en grå sokk i hvitvasken. «Denne har vært vasket hundrevis av ganger før, så det går nok greit», sa han til seg selv». Mens han ventet på at vasken skulle bli ferdig satt han på en oppvaskmaskin. «Jeg stapper den full» tenkte mannen. «Da får jeg vasket mye på en gang». Stolt og fornøyd over dagens innsats bestemte han seg for å tørke støv. Han feide raskt over to hylleplater, pianoet og TV-benken, og følte seg om mulig enda stoltere. Etter en lang dag kom fruen fra arbeidet, men ble veldig skuffet, da det ikke så ut som om mannen hadde gjort noen ting. Kjøkkenbenken var fortsatt overfylt av småting som burde vært ryddet, gangen var ikke støvsugd og barnas fotballsko trengte fortsatt nye skolisser. «Men….» sa fruen «skulle ikke du støvtørke i dag?»

«Jeg HAR støvtørket!» sa mannen.

«Hvor da?» sa fruen.

«Hva mener du? DER vel!» sa mannen og pekte på TV-benken med et uforstående blikk. Klarte hun virkelig ikke se at han hadde tørket hele benken?

«men hva med kjøkkenviften? Og oppå peisen? Og bokhylla og mikroen og oppå TVen og kjøleskapet?» Nei, det hadde ikke mannen tenkt på. Men at han IKKE hadde tørket støv i det hele tatt, det ville han ikke være med på. Så han forsvarte seg hardt. Han hadde støvtørket! Og ikke skulle hun komme her og være misfornøyd med det! 

Fruen sukket og gikk opp, men der fikk hun se klesvasken, som nå var blitt grå. «Hva har du gjort?» sa hun. «Hæ? Hva mener du?» sa mannen. «Du har ødelagt klærne» sa fruen. Nei, det ville ikke mannen være med på. Kanskje hadde de fått en annen nyanse, men hvorfor være fisefin? De var da rene! Fruen sukket og skjønte hun nå måtte bruke kvelden på å klore klærne hvite igjen og skylle ut av maskinen. Men da ble mannen sint: «du er misfornøyd med ALT jeg gjør!» ropte han. «Ja, men det er bare det at jeg like godt kunne vasket selv, når du uansett ødelegger vasken» sa fruen. Men det ville ikke mannen ha noe av. «Du kan ikke kreve at jeg skal gjøre det på DIN MÅTE for at det skal være bra nok!» ropte han, og rev seg i det lille han hadde igjen av hår på hodet. «Det er ikke min måte, det er den riktige måten» sukket fruen og gikk ned. Da så hun oppvaskmaskinen, som enda var full.

«Har du ikke tatt ut av oppvaskmaskinen?» sa fruen. «Hæ? Hva mener du? Det er jo RENT nå!» sa mannen. «Ja, eller er det det? For du har stappet den full igjen, så nå har ikke grytene og øsa og glassene blitt rene likevel». «Herregud!» Ropte mannen. «Hvis du skal være så nøye på det kan du gjøre det selv!» 

«Vi kan ikke drikke av glass med tomatsaus». Fruen var ved å miste motet. «Det er ikke å være nøye. Det er helt normalt». 

Mannen følte seg motløs. Her hadde han gjort slik en innsats på hjemmebane, og han ble ikke satt pris på i det hele tatt. Hvordan kunne dette ha seg? Det var nok fordi hun mislikte HAN. Ja, sånn måtte det henge sammen. «Du elsker meg ikke lenger» gråt mannen. Han følte seg avvist og misforstått.  “Joda» sukket fruen, mens hun lurte påom han rett og slett ikke var intelligent nok til å stable oppvaskmaskinen ordentlig. De gråt den kvelden, mannen og kona. Han fordi han følte seg uelsket og kritisert, og hun fordi hun var sliten, og lei av å ha en tenåring til mann. 

Og snipp snapp snute løste de problemet ved å skaffe seg vaskehjelp. 

