50/50 barnets beste eller bare foreldres rettferdighet?

[Anonym bruker]

Hva synes dere om 50/50 fordeling når det kommer til småbarn som 3-6 år 

Er dette barnets beste eller bare forelderens måte (at dette er rettferdig mellom voksne?)

i fleste tilfeller  er det noen barn som er ok med det, men meste ikke.

tenker bare at stakkars barn skal drive me å flytte frem og tilbake siden (det skal være rettferdig mellom voksne), eller at far ikke vil betale noe mer bidrag)

Barnet mitt er ennå smått, men er hos pappa anna vær helg, men føler at jeg gruer meg til han blir 3 og far begynner og krever, for og være helt ærlig tenker jeg at det er best at barnet har et fast hjem. Fra min egen erfaring med skilte foreldre da jeg var barn og bodde 50/50.. følte jeg meg aldri hjemme, 40 min reise fra mor til far, savnet vennene mine i tillegg..

 

Anonymkode: 967ee...f59

[Anonym bruker]

For vår del er det det minste av to onder. Det optimale hadde selvfølgelig vært at vi holdt sammen og hun slapp å ha to hjem, men nå ble det ikke slik. Hadde hun bodd mest hos den ene hadde hun savnet den andre voldsomt, og flytting frem og tilbake blir det jo uansett.

Hun har eget rom begge steder, går bare hjem til den andre etter skolen annenhver uke. Skulle det mangle noe fikser vi voksne. Hos oss er det i hvert fall ikke 50/50 eller ikke som er «problemet», men at hun skulle ønske hun slapp to hjem (ikke noe hun klager mye over lenger). Bor nærme nok hverandre til at hun kan være med venner ol. begge ukene, det tenker jeg er en forutsetning.

Anonymkode: 6f71c...905

[Anonym bruker]

Mitt yngste barn trives ikke. Han klager hele tiden på at han vil være mer hos meg, men denne kampen ønsker jeg ikke å ta overfor faren. Han har storesøsken som bor hos meg 100 prosent, og savner dem når han er hos far en uke om gangen. Han savner også hundene og naboungene.

Anonymkode: 9682e...9d5

[Anonym bruker]

Vil si det har mye på hvordan foreldrene kan samarbeide. Klarer ikke foreldrene å samarbeide da er ikke 50/50 en god løsning. 

 

Anonymkode: 3a731...04e

[Popelko]

Det er nok ingen fasit på akkurat det, men stort sett er ikke 50/50 det beste for småbarn.  Vi prøvde det en stund, men det var ingen god løsning. Vi voksne samarbeidet bra og er gode venner, men barnet hadde det ikke optimalt. Vi bestemte oss for at barnet skulle være mer hos meg, og det var som å skru på en bryter. Barnet endret seg nesten over natta, til det bedre. Mye mer stabilitet rundt h*n, fikk et sted å lande, følte mer på røtter om jeg kan si det slik. Det er jo bare ett av sikkert veldig mange eksempler, men jeg tror det er et godt eksempel. 

[Anonym bruker]

Tror ikke det er noe fasitsvar på det, det passer for noen barn og for andre ikke.

Jeg er gift med pappaen til barna så vi har aldri trengt å ta noe valg på dette, men jeg ser på barna til familie og vennene til mine barn at det er veldig forskjellig hvordan det fungerer.

Mine barn er nå 12 til 19 år gamle, og det jeg har sett er at mange barn i barneskolealder ønsker å være 50/50 fordi det er mest rettferdig. De er selv veldig opptatt av dette rettferdighetsprinsippet så noe annet er helt uaktuelt. Men så blir de tenåringer og mer egoistiske, og da vil de bo mest hos den forelderen det er enklest å bo hos. Da er det lengde på skolevei, avstand til venner og slike ting som er avgjørende. Flere av vennene til mine eldste barn bodde 50/50 som barn, men sluttet med det etter eget ønske da de ble ungdommer.

Flytting frem og tilbake blir det jo uansett om det er 30, 40 eller 50 prosent... Så det viktigste er at man bor i nærheten av hverandre så de har samme omgangskrets og at foreldrene samarbeider bra.

Anonymkode: 44b29...dc6

[Anonym bruker]

Vet ikke hva forskningen sier angående dette jeg, men det er sikkert fordeler og ulemper med begge deler. Å bare se den andre forelderen annenhver helg og eventuelt en ettermiddag i uken er jo ikke mye og hvis barnet har søsken hos den de ikke bor hos treffer de ikke sine søsken så mye. Hvis de bor 50/50 blir det mer kontakt over litt lenger tid av gangen, de kan ha hverdager sammen. Samtidig så må barna da flytte mellom to hjem og det har sikkert sine ulemper også, spesielt hvis hverdagsrutinene og barneoppdragelsen er forskjellig hos moren og faren. Det blir vel aldri helt optimalt når foreldrene ikke bor sammen, da må jo barna på en eller annen måte veksle mellom foreldrene sine og man må bare finne den måten som man føler passer best. Avstand mellom bosteder og barnets alder spiller jo inn for hva som er praktisk mulig også. Mest og jevnest mulig samvær med begge og best mulig samarbeid er best for ungen tenker jeg. 

