Det å spørre hvor folk kommer fra.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Poenget er at det er slitsomt å alltid måtte svare på hvor jeg EGENTLIG er fra. Som om det har en betydning for videre samtale. Og hvorfor interesserer det folk? Hvis man spør en utlending og får svar at han er fra Syria, hva skal du da spinne videre på? «Åja. Var det fælt med krig?» Det er bare for å tilfredsstille egen nysgjerrighet 

Anonymkode: 7fe47...344

Det er det som er, ja. Hva skal helt ukjente folk med denne informasjonen? Det blir det samme som å spørre om man har barn, og hvis man svarer nei, så spør man hvorfor? Om man sliter med å bli gravid, ikke har fast partner eller har valgt bort barn. Like dumt. 

Anonymkode: 2dfd5...185

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Poenget er at det er slitsomt å alltid måtte svare på hvor jeg EGENTLIG er fra. Som om det har en betydning for videre samtale. Og hvorfor interesserer det folk? Hvis man spør en utlending og får svar at han er fra Syria, hva skal du da spinne videre på? «Åja. Var det fælt med krig?» Det er bare for å tilfredsstille egen nysgjerrighet 

Anonymkode: 7fe47...344

Hvor folk kommer fra kan være interessant for å finne ut om man har felles venner eller liknende, men da er det gjerne hvor folk har bodd i Norge som er vesentlig, ikke om bestefar var irsk.

Anonymkode: 8af85...31c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Hvor folk kommer fra kan være interessant for å finne ut om man har felles venner eller liknende, men da er det gjerne hvor folk har bodd i Norge som er vesentlig, ikke om bestefar var irsk.

Anonymkode: 8af85...31c

Det er jo det som er hele poenget, ja. Spiller det noen rolle hvor personen opprinnelig kommer fra, med tanke på å etablere et vennskap eller bekjentskap? Hvis det gjør det, må man jo forstå hvorfor utlendingene reagerer. Vi vil ikke at folk skal oppfatte oss sånn og slik kun fordi vi kommer fra et bestemt land. Da blir man jo forhåndsdømt, og all senere kommunikasjon vil bli farget av det.

Jeg har faktisk sluttet å si uoppfordret hvor jeg er fra. Jeg har ingen utenlandsk aksent, så de fleste får ingen mistanke om at jeg ikke er norsk. Det er mye bedre å fortelle dette litt lenger ut i relasjonen, når man er blitt kjent uten å ha nasjonaliteten i bakhodet.

Anonymkode: 2dfd5...185

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (22 minutter siden):

Men det er åpenbart å se og høre at Trøgstad ikke er svaret. 

Anonymkode: 5e337...b6f

Hvorfor er ikke det svaret? Og hvorfor er det ikke bra nok svar for deg? Må man svare hvor man er født? Hvis man er født i Oslo og bodde der til man var 2 år, flyttet til Bergen, flyttet derfra da man var 4, flyttet til Trondheim og har bodd der de siste 40 årene, holder det ikke med å si at man er fra Trondheim? Når er det bra bok svar for deg?

Anonymkode: 7fe47...344

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Hvor folk kommer fra kan være interessant for å finne ut om man har felles venner eller liknende, men da er det gjerne hvor folk har bodd i Norge som er vesentlig, ikke om bestefar var irsk.

Anonymkode: 8af85...31c

Jeg er fra Drammen, tror du vi har felles venner? Hvorfor er det interessant å finne ut om dere har felles venner? Sånn for at du kan spørre vennene dine om personen? Jeg regner ikke med at jeg har felles venner med en som bor i Oslo. Det er faktisk 200 000 mennesker å velge i der. Er noen tusen i Drammen også

Anonymkode: 7fe47...344

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Hvorfor er ikke det svaret? Og hvorfor er det ikke bra nok svar for deg? Må man svare hvor man er født? Hvis man er født i Oslo og bodde der til man var 2 år, flyttet til Bergen, flyttet derfra da man var 4, flyttet til Trondheim og har bodd der de siste 40 årene, holder det ikke med å si at man er fra Trondheim? Når er det bra bok svar for deg?

