Fremmedspråk og ungdomsskole

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (17 minutter siden):

Jo, en god del gjør faktisk oppgavene for barna. Søsteren min er lærer og hun forteller at hun stadig ser at foreldrene har gjort barnas oppgaver, spesielt på ungdomsskolen. Hun gkorde ppgaver for sine barn også fpr å sikkre at de fikk snitt godt nok til å komme inn på den videregående skolen de ville. 

Anonymkode: 2a9a4...9bf

Jeg mente at ingen skrev at de gjør det i tråden. 

[Anonym bruker]

Milfy Way skrev (1 time siden):

Altså, hvis man har flere enn ett barn på ungdomsskole og videregående skole, så har de jo innleveringer, gruppeoppgaver og prosjekter i ett sett, i mange forskjellige fag. Hvis man skal sette seg inn i alt stoffet de lærer i alle fag, alle innleveringer, alle prøver osv, så er det jo fulltidsarbeid. For eksempel, måtte eldste si fra seg vakta på jobb i går fordi han har en svær innlevering og en gruppeoppgave som vil ta flere timer på kvelden. Skal jeg sitte og lese gjennom x antall sider han har skrevet, diskutere, rette på og så videre? Samtidig har lillesøster to prosjektoppgaver i forskjellige fag, med mye gruppearbeid. Dette vil ta hele kvelden for henne i dag. Så poenget er å sitte i flere timer om kvelden og hjelpe til? Da kan man jo si opp jobben sin og begynne med sånne ting i stedet. 

En annen ting, hvordan følger man opp gruppearbeidet til barna uten at barna blir mobbet som mammadalt i ettertid fordi mamma sitter på Teams-møtet ved siden av barnet?

Jeg har tre av fire barn i vgs/ungdomsskolen og kjenner overhodet ikke igjen beskrivelsene du gir. De har få vurderinger, egentlig og lite/ingen lekser. Jeg blander meg aldri opp i gruppeoppgaver, men jeg kan f.eks. sette meg  ned med 8.klassingen før heldagsprøve i norsk og snakke litt om hvordan det er lurt å svare på ulike oppgaver, eller komme med forslag til han på VG1 når han lurer på om jeg har tips til ting å ta med om det amerikanske valgsystemet før en presentasjon (det kunne jeg ikke så mye om, men jeg kan jo en del om prinsippet bak og ga litt tips der), osv.

Anonymkode: b7450...532

[Anonym bruker]

Milfy Way skrev (1 time siden):

Altså, hvis man har flere enn ett barn på ungdomsskole og videregående skole, så har de jo innleveringer, gruppeoppgaver og prosjekter i ett sett, i mange forskjellige fag. Hvis man skal sette seg inn i alt stoffet de lærer i alle fag, alle innleveringer, alle prøver osv, så er det jo fulltidsarbeid. For eksempel, måtte eldste si fra seg vakta på jobb i går fordi han har en svær innlevering og en gruppeoppgave som vil ta flere timer på kvelden. Skal jeg sitte og lese gjennom x antall sider han har skrevet, diskutere, rette på og så videre? Samtidig har lillesøster to prosjektoppgaver i forskjellige fag, med mye gruppearbeid. Dette vil ta hele kvelden for henne i dag. Så poenget er å sitte i flere timer om kvelden og hjelpe til? Da kan man jo si opp jobben sin og begynne med sånne ting i stedet. 

En annen ting, hvordan følger man opp gruppearbeidet til barna uten at barna blir mobbet som mammadalt i ettertid fordi mamma sitter på Teams-møtet ved siden av barnet?

Jeg tror ikke at du helt skjønner hva det vil si å følge opp barna, rett og slett. Du evner jo faktisk ikke å skjønne forskjellen på å henge over og å engasjere seg... Man trenger heller ikke følge opp en til en - har man flere barn kan man faktisk sitte sammen. Det kan være god læring for skolebarnet/ungdommen også. 

Anonymkode: cab26...bc1

[*Miss Marple*]

Milfy Way skrev (1 time siden):

Hvorfor skal man ellers lese gjennom oppgaver som leveres og bistå i leksegjøringen? Da retter man jo på det barnet har skrevet - det blir med andre ord forelderen som har levert oppgaven. Når man begynner i jobb så er det ikke slik at foreldre eller søsken kan rette på det du skriver før du leverer det til sjefen. Det er viktig å lære ungdommer å jobbe selvstendig slik at de ikke vil slite på universitetet og i arbeidslivet. 

