Det å spørre hvor folk kommer fra.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Det hadde med det du valgte å dele i tråden...

Anonymkode: 28474...7b8

Jeg har ikke delt noe. 

Anonymkode: fe5c3...411

[Anonym bruker]

Jeg er innvandrer selv og jeg tar meg ikke nær når folk spør hvor jeg kommer fra. Jeg har jo aksent som jeg aldri vil bli kvitt. Det betyr ikke at jeg føler at jeg ikke blir akseptert i samfunnet, det er rett og slett fakta at det er lett å høre og selvfølgelig blir samtalepartner nysgjerrig. Det noen innvandrere burde skjønne er at de ikke kan bli etnisk norske, uansett hvor mye man elsker Norge og identifiserer med landet.

Jeg er faktisk litt stolt over å ha beina plantet i 2 land og skal aldri fornekte at jeg har et annet opphav enn innfødte Nordmenn. Skulle ønske at noen blir mindre hårsår og krenket. Mine barn pleier å svare at de er 100% norsk og 50% xxx (mitt hjemland). Det er ganske søt syns jeg.

Anonymkode: 9b43f...65a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (25 minutter siden):

Jeg har ikke delt noe. 

Anonymkode: fe5c3...411

Beklager, blandet deg med anonym 344.

Det jeg skrev har absolutt noe med tråden å gjøre, det har med det å spørre noen om hvor de kommer fra. Men det denne tråden mer enn noe viser er vel at det ikke har så mye å gjøre med om man spør, men heller hvordan man spør og i hvilken hensikt man spør.

Jeg har aldri fått negative reaksjoner når jeg spør hvor noen kommer fra, men jeg ser an både personene jeg spør og situasjonen.

Som jeg skrev tidlig i tråden, noen kommer bort til folk på gata og spør om slikt. Totalt fremmede, når de bare går forbi og ikke har til hensikt å snakke med den de spør. Det er ren uforskammethet og kun for å stille egen nysgjerrighet. Hvis man derimot viser oppriktig interesse for personen, ser an situasjonen og har sosiale antenner nok til å greie å føre samtalen videre til noe positivt, da er min erfaring at folk faktisk blir glade for at noen viser dem interesse, at de blir sett.

 

Anonymkode: 28474...7b8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (32 minutter siden):

Beklager, blandet deg med anonym 344.

Det jeg skrev har absolutt noe med tråden å gjøre, det har med det å spørre noen om hvor de kommer fra. Men det denne tråden mer enn noe viser er vel at det ikke har så mye å gjøre med om man spør, men heller hvordan man spør og i hvilken hensikt man spør.

Jeg har aldri fått negative reaksjoner når jeg spør hvor noen kommer fra, men jeg ser an både personene jeg spør og situasjonen.

Som jeg skrev tidlig i tråden, noen kommer bort til folk på gata og spør om slikt. Totalt fremmede, når de bare går forbi og ikke har til hensikt å snakke med den de spør. Det er ren uforskammethet og kun for å stille egen nysgjerrighet. Hvis man derimot viser oppriktig interesse for personen, ser an situasjonen og har sosiale antenner nok til å greie å føre samtalen videre til noe positivt, da er min erfaring at folk faktisk blir glade for at noen viser dem interesse, at de blir sett.

 

Anonymkode: 28474...7b8

Men det er en forskjell på samtalene 

1: 

- hvor er du fra?

- Syria

2:

- hvor er du fra?

- Oslo 

- ja, men hvor er du egentlig fra?

 

nummer en er lett å spinne videre på, nummer to burde stoppet etter «Oslo»

 

Anonymkode: 7fe47...344

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Men det er en forskjell på samtalene 

1: 

- hvor er du fra?

- Syria

2:

- hvor er du fra?

- Oslo 

- ja, men hvor er du egentlig fra?

