Flytte et annet sted når ungene blir større, dårlig gjort?

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Takk for svar dere. Syns det er vanskelig. Hun eldste som skal begynne på ungdomsskolen tror jeg det kan bli vanskligst for mtp det å bli kjent med folk, er ikke den som roper høyest eller tar kontakt med folk uten videre, men de to andre guttene er litt andre typer, minsten bhg hadde det vært lettest på. Jeg vil jo ikke ødelegge ungene mine heller. 

Bomuligheter der er bra, jobb litt verre med, men hadde jo ikke flyttet uten å hatt jobb først, skole muligheter er bra. Utdanning videre er bra, er en by et lite stykke unna, Ålesund.

Nei, off, er vanskelig. Takk for innspill dere.

Hi

Anonymkode: b22bc...3c8

Du skal flytte fra Østlandet til Ålesund?

Anonymkode: 26840...8be

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Du skal flytte fra Østlandet til Ålesund?

Anonymkode: 26840...8be

Hadde det vært rart?

Anonymkode: 846c1...90a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Hadde det vært rart?

Anonymkode: 846c1...90a

Det var et spørsmål.. Ingen grunn til å overtolke.

Anonymkode: 26840...8be

[Anonym bruker]

Min venninne flyttet med barn i småskolen over 400 km. Hun var ikke sammen med far så det betyr 400 km. kjøring i bil en vei annen hver fredag og samme tilbake annen hver søndag.

Anonymkode: 6b289...38a

[Anonym bruker]

Jeg flyttet til et annet land med min mor (og stefar) da jeg var 15. Gruet meg noe helt forferdelig i forkant. Men det gikk kjempefint og jeg har så og si bare positive opplevelser i etterkant.

Mange år senere, flyttet jeg med mine barn som da var 9 og 11 fra et annet land og hjem til Norge. De gruet seg veldig også og det var tøft det første året. Nå har de det kjempefint og trives som fisken i vannet.

Så det må ikke være bare krise å flytte med litt større barn heller. Kommer nok mye an på omstendighetene rundt flyttingen.

Anonymkode: 3f628...ec9

[Nyttårs barn]

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Jeg flyttet til et annet land med min mor (og stefar) da jeg var 15. Gruet meg noe helt forferdelig i forkant. Men det gikk kjempefint og jeg har så og si bare positive opplevelser i etterkant.

Mange år senere, flyttet jeg med mine barn som da var 9 og 11 fra et annet land og hjem til Norge. De gruet seg veldig også og det var tøft det første året. Nå har de det kjempefint og trives som fisken i vannet.

Så det må ikke være bare krise å flytte med litt større barn heller. Kommer nok mye an på omstendighetene rundt flyttingen.

Anonymkode: 3f628...ec9

Når du flyttet som 15 åring, ble dere da boende i dette andre landet? Føler du at det er hjemlandet ditt i dag eller Norge? Begge kanskje😅

[Anonym bruker]

Nyttårs barn skrev (1 time siden):

Når du flyttet som 15 åring, ble dere da boende i dette andre landet? Føler du at det er hjemlandet ditt i dag eller Norge? Begge kanskje😅

Hei! Nei, jeg flyttet hjem til Norge første gangen - etter ca fire år. Så flyttet jeg ut igjen til et annet land ca ti år senere og ble der i tolv år. Føler meg Norsk men er veldig glad i- og føler meg hjemme i begge de to andre landene også 😊

Anonymkode: 3f628...ec9

[Anonym bruker]

Nyttårs barn skrev (19 timer siden):

Det er klart det er spennende med den nye eleven, og vi trenger også at folk flytter på seg. Om alle bare blir der de alltid har bodd så blir det stagnasjon. Nye folk ser ting litt annerledes og har med seg andre perspektiver. De tar med seg en frisk bris for å bruke en metafor.

Likevel er det litt optimistisk å anta at ting går seg til på en uke med tenåringsbarn. tror og endel foreldre ser seg så blinde på det de selv ønsker at de ikke helt greier å ta inn over seg hvordan barna opplever det å måtte starte på nytt.

Det er da ingen som har påstått at det skal gå seg til på en uke? Det tar i snitt 6 måneder å bli godt etablert i et nytt miljø og få gode venner, men ett sted begynner den prosessen.