Anonymkode: 74a12...913

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg kunne laget en lignende historie om Mannen som skulle stelle hjemme: 

Det var en gang en mann som trodde han var likestilt og skulle stelle hjemme mens kona var på arbeid. Det første han gjorde var å legge i en grå sokk i hvitvasken. «Denne har vært vasket hundrevis av ganger før, så det går nok greit», sa han til seg selv». Mens han ventet på at vasken skulle bli ferdig satt han på en oppvaskmaskin. «Jeg stapper den full» tenkte mannen. «Da får jeg vasket mye på en gang». Stolt og fornøyd over dagens innsats bestemte han seg for å tørke støv. Han feide raskt over to hylleplater, pianoet og TV-benken, og følte seg om mulig enda stoltere. Etter en lang dag kom fruen fra arbeidet, men ble veldig skuffet, da det ikke så ut som om mannen hadde gjort noen ting. Kjøkkenbenken var fortsatt overfylt av småting som burde vært ryddet, gangen var ikke støvsugd og barnas fotballsko trengte fortsatt nye skolisser. «Men….» sa fruen «skulle ikke du støvtørke i dag?»

«Jeg HAR støvtørket!» sa mannen.

«Hvor da?» sa fruen.

«Hva mener du? DER vel!» sa mannen og pekte på TV-benken med et uforstående blikk. Klarte hun virkelig ikke se at han hadde tørket hele benken?

«men hva med kjøkkenviften? Og oppå peisen? Og bokhylla og mikroen og oppå TVen og kjøleskapet?» Nei, det hadde ikke mannen tenkt på. Men at han IKKE hadde tørket støv i det hele tatt, det ville han ikke være med på. Så han forsvarte seg hardt. Han hadde støvtørket! Og ikke skulle hun komme her og være misfornøyd med det! 

Fruen sukket og gikk opp, men der fikk hun se klesvasken, som nå var blitt grå. «Hva har du gjort?» sa hun. «Hæ? Hva mener du?» sa mannen. «Du har ødelagt klærne» sa fruen. Nei, det ville ikke mannen være med på. Kanskje hadde de fått en annen nyanse, men hvorfor være fisefin? De var da rene! Fruen sukket og skjønte hun nå måtte bruke kvelden på å klore klærne hvite igjen og skylle ut av maskinen. Men da ble mannen sint: «du er misfornøyd med ALT jeg gjør!» ropte han. «Ja, men det er bare det at jeg like godt kunne vasket selv, når du uansett ødelegger vasken» sa fruen. Men det ville ikke mannen ha noe av. «Du kan ikke kreve at jeg skal gjøre det på DIN MÅTE for at det skal være bra nok!» ropte han, og rev seg i det lille han hadde igjen av hår på hodet. «Det er ikke min måte, det er den riktige måten» sukket fruen og gikk ned. Da så hun oppvaskmaskinen, som enda var full.

«Har du ikke tatt ut av oppvaskmaskinen?» sa fruen. «Hæ? Hva mener du? Det er jo RENT nå!» sa mannen. «Ja, eller er det det? For du har stappet den full igjen, så nå har ikke grytene og øsa og glassene blitt rene likevel». «Herregud!» Ropte mannen. «Hvis du skal være så nøye på det kan du gjøre det selv!» 

«Vi kan ikke drikke av glass med tomatsaus». Fruen var ved å miste motet. «Det er ikke å være nøye. Det er helt normalt». 

Mannen følte seg motløs. Her hadde han gjort slik en innsats på hjemmebane, og han ble ikke satt pris på i det hele tatt. Hvordan kunne dette ha seg? Det var nok fordi hun mislikte HAN. Ja, sånn måtte det henge sammen. «Du elsker meg ikke lenger» gråt mannen. Han følte seg avvist og misforstått.  “Joda» sukket fruen, mens hun lurte påom han rett og slett ikke var intelligent nok til å stable oppvaskmaskinen ordentlig. De gråt den kvelden, mannen og kona. Han fordi han følte seg uelsket og kritisert, og hun fordi hun var sliten, og lei av å ha en tenåring til mann. 

Og snipp snapp snute løste de problemet ved å skaffe seg vaskehjelp. 

