Ny påminnelse i dag

[Anonym bruker]

Jeg føler at den jævla aspergersen ødelegger livet mitt. Det er en jævla diagnose man er født med, jeg skal være slik hele livet. Jeg vet ikke om det er diagnosen eller noe annet, men jeg merker hvor vanskelig det er å høre til. Jeg er så til overs. Jeg føler alle blikk rettet mot meg er kalde. Som om de ikke vil ha meg der. Jeg har ingen venner på min egen alder. Dette setter en stopper for å ekstremt mye! Å være sosialt tilbakestående. Jeg hater faren min for at jeg fikk hans gener! Er noen av oss laget slik at det blir umulig å være sosialt tilpasset fordi vi har sosialt tilbakestående gener? Jeg føler meg så mørk. Jeg føler folk flest ikke liker meg. Hvordan skal jeg klare å gå på byen og ha det gøy dersom det er flaut å bli sett sammen med meg? Jeg føler jeg er alltid den som spør og så har alle andre planer. Helvetes Asperger eller hva faen annet det er, faenskap! 

Anonymkode: 2fecb...753

[Anonym bruker]

Du har tidligere fått råd om å be om å få støttekontakt, du burde følge det.

Da kan du kanskje få en som er noenlunde samme alder, dere kan være sosiale sammen, personen kan være med på ulike aktiviteter hvor dere/du kan bli kjent med andre.

Det er opp til deg om du vil gi det en sjanse.

 

Og du, din far, hvis han har aspergers har like lite skyld i sin asperger-diagnose som du har i din. Så ikke hat ham eller deg, men let etter muligheter til å få et godt liv med diagnosen. Og det å starte med en støttekontakt kan være en god plass å starte.

Anonymkode: c8642...672

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Du har tidligere fått råd om å be om å få støttekontakt, du burde følge det.

Da kan du kanskje få en som er noenlunde samme alder, dere kan være sosiale sammen, personen kan være med på ulike aktiviteter hvor dere/du kan bli kjent med andre.

Det er opp til deg om du vil gi det en sjanse.

 

Og du, din far, hvis han har aspergers har like lite skyld i sin asperger-diagnose som du har i din. Så ikke hat ham eller deg, men let etter muligheter til å få et godt liv med diagnosen. Og det å starte med en støttekontakt kan være en god plass å starte.

Anonymkode: c8642...672

Ja men hvorfor kan jeg ikke bare ut og ha det gøy? Jeg hater denne begrensende hjernen min. I morgen er vi invitert på noe, men jeg sliter med å glede meg fordi jeg vet at jeg har det jeg har og at det er mamma som er grunnen til at vi blir invitert. Hun har ikke denne møkka diagnosen, men jeg og broren min har. Han har ikke en eneste venn så rundt han skjer ingenting, noen gang. Det forsterker følelsen min av hva vi er. Jeg er redd for å være like spesiell (negativt). Skal jeg virkelig bare fortsette å like menn i skjul også fordi jeg ikke kan møte dem på noen normal måte? Jeg føler meg så barnslig. Gå å hemmelig crushe på menn fordi jeg aldri kan være noe for dem i virkeligheten. 
Det er ikke det at jeg ikke vil gi støttekontakt en sjanse, men ønsket om å klare å få kontakt uten at jeg må få hjelp til det. Derfor hater jeg denne sosialt retarde hjernen. Hater at jeg er så sjenert og alt det der!! Får så masse stygge blikk fra jevnaldrende også. Hater at jeg ikke klarer å få mer makt. Jeg er alltid på den kjedelige siden. Og jo, den jævla faren min kunne latt være å fått oss. Jeg vet isåfall bedre enn å føre videre faenskapen.

Anonymkode: 2fecb...753

[Anonym bruker]