Mine barn  har alltid kommet med innleveringene sine for at jeg skal lese gjennom dem. Vi kan diskutere innhold og form, men det betyr jo ikke at jeg gjør leksene for dem? Når det gjelder språk, som hi opprinnelig handlet om, så har mine valgt språk jeg ikke har noen kunnskap om. Det gikk helt fint, og jeg klarte jo å være med å øve på gloseprøve osv. Og lot meg gledelig imponere over det som for meg hørtes ut som flytende spansk når de øvde på uttale. Noen ganger holder det å vise interesse, man trenger ikke alltid bidra så mye. Alle (de fleste) liker å bli sett.

[Anonym bruker]

Milfy Way skrev (1 time siden):

Hvorfor skal man ellers lese gjennom oppgaver som leveres og bistå i leksegjøringen? Da retter man jo på det barnet har skrevet - det blir med andre ord forelderen som har levert oppgaven. Når man begynner i jobb så er det ikke slik at foreldre eller søsken kan rette på det du skriver før du leverer det til sjefen. Det er viktig å lære ungdommer å jobbe selvstendig slik at de ikke vil slite på universitetet og i arbeidslivet. 

Du verden ... Altså, jeg kan godt lese igjennom noe ungdommene mine har skrevet og komme med tips, kommentarer eller påpeke språklige feil. De er under utdanning, det er nå de skal lære og utvikle seg. Det er nøyaktig det samme jeg gjør med elevene mine. Jeg veileder dem, kommer med strategier, tips, kommentarer, påpeker språklige feil osv. Hele poenget er jo å lære dem til å reflektere over eget arbeid og kunne bearbeide det til noe bedre. Jo eldre de blir, jo mer selvstendig blir de. Jeg veileder elevene på VG3 på andre ting enn elevene på VG1, og jeg veileder 13-åringen min annerledes enn 18-åringen min. Gjennom disse prosessene der de må revurdere, videreutvikle og endre sitt eget arbeid, blir de også mer bevisste rundt hvordan de selv skal jobbe på en god og strukturert måte når den tid kommer.

At man gir noen respons og veiledning er altså overhodet ikke det samme som å gjøre arbeidet for dem. Jeg skjønner ikke en gang hvordan det er mulig å trekke den parallellen? Om noen foreldre faktisk gjør lekser og oppgaver for barna sine, er jo selvfølgelig dette forkastelig, men vi som svarer i denne tråden har vel alle nevnt hjelp og veiledning, ikke å gjøre jobben for dem.

Anonymkode: b7450...532

[mamma til adhd gutt<3]

*Miss Marple* skrev (6 minutter siden):

Mine barn  har alltid kommet med innleveringene sine for at jeg skal lese gjennom dem. Vi kan diskutere innhold og form, men det betyr jo ikke at jeg gjør leksene for dem? Når det gjelder språk, som hi opprinnelig handlet om, så har mine valgt språk jeg ikke har noen kunnskap om. Det gikk helt fint, og jeg klarte jo å være med å øve på gloseprøve osv. Og lot meg gledelig imponere over det som for meg hørtes ut som flytende spansk når de øvde på uttale. Noen ganger holder det å vise interesse, man trenger ikke alltid bidra så mye. Alle (de fleste) liker å bli sett.

Ikke sant! Jeg elsker jo egentlig språk så det skal faktisk bli spennende å få være med på den nye språkreisen😊

[Anonym bruker]

Milfy Way skrev (2 timer siden):

Det som også er litt interessant, er at i tråder der det diskuteres prestasjoner og karakterer hevder veldig mange at deres barn har bare 5 og 6 i alle fag. Dette stemmer ikke med statistikken: Grunnskolepoeng og karakterer i grunnskolen 2019-20 (udir.no)

Ellers må det jo være en uvanlig ansamling supersmarte folk på dette forumet, som kun har barn med karakterer over snittet. Hvor er alle de barna som har karakterer under snittet? 

Datteren min har 5 og 6 i fransk, veldig språkøre og elsker lære det. Fikk 6 på forrige prøve.

Men hun har 3 i matte, har faktisk fått et par 2'ere også

Det er ofte sånn at barna er flinke i noe, men ikke i alt. Snittet blir da midt på treet.

 

 

Anonymkode: 88e08...7d2

[Luksusdyret]

Nyttårs barn skrev (1 time siden):

Vi har ungdomskolegutt og han har fått en god del hjelp av oss foreldre. Han er jo et ekte nyttårsbarn og er derfor yngst av alle og trenger å følges opp for å få uttelling. Betyr ikke at vi gjør alt for ham.

Jeg ville latt barnet velge etter interesse. De kan alltid skifte fremmedspråk etter hvert om de ønsker det.