Anonymkode: 74a12...913

Problemet er vel at foreldrene til mannen har feilet ved å ikke lære ham helt grunnleggende regler for husarbeid og hygiene.

Og så lenge de ikke har vaskehjelp daglig vil bare litt av problemene deres løses. Har de vaskehjelp en dag i uken eller annenhver uke vil kona fremdeles måtte gjøre ting selv, bortsett fra få ting som vaskehjelpen gjør.

Men ellers tror jeg du har truffet ganske riktig. Det positive her er vel at mannen faktisk ønsker å bidra, han har bare ikke lært hvordan ting må gjøres for å ikke ødelegge ting eller for at man skal opprettholde normal hygiene, og ikke har lært seg å se alt som må gjøres i et hjem. Men med vilje er det også muligheter

Anonymkode: 2cc02...965

[Anonym bruker]

Jo-lene skrev (15 timer siden):

Moralen og budskapet i dette eventyret er det samme i dag…for ørtenvis vis av menn som skal i pappapermisjon for første gang og tror det er en ekstra ferie😆

Dette! Det er en flust med fedre som fikser kompisens garasje eller drar på flere dagers fisketurer i "permisjonen", mens ungen er i barnehagen og konemor gjør husarbeid når hun kommer hjem fra jobb. Mange fedre tror at mors permisjon er ferie, slik at hun må gjøre alt i huset, lage all mat, og de selv skal bare jobbe og så hvile etterpå.

Anonymkode: 9840d...f47

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Problemet er vel at foreldrene til mannen har feilet ved å ikke lære ham helt grunnleggende regler for husarbeid og hygiene.

Og så lenge de ikke har vaskehjelp daglig vil bare litt av problemene deres løses. Har de vaskehjelp en dag i uken eller annenhver uke vil kona fremdeles måtte gjøre ting selv, bortsett fra få ting som vaskehjelpen gjør.

Men ellers tror jeg du har truffet ganske riktig. Det positive her er vel at mannen faktisk ønsker å bidra, han har bare ikke lært hvordan ting må gjøres for å ikke ødelegge ting eller for at man skal opprettholde normal hygiene, og ikke har lært seg å se alt som må gjøres i et hjem. Men med vilje er det også muligheter

Anonymkode: 2cc02...965

Ikke nødvendigvis foreldrene, men mannen selv. Jeg er en slik en som aldri gjorde husarbeid før jeg flyttet sammen med samboeren i alder av 19 år. Jeg var ikke lat, men jeg jobbet hardt med skolearbeid og var profesjonell musiker ved siden av - øvde rundt 3-5 timer på hverdagene og 7-8 timer i helgene. Foreldrene mine fritok meg fra husarbeid og matlaging for at jeg ikke skulle gå under. Men jeg klarte å lære meg å vaske hus, lage mat, bake, sy og mekke bil. I 2021 når man har YouTube, Pinterest, Instagram, TikTok, Facebook og masse annet med forskjellige tutorials i absolutt alt, er det ingen unnskyldning at foreldrene ikke har lært en å stelle i hjemmet. 

Anonymkode: 9840d...f47

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Ikke nødvendigvis foreldrene, men mannen selv. Jeg er en slik en som aldri gjorde husarbeid før jeg flyttet sammen med samboeren i alder av 19 år. Jeg var ikke lat, men jeg jobbet hardt med skolearbeid og var profesjonell musiker ved siden av - øvde rundt 3-5 timer på hverdagene og 7-8 timer i helgene. Foreldrene mine fritok meg fra husarbeid og matlaging for at jeg ikke skulle gå under. Men jeg klarte å lære meg å vaske hus, lage mat, bake, sy og mekke bil. I 2021 når man har YouTube, Pinterest, Instagram, TikTok, Facebook og masse annet med forskjellige tutorials i absolutt alt, er det ingen unnskyldning at foreldrene ikke har lært en å stelle i hjemmet. 

Anonymkode: 9840d...f47

Selv om man hadde så stort program som du hadde så greier jo de fleste å lære seg normale regler for helt elementære ting som f.eks. å vaske klær, sette på en oppvaskmaskin osv. Så kan man heller lære seg mer husarbeid og matlaging og annet senere. Men i "eventyret" som jeg svarte på var det jo tydelig at mannen ikke hadde gjort noe for å lære seg dette før han skaffet seg en kone.

