Jeg har aldri

[Anonym bruker]

Hatt ordentlig kjærlighetssorg (fikk min første kjæreste seint, er med ham fortsatt), aldri vært i jobbintervju, bortsett fra på Rema da jeg var 19, fikk ikke jobben, men har hatt jobb eller vært underutdanning siden, aldri ufrivillig arbeidsledig, aldri vært i budrunde (arvet hus) er jeg unormal??? 

Anonymkode: a9462...888

[Anonym bruker]

Jeg har vært på mange jobbintervju, og er nå i jobbsøkerfase igjen. Bortsett fra det, har vi ganske lik erfaring. Vil ikke si det er unormalt. Kjenner flere i lignende situasjoner. 

Anonymkode: eb959...99e

[Anonym bruker]

Har vært igjennom to samlivsbrudd, men ikke hatt kjærlighetssorg.

Har eid 2 eneboliger og 4 leiligheter, har vært i 2 budrunder (de resterende har vært 2 nybygg, ett tilfeller der utleier har tilbudt meg som leietaker å kjøpe og ett tilfelle der vi fikk tilbud om å kjøpe av familie).

Har søkt på totalt 8 jobber, fått 7 av de (den åttende var en lærlingplass). Av de 7 (på 30 år) så er det kun en av jobbene der jeg ikke signerte kontrakt når jeg var på intervju. Den syvende måtte jeg ha ett andregangsintervju. 

Har på 30 år aldri vært uten jobb, selv når jeg studerte. 

Anonymkode: e0767...af1

[Anonym bruker]

Unormalt heldig, kanskje?

Anonymkode: 64808...d12

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (33 minutter siden):

Unormalt heldig, kanskje?

Anonymkode: 64808...d12

Jeg vet ikke, utfordringer former oss mennesker. Jeg mener ikke noe stygt fordi noen ikke har opplevd de samme utfordringer som en del andre, men jeg vet det former en, å ha opplevd usikkerhet, kjærlighetssorg, og mye annet forskjellig av livets smerter.

Anonymkode: 8e50e...261

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (38 minutter siden):

Unormalt heldig, kanskje?

Anonymkode: 64808...d12

Ja, det tenker jeg også, egentlig, men så er det noe med det hun under skriver, man formes av motgang eller utfordringer også. Nå er det vel ikke slik at alt har gått knirkefritt, heller, men av og til lurer jeg på om jeg bare har tatt letteste utvei? Selv om det å overta en gård og prøve å drive den på ingen måte kan sies å være lett. Det er jo også stunder der jeg lurer på om livet hadde vært bedre med en annen mann. Men tilsammen har mitt liv en større mening enn meg selv, jeg driver jorden og gården videre som 11. generasjon. Når jeg tenker på andre livsveier føler jeg at jeg viker fra mitt innerste og at det blir tungt å finne noe som er like meningsfullt, selv om jeg nok kan finne yrker og hobbyer som er like morsomme og givende på en annen måte. Og barna mine har et trygt hjem med stabile foreldre. Er det kanskje dagens fokus på selvrealisering som lurer meg? (også ble jeg 40 i fjor og kjenner på at den der 40-års krisen kanskje ikke bare er oppspinn..) 

Anonymkode: a9462...888