 

nummer en er lett å spinne videre på, nummer to burde stoppet etter «Oslo»

 

Anonymkode: 7fe47...344

Nå er det plutselig lett å "spinne videre" etter å ha spurt og fått til svar at noen er fra Syria... i det tidligere svaret ditt var det uhørt, og du mente det bare var nysgjerrighet og at det åpnet kun for å snakke om krigen der.

Bestemme deg...?

Oslo kan man også spinne videre på, hvis samtalen ellers fungerer. Igjen, person, situasjon, oppmerksomhet.

Anonymkode: 28474...7b8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (44 minutter siden):

Jeg er innvandrer selv og jeg tar meg ikke nær når folk spør hvor jeg kommer fra. Jeg har jo aksent som jeg aldri vil bli kvitt. Det betyr ikke at jeg føler at jeg ikke blir akseptert i samfunnet, det er rett og slett fakta at det er lett å høre og selvfølgelig blir samtalepartner nysgjerrig. Det noen innvandrere burde skjønne er at de ikke kan bli etnisk norske, uansett hvor mye man elsker Norge og identifiserer med landet.

Jeg er faktisk litt stolt over å ha beina plantet i 2 land og skal aldri fornekte at jeg har et annet opphav enn innfødte Nordmenn. Skulle ønske at noen blir mindre hårsår og krenket. Mine barn pleier å svare at de er 100% norsk og 50% xxx (mitt hjemland). Det er ganske søt syns jeg.

Anonymkode: 9b43f...65a

Men det er jo en helt annen setting enn å ikke godta det svaret som gis på direkte spørsmål. Eller mener du at dette er greit: ‘-hvor er du fra? Toten. -Ja, men hvor er du egentlig fra?’ Kun basert på hudfarge? For mange av de som opplever dette snakker slett ikke med utenlandsk aksent, av den enkle grunn at de aldri har bodd i noe annet land. 
 

Hvorfor er det innafor å ikke godta et svar, kun basert på hudfarge? Ville du sagt det samme ved spørsmål om alder? -hvor gammel er du? Hvor gammel er di egentlig? 

Anonymkode: fe5c3...411

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (40 minutter siden):

Beklager, blandet deg med anonym 344.

Det jeg skrev har absolutt noe med tråden å gjøre, det har med det å spørre noen om hvor de kommer fra. Men det denne tråden mer enn noe viser er vel at det ikke har så mye å gjøre med om man spør, men heller hvordan man spør og i hvilken hensikt man spør.

Jeg har aldri fått negative reaksjoner når jeg spør hvor noen kommer fra, men jeg ser an både personene jeg spør og situasjonen.

Som jeg skrev tidlig i tråden, noen kommer bort til folk på gata og spør om slikt. Totalt fremmede, når de bare går forbi og ikke har til hensikt å snakke med den de spør. Det er ren uforskammethet og kun for å stille egen nysgjerrighet. Hvis man derimot viser oppriktig interesse for personen, ser an situasjonen og har sosiale antenner nok til å greie å føre samtalen videre til noe positivt, da er min erfaring at folk faktisk blir glade for at noen viser dem interesse, at de blir sett.

 

Anonymkode: 28474...7b8

Men diskusjonen her går på at man ikke blir akseptert som nordmann, selv ikke med Norge som fødested. Din historie har ingenting med det å gjøre. 

Anonymkode: fe5c3...411

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Nå er det plutselig lett å "spinne videre" etter å ha spurt og fått til svar at noen er fra Syria... i det tidligere svaret ditt var det uhørt, og du mente det bare var nysgjerrighet og at det åpnet kun for å snakke om krigen der.

Bestemme deg...?

Oslo kan man også spinne videre på, hvis samtalen ellers fungerer. Igjen, person, situasjon, oppmerksomhet.