Har sett noen tråder på et annet forum, hvor enkelte som tydeligvis er blitt utsatt for omsorgssvikt som barn oppretter tråder for hvordan de skal gjøre helt ordinære hverdagsaktiviteter. Da er det ofte situasjoner hvor små praktiske ting skal kombineres med litt sosialt. Slike tråder gjør meg alltid så trist. Og samtidig så imponert, fordi de som oppretter trådene har selvinnsikt, de ser egne problemer, og de gjør det de kan for å lære og mestre - og det står det respekt av!

Anonymkode: 2cc02...965

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Selv om man hadde så stort program som du hadde så greier jo de fleste å lære seg normale regler for helt elementære ting som f.eks. å vaske klær, sette på en oppvaskmaskin osv. Så kan man heller lære seg mer husarbeid og matlaging og annet senere. Men i "eventyret" som jeg svarte på var det jo tydelig at mannen ikke hadde gjort noe for å lære seg dette før han skaffet seg en kone.

Har sett noen tråder på et annet forum, hvor enkelte som tydeligvis er blitt utsatt for omsorgssvikt som barn oppretter tråder for hvordan de skal gjøre helt ordinære hverdagsaktiviteter. Da er det ofte situasjoner hvor små praktiske ting skal kombineres med litt sosialt. Slike tråder gjør meg alltid så trist. Og samtidig så imponert, fordi de som oppretter trådene har selvinnsikt, de ser egne problemer, og de gjør det de kan for å lære og mestre - og det står det respekt av!

Anonymkode: 2cc02...965

Vi hadde verken vaskemaskin eller oppvaskmaskin, moren min måtte vaske klær for hånd i badekaret   Jeg måtte lære alt dette da jeg flyttet sammen med samboeren, men jeg fikk jo selvfølgelig med meg litt av hvert av det mamma og pappa gjorde. Min eks var veldig sånn "gammeldags", og da reagerte jeg, siden faren min, som er fra den eldre generasjonen, hadde støvsuging og tømming av søpla som faste oppgaver, selv om han jobbet og moren min gikk hjemme. Jeg var vant hjemmefra til at begge bidrar, og ble derfor overrasket over at det var forventet at jeg tok alt husarbeidet hele tiden. Heldigvis er ikke mannen min slik - vi bidrar like mye begge to og har aldri hatt en eneste krangel om husarbeid.

Anonymkode: 9840d...f47

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Vi hadde verken vaskemaskin eller oppvaskmaskin, moren min måtte vaske klær for hånd i badekaret   Jeg måtte lære alt dette da jeg flyttet sammen med samboeren, men jeg fikk jo selvfølgelig med meg litt av hvert av det mamma og pappa gjorde. Min eks var veldig sånn "gammeldags", og da reagerte jeg, siden faren min, som er fra den eldre generasjonen, hadde støvsuging og tømming av søpla som faste oppgaver, selv om han jobbet og moren min gikk hjemme. Jeg var vant hjemmefra til at begge bidrar, og ble derfor overrasket over at det var forventet at jeg tok alt husarbeidet hele tiden. Heldigvis er ikke mannen min slik - vi bidrar like mye begge to og har aldri hatt en eneste krangel om husarbeid.

Anonymkode: 9840d...f47

Jeg husker godt da vi fikk vaskemaskin, at det var stort Før den tid husker jeg min mor vasket klær i steinkar i vaskekjelleren og kokte håndklær og sengetøy i gedigne kasseroller på kokeplate i vaskekjelleren. Høres ut som steinaldren nå

Mine foreldre skilte seg tidlig og min far er ikke den som har bidratt særlig i husarbeid i noen forhold. Samtidig er han så praktisk anlagt at han alltid har greid å formidle sunne holdninger til at alle skal bidra - egentlig en pussig kombinasjon, når jeg tenker etter Skal sies at han hadde vel så mye arbeid gjennom sin jobb, så arbeidet har forsåvidt vært "fordelt" på et vis.