Det er INGEN her inne som tenger noen som helst påminnelse fra deg

Anonymkode: 40b4a...99b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Ja men hvorfor kan jeg ikke bare ut og ha det gøy? Jeg hater denne begrensende hjernen min. I morgen er vi invitert på noe, men jeg sliter med å glede meg fordi jeg vet at jeg har det jeg har og at det er mamma som er grunnen til at vi blir invitert. Hun har ikke denne møkka diagnosen, men jeg og broren min har. Han har ikke en eneste venn så rundt han skjer ingenting, noen gang. Det forsterker følelsen min av hva vi er. Jeg er redd for å være like spesiell (negativt). Skal jeg virkelig bare fortsette å like menn i skjul også fordi jeg ikke kan møte dem på noen normal måte? Jeg føler meg så barnslig. Gå å hemmelig crushe på menn fordi jeg aldri kan være noe for dem i virkeligheten. 
Det er ikke det at jeg ikke vil gi støttekontakt en sjanse, men ønsket om å klare å få kontakt uten at jeg må få hjelp til det. Derfor hater jeg denne sosialt retarde hjernen. Hater at jeg er så sjenert og alt det der!! Får så masse stygge blikk fra jevnaldrende også. Hater at jeg ikke klarer å få mer makt. Jeg er alltid på den kjedelige siden. Og jo, den jævla faren min kunne latt være å fått oss. Jeg vet isåfall bedre enn å føre videre faenskapen.

Anonymkode: 2fecb...753

Du må nesten bare ta dette med terapeuten din, for ingen av oss kan hjelpe deg.

Forstår ønsket ditt om å greie det selv, men du trenger tydeligvis veiledning for på sikt å greie det selv, å skape sosiale kontakter og vennskap. Og der kan en støttekontakt hjelpe deg. Da må du akseptere at du trenger hjelp. Og aksepterer du det og får hjelp, så kan du få en positiv utvikling. Det får du ikke ved å fortsette som du har gjort de siste par-tre årene, med å psyke deg selv ned i utallige negative tråder på ulike forum nesten hver eneste dag.

Snakk med terapeuten din og kontakt kommunen i morgen og finn ut hvordan du søker om å få en støttekontakt.

 

Anonymkode: c8642...672

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Det er INGEN her inne som tenger noen som helst påminnelse fra deg

Anonymkode: 40b4a...99b

"Trenger" og punktum i slutten av setningen. Sånn.

Anonymkode: 7b5d0...9c2

[Anonym bruker]

Kan ikke noen stenge ute denne spammeren????

Anonymkode: 1f8fe...4c1

[Anonym bruker]

Milde himmel. Slutt med klagingen. Ta ansvar!

Du er verken den første eller den siste med autismespekterforstyrrelse. 

Anonymkode: 76407...7fb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Du har tidligere fått råd om å be om å få støttekontakt, du burde følge det.

Da kan du kanskje få en som er noenlunde samme alder, dere kan være sosiale sammen, personen kan være med på ulike aktiviteter hvor dere/du kan bli kjent med andre.

Det er opp til deg om du vil gi det en sjanse.

 

Og du, din far, hvis han har aspergers har like lite skyld i sin asperger-diagnose som du har i din. Så ikke hat ham eller deg, men let etter muligheter til å få et godt liv med diagnosen. Og det å starte med en støttekontakt kan være en god plass å starte.

Anonymkode: c8642...672

Ja men hvorfor kan jeg ikke bare ut og ha det gøy? Jeg hater denne begrensende hjernen min. I morgen er vi invitert på noe, men jeg sliter med å glede meg fordi jeg vet at jeg har det jeg har og at det er mamma som er grunnen til at vi blir invitert. Hun har ikke denne møkka diagnosen, men jeg og broren min har. Han har ikke en eneste venn så rundt han skjer ingenting, noen gang. Det forsterker følelsen min av hva vi er. Jeg er redd for å være like spesiell (negativt). Skal jeg virkelig bare fortsette å like menn i skjul også fordi jeg ikke kan møte dem på noen normal måte? Jeg føler meg så barnslig. Gå å hemmelig crushe på menn fordi jeg aldri kan være noe for dem i virkeligheten. 
Det er ikke det at jeg ikke vil gi støttekontakt en sjanse, men ønsket om å klare å få kontakt uten at jeg må få hjelp til det. Derfor hater jeg denne sosialt retarde hjernen. Hater at jeg er så sjenert og alt det der!! Får så masse stygge blikk fra jevnaldrende også. Hater at jeg ikke klarer å få mer makt. Jeg er alltid på den kjedelige siden. Og jo, den jævla faren min kunne latt være å fått oss. Jeg vet isåfall bedre enn å føre videre faenskapen.

Anonymkode: 2fecb...753

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (29 minutter siden):

Milde himmel. Slutt med klagingen. Ta ansvar!

Du er verken den første eller den siste med autismespekterforstyrrelse. 