Anonymkode: 28474...7b8

Jeg har hele tiden påpekt at det å spørre hvor noen kommer fra er innafor om man aksepterer svaret, og dropper å spørre «hvor er du egentlig fra» etterpå. Du går kun ut fra et av innleggene uten å lese hva jeg har skrevet tidligere. Man kan spinne videre på «Oslo», men droppe «hvor er du egentlig fra». Det var poenget

Anonymkode: 7fe47...344

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (30 minutter siden):

Men diskusjonen her går på at man ikke blir akseptert som nordmann, selv ikke med Norge som fødested. Din historie har ingenting med det å gjøre. 

Anonymkode: fe5c3...411

Det går på det å snakke med våre nye landsmenn og kunne spørre hvor de kommer fra. Står ingenting annet i HI enn "våre nye landsmenn", står ikke noe om at de hun spør snakker norsk helt uten fremmed aksent, eller at de er født i Norge. Hi spør bl.a. om hvorfor det ikke er mulig å spørre uten å bli oppfattet som rasist - jeg forteller at det er fullt mulig, og at mange av våre nye landsmenn faktisk setter pris på å bli spurt om det.

Men mulig jeg er merkelig, som skiller mellom de som helt tydelig snakker norsk som om de er født og oppvokst i Norge og de som helt tydelig ikke er det (pga. f.eks. dårligere norskkunnskaper). Førstnevnte kaller jeg ikke "våre nye landsmenn", men det er de i andre gruppe. Og det er fullt mulig å skille, og likevel se på våre nye som nordmenn, selv om de også har en annen kulturell bakgrunn. Det blir ofte mye lettere å omgås også om man kjenner litt til hverandres ulike kulturforskjeller.

Hvorfor har du definisjonsrett på hva denne tråden egentlig handler om? Hvor i HI skriver hun at våre nye landsmenn "ikke blir akseptert som nordmenn, selv ikke med Norge som fødested"? Helt spesifikt spør hun hvorfor det er verre å spørre noen med annen hudfarge om hvor de kommer fra enn personer som snakker en annen dialekt. Og som jeg har skrevet tidligere, jeg tror ikke det er noe galt i å spørre, men det kommer an på hvordan man spør.

Anonymkode: 28474...7b8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Jeg har en kollega som er født og oppvokst i Norge. Moren hennes er født og oppvokst i Norge, mormor og morfar kom til Norge som arbeidsinnvandrere fra Tyrkia på 60-tallet. Faren hennes er født og oppvokst i Tyrkia. Hun ser på seg selv som norsk. Jeg tok opp det som ble skrevet i denne tråden med henne, og hun sa faktisk at hun ofte fikk spørsmålet «hvor er du egentlig fra?» når hun sier hvor i Norge hun er fra. Når hun er på ferie i Tyrkia, så lurer alle tyrker på hvor hun EGENTLIG er fra. De ser på henne som utlending og nordmenn ser på henne som utlending. Og hun kunne i alle fall fortelle at det er det som plager henne mest med spørsmålet. Alle ser på henne som ikke-etnisk. Det er slitsomt for henne, og det skjønner jeg godt. 

Anonymkode: 7fe47...344

Men jeg hadde hatt mer til felles med din tyrkiske venninne en ei fra Toten. Jeg har vært mye mer rundt i Tyrkia enn på Toten så da kunne vi diskutert kultur, mat, håndarbeid, tradisjoner osv. 

Dette handler ikke om hudfarge heller. Har en på jobben som ser like norsk ut som meg, men er fra Romania. Han snakker jo med en aksang så hvorfor er det galt å spørre? En annen er fra USA, foruten om alle spørsmålene om Trump så hadde han ingen problemer med å innrømme at han var fra USA. 

Anonymkode: c49df...a89

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Men jeg hadde hatt mer til felles med din tyrkiske venninne en ei fra Toten. Jeg har vært mye mer rundt i Tyrkia enn på Toten så da kunne vi diskutert kultur, mat, håndarbeid, tradisjoner osv. 

