Hvorfor kan jeg ikke like menn?

[Anonym bruker]

Hvorfor må jeg alltid ta sorgen med en gang jeg liker noen? Jeg føler bare det er så straffbart og aldri noe å juble for. Det er så stas når dere normale treffer noen. Jeg må liksom bare ha selvdisiplin og legge fra meg, og vente til jeg er «frisk». Men det vil jo ta år og dag, og kanskje blir jeg aldri. 
Jeg gruer meg litt til noen uker nå for jeg risikerer å treffe han og jeg kommer til p bli så skuffa om han ikke viser interesse. Jeg føler meg patetisk hele veien. Han er jo sikkert ubra og i og med han flørtet på den måten han gjorde og jeg er såpass mye yngre. Men så har jeg liksom ingen feminist i meg, men føler jeg må la være bare for feminismens skyld. Det er alltid min oppgave å ikke handle fordi vi kvinner ikke skal ha det gøy. Alltid den jævla selvrespekten vår. 
Vi skal ikke gjøre noen ting vi. Og så tenker jeg at siden jeg har asd så er jeg ikke gammel nok for han. Jeg blir ei dum underutviklet jente... hvordan komme vekk fra det helvetet her? Jeg vurderer seriøst å selge underlivet mitt, 

Anonymkode: 03564...7c0

[Anonym bruker]

Kjære vakre vene, nå må du gi deg med de her evinnelige innleggene dine.

Anonymkode: 989b8...c36

[Anonym bruker]

Å herregud... Get a life... 

Anonymkode: a021f...ec2