Og angående diskusjonen, ja selvsagt har barn med engasjerte foreldre en fordel. Det viser seg jo det at uansett hvor mye ressurser som pøses inn i skolen, så slår det aldri de ressursene som barna har med hjemmefra, og da tenker jeg både arv og miljø

Men man kan samtidig være engasjert forelder, selv om man ikke driver med utstrakt leksehjelp. 

[Luksusdyret]

Anonym bruker skrev (22 minutter siden):

Du verden ... Altså, jeg kan godt lese igjennom noe ungdommene mine har skrevet og komme med tips, kommentarer eller påpeke språklige feil. De er under utdanning, det er nå de skal lære og utvikle seg. Det er nøyaktig det samme jeg gjør med elevene mine. Jeg veileder dem, kommer med strategier, tips, kommentarer, påpeker språklige feil osv. Hele poenget er jo å lære dem til å reflektere over eget arbeid og kunne bearbeide det til noe bedre. Jo eldre de blir, jo mer selvstendig blir de. Jeg veileder elevene på VG3 på andre ting enn elevene på VG1, og jeg veileder 13-åringen min annerledes enn 18-åringen min. Gjennom disse prosessene der de må revurdere, videreutvikle og endre sitt eget arbeid, blir de også mer bevisste rundt hvordan de selv skal jobbe på en god og strukturert måte når den tid kommer.

At man gir noen respons og veiledning er altså overhodet ikke det samme som å gjøre arbeidet for dem. Jeg skjønner ikke en gang hvordan det er mulig å trekke den parallellen? Om noen foreldre faktisk gjør lekser og oppgaver for barna sine, er jo selvfølgelig dette forkastelig, men vi som svarer i denne tråden har vel alle nevnt hjelp og veiledning, ikke å gjøre jobben for dem.

Anonymkode: b7450...532

Men hvordan vil 18-åringen klare seg uten mamma når han begynner på universitetet? Eller skal du fortsette å veilede ham i mastergraden hans?

[Anonym bruker]

Milfy Way skrev (5 minutter siden):

Men hvordan vil 18-åringen klare seg uten mamma når han begynner på universitetet? Eller skal du fortsette å veilede ham i mastergraden hans?

Det er ikke så mye jeg hjelper ham nå, nettopp fordi han har begynt å klare mer selv. Likevel blir det litt. Dette er snakk om teorifag han ikke liker og ikke skal ha videre, men grunnlaget er likevel nyttig. I norskfaget er det f.eks. ikke direkte relevant for noe det de driver med når de løser fordypningsemnet på VG3, altså selve oppgaven, men prosessen er kjempeviktig å ta med seg videre. Det å gå i dybden i fagstoff, trekke ut det mest relevante, lage en problemstilling og svare på denne gjennom drøfting og refleksjon. Denne måten er enda ganske ny å jobbe på for 18-åringer, og da må det læres. Neste gang vet de mer om hvordan de skal gripe det an. Da elevene mine gikk VG1, hadde de ingen anelse om hvordan de skulle vise til kilder og utvise kildekritikk, og jeg måtte vise, hjelpe og veilede rundt dette. Nå på VG3 klarer de det fint selv. Når jeg hjelper 18-åringen min innimellom nå, lærer jeg ham fortsatt strategier og måter å gripe fatt på mer komplekse oppgaver (med mindre det er snakk om å diskutere fagstoff), men dette er jo noe han vil klare selv når det er innlært nok.

Nå skal man vel aldri si aldri, men jeg tviler sterkt på at 18-åringen min noen gang vil ta en mastergrad. Det tror jeg ikke han vil klare, med mindre han finner et fagfelt han blir ekstremt engasjert i. Han må ha et praktisk og fysisk yrke, ikke noe teoritungt. 

Og jeg har forøvrig selv mottatt veiledning på min masteroppgave, flere ganger faktisk, men da fra veileder på instituttet. Det er vel helt normalt med veiledning på en master? Det er i hvert fall vanlig å få tildelt en veileder. 

Anonymkode: b7450...532

[Anonym bruker]

Milfy Way skrev (24 minutter siden):

Men hvordan vil 18-åringen klare seg uten mamma når han begynner på universitetet? Eller skal du fortsette å veilede ham i mastergraden hans?

De fleste har en veileder under mastergradskriving. 