 

Anonymkode: d30a4...608

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

Du skal flytte fra Østlandet til Ålesund?

Anonymkode: 26840...8be

Fra østlandet ja, men ikke Ålesund, men det er nærmeste by.

Hi

Anonymkode: b22bc...3c8

[Anonym bruker]

On 4/23/2021 at 7:14 PM, Anonym bruker said:

Har barn på 5, 11 og 13 år. Jeg ønsker flytte for å komme nærmere en del av min familie, men da må ungene bytte skole og på en måte starte helt på nytt. Blir til et sted der de har annen dialekt, ikke at det har så mye å si. Er det noen som har flyttet når ungene har blitt så store? Hvordan gikk det, og hvordan tok de det? Har bare snakket veldig løst om de, og de har vel ikke sånn kjempe lyst, men heller ikke fremmed for tanken. 

Er det dårlig gjort? Hva tenker dere?

Anonymkode: b22bc...3c8

vi flyttet når barna var 5,13 og 15, gikk veldig bra  flytta ca 2 timer unna, så de 2 største har mye kontakt med vennene sine på det gamle stedet + at de har fått nye  5 åring var veldig lei seg,men har begynt og gått bedre nå ,nye venner i den nye barnehagen, vi flyttet rett etter jul, minsten begynner på skolen i August,men fylte 5 på nyttårsaften

Anonymkode: 249f9...7b9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 23.4.2021 den 19.14):

Har barn på 5, 11 og 13 år. Jeg ønsker flytte for å komme nærmere en del av min familie, men da må ungene bytte skole og på en måte starte helt på nytt. Blir til et sted der de har annen dialekt, ikke at det har så mye å si. Er det noen som har flyttet når ungene har blitt så store? Hvordan gikk det, og hvordan tok de det? Har bare snakket veldig løst om de, og de har vel ikke sånn kjempe lyst, men heller ikke fremmed for tanken. 

Er det dårlig gjort? Hva tenker dere?

Anonymkode: b22bc...3c8

Jeg har gjort det, fungerte helt fint. Ungene trivest bedre på det nye stedet enn på det gamle, så jeg angrer ikke.

Anonymkode: fa763...a0c

[Anonym bruker]

Hvis dere er hele kjernefamilien som flytter sammen til et nytt sted, kommer det sikkert til å gå fint, særlig når dere har slekt og tilknytning på det nye stedet. Ikke overtenk! Dette er en helt annen situasjon enn hvis du flyttet vekk fra far eller sammen med en annen mann, her er det familien som sammen får en ny start. Legg til rette for overnattingsbesøk fra gamle venner osv. den første tiden og støtt ungene gjennom overgangen. 

Og tenk lengre frem - hvor har du og mannen lyst til å bo når ungene flytter hjemmefra? Der dere bor nå, eller der dere gjerne vil flytte til? Hvis svaret er det siste, så er det da mye bedre å flytte nå og gi barna minner, tilknytning og trygghet der, hvor de kan komme tilbake til barndomshjemmet og vennene når de er studenter? 

Anonymkode: 1e730...c1c

[Anonym bruker]

Jeg har skilt meg og foreløpig bor eksen i vårt felles hus (barnas barndomshjem). Nå går det til at vi må selge det, og bare det å flytte fra gata til ungene er helt forferdelig. Jeg ønsker så IKKE at ungene mine skal måtte vekk fra det de kjenner, så vi blir i området (eller en av oss hvertfall) mens den andre ikke flytter lenger unna enn at de kan beholde skolen sin. Det er SÅ viktig med stabilitet og trygghet i barndommen, syns jeg da. 

Anonymkode: c403c...0fa

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Jeg har skilt meg og foreløpig bor eksen i vårt felles hus (barnas barndomshjem). Nå går det til at vi må selge det, og bare det å flytte fra gata til ungene er helt forferdelig. Jeg ønsker så IKKE at ungene mine skal måtte vekk fra det de kjenner, så vi blir i området (eller en av oss hvertfall) mens den andre ikke flytter lenger unna enn at de kan beholde skolen sin. Det er SÅ viktig med stabilitet og trygghet i barndommen, syns jeg da. 

Anonymkode: c403c...0fa

I HIs tilfelle er det snakk om en familie som flytter sammen til en av foreldrenes hjemsted. Det gir også stabilitet og trygghet. 