Dette handler ikke om hudfarge heller. Har en på jobben som ser like norsk ut som meg, men er fra Romania. Han snakker jo med en aksang så hvorfor er det galt å spørre? En annen er fra USA, foruten om alle spørsmålene om Trump så hadde han ingen problemer med å innrømme at han var fra USA. 

Anonymkode: c49df...a89

Spørsmålet er vel om hun føler at hun er fra Asker eller fra Tyrkia. Hvis hun føler at hun er fra Asker, så har du vel ikke noe til felles med henne? Hun identifiserer seg nok med norsk kultur og mat mer enn tyrkisk. Hun er født og oppvokst her, har bare norske venner, ser seg selv som norsk helt til noen lurer på hvor hun EGENTLIG er fra. Derfor skal man akseptere at en utlending eller en som ser ikke-norsk ut sier hvor i Norge de er fra uten å spørre mer

Anonymkode: 7fe47...344

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Det går på det å snakke med våre nye landsmenn og kunne spørre hvor de kommer fra. Står ingenting annet i HI enn "våre nye landsmenn", står ikke noe om at de hun spør snakker norsk helt uten fremmed aksent, eller at de er født i Norge. Hi spør bl.a. om hvorfor det ikke er mulig å spørre uten å bli oppfattet som rasist - jeg forteller at det er fullt mulig, og at mange av våre nye landsmenn faktisk setter pris på å bli spurt om det.

Men mulig jeg er merkelig, som skiller mellom de som helt tydelig snakker norsk som om de er født og oppvokst i Norge og de som helt tydelig ikke er det (pga. f.eks. dårligere norskkunnskaper). Førstnevnte kaller jeg ikke "våre nye landsmenn", men det er de i andre gruppe. Og det er fullt mulig å skille, og likevel se på våre nye som nordmenn, selv om de også har en annen kulturell bakgrunn. Det blir ofte mye lettere å omgås også om man kjenner litt til hverandres ulike kulturforskjeller.

Hvorfor har du definisjonsrett på hva denne tråden egentlig handler om? Hvor i HI skriver hun at våre nye landsmenn "ikke blir akseptert som nordmenn, selv ikke med Norge som fødested"? Helt spesifikt spør hun hvorfor det er verre å spørre noen med annen hudfarge om hvor de kommer fra enn personer som snakker en annen dialekt. Og som jeg har skrevet tidligere, jeg tror ikke det er noe galt i å spørre, men det kommer an på hvordan man spør.

Anonymkode: 28474...7b8

Er det virkelig så vanskelig å skjønne den lille forskjellen på å spør noen om hvor de kommer fra, og hvor de egentlig kommer fra?

Dette skriver hi i første innlegg: 

"...Så var det våre nye landsmenn, jeg har samme nysgjerrighet ovenfor dem, men spør jeg dem får jeg som regel navnet på et sted her i Norge, stedet de kom først til. Dersom jeg presiserer at jeg bare er nysgjerrig på hvor i verden de kommer fra blir flere sure, og jeg blir nesten sett på som en rasist.

Hvorfor er det så stor forskjell på å lure på hvor i landet folk kommer fra ut fra dialekten, og hvor i verden folk kommer fra ut fra utseende?"

Etter min oppfatning syns hun da det er helt på sin plass å spør videre etter at en med brun hudfarge svarer på hvor hn kommer fra om hun ikke er fornøyd med svaret. Om en med asiatisk utseende svarer at hn er fra Bodø, så er det innafor å spør videre om hvor hn egentlig kommer fra? Basert på etnisitet?  

Anonymkode: fe5c3...411

[Anonym bruker]

Jeg er enig med henne som skrev om sin venninne med tyrkiske aner. Det er slik for mange oss utlendinger som bor i Norge - nordmenn anser oss som fremmede, fordi vi har en annen nasjonalitet, mens i hjemlandet blir vi ikke regnet som "sine egne" fordi vi har bodd alt for mange år i utlandet. Så vi hører på en måte ikke hjemme noen plass. Derfor blir det ekstra sårt å få det påpekt titt og ofte.