Anonymkode: cab26...bc1

[Luksusdyret]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg har tre av fire barn i vgs/ungdomsskolen og kjenner overhodet ikke igjen beskrivelsene du gir. De har få vurderinger, egentlig og lite/ingen lekser. Jeg blander meg aldri opp i gruppeoppgaver, men jeg kan f.eks. sette meg  ned med 8.klassingen før heldagsprøve i norsk og snakke litt om hvordan det er lurt å svare på ulike oppgaver, eller komme med forslag til han på VG1 når han lurer på om jeg har tips til ting å ta med om det amerikanske valgsystemet før en presentasjon (det kunne jeg ikke så mye om, men jeg kan jo en del om prinsippet bak og ga litt tips der), osv.

Anonymkode: b7450...532

Da har de forskjellige opplegg, ja. Ser ut som mine sitter med leksene store deler av kvelden. Når det gjelder prøver i norsk, så har jeg uansett ingenting å bidra med. Men jeg har bidratt i oppgaver som gjelder fag jeg kan godt, sånn som musikk, historie, engelsk osv. 

[Luksusdyret]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Det er ikke så mye jeg hjelper ham nå, nettopp fordi han har begynt å klare mer selv. Likevel blir det litt. Dette er snakk om teorifag han ikke liker og ikke skal ha videre, men grunnlaget er likevel nyttig. I norskfaget er det f.eks. ikke direkte relevant for noe det de driver med når de løser fordypningsemnet på VG3, altså selve oppgaven, men prosessen er kjempeviktig å ta med seg videre. Det å gå i dybden i fagstoff, trekke ut det mest relevante, lage en problemstilling og svare på denne gjennom drøfting og refleksjon. Denne måten er enda ganske ny å jobbe på for 18-åringer, og da må det læres. Neste gang vet de mer om hvordan de skal gripe det an. Da elevene mine gikk VG1, hadde de ingen anelse om hvordan de skulle vise til kilder og utvise kildekritikk, og jeg måtte vise, hjelpe og veilede rundt dette. Nå på VG3 klarer de det fint selv. Når jeg hjelper 18-åringen min innimellom nå, lærer jeg ham fortsatt strategier og måter å gripe fatt på mer komplekse oppgaver (med mindre det er snakk om å diskutere fagstoff), men dette er jo noe han vil klare selv når det er innlært nok.

Nå skal man vel aldri si aldri, men jeg tviler sterkt på at 18-åringen min noen gang vil ta en mastergrad. Det tror jeg ikke han vil klare, med mindre han finner et fagfelt han blir ekstremt engasjert i. Han må ha et praktisk og fysisk yrke, ikke noe teoritungt. 

Og jeg har forøvrig selv mottatt veiledning på min masteroppgave, flere ganger faktisk, men da fra veileder på instituttet. Det er vel helt normalt med veiledning på en master? Det er i hvert fall vanlig å få tildelt en veileder. 

Anonymkode: b7450...532

Selvfølgelig, på samme måte som det er vanlig med veiledning fra en lærer på videregående. 

[Luksusdyret]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

De fleste har en veileder under mastergradskriving. 

Anonymkode: cab26...bc1

Mastergraden er kun et halvt til ett år. Resten er "vanlige" studier der man ikke har noen veileder, og veiledningen man får er fra lærer (som har en del studenter å hjelpe) og kollokviegruppa.

[Anonym bruker]

Milfy Way skrev (Akkurat nå):

Mastergraden er kun et halvt til ett år. Resten er "vanlige" studier der man ikke har noen veileder, og veiledningen man får er fra lærer (som har en del studenter å hjelpe) og kollokviegruppa.

Ja?

Anonymkode: cab26...bc1

[Anonym bruker]

Milfy Way skrev (1 minutt siden):

Da har de forskjellige opplegg, ja. Ser ut som mine sitter med leksene store deler av kvelden. Når det gjelder prøver i norsk, så har jeg uansett ingenting å bidra med. Men jeg har bidratt i oppgaver som gjelder fag jeg kan godt, sånn som musikk, historie, engelsk osv. 

Har du gjort leksene deres? 

Anonymkode: cab26...bc1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Har du gjort leksene deres? 

Anonymkode: cab26...bc1

Nei, kun svart på spørsmål ved behov. Jeg har aldri lest noen innleveringsoppgaver fra A til Å eller hørt dem i gloser, rettet på skrivefeil, utvidet teksten og lignende. De fleste spørsmålene gikk ut på problemer med å forstå en oppgave.

Anonymkode: de470...b19

[Anonym bruker]

Milfy Way skrev (5 minutter siden):

Selvfølgelig, på samme måte som det er vanlig med veiledning fra en lærer på videregående. 

