Besøk av folk med småunger

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Barnebarn blir nok noe helt annet. Det er andre sine unger jeg ikke liker. Jeg VIL IKKE ha en kasse med leker stående fordi det er rot. Og "små gjester"? Det er jo det som er problemet, jeg anser dem ikke som gjester, men som en plage som medfølger foreldre som kommer på besøk. 

Anonymkode: 64213...954

Du høres ut som en trassig 40 åring. 

Anonymkode: 54a90...e12

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg på en måte, men den kassa burde du ikke kastet. Det er tross alt bedre med besøk av barn som leker med noe enn barn som sitter oppå de voksne under besøk.

Anonymkode: 9e4cf...ca5

[Nyttårs barn]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Vi har selv store barn/tenåringer og unge voksne. Vi lever et deilig liv med god tid og ryddig hus. Og jeg fordrar ikke å få besøk av folk med unger lengre! Jeg er nok drittlei unger, mas og styr, og det å få folk med unger på besøk er skrekkelig! Jeg har inntil nylig hatt en stor kasse med leker, tegneutstyr o.l til barn som kom på besøk, nå har jeg kastet alt! Dette reagerte noen veldig på nå i helga. De kom på besøk med to barn og mora spurte kjapt om jeg kunne hente lekene. Da jeg sa at jeg ikke lenger har lekene, ble hun litt snurt. Fikk nesten litt dårlig samvittighet, men jeg gidder ikke oppbevare leker for at andre sine unger skal leke med, og dessuten roter de jo noe inni h*******!

Flere som har fått forandret syn på små barn etter at egne barn har blitt store? Jeg misliker faktisk å måtte ha småunger i hus, og vil helst ikke at foreldrene drasser med seg unger på besøk. 

Anonymkode: 64213...954

Kjenner jeg er litt ferdig med småbarnsalderen, men besøk er greit. Det handler vel litt om at vi kvinner forventes å elske barn, men slett ikke alle gjør jo det.

Det er forventet at vi er interessert i venners barn og at vi gjerne gjør ting sammen med venner med barn og særlig vi damer forventes å vise interesse og omsorg. Er vel litt det samme som bonusmødre som ofte føler seg litt oppspist av rollen. Da tenker jeg på at det nok ofte er mer krevende å være bonusmor enn bonusfar.

[Anonym bruker]

Når du har store barn er det forståelig at du ikke tar vare på barneleker. 

Her tar jeg med noen leker hjemmefra som minsten liker. 

Anonymkode: ef3e7...1ca

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Men jeg vil ikke være nødt til å rydde etter andres unger, og det er ingenting som er gøy med andre sine unger. Bråk, mas, sutring, griser med mat, får ikke snakke en hel setning uten å bli avbrutt.

Folk tror at jeg er så glad i barn, og jeg var nok en som hadde huset fullt før. Men nå hater jeg det!

Anonymkode: 64213...954

Da du hadde små barn var du bare hjemme du da? 
Jeg synes du er smålig, lite raus og kjip.

Anonymkode: cc3b0...636

[uhhuhher]

Jeg tenker det er helt greit at du er lei småbarn - jeg gleder meg også til litt mer sjølgående unger.

Hadde dog vært varsom med å fremstå som "drittlei" overfor venner med yngre barn. Noen ting er det best at man kun tenker og ikke sier høyt. Du kan ende opp med å fremstå som litt vel kompromissløs sett i lys av at vi alle må forholde oss til ulike mennesker i alle slags situasjoner livet byr på. Plutselig møter du deg selv i døra.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner jo at min omgangskrets er rar, for om jeg inviterer over ei veninne er mannen hjemme med barna, eneste gangen hun har hatt med seg barn til meg har vært når de var under barnehage alder, og da hadde hun alltid med leker og underholdning selv.

Anonymkode: 11dcc...d9a

[Anonym bruker]

Oj nå føler jeg meg som en byrde som drasser med meg ungene mine når vi drar på besøk.

Jeg gjør alt jeg kan for at ungene ikke skal forstyrre oss voksne. Dessverre blir det en del forstyrrelser og bråk for det.

Men det er uaktuelt å forlate de alene hjemme, de er 3 og 6 år. 

Husk at du også var en liten unge som krevde mye oppmerksomhet fra din mor.

Anonymkode: f832c...974

[Spurvugla]

Anonym bruker skrev (53 minutter siden):

Når du har store barn er det forståelig at du ikke tar vare på barneleker. 

Her tar jeg med noen leker hjemmefra som minsten liker. 

Anonymkode: ef3e7...1ca

Det er det, men ettersom ts har hatt en kasse med leker før, antok vel gjestene at hun hadde det fortsatt. Og så ble situasjonen klein.

[Anonym bruker]

Her har også lekene forsvunnet. Jeg har leker, lagret i kasser på loftet, men ikke noe jeg hat lett tilgjengelig om det kommer besøk. Det eneste vi har er noen små spill. Mine venner syns det er helt greit vi ikke har noen leker å ta frem lengre, de skjønner at jeg har stuet det bort frem til barnebarn kommer. 
 

