Ensomhet...

[Anonym bruker]

Vi har vært gjennom noen meget krevende år der vi mistet barnet vårt i alvorlig sykdom. Dette har selvsagt snudd opp ned på hele vår tilværelse, men vi prøver så godt vi kan å stable livet på beina igjen- samtidig som den store sorgen vil være noe som vi må lære oss å leve med. Det som er en stor ekstrabelastning for meg nå er den ensomheten jeg kjenner på. Vi har alltid vært en aktiv familie som har tatt mye initiativ i forhold til sosialt samvær og aktiviteter. Men nå har jeg dessverre ikke overskudd til å være den som organiserer og er pådriver lengre. Og da blir det dessverre veldig stille... Klart at koronasituasjonen bidrar til at mange holder seg mer for seg selv, men det er jo fullt mulig å være sammen utendørs -eller innendørs- så lenge en overholder reglene. Det er bare så sårt å føle seg så aleine. Prøver å vri hodet i forhold til om det er noe vi gjør feil, eller kan gjøre annerledes... og det er det helt sikkert, men føler at vi er på stedet hvil- og der vil jeg ikke være. Det føltes godt bare å få skrive det ned. Dele noen tanker som jeg aldri våger å snakke med noen om. Uansett, takk for at du tok deg tid til å lese! Og har du noen råd til meg så er jeg takknemlig for det.

Anonymkode: 2a926...9ce

[Anonym bruker]

Først av alt: en stor og god klem til deg ❤️
 

Egentlig synes jeg dette er dårlig av vennene dine, de burde tatt mer initiativ, men jeg tror folk generelt synes det er vanskelig å vite hvordan man skal forholde seg til mennesker som gjennomgår livskriser og sorg. Man er redd for å si noe feil, gjøre noe feil eller være påtrengende/ bry seg for mye. Jeg tror du rett og slett bare må fortelle vennene dine hva du trenger. Det hadde jeg satt pris på om du var venninna mi.

Kanskje du kan sende en sms? «Jeg vet at det har vært lite initiativ fra vår kant i det siste, naturlig nok. Og korona har også bidratt til dette. Men nå savner jeg  å være sosial med dere 😊 Kan vi ikke finne på noe en dag snart?» 

Ikke vær redd for å fortelle de rundt deg hva du trenger og vil, for det er mye enklere for dem å forholde seg til det🥰 

Anonymkode: 66322...eaa

[Anonym bruker]

Takk for omtanke og svar❤️
Jeg forstår godt at det kan være vanskelig å møte oss etter det vi har vært gjennom..
Det er bare ikke så mange å sende melding til dessverre, og det er det som er så tungt oppi alt.. Skulle ønske vi hadde en solid vennegjeng, men slik er det ikke. Og det virker som mange har nok med seg og sine. 
Vi har faktisk vært inne på tanken om å flytte. Starte på nytt med blanke ark et annet sted. Livet er for kort til at denne ensomheten skal få så stor plass og betydning. Vi trenger så sårt gode dager nå... 

Anonymkode: 2a926...9ce