Anonymkode: 1e730...c1c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

I HIs tilfelle er det snakk om en familie som flytter sammen til en av foreldrenes hjemsted. Det gir også stabilitet og trygghet. 

Anonymkode: 1e730...c1c

joda, det er jo greit. Men jeg selv er bare så traumatisert av flytting i barndommen at jeg hadde ikke flytta om det så var med kjernefamilien heller. Tilhørlighet til venner er virkelig ikke noe man skal ta så lett på...

Anonymkode: c403c...0fa

[Anonym bruker]

En ting til, HI - det er ingen garantier uansett hvor dere bor. Kanskje blir flyttingen virkelig vanskelig for et av barna, det kan godt hende. Men dere vil jo aldri vite hvordan det hadde gått med det barnet hvis dere ikke hadde flyttet? Kanskje hadde det kommet inn i et virkelig dårlig miljø på ungdomsskolen/vgs der dere bor nå, begynt å røyke hasj eller droppet ut av skolen (skjedde på vgs for min skoleflinke, fornuftige søster)? Bestevenner kan plutselig flytte, nye barn i klassen skape helt ny dynamikk og skvise ut ditt barn (som det skjedde for meg på barneskolen), osv., osv. 

Dere må vurdere hva som er best for familien som helhet og på sikt. Det gis ingen garantier i livet, hva enten man flytter eller ikke. Hva har du og mannen mest lyst til, hva tror dere vil bli best for alle (voksne og barn) i det lange løp? 

Anonymkode: 1e730...c1c

[Anonym bruker]

Snakket akkurat om dette med en kollega faktisk.

De bodde 5-6 km fra der vi jobber, arvet bolig og alle trivdes godt bortsett fra ene barnet som ble mobbet på skolen. Har vært litt snakk om dette på jobb, for alle mulige tiltak er prøvd, men de klarte ikke få bukt med mobbingen av denne gutten og det gikk hardere og hardere utover hans psyke så de var veldig bekymret for han.

De solgte huset og flyttet til nabobyen, omtrent samme avstand fra jobben som ligger midt mellom disse byene, de flyttet altså ikke mer enn en drøy mil. Gutten har blomstret opp på ny skole, han er 12 år gammel, har fått flere nye venner og alt har blitt så utrolig mye bedre for han.

Men så er det søsteren da, hun mistrives intenst. Klassen hun har begynt i er det to ganske etablerte jentegjenger i, og hun får liksom ikke skikkelig innpass i noen av dem. Hun savner sine gamle venner, sitt gamle nabolag og sørger over flyttingen.

Så plutselig har de gått fra at gutten sliter og har det vanskelig, til at jenta sliter og har det vanskelig....

Det er jammen ikke lett bestandig altså.

Dere har tre barn, og kanskje går det veldig fint for to av dem og flytte men ikke den tredje. Hva da?

Anonymkode: de83f...9be

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Snakket akkurat om dette med en kollega faktisk.

De bodde 5-6 km fra der vi jobber, arvet bolig og alle trivdes godt bortsett fra ene barnet som ble mobbet på skolen. Har vært litt snakk om dette på jobb, for alle mulige tiltak er prøvd, men de klarte ikke få bukt med mobbingen av denne gutten og det gikk hardere og hardere utover hans psyke så de var veldig bekymret for han.

De solgte huset og flyttet til nabobyen, omtrent samme avstand fra jobben som ligger midt mellom disse byene, de flyttet altså ikke mer enn en drøy mil. Gutten har blomstret opp på ny skole, han er 12 år gammel, har fått flere nye venner og alt har blitt så utrolig mye bedre for han.

Men så er det søsteren da, hun mistrives intenst. Klassen hun har begynt i er det to ganske etablerte jentegjenger i, og hun får liksom ikke skikkelig innpass i noen av dem. Hun savner sine gamle venner, sitt gamle nabolag og sørger over flyttingen.

Så plutselig har de gått fra at gutten sliter og har det vanskelig, til at jenta sliter og har det vanskelig....

Det er jammen ikke lett bestandig altså.

Dere har tre barn, og kanskje går det veldig fint for to av dem og flytte men ikke den tredje. Hva da?