Anonymkode: ca01c...cb3

[Anonym bruker]

Det viktigste du gjør, Hi, det er å være samarbeidsvillig med far, gi barnet sjansen til å bli like godt kjent med far som deg, følge opp avtaler dere har gjort på mekling og ev. rettsmøter, og ikke sabottere noe.

Barnet ditt har to foreldre det trenger like mye.

I alle trådene dine har fokuset vært på deg selv, hva du vil og ikke vil. Og nå er det også det at du gruer deg til at far skal ha mer samvær.

Med så små barn går man sjelden fra samvær annenhver helt og direkte til 50/50, det gjøres som regel gradvis. Din viktigste jobb er å gjøre en god jobb med å samarbeide godt med far, ikke motarbeide ditt barns rett pga. dine egne ønsker.

Du og far må sammen finne beste løsninger, og det må dere gjøre i mange, mange år fremover.

Anonymkode: a27c3...be4

[Blop]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Mitt yngste barn trives ikke. Han klager hele tiden på at han vil være mer hos meg, men denne kampen ønsker jeg ikke å ta overfor faren. Han har storesøsken som bor hos meg 100 prosent, og savner dem når han er hos far en uke om gangen. Han savner også hundene og naboungene.

Anonymkode: 9682e...9d5

Du ønsker ikke å ta kampen for sønnen din. Akkurat. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Mitt yngste barn trives ikke. Han klager hele tiden på at han vil være mer hos meg, men denne kampen ønsker jeg ikke å ta overfor faren. Han har storesøsken som bor hos meg 100 prosent, og savner dem når han er hos far en uke om gangen. Han savner også hundene og naboungene.

Anonymkode: 9682e...9d5

Hvis du ikke ønsker å ta kampen for barnet ditt, hva skal til for at du skal kjempe for noe?

Anonymkode: 15981...0c7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Hvis du ikke ønsker å ta kampen for barnet ditt, hva skal til for at du skal kjempe for noe?

Anonymkode: 15981...0c7

Den kampen kommer jeg til å tape i retten. Det er ingenting galt med ham som far, vi samarbeider fint, bor i samme skolekrets og så videre. Så små barns mening blir ikke hørt i retten. 

Anonymkode: 9682e...9d5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Vil si det har mye på hvordan foreldrene kan samarbeide. Klarer ikke foreldrene å samarbeide da er ikke 50/50 en god løsning. 

 

Anonymkode: 3a731...04e

Likevel dømmer de 50/50 selv når far må dra mor for retten for å få det til. Det vitner jo om dårlig samarbeidå likeve får far 50/50,helt utrolig!

Anonymkode: 6901c...cd2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Likevel dømmer de 50/50 selv når far må dra mor for retten for å få det til. Det vitner jo om dårlig samarbeidå likeve får far 50/50,helt utrolig!

Anonymkode: 6901c...cd2

Vi kan vel heller si at likevel får mor beholde 50%. Må far ta mor til retten for å få samværet satt, så vitner det vel ikke akkurat om en samarbeidsvillig mor... 

Anonymkode: 21350...257

[Anonym bruker]

Det er ikke en god løsning, slik jeg ser det. Barn trenger å ha ett hovedhjem. Noe som er hjemme. Det betyr ikke at ikke 50/50 kan fungere fint for noen barn. Barnets personlighet samt foreldrene spiller en rolle. Om barnet er trygg og fleksibel som person, og foreldrene er tilstedeværende og forståelsesfulle, kan sikkert 50/50 fungere

Anonymkode: 8d420...d78

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 minutter siden):

Vi kan vel heller si at likevel får mor beholde 50%. Må far ta mor til retten for å få samværet satt, så vitner det vel ikke akkurat om en samarbeidsvillig mor... 

Anonymkode: 21350...257

Nå misforstår du med vilje. I de fleste sakene har jo far annenhver helg barna,men når mor mener at det ikke er til barnas beste å ha 50/50,så går far rettens vei å får da gjerne 50/50. Helt vannvittig når samarbeidet er så dårlig at far må dra mor for retten.

Anonymkode: 6901c...cd2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Nå misforstår du med vilje. I de fleste sakene har jo far annenhver helg barna,men når mor mener at det ikke er til barnas beste å ha 50/50,så går far rettens vei å får da gjerne 50/50. Helt vannvittig når samarbeidet er så dårlig at far må dra mor for retten.

Anonymkode: 6901c...cd2

Så samarbeid i dine øyne betyr at mor skal ha det som hun vil?

Anonymkode: 2b0f4...52b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Så samarbeid i dine øyne betyr at mor skal ha det som hun vil?

Anonymkode: 2b0f4...52b

Om far går til retten for og få 50% så vil jo han nokså ha det som han vil. Så går begge veier det der

Anonymkode: 967ee...f59

[Nyttårs barn]

Skilsmisse og samlivsbrudd med mindre barn er vel aldri heldig og 50/50 er kanskje det minste av to onder.