Anonymkode: 76407...7fb

Men skal jeg da bare glemme alt? Se på helt andre menn? Hvordan skal jeg få glede av å like noen når jeg hele tiden må tenke at «jeg må nok se etter noen som er mer som meg selv». Helvetes dirtt hjerne. Jeg hater måten den er skapt. Hvorfor ønsker jeg å være nor jeg ikke er? Jeg liker ikke noe av det jeg er! Jeg skjønner ikke hvordan folk klarer å bli så likt! Jeg er lei av at jeg alltid må stå og se på. At jeg ikke kan ut blabdt folk uten angst. Å alltid føle at de snakker stygt om meg. Å måtte like menn i skjul fordi de mest sannsnylig ikke vil vise seg med meg offentlig. 
Jeg hater måten den helvetes hjernen min er skapt. Det har ødelagt ALT! Jeg kræsjer jo totalt med hva jeg vil. Det som jeg passer til naturlig er slik som kjeder meg og som jeg ikke setter pris på, mens det jeg vil føles alltid så uoppnåelig. Helvetes dritt pappa som måtte få barn. Jeg er glad jeg og broren min har vett til å ikke få.. 

Anonymkode: 2fecb...753

[Anonym bruker]

Jeg er bare kjedelig. Det skjer aldri noe rundt meg. Og jeg hater at alle som har mislikt meg får ønsket sitt oppfylt. Jeg forblir liksom en taper på grunn av hjernehalvdeler som ikke funker, og de kommer fra den helvetes drittpappan min. 

Anonymkode: 2fecb...753

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Jeg er bare kjedelig. Det skjer aldri noe rundt meg. Og jeg hater at alle som har mislikt meg får ønsket sitt oppfylt. Jeg forblir liksom en taper på grunn av hjernehalvdeler som ikke funker, og de kommer fra den helvetes drittpappan min. 

Anonymkode: 2fecb...753

Men for guds skyld, la oss her inne få fred! Vi driter I deg og hater alle disse idiotiske og meningsløse innleggene dine. Ingen vil ha noe med deg å gjøre!!!

Anonymkode: 1f8fe...4c1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Men for guds skyld, la oss her inne få fred! Vi driter I deg og hater alle disse idiotiske og meningsløse innleggene dine. Ingen vil ha noe med deg å gjøre!!!

Anonymkode: 1f8fe...4c1

Hvorfor svarer du da hvis du er så lei? For å fortelle henne at du ikke vil ha noe med henne å gjøre? Gedigen selvmotsigelse hele greia 😁

Og i denne tråden ser du, HI, hvordan mange nordmenn forholder seg til psykisk sykdom. Dessverre. 

Anonymkode: 7b5d0...9c2

[Anonym bruker]

Det er ikke sånn at folk ikke liker deg. Kan du tenke at det kan være konstruert av deg selv?

Alle mennesker har som regel nok med seg selv, og det er ikke sånn at alle sender deg kalde blikk.

Noen trenger trening i sosial kompetanse. Gå til fastlegen din, og si du trenger hjelp. Det er øving, øving og øving som gjelder. Sett deg små mål mot å komme dit du ønsker.

For eksempel: Alle liker komplimenter. Si noe fint til den du skal til i morgen. Si: Så fin du er i dag, eller tusen takk for kjempegod mat!

Lytt til hva andre sier, og ta opp tråden med hva de forteller.

Dette klarer du!

Anonymkode: 944b6...d56

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Det er ikke sånn at folk ikke liker deg. Kan du tenke at det kan være konstruert av deg selv?

Alle mennesker har som regel nok med seg selv, og det er ikke sånn at alle sender deg kalde blikk.

Noen trenger trening i sosial kompetanse. Gå til fastlegen din, og si du trenger hjelp. Det er øving, øving og øving som gjelder. Sett deg små mål mot å komme dit du ønsker.

For eksempel: Alle liker komplimenter. Si noe fint til den du skal til i morgen. Si: Så fin du er i dag, eller tusen takk for kjempegod mat!

Lytt til hva andre sier, og ta opp tråden med hva de forteller.

Dette klarer du!

Anonymkode: 944b6...d56

Men jeg er redd det skal virke falsk og da blir det bare mer gjennomskuet. Jeg føler at folk er onde. At om jeg så tror de er hyggelige mener de egentlig å gjøre noe dårlig etter hvert. De har baktanker osv. Slik var det mye i barndommen og. Jeg ble invitert ut et par ganger, men det var ikke for at vi skulle ha det gøy dessverre. Det var ikke for at jeg skulle ha det gøy i såfall. Føler liksom det er litt slik enda

Anonymkode: 2fecb...753

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (27 minutter siden):

Men for guds skyld, la oss her inne få fred! Vi driter I deg og hater alle disse idiotiske og meningsløse innleggene dine. Ingen vil ha noe med deg å gjøre!!!