Anonymkode: de83f...9be

Men ingen vet jo heller hvordan det vil gå med barna hvis de blir boende? Det er ingen garantier uansett. Problemer skal jo nok oppstå, enten man er her eller der. At foreldrene trives og har et stort nettverk av slekt og venner på hjemstedet er ingen liten ting når man ser på en families trivsel. 

Anonymkode: 1e730...c1c

[Anonym bruker]

Vi flyttet da yngste var ca 11 år, det var i samme kommune. Eldste skulle starte på vgs, flytting var tipp topp. Yngste byttet skole. Dette var i samme kommune. Yngste endret seg fra lykkelig, sosial og på topp faglig til innesluttet og usosial. Sliter veldig. Vi byttet tilbake til gammel skole, men sliter fremdeles med ringvirkningene av det hele. Hadde jeg visst det jeg vet i dag, ville jeg aldri skiftet skole. 

Anonymkode: 3712c...568

[Anonym bruker]

Jeg tror at noen ganger går det fint, og andre ganger går det ikke så fint. Jeg har som barn bodd 4 forskjellige plasser, i 2 forskjellige kommuner. Jeg sliter med at jeg aldri har følt at jeg passer helt inn. Misunner de som har en sterk tilknytning til hjemstedet sitt, som har vokst opp en plass, der man kan alle gatenavn og vet godt hvem han personligheten som er på kaféen er. Jeg har for all del hatt det greit i oppveksten, men det har manglet en tilknytning og trygghet pga det. Alltid følt meg litt utenfor. Håper barna mine får denne tilknytningen (selv om vi bor unna min familie, bor i kommunen til mannen).

Anonymkode: 6a462...e40

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 24.4.2021 den 12.43):

Min venninne flyttet med barn i småskolen over 400 km. Hun var ikke sammen med far så det betyr 400 km. kjøring i bil en vei annen hver fredag og samme tilbake annen hver søndag.

Anonymkode: 6b289...38a

Så du mener at mor og far kjører 6-7 t bil for å hente/levere annen hver helg?

Anonymkode: f84df...80b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

joda, det er jo greit. Men jeg selv er bare så traumatisert av flytting i barndommen at jeg hadde ikke flytta om det så var med kjernefamilien heller. Tilhørlighet til venner er virkelig ikke noe man skal ta så lett på...

Anonymkode: c403c...0fa

Om ungene måtte velge mellom skilsmisse og flytting med begge foreldre tror jeg mange ville valgt det siste altså.

Anonymkode: f5c7d...378

[Anonym bruker]

Så dine behov for å bo nærmere de du ønsker, går foran barnas behov for å få bo der de hører hjemme, der venner og fritidsaktiviteter er? Dette er så egoistisk at jeg finner ikke ord!

Om det hadde vært slik at dere MÅTTE flytte, pga jobb eller sykdom, ville saken stilt seg annerledes. Barna overlever flytting. Men kun for at foreldrene "har lyst"?? Aldri i livet! 

Jeg har hatt lyst til å flytte til min hjemplass, og kanskje gjør vi det når barna er ute av redet. Men ikke mens venner og tilhørighet for barna er viktig!

Anonymkode: 65a32...f99

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Men ingen vet jo heller hvordan det vil gå med barna hvis de blir boende? Det er ingen garantier uansett. Problemer skal jo nok oppstå, enten man er her eller der. At foreldrene trives og har et stort nettverk av slekt og venner på hjemstedet er ingen liten ting når man ser på en families trivsel. 

Anonymkode: 1e730...c1c

Nei det er klart samtidig så vet jo HI hva som er ståa nå. Om alle barna trives, har venner og er vel tilpass så er det ikke grunn til å tro at det skal oppstå problemer som du sier. 

Anonymkode: 26840...8be

[Anonym bruker]

For vår del var det utelukkende positivt. Alle fikk nye venner med en gang, samtidig som de beholdt de gamle. Vi flyttet fra vest til øst, så ganske langt. Siden vi har familie og venner i vest, har vi fremdeles tilknytning til stedet og vi ses så ofte vi kan. De eldste drar med tog/fly alene og treffer venner relativt ofte. Det er en kostnad som vi tok høyde for da vi flyttet. Vi skulle opprinnelig bare bo i øst i 3 år, men vi valgte å bli værende (enstemmig vedtatt) og solgte til slutt leiligheten i vest.

Anonymkode: 67a24...41b