Anonymkode: 2dfd5...185

[Anonym bruker]

Jeg tok en gang taxi og spurte drosjesjåføren om dette. For meg er det like naturlig å spørre en som er norsk om hvor han er fra som det er å spørre en som er utenlandsk. Det handler kun om interesse og nysgjerrighet. Han ble først sint, mente jeg var rasist som spurte. Når jeg forklarte at jeg bare interesserte meg for andre mennesker og var nysgjerrig av natur så beklaget han og vi hadde en fin samtale hvor han snakket om kone og barn og hjemland og alt. Jeg blåser i om du er fra Oslo eller India, jeg er bare nysgjerrig og vil vite mer om deg

Anonymkode: 7ec63...703

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Jeg er enig med henne som skrev om sin venninne med tyrkiske aner. Det er slik for mange oss utlendinger som bor i Norge - nordmenn anser oss som fremmede, fordi vi har en annen nasjonalitet, mens i hjemlandet blir vi ikke regnet som "sine egne" fordi vi har bodd alt for mange år i utlandet. Så vi hører på en måte ikke hjemme noen plass. Derfor blir det ekstra sårt å få det påpekt titt og ofte.

Anonymkode: 2dfd5...185

Ja men hvorfor ikke eie det? Si at jeg er litt herfra og derfra. Eks: Mine foreldre er fra xxx, jeg er født og oppvokst på Toten, så jeg ser på meg selv som totning. Jeg regner jo med at de fleste får med seg litt kultur hjemmefra, f.eks. matlaging, historie, noe språk osv. 

Man mister jo tilknytning når man flytter rundt i Norge også. Det er heller ikke like lett å holde kontakten med folk når avstanden blir for stor så da kan man ende opp som å føle seg rotløs.  

Anonymkode: c49df...a89

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (27 minutter siden):

Jeg tok en gang taxi og spurte drosjesjåføren om dette. For meg er det like naturlig å spørre en som er norsk om hvor han er fra som det er å spørre en som er utenlandsk. Det handler kun om interesse og nysgjerrighet. Han ble først sint, mente jeg var rasist som spurte. Når jeg forklarte at jeg bare interesserte meg for andre mennesker og var nysgjerrig av natur så beklaget han og vi hadde en fin samtale hvor han snakket om kone og barn og hjemland og alt. Jeg blåser i om du er fra Oslo eller India, jeg er bare nysgjerrig og vil vite mer om deg

Anonymkode: 7ec63...703

Men du ser ikke forskjellen på å bli spurt hvor man kommer fra, og hvor man egentlig kommer fra (etter at man har gitt sitt svar)? Jeg skjønner ikke hvordan man ikke kan se forskjellen på dette.  

Anonymkode: fe5c3...411

[Anonym bruker]

frk Nilsen skrev (22 timer siden):

Godt innlegg fra en norsk tenåring som stadig får føle dette på kroppen. 
Det kan ikke være gøy å få små stikk hele tiden om at du ikke er norsk nok pga hudfargen din. 
https://www.aftenposten.no/meninger/sid/i/OQdOMA/jeg-blir-behandlet-annerledes-fordi-jeg-heter-rian-og-ikke-knut?fbclid=IwAR0UkZcMOeKFDUQdGpXBabGJFnLIh0ps4ZF15UdEkWAUg-1jv9qcFVb-eVo 

Han er ikke norsk. 

Anonymkode: 07a14...d19

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (47 minutter siden):

Han er ikke norsk. 

Anonymkode: 07a14...d19

Selvfølgelig er han det, hvis noen av oss er det da. Vi, du og, har jo også forfedre som innvandret en gang.

Anonymkode: 8af85...31c

[Admin]

Tråden er ryddet for latterliggjøring og svar til dette.

Admin