hvordan støtte barnet mest mulig?

[Anonym bruker]

barnet vår skal begynne i 4 klasse til høsten, nå i sommer flytter beste vennen til en annen by i norge da foreldrene skiller og mamman tar med barna til sin hjemby.

Barnet er kjempe lei seg , og det er sikkert helt naturlig,men er det noe jeg kan gjøre bedre,eller må jeg bare la barnet sørge til det er ferdig? de er en vennegjeng på 5 ,men disse 2 er nærmest og kjent hverandre siden de begynte i bhg som 1åringer.

Noe tips til oss? barnet skal overnatte hos oss fra torsdag til mandagen, så mamma og besteforeldrene kan kjøre flyttelasset , så glad de får den tiden sammen, de kommer til og bo ca 50 mil fra oss nå, går jo an og besøke hverandre av og til, og barnet kommer jo til faren sin 3 uker på sommeren, anhver jul og nyttår, høstferie, vinterferie og påskeferie , så de vil jo se hverandre,men blir jo ikke sånn det var

Anonymkode: 71c85...d3b

[Nullstress;)]

La barnet jobbe seg igjennom sorgprossessen, det er helt naturlig. Støtt  og trøst, men la barnet få være lei seg. Dette er en naturlig del av livet og det vil komme flere ganger barnet vil kjenne på denne sorgen. 

Når tiden er inne kan du jo be de gjenværende barna hjem til dere, en skikkelig jente/gutte kveld. 

Du kan også forsikre seg om at barnet ditt fremdeles kan ha kontakt med vennen som flytter.

Endret 23. juni 2021 av Nullstress;)

[Anonym bruker]

Du kan ikke ta vekk sorgen over dette, det er leit og det er lov å være lei seg for det.

Tror det viktigste du kan gjøre er å anerkjenne sorgen, ikke bagatelliser den. Men uten å si at sorgen ikke skal være altoppslukende for det er jo tross alt andre venner igjen osv så tar du fokuset litt vekk fra sorgen ved å sørge for opplevelser og hyggelige stunder med vennene og familien så tankene ikke får helt hang-up i sorgen likevel.

Sørg for at det skjer noe jevnlig, så barnet ikke blir sittende på rommet sitt å savne hele tiden, for en slik dyrking av sorgen er ikke bra det heller.

Så anerkjenn, lytt og trøst, forstå, men sørg for at det skjer ting som får tankene litt vekk fra det også.

Anonymkode: 9ba71...ee0

[Anonym bruker]

Barna må nok jobbe seg gjennom sorgprosessen.

Tror det jeg hadde gjort var å være der for barnet slik at det kunne snakke når det trenger det.
Snakke om når vennen kommer til å være hos pappaen slik at barnet har noe å se frem til.
De dagene det andre barnet skal være hos dere, hva med å samle sammen masse bilder av ting de her gjort sammen slik at de kan lage en minnebok hver seg?

Barna er for små til å holde kontakten på sosiale medier, men dersom begge foreldrene til det andre barnet og dere for eksempel er på Facebook kan dere kanskje også opprette en egen gruppe med dere foreldre som medlemmer hvor barne kan dele bilder seg i mellom av ting som skjer og snakke sammen.

Anonymkode: 3bd03...da3

[Anonym bruker]

Samme skjedde med min datter. Det tok lang tid, tror ikke hun er helt over det ennå (går i 6. dette skjedde i 4) Nå bor ikke de så langt fra hverandre som tilfellet deres. 

Vi har Discord, så de «henger» sammen her. Den kan man være på samtidig som man gamer eller bare for å chatte. Så møtes de så ofte som mulig ellers. 

Anonymkode: 4082c...f1d

[Anonym bruker]

Tusen takk for tips

Ja må la barnet sørge , men vil jo hjelpe det også

Anonymkode: 71c85...d3b

[Anonym bruker]

Legg til rette for mye morsomt samvær med andre venner. Ikke la den gamle bestevennen få alt for mye fokus.

Anonymkode: 749f1...e28