Har det så vondt. Pårørende rusmisbruk.

[Anonym bruker]

Har en bror jeg alltid har alltid har vært knyttet til. Vi mistet foreldrene våre tidlig av sykdom, etter dette begynte han med rus.

I 12 år nå har jeg stilt opp natt og dag, måtte til slutt sykemelde meg fra jobb for å ta vare på han. Jeg har fått han inn i behandling, betalt masse penger, og på mange måter holdt han i live. Jeg har tryglet, bedt, fulgt til behandling, hentet dag og natt. I tillegg har jeg tatt vare på sønnen hans som min egen. Og hjulpet han både emosjonelt, økonomisk og på alle måter. Jeg ser på han som min egen.

Nå betalte jeg av egen lomme behandling på privat avrusning. Og i dag dro han derifra. Han hadde det så ille og stakk, rett og rusa seg.

Jeg går selv i pårørendebehandling, og forstår nå at jeg må ta avstand. Jeg vil og kan ikke ha kontakt med han lenger så lenge han ruser seg.

Jeg er så skuffet. Sønnen hans sover her hos meg i dag, vi har pratet, gått tur og kost oss så godt vi kan.

Det føles så rart og ikke skal være der og hjelpe han. Det er en sykdom, men jeg blir syk selv, av bekymring, løgner, manipulasjon og likegyldighet. Har knapt fått en takk. 
 

Føler meg slem, men nå må jeg. Føler jeg har mistet broren min i dag.

Anonymkode: ca9a3...345

[Anonym bruker]

Vet hvordan det er Her endte det med overdose som bare 23 åring

Anonymkode: 7cb45...026

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Vet hvordan det er Her endte det med overdose som bare 23 åring

Anonymkode: 7cb45...026

Er så trist. Hater rus. Klem til deg❤️

Anonymkode: ca9a3...345

[Anonym bruker]

Så bra at du tar vare på sønnen hans ❤ Og det er på tide at du også tar vare på deg selv ❤

Anonymkode: fac05...e3f

[Anonym bruker]

Det er flere av oss. 
Det finnes en gruppe på Facebook som heter «Usynlige tigre». Det er en gruppe for pårørende til rusmisbrukere. 
Jeg er ikke aktiv der selv, men jeg leser innlegg. Noen ganger hjelper det litt på å bare se at det er flere i samme båt.

klem ❤️

Anonymkode: f0f6d...dc5

[Anonym bruker]

Den din bror er innerst inne ønsker ikke at ditt og hans sønn og andres liv skal ødelegges pga. hans sykdom og at han ikke greier å snu sitt eget liv. Det tror jeg er viktig å huske for deg, HI, selv når det stormer som verst med din bror.

Så enda så hjerteskjærende det er for deg å kutte kontakten med ham nå, så tror jeg at din bror - hvis han hadde greid å se alt utenfra - ville vært enig med deg. For hvis du kjører deg selv i kjelleren, da har ikke sønnen hans noen andre, og det hadde han ikke ønsket.

Godt du får hjelp som pårørende, for det du står i er forferdelig tøft på alle måter, langt mer enn mange forstår. Jeg kan ikke fullt ut forstå det, selv om vi har hatt annen type rusmisbruk i familien. Men jeg har stått andre nært som har stått i samme med narkotikamisbruk, og de måtte ta samme valg som det du har måttet ta i dag.

Det vanskeligste, og kanskje viktigste, virker på meg å være at man greier å akseptere at situasjonen er som den er, at den som er syk ikke greier å endre seg, og at man derfor må forholde seg deretter ved å beskytte seg selv. Noen må kutte helt kontakt, andre kan greie å ha noe kontakt, men da med klar grensesetting om å møtes uten (synlig) rus, kanskje utenfor eget hjem osv.

Håper du og sønnen hans har andre rundt dere som kan være der for dere.

Klem

Anonymkode: dd5a7...6d5

[Anonym bruker]

Man kan ikke redde noen som ikke vil reddes.

Uansett hvor mye du ønsker der, kan du ikke hjelpe så lenge han ikke ønsker det. Eller, han kunne selvfølgelig ønske han ikke var avhenging, men som det er nå er avhengigheten større i livet hans enn ønsket om å bli nykter.

Det du kan gjøre er å stille opp for sønnen. Det gjør du, og det vil broren din alltid være deg evig takknemlig for.

Så du gjør allerede en kjempejobb der, og det kan du fortsette med. Ikke ha dårlig samvittighet fordi du ikke har klart å redde din bror, du har allerede gjort mer enn forventet der.

Anonymkode: f3980...34d