Jeg tror ikke det er det beste for de fleste barn, men hva er alternativet? Barna mister over tid kontakt med den forelderen de ikke har hverdagen med og det er klart de aller fleste foreldre ønsker å være sammen med barnet sitt.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Om far går til retten for og få 50% så vil jo han nokså ha det som han vil. Så går begge veier det der

Anonymkode: 967ee...f59

Om han må gå til retten for å få det samme som mor krever (ikke en prosent mer, kun det samme)så sier det mye om mors egoisme og manglende samarbeidsvilje

Anonymkode: 2b0f4...52b

[Anonym bruker]

Nyttårs barn skrev (2 minutter siden):

Skilsmisse og samlivsbrudd med mindre barn er vel aldri heldig og 50/50 er kanskje det minste av to onder.

Jeg tror ikke det er det beste for de fleste barn, men hva er alternativet? Barna mister over tid kontakt med den forelderen de ikke har hverdagen med og det er klart de aller fleste foreldre ønsker å være sammen med barnet sitt.

Ekspertene anbefaler vel ikke helgesamvær i det hele tatt? Så et program om det på TV, om at man bør velge et antall dager og bytte når de har gått. F.eks 5 dager hos mamma, 3 dager hos pappa, også bytte etter antall dager og ikke navnet på ukedagen. Kjøpe en kalender og to overstrykningspenner og stryke over mammadager med en farge og pappadager med en annen farge og sette en ring rundt hver dag etterhvert som dagene går så ungen ser hvor lenge det er igjen til bytte og har en viss oversikt over hva som skjer. Når man da bytter etter et antall dager vil det ikke spille noen rolle om det er hverdag eller helg for når ungen skal være her og der, og den får både hverdag og helg med begge foreldrene.

Anonymkode: 44b29...dc6

[Nyttårs barn]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Ekspertene anbefaler vel ikke helgesamvær i det hele tatt? Så et program om det på TV, om at man bør velge et antall dager og bytte når de har gått. F.eks 5 dager hos mamma, 3 dager hos pappa, også bytte etter antall dager og ikke navnet på ukedagen. Kjøpe en kalender og to overstrykningspenner og stryke over mammadager med en farge og pappadager med en annen farge og sette en ring rundt hver dag etterhvert som dagene går så ungen ser hvor lenge det er igjen til bytte og har en viss oversikt over hva som skjer. Når man da bytter etter et antall dager vil det ikke spille noen rolle om det er hverdag eller helg for når ungen skal være her og der, og den får både hverdag og helg med begge foreldrene.

Anonymkode: 44b29...dc6

Nei det er mulig og det høres jo fornuftig å gjøre det sånn.

Jeg tenker mer på at den foreldren som har barnet minst(typisk far) mister mye av barnets liv. Bare tenk selv om du så barnet ditt tre dager av en toukersperiode. Jeg forstår godt at begge foreldrene ønsker å ha tid og hverdag sammen med barnet og tror mange mødre som er kritiske til 50/50 kanskje skal vurdere å la barnet bo mest hos far.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Om han må gå til retten for å få det samme som mor krever (ikke en prosent mer, kun det samme)så sier det mye om mors egoisme og manglende samarbeidsvilje

Anonymkode: 2b0f4...52b

Ja at mor tenker på barnets beste å jo ingenting å si.. Det er ikke til barnets beste å måtte bytte hjem annenhver uke! Stakkars barn!

Anonymkode: 6901c...cd2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Ja at mor tenker på barnets beste å jo ingenting å si.. Det er ikke til barnets beste å måtte bytte hjem annenhver uke! Stakkars barn!

Anonymkode: 6901c...cd2

Men da kan jo barnet bo mest hos far. Så kan mor ha annenhver helg.  Da blir det jo stabilt og godt for barna, ikke sant? 

Anonymkode: da39a...cbd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (25 minutter siden):

Men da kan jo barnet bo mest hos far. Så kan mor ha annenhver helg.  Da blir det jo stabilt og godt for barna, ikke sant? 

Anonymkode: da39a...cbd

Er du komplett idiot eller?? Det er mor som ammer i 1 år,det er mor som er mest barnet når en bor med faren også,det er mor som tar seg av barnet når han/hun er syk. Da er barnet mest knyttet til mor å skal SELVSAGT ha hovedomsorgen!

Anonymkode: 6901c...cd2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (24 minutter siden):

Er du komplett idiot eller?? Det er mor som ammer i 1 år,det er mor som er mest barnet når en bor med faren også,det er mor som tar seg av barnet når han/hun er syk. Da er barnet mest knyttet til mor å skal SELVSAGT ha hovedomsorgen!

Anonymkode: 6901c...cd2

Det er ingen hindring for at fars samvær kan økes og likestilles med mors, og til og med at far kan få hovedomsorgen på sikt. Noen ganger er det også til barnets beste...

 

Anonymkode: a27c3...be4