Jeg har alltid tatt det for gitt at begge i et forhold skal bidra, og har som deg aldri hatt en eneste krangel om husarbeid Men da gjelder det å finne seg en mann som har samme tilnærming til ansvarsfordeling.

Anonymkode: 2cc02...965

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (22 timer siden):

Det har blitt feministisk korrekt å fremstille menn som slemme, voldelige og alt som er negativt.

Ingen synes det er latterlig, men det er en slags hevn mot menn med alle feministiske fortellinger om hvor ubrukelige menn er i hjemmet og alle andre plasser!

Anonymkode: 5a88d...978

Dette er et av de norske folkeeventyrene som ble samlet av Asbjørnsen og Moe på 1800-tallet, du vet det?

Anonymkode: f8aa1...710

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (22 timer siden):

Det har blitt feministisk korrekt å fremstille menn som slemme, voldelige og alt som er negativt.

Ingen synes det er latterlig, men det er en slags hevn mot menn med alle feministiske fortellinger om hvor ubrukelige menn er i hjemmet og alle andre plasser!

Anonymkode: 5a88d...978

De sinte rødstrømpefeministene Asbjørnsen og Moe var ute etter å ta hevn på alle menn med feministiske fortellinger om hvor ubrukelige menn er i hjemmet og alle andre plasser? Folk må være veldig rødstrømpefeminister i så fall, for Asbjørnsen og Moe solgte unna som bare det. Det gjør de den dag i dag også for øvrig.

Anonymkode: b9aa3...b09

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 timer siden):

Jeg kunne laget en lignende historie om Mannen som skulle stelle hjemme: 

Det var en gang en mann som trodde han var likestilt og skulle stelle hjemme mens kona var på arbeid. Det første han gjorde var å legge i en grå sokk i hvitvasken. «Denne har vært vasket hundrevis av ganger før, så det går nok greit», sa han til seg selv». Mens han ventet på at vasken skulle bli ferdig satt han på en oppvaskmaskin. «Jeg stapper den full» tenkte mannen. «Da får jeg vasket mye på en gang». Stolt og fornøyd over dagens innsats bestemte han seg for å tørke støv. Han feide raskt over to hylleplater, pianoet og TV-benken, og følte seg om mulig enda stoltere. Etter en lang dag kom fruen fra arbeidet, men ble veldig skuffet, da det ikke så ut som om mannen hadde gjort noen ting. Kjøkkenbenken var fortsatt overfylt av småting som burde vært ryddet, gangen var ikke støvsugd og barnas fotballsko trengte fortsatt nye skolisser. «Men….» sa fruen «skulle ikke du støvtørke i dag?»

«Jeg HAR støvtørket!» sa mannen.

«Hvor da?» sa fruen.

«Hva mener du? DER vel!» sa mannen og pekte på TV-benken med et uforstående blikk. Klarte hun virkelig ikke se at han hadde tørket hele benken?

«men hva med kjøkkenviften? Og oppå peisen? Og bokhylla og mikroen og oppå TVen og kjøleskapet?» Nei, det hadde ikke mannen tenkt på. Men at han IKKE hadde tørket støv i det hele tatt, det ville han ikke være med på. Så han forsvarte seg hardt. Han hadde støvtørket! Og ikke skulle hun komme her og være misfornøyd med det! 

Fruen sukket og gikk opp, men der fikk hun se klesvasken, som nå var blitt grå. «Hva har du gjort?» sa hun. «Hæ? Hva mener du?» sa mannen. «Du har ødelagt klærne» sa fruen. Nei, det ville ikke mannen være med på. Kanskje hadde de fått en annen nyanse, men hvorfor være fisefin? De var da rene! Fruen sukket og skjønte hun nå måtte bruke kvelden på å klore klærne hvite igjen og skylle ut av maskinen. Men da ble mannen sint: «du er misfornøyd med ALT jeg gjør!» ropte han. «Ja, men det er bare det at jeg like godt kunne vasket selv, når du uansett ødelegger vasken» sa fruen. Men det ville ikke mannen ha noe av. «Du kan ikke kreve at jeg skal gjøre det på DIN MÅTE for at det skal være bra nok!» ropte han, og rev seg i det lille han hadde igjen av hår på hodet. «Det er ikke min måte, det er den riktige måten» sukket fruen og gikk ned. Da så hun oppvaskmaskinen, som enda var full.