Jeg syns det er hyggelig med besøk av venner med yngre barn enn mine, aldri vært ett problem å underholde de selv om jeg nå ikke har leker her lengre. Det er noen småspill de kan spille og papir og tegnesaker har vi om de kjeder seg. Det er veldig deilig å slippe å rydde opp masse leker etter besøk, litt av gledene med å ha store barn. 

Anonymkode: 5e43f...330

[Anonym bruker]

HI her. "Problemet" er vel at jeg, som damer flest, oppfører meg som den perfekte vertinne, serverer og underholder, store og små, med et smil. Etterhvert har smilet dog blitt noe anstrengt... Jeg liker barn, eller kanskje rettere sagt: misliker ikke barn! Men små barn ER slitsomme, spesielt når det ikke er dine egne. Små barn av i dag er om mulig enda mer slitsomme enn barna var for 30 år siden, det har skjedd noe med oppdragelse og foreldre som ikke er bare positivt...

Besøk med en 3 og 5 åring f eks, blir egentlig lite koselig utfra mine kriterier der jeg står i dag. Jeg ønsker å drikke kaffe og skravle med andre voksne, og barn blir da fryktelig forstyrrende. Barn leker heller ikke med kassen med leker slik at vi voksne får fred. Neida, da skal vi dras inn i leken, de skal vise og spørre og.... Samme med tegning! De sitter jo ikke alene og tegner, de skal jo snakke med oss voksne, vi skal velge farger de skal bruke, gjette hva de tegner akkurat NÅ, og NÅ!

Etter at de har "ryddet" selv (for de som gjør det) må jeg likevel rydde, både leker som er glemt i ryddingen, puter og duker som er flyttet til helt andre plasser, osv. Det er fingermerker på vindu og glassdører, kakesmuler og sølt saft. 

Er så inderlig drittlei slikt, etter å å ha hatt egne barn i 30 år!

Jeg tror neppe jeg blir oppfattet som sur og gretten, tvert imot! Er nok derfor vi har besøk flere ganger i uka av folk i alle aldre, MED barn og barnebarn. Folk her trenger ikke bli invitert, noen bare ringer på og andre sender en sms og sier at de kommer på besøk. Det syns jeg er fantastisk fint, men ettersom mine unger er store, er altså småunger blitt et slit! Til dere som fortsatt er i småbarnsstadiet og blir litt fornærmet og indignert over dette: vent til du selv er 50, du vil nok kanskje føle AKKURAT det samme. Selv om man ikke viser det på utsiden, for vi kvinner spiller rollen som oppofrende, barneelsker godt! Det er en av de forventningene vi kvinner har over oss!

 

Anonymkode: 64213...954

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

HI her. "Problemet" er vel at jeg, som damer flest, oppfører meg som den perfekte vertinne, serverer og underholder, store og små, med et smil. Etterhvert har smilet dog blitt noe anstrengt... Jeg liker barn, eller kanskje rettere sagt: misliker ikke barn! Men små barn ER slitsomme, spesielt når det ikke er dine egne. Små barn av i dag er om mulig enda mer slitsomme enn barna var for 30 år siden, det har skjedd noe med oppdragelse og foreldre som ikke er bare positivt...

Besøk med en 3 og 5 åring f eks, blir egentlig lite koselig utfra mine kriterier der jeg står i dag. Jeg ønsker å drikke kaffe og skravle med andre voksne, og barn blir da fryktelig forstyrrende. Barn leker heller ikke med kassen med leker slik at vi voksne får fred. Neida, da skal vi dras inn i leken, de skal vise og spørre og.... Samme med tegning! De sitter jo ikke alene og tegner, de skal jo snakke med oss voksne, vi skal velge farger de skal bruke, gjette hva de tegner akkurat NÅ, og NÅ!

Etter at de har "ryddet" selv (for de som gjør det) må jeg likevel rydde, både leker som er glemt i ryddingen, puter og duker som er flyttet til helt andre plasser, osv. Det er fingermerker på vindu og glassdører, kakesmuler og sølt saft. 

Er så inderlig drittlei slikt, etter å å ha hatt egne barn i 30 år!

Jeg tror neppe jeg blir oppfattet som sur og gretten, tvert imot! Er nok derfor vi har besøk flere ganger i uka av folk i alle aldre, MED barn og barnebarn. Folk her trenger ikke bli invitert, noen bare ringer på og andre sender en sms og sier at de kommer på besøk. Det syns jeg er fantastisk fint, men ettersom mine unger er store, er altså småunger blitt et slit! Til dere som fortsatt er i småbarnsstadiet og blir litt fornærmet og indignert over dette: vent til du selv er 50, du vil nok kanskje føle AKKURAT det samme. Selv om man ikke viser det på utsiden, for vi kvinner spiller rollen som oppofrende, barneelsker godt! Det er en av de forventningene vi kvinner har over oss!

 

Anonymkode: 64213...954

For noe selvmedlidende og selvopphøyende vås! ‘Vi kvinner’ klarer som regel å sette grenser i eget hjem, og om man må rydde på plass puter (!) og tørke av fingermerker (!!) noen ganger i uken så kreperer vi ikke av det. 
 