Anonymkode: 1f8fe...4c1

Hvorfor må du inn hvis du er så lei? Jeg går ikke inn i en eneste tråd her som ikke interesserer meg. Er nesten bedre om du går og dør.

Anonymkode: 2fecb...753

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Milde himmel. Slutt med klagingen. Ta ansvar!

Du er verken den første eller den siste med autismespekterforstyrrelse. 

Anonymkode: 76407...7fb

Men det hindrer meg å flørte også. Det er så ille å like menn, for jeg føler jeg er søppel i forhold til dem. Må liksom bare beundre dem i all hemmelighet. Jeg tør ikke si noe for jeg blir vel retarden som alle synes synd på om det kommer ut at jeg liker dem

Anonymkode: 2fecb...753

[Anonym bruker]

Jeg garanterer deg at INGEN tenker så negativt og stygt om deg som det du selv stadig tenker og skriver om deg selv.

Du lager dine egne forestillinger, og dette må du ta opp med terapeuten.

Og ring kommunen i morgen for å be om støttekontakt, da har du tatt et steg i riktig retning.

Anonymkode: c8642...672

[Iiiiik]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Hvorfor må du inn hvis du er så lei? Jeg går ikke inn i en eneste tråd her som ikke interesserer meg. Er nesten bedre om du går og dør.

Anonymkode: 2fecb...753

Det er jo ikke sånn at du merker innleggene dine med en overskrift som gjør at man skjønner hvem du er. Hun som svarte deg her var ufin, men det var jammen du også. Ikke greit å si at det er bedre at andre dør. 
 

Du må nesten innse at dette ikke er rett sted for deg, hvis det du er ute etter er å få et bedre liv. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Det er ikke sånn at folk ikke liker deg. Kan du tenke at det kan være konstruert av deg selv?

Alle mennesker har som regel nok med seg selv, og det er ikke sånn at alle sender deg kalde blikk.

Noen trenger trening i sosial kompetanse. Gå til fastlegen din, og si du trenger hjelp. Det er øving, øving og øving som gjelder. Sett deg små mål mot å komme dit du ønsker.

For eksempel: Alle liker komplimenter. Si noe fint til den du skal til i morgen. Si: Så fin du er i dag, eller tusen takk for kjempegod mat!

Lytt til hva andre sier, og ta opp tråden med hva de forteller.

Dette klarer du!

Anonymkode: 944b6...d56

Jeg vet ikke helt. Har blitt negativt overrasket flere ganger. 
Men jeg må ikke ha alle i livet mitt, men det er ikke slik at man forandrer seg når man blir voksen. Disse drittkvinnene jeg gikk i klasse med ignorerte. Jeg måtte ikke sånn absolutt snakke med de men jeg tenkte at det kunne være hos meg feilen lå, så jeg prøvde å være imøtekommende men nei, de så ikke på meg en gang og vi 5 i et rom så det var ikke slik at «jeg så deg ikke». 
Jeg er redd for at dette kan få meg til å se ukul ut også for mannen jeg crushet på. Hvis vi er ute sammen og han ser at de fra min klasse ikke snakker med meg, da vil ikke han heller ha meg med, fordi han kn ikke ta med seg ei som er så upopulær.

Anonymkode: 2fecb...753

[Anonym bruker]

Iiiiik skrev (15 minutter siden):

Det er jo ikke sånn at du merker innleggene dine med en overskrift som gjør at man skjønner hvem du er. Hun som svarte deg her var ufin, men det var jammen du også. Ikke greit å si at det er bedre at andre dør. 
 

Du må nesten innse at dette ikke er rett sted for deg, hvis det du er ute etter er å få et bedre liv. 