Ja? Og helt i orden med litt ekstra veiledning hjemme siden vi lærere i VGS har altfor mange elever til at vi klarer å følge alle så godt opp som vi skulle ønske. Jeg klarer faktisk ikke helt å se argumentene dine. De virker ubegrunnet og gir ikke mening for meg. Jeg opplever stadig at elever forteller meg om at de har fått hjelp hjemme, diskutert oppgaver med dem osv. og det er jo bare positivt. Uansett hvordan jeg vrir hjernen min klarer jeg bare ikke å forstå at du synes det er negativt at foreldre ønsker å hjelpe barna sine ved å diskutere oppgaver, komme med innspill på tekster eller hjelpe dem med å lese til prøver ved å f.eks. høre dem i fagstoff. De blir virkelig ikke hjelpeløse av den grunn. Jeg har flere tidligere elever som går på tunge studier nå og klarer seg aldeles utmerket selv om både jeg som lærer og deres foresatte hjalp dem da de gikk på VGS.

Anonymkode: b7450...532

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (22 minutter siden):

Nei, kun svart på spørsmål ved behov. Jeg har aldri lest noen innleveringsoppgaver fra A til Å eller hørt dem i gloser, rettet på skrivefeil, utvidet teksten og lignende. De fleste spørsmålene gikk ut på problemer med å forstå en oppgave.

Anonymkode: de470...b19

Tror du at de hadde hatt utbytte av at du hadde hørt de før prøver , pugget gloser og diskutert oppgaver? Særlig de av ungene dine som ikke er i toppen av karaktermessig ? 

[Luksusdyret]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (5 minutter siden):

Tror du at de hadde hatt utbytte av at du hadde hørt de før prøver , pugget gloser og diskutert oppgaver? Særlig de av ungene dine som ikke er i toppen av karaktermessig ? 

Nei, det tror jeg ikke. For som sagt, jeg har ingenting å bidra med når det gjelder for eksempel norsk.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (35 minutter siden):

Nei, kun svart på spørsmål ved behov. Jeg har aldri lest noen innleveringsoppgaver fra A til Å eller hørt dem i gloser, rettet på skrivefeil, utvidet teksten og lignende. De fleste spørsmålene gikk ut på problemer med å forstå en oppgave.

Anonymkode: de470...b19

Aha....så du har altså fulgt dem opp? Uten å gjøre leksene for dem? Uten å henge over dem? Uten å delta på gruppearbeid på Teams? Wow, så bra! Eller...er det slik mange av oss har prøvd å forklare deg at vi gjør det? Du følger dem opp i de fagene du har forutsetning for å bidra med noe, og andre følger sine barn opp på andre arenaer. 

Følger du forresten opp barna i idretten deres? Følger opp som å støtte og legge til rette, uten at du dermed er på banen sammen med dem, eller i skibakken, eller i hallen? 

Anonymkode: cab26...bc1

[Anonym bruker]

Milfy Way skrev (8 minutter siden):

Nei, det tror jeg ikke. For som sagt, jeg har ingenting å bidra med når det gjelder for eksempel norsk.

Men tenker du ikke at du kan bidra bare ved å rett og slett vise interesse for arbeidet de har gjort? At de får lese opp en tekst de er ekstra fornøyde med, eller diskutere en problemstilling i samfunnsfaget? 

Anonymkode: cab26...bc1

[Twintipp]

Her valgte sønnen spansk. Rett og slett fordi vi tror han vil få mye mer brukt for spansk enn tysk. 
Hadde selv tysk, og har aldri hatt behov for det siden.

Har hørt han i gloser en gang, ellers er han selvgående på det. 

[Luksusdyret]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Men tenker du ikke at du kan bidra bare ved å rett og slett vise interesse for arbeidet de har gjort? At de får lese opp en tekst de er ekstra fornøyde med, eller diskutere en problemstilling i samfunnsfaget? 

Anonymkode: cab26...bc1

Jeg leser oppgaver som de vil at jeg skal lese, gjerne etter at læreren har satt karakter. Da kan vi diskutere hva som var bra i oppgaven, hva som han bør jobbe med ytterligere og sånt. Men å hjelpe dem med norsk grammatikk, semantikk og så videre kan jeg dessverre ikke. Vi diskuterer problemstillinger ellers i alle fag, når ungene ønsker det. 

[mamma til adhd gutt<3]

Milfy Way skrev (5 minutter siden):

Jeg leser oppgaver som de vil at jeg skal lese, gjerne etter at læreren har satt karakter. Da kan vi diskutere hva som var bra i oppgaven, hva som han bør jobbe med ytterligere og sånt. Men å hjelpe dem med norsk grammatikk, semantikk og så videre kan jeg dessverre ikke. Vi diskuterer problemstillinger ellers i alle fag, når ungene ønsker det. 

Hva gjør du som er så annerledes enn andre i tråden da?