Dette er faktisk noe av det rareste jeg har lest her inne. Du får si til vennene dine at dere får ta en pause til barna er eldre. Og jeg er faktisk akkurat blitt 50 selv og håper inderlig at jeg aldri blir en slik inntørket grinebiter som du virker til å være. 

Anonymkode: 52a97...5f0

[the amazing spidermamma]

Oi, du har nok mye mer besøk enn veldig mange andre. Uanmeldt besøk av store familier, med barn og barnebarn flere ganger i uka? I tillegg til jobb, sikkert også? 

[Anonym bruker]

the amazing spidermamma skrev (37 minutter siden):

Oi, du har nok mye mer besøk enn veldig mange andre. Uanmeldt besøk av store familier, med barn og barnebarn flere ganger i uka? I tillegg til jobb, sikkert også? 

Ja, det går aldri en eneste uke uten at noen stikker innom, oftest et par-tre dager i uka + helg. Og det er kjempehyggelig faktisk! Men tidene forandrer seg, og vi er ikke lenger i småbarnsfasen. Både jeg og mannen jobber 100% ja.

Anonymkode: 64213...954

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Ja, det går aldri en eneste uke uten at noen stikker innom, oftest et par-tre dager i uka + helg. Og det er kjempehyggelig faktisk! Men tidene forandrer seg, og vi er ikke lenger i småbarnsfasen. Både jeg og mannen jobber 100% ja.

Anonymkode: 64213...954

Nå har jo ikke landet vært åpent for besøk så lenge, så det er litt rart at du er såå lei allerede?

Anonymkode: 52a97...5f0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Nå har jo ikke landet vært åpent for besøk så lenge, så det er litt rart at du er såå lei allerede?

Anonymkode: 52a97...5f0

Jeg bor på et sted i Nord-Norge som praktisk talt har vært smittefritt!

Anonymkode: 64213...954

[Anonym bruker]

En kurv med leker og tegnesaker til små gjester synes jeg bare er hyggelig, og ikke noe problem at barna roter og leker litt på besøk hos meg. Det jeg ikke er så glad i er sånne foreldre som slipper barna helt fri på besøk og ikke følger opp og snakker til dem. De får gjerne leke, rote litt, tegne og kose seg, men har hatt noen på besøk som står på huet i sofaen og kliner med maten i stua, plukker på alt mulig, endevender skuffer og drar hunden i halen uten at foreldrene løfter et øyelokk. Sånt liker jeg ikke  

Anonymkode: 711ea...30b

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt HI, og har det likt men vi har ikke ofte besøk vi😇

Det mest slitsomme er når barna skal ha konstant oppmerksomhet og foreldrene synes at sin lille skatt er verdens navle..

Jeg har også stusset på at jeg får besøk av venninner med barn hvor gubben har fri og spiller golf! (og dette er altså ikke at vi har hatt jevnaldrende barn som kunne leke sammen)

Jeg tror det er en del damer som godt kan la mannen ta litt ansvar noen ganger og dra på venninnebesøk uten barn.

Anonymkode: 915cf...a5c

[Anonym bruker]

Vi hadde til og med litt leker før vi fikk barn, en kasse med togbane som mannen min hadde når han var liten. Nå har vi en gutt på 4, tar alltid med en sekk med leker hvis vi skal til noen som vi vet at ikke har leker, da sitter han jo fint å leker istedenfor å mase på oss voksne 🙂😉. Forventer ikke at folk skal ha leker tilgjengelig. 

Anonymkode: 2bf54...d80

[Spurvugla]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Ja, det går aldri en eneste uke uten at noen stikker innom, oftest et par-tre dager i uka + helg. Og det er kjempehyggelig faktisk! Men tidene forandrer seg, og vi er ikke lenger i småbarnsfasen. Både jeg og mannen jobber 100% ja.

Anonymkode: 64213...954

Jeg tror grunnen til at du får så lite forståelse her, er at de fleste av oss er i småbarnsfasen og så lett ser saken fra gjestenes side. ("Jada, jeg vet du ikke har lyst til å være med på besøk til tanta Marit, men husker du sist hvor gøy du hadde det med den togbanen?" "Mamma, hvor er togbanen?" "Den har jeg kasta.") I tillegg, for oss i team Ikke-hatt-besøk-siden-jula-2019, høres dette ut som noe av et luksusproblem. 

Jeg ville ha beholdt lekene, men bare invitert folk med småbarn litt sjeldnere. 

[Anonym bruker]

En ting er små barn. De skal jo bli flotte voksne etterhvert, forhåpentligvis. Men, du har de som drar med seg bikkjer på besøk. Ekle hårete greier hvor det fyker hundehår lenge etterpå. Jeg føler sofaen er møkkete, tepper, ja alt! De sikler og røyter, slikker seg på genitaliene, og fysj!

Tar en hel barnehage istedenfor ei bikkje, hver dag 24/7. 

De små er jo søte, bråkete og morsomme.

Anonymkode: 16105...103