Jeg kommer ikke til å være her når livet blir bedre, men jeg har nå ingen andre. Det er ferie hos terapauten og slik så ingenting skjer før slutten av sommeren. Men jeg er lei av at mobilen min er stille. Det er folk rundt meg ikke vil meg godt, og det er de som mobbet meg som selv ikke fikk et så veldig bra liv, jeg har merket at de begynte å følge med veldig da jeg fikk det bedre. Men det ser ut til at det går som de ønsker nå også. Aspergersen ødelegger på området. Og så er det en person til som ikke vil at jeg skal klare meg, vil ikke skrive forholdet til vedkommende, men hele tiden jeg har noe på gang uten at vedkommende har fått vite om det så blir hn svart i øynene. Men disse kan alle være trygge, for jeg har aldri noe på gang. Mobilen min er like stille som da jeg var 14. Jeg er evhengig av noen få for å ut på livet, men disse har ofte lagt planer med andre eller skal noe annet, så jeg blir nok en gang alene. Så må en liksom bare sitte og se på at andre har det gøy. 
Jeg lurer også på om aspergersen gjør at jeg ser annerledes på meg selv enn jeg egentlig er. Kanske jeg er direkte stygg? Men jeg vet at visse drittmennesker her også vil si at jeg IKKE skal tro jeg er noe fin isåfall, for det er veldig dårlig gjort mot andre damer. 
Det var jo ei her inne som mente at det ikke var rart jeg ble mobbet siden je syntes jeg så bra ut, men det er et slik drittkvinnfolk som nok vil ha alt for se selv. Jeg gidder ikke å vike for disse drittkvinnene, men jeg bare vet ikke hvordan jeg skal få kontakt med en mann. 

Anonymkode: 2fecb...753

[Anonym bruker]

Og det er jo slik at jeg vurderer å begynne å selge underlivet mitt, for jeg har hjernehalvdeler som ikke fungerer. Jenter som meg hører liksom hjemme i søpla da. Jeg er bare dum og «deilig». Jeg har virkelig ingenting annet en utseende å fare med og det er dette jeg har fått oppmerksomhet for hele livet, ingenting annet. Jeg er jo ikke glup. Kanskje det er en sannhet i at pene mennesker er dumme? Men jeg forstår at jeg blir gammel og stygg jeg også, så jeg vil jo ha andre verdier. Men jeg har ikke det, og hva er jeg verdt når jeg er gammel og ikke er bestemor? Jeg blir ei som de venter på skal dø. Jeg er bare til overs i dette samfunnet! Jeg blir alltid alene. 
Og synes det er så urettferdig at andre kan forelske seg uten at det gjør noe, mens jeg må tenke så ekstra over. Jeg er sånn umyndig jente som må ha andres råd hele tiden og alt jeg vil er jo såklart slik jeg ikke bør. Jeg er lei av å være kjedelig hele tiden. Hvorfor kan jeg ikke bare stikke og pule noen liksom? Jeg må vel bare sitte med disse lav kvalitets hjernehalvdelene, som er arvet fra den helvetes drittpappaen min. 

Anonymkode: 2fecb...753

[Anonym bruker]

Jeg har svart deg flere ganger i mange av de andre innleggene du har skrevet og kommet med mange råd og tips og det leser jeg at mange andre også har. Men for meg så virker det som om du liker å ha det jævlig med deg selv fordi du tar jo ikke til deg noen av rådene du får. Du bare skyver de vekk med en eller annen dum unnskyldning. 
Du er den eneste som kan gjøre endringer i livet ditt, det hjelper ikke å synes synd på seg selv og grave seg ned i møkken. Dessverre så ble du født med Aspergers som gjør at livet ditt ble tøffere enn andre, men du må nesten bare godta at dette var de kortene du fikk her i livet og gjøre det beste ut av det. Så lenge du har den holdningen du har så blir ikke livet ditt bedre, du graver deg bare selv lengre ned når du driver å rakker ned på deg selv. 
Også kan jeg nevne at min bestevenn har Aspergers hun også. Hun har utdannelse, mann og barn. Ja, hun er kanskje litt sær på enkelte områder og hun hadde ikke helt de beste sosiale evnene, men hun utfordrer seg selv, hun spør hvordan man burde reagerte i en tenkt situasjon og lærer for hver dag som går og de sosiale evnene hennes har bedret seg betraktelig fordi hun tok tak selv. 
 

Finnes det ingen forening/klubb for voksne med asperger? Kan det være lettere for deg å finne venner der? Hos andre som gjerne vet hvordan det er å leve med Asperger?