«Har du ikke tatt ut av oppvaskmaskinen?» sa fruen. «Hæ? Hva mener du? Det er jo RENT nå!» sa mannen. «Ja, eller er det det? For du har stappet den full igjen, så nå har ikke grytene og øsa og glassene blitt rene likevel». «Herregud!» Ropte mannen. «Hvis du skal være så nøye på det kan du gjøre det selv!» 

«Vi kan ikke drikke av glass med tomatsaus». Fruen var ved å miste motet. «Det er ikke å være nøye. Det er helt normalt». 

Mannen følte seg motløs. Her hadde han gjort slik en innsats på hjemmebane, og han ble ikke satt pris på i det hele tatt. Hvordan kunne dette ha seg? Det var nok fordi hun mislikte HAN. Ja, sånn måtte det henge sammen. «Du elsker meg ikke lenger» gråt mannen. Han følte seg avvist og misforstått.  “Joda» sukket fruen, mens hun lurte påom han rett og slett ikke var intelligent nok til å stable oppvaskmaskinen ordentlig. De gråt den kvelden, mannen og kona. Han fordi han følte seg uelsket og kritisert, og hun fordi hun var sliten, og lei av å ha en tenåring til mann. 

Og snipp snapp snute løste de problemet ved å skaffe seg vaskehjelp. 

Anonymkode: 74a12...913

Her viser bare kona elendige egenskaper som partner. Utakknemlighet for at mannen forsøker

Anonymkode: f793d...ef5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 minutter siden):

Her viser bare kona elendige egenskaper som partner. Utakknemlighet for at mannen forsøker

Anonymkode: f793d...ef5

Jeg er bare nysgjerrig - tror du mannen ville ha vært takknemlig hvis kona "forsøkte" å fikse bilen og male stueveggen, kilte motoren på bilen og sølte maling overalt? Tror ikke det gitt... Man skal ikke være takknemlig for at mannen gjør det alle voksne mennesker må kunne beherske, altså elementær boevne, og mislykkes?

Anonymkode: 9840d...f47

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Her viser bare kona elendige egenskaper som partner. Utakknemlighet for at mannen forsøker

Anonymkode: f793d...ef5

Hva slags weirdo verden er det her? 
 

De fleste voksne klarer både å sette over oppvask og skifte dekk. Vi lever ikke på 1800 tallet, hvor du trenger egne skills for å holde en husholdning, kjerner smøret selv og trenger 50 kilo muskler for å fikse noe på utsiden av huset. 

Anonymkode: e4a8e...6a4

[Anonym bruker]

Dette handler verken om husarbeid eller kjønnsfordelinger -  men om det at man ikke klarer å se andres jobber eller oppgaver på samme måte som sine egne. Og det handler om oss alle , ikke bare mann og kone. Det er nok flere av oss som har fått oss en vekker når vi plutselig skal gjøre jobben til noen andre. Og det er både fordi man mangler erfaring som man ikke tenkte over at man trenger, og ikke minst i en jobb, enten det er ute i arbeidslivet, i lag- og foreninger eller hjemme - gjør man mange arbeidsoppgaver som kanskje ikke synes så godt, men som likevel er en viktig del av å gjøre jobben.  Dermed er det så lett å kritisere andre fordi jobben deres "bare er å..."   Jeg jobbet i butikk en gang, og der hadde vi en mann som i våre øye "bare gikk rundt og surra og pratet med kundene". Noe han til dels gjorde også, for han var nevøen til eieren og hadde en del utfordringer som gjorde at han nok aldri kunne fungere i en vanlig jobb. Men jammen meg merket vi det når han en veldig sjelden gang ikke var på jobb. 

 

Anonymkode: 9ac78...ab3