Anonymkode: f7811...c40

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har svart deg flere ganger i mange av de andre innleggene du har skrevet og kommet med mange råd og tips og det leser jeg at mange andre også har. Men for meg så virker det som om du liker å ha det jævlig med deg selv fordi du tar jo ikke til deg noen av rådene du får. Du bare skyver de vekk med en eller annen dum unnskyldning. 
Du er den eneste som kan gjøre endringer i livet ditt, det hjelper ikke å synes synd på seg selv og grave seg ned i møkken. Dessverre så ble du født med Aspergers som gjør at livet ditt ble tøffere enn andre, men du må nesten bare godta at dette var de kortene du fikk her i livet og gjøre det beste ut av det. Så lenge du har den holdningen du har så blir ikke livet ditt bedre, du graver deg bare selv lengre ned når du driver å rakker ned på deg selv. 
Også kan jeg nevne at min bestevenn har Aspergers hun også. Hun har utdannelse, mann og barn. Ja, hun er kanskje litt sær på enkelte områder og hun hadde ikke helt de beste sosiale evnene, men hun utfordrer seg selv, hun spør hvordan man burde reagerte i en tenkt situasjon og lærer for hver dag som går og de sosiale evnene hennes har bedret seg betraktelig fordi hun tok tak selv. 
 

Finnes det ingen forening/klubb for voksne med asperger? Kan det være lettere for deg å finne venner der? Hos andre som gjerne vet hvordan det er å leve med Asperger?

Anonymkode: f7811...c40

Ja jeg er født med denne møkka diagnosen. Jeg er lei av å være flau over meg selv. Takket være min helvetes pappa. Og jeg liker en mann som er i slekt med en som mobbet broren min ekstremt! Er bare så redd han skal få høre at jeg også ble mobbet, og skjønne at jeg ikke er populær og dumper meg. 
Hva er det med den jævla hjernen? Det ser enkelt ut å være sosialt! Men så er det så jævla vanskelig for min søplehjerne da tydelgivis. Er hjernen min innstilt slik her «jeg skal fungere bra men sosialt kommer jeg aldri til å fungere» . Man skulle tro hjernen vet hva det vil si å være sosial og bare slå seg vrang på det området. Jeg vil ha venner men hjernen vil være alene. Møkka hjerne. Jeg er mer lik broren min enn jeg vil men jeg vil ikke være lik.. jeg vil ikke være lik hverken han eller pappa men så er jeg det da. Har fått mer fra den helvetes faren min enn fra mamma. Morsiden min er bra. Der har alle vært i jobb hele livet, hatt lett for å få venner, men så finner mamma den helvetes pappaen min da... og får to retard unger med han. Hun fant en ny mann og disse barna er nornale. Det er vi to retardene som på mange måter er like. Vi ble mobbet, slet med skolen, kommer kanskje aldri inn på boligmarkedet, har veldig lite nettverk enda. Hadde det ikke vært for mamma og mine yngre søsken så hadde vi endte opp som råtne lik i leilighetene våres...  jævla hjernehalvdeler. Og jeg vil ikke være sær, jeg vil nornal. Men de jævla hjerne halvdelene som er first price kvalitet vil vel sørge for at jeg forblir rar. Hilsen aspergershora født at en jævla aspergersfar

Anonymkode: 2fecb...753

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

 

Finnes det ingen forening/klubb for voksne med asperger? Kan det være lettere for deg å finne venner der? Hos andre som gjerne vet hvordan det er å leve med Asperger?

Anonymkode: f7811...c40

Jeg faller likevel ikke for menn som er veldig forsiktige, har lite venner og aldri er ute på noen ting. Jeg faller bare for menn som er sosiale, har jobb, og nettverk... da tenker jeg at jeg må klare dette selv og. Rumpe berger er hva jeg hører. 
Jeg er ikke glad i broren min heller. Han irriterer meg mer enn jeg klarer å glede meg sammen med han for han minner oss på hva vi er. Han er verre enn meg. Minner på hvor spesiell far jeg har osv. Jeg prøver å bli forskjellig fra de men jeg merker jo at jeg har samme «innstilling» som han og at alle gangene jeg er «normal» er det skuespill. 
Jeg orøver bare å finne en måte å bli bra nok for disse mennene jeg liker, men det er forbudt å forelske seg. For meg isåfall. Jeg kan ikke ha slike nornale følelser som andre. Fordi jeg er ikke myndig. Jeg lurer på hvordan det er å bare pule noen. Men nei, for meg har alt dette kjempe konsekvenser. Jeg har ikke lov å forelske meg fordi det fører bare til at selvhatet forsterkes. Jeg prøver hele tiden å nå opp til slik de mennene evt ville hatt meg.

Anonymkode: 2fecb...753