Anonymkode: 7fe47...344

Jeg lurer mer på hva man skal med dette svaret, når det er snakk om folk man aldri har møtt før og mest sannsynlig aldri vil møte igjen. 

Anonymkode: 2dfd5...185

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Jeg lurer mer på hva man skal med dette svaret, når det er snakk om folk man aldri har møtt før og mest sannsynlig aldri vil møte igjen. 

Anonymkode: 2dfd5...185

I tilfelle man har felles kjente så klart. Da er det viktig å få frem om man EGENTLIG er fra Hokksund, selv om man har bodd i Trøgstad de siste 20 årene og ikke lenger kjenner noen i Hokksund. Logikk

Anonymkode: 7fe47...344

[Anonym bruker]

Jeg er opprinnelig Sunnmøring og spør noen her i Oslo om hvor jeg er fra så svarer jeg jo det. Spør derimot noen fra Bergen så kan jeg svare at jeg er Sunnmøring men besteforeldrene mine kom fra Bergen og jeg ser ikke noe galt i det. Jeg kan også spørre nye landsmenn om hvor de kommer fra, rett og slett fordi vi er nysgjerrig. Både mitt barn og jeg snakker flytende et språk fra Midtøsten så da er det moro å se om de er fra samme land som vi har bodd i noen år. 

For noen år siden var vi på reise på små steder i Scotland og alle spurte jo hvor vi var fra, jeg så da ikke noe galt i det. 

En annen ting vi opplevde når vi bodde i utlandet var hvor direkte noen var, jeg ble overrasket første gangen, men lærte meg jo til å akseptere det. I følge noen har så burde jeg ha følt meg krenket om noen jeg knapt var på hei med sa enten: "Wow så du har lagt på det i vinter" eller "Wow så tynn du har blitt...spiser du ikke?" 

Anonymkode: c49df...a89

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Jeg lurer veldig på hvor grensen går på hvilket utseendet som ikke ser «norsk» nok ut 😅 Spør dere alle med brune øyne om hvor de egentlig er fra liksom? 

jeg svarte her tidligere at jeg ofte får dette spørsmålet, selv om jeg ikke har noen annen bakgrunn enn norsk. Har brune øyne, blondt hår,  og antageligvis noen andre trekk som av en eller annen grunn ikke ser så «norske» ut for noen... Jeg vet ikke helt hva, er det nesa, kinnbena, kombinasjonen, hvem vet 😂

Samtalen går ofte sånn:

-Hvor er du fra?

- jeg er fra Oslo
- Men er du norsk? 
- Ja. 
- Men er du HELT norsk? 
- Ja....

Så varierer det litt, men mange sier sånn: 

- Men du ser ikke helt norsk ut? 
(Og kommer med diverse forslag til hvilket land det ser ut som jeg er fra...) 

Både folk som selv har utenlandsk bakgrunn, og som er «helt etnisk norske» spør om dette. 

Jeg blir ikke sur eller lei meg eller noe, og svarer som regel hyggelig tilbake og sier sånn «åja jøss synes du det, nei hehe ikke vet jeg hvor de trekkene kommer fra». Men merker folk liksom ikke er fornøyd med svaret, så hele samtalen blir veldig klein... 

Hvis jeg legger til «mulig det er noe italiensk 150 år tilbake i tid, men vet ikke sikkert 😅» , blir de som regel fornøyde.  Men da føler jeg meg plutselig fremmedgjort på en måte også, liksom at folk tenker: «akkurat ja, jeg visste du ikke var norsk», så blir veldig rart det også. 
Alt i alt så synes jeg ikke dette funker særlig bra til smalltalk, ville ventet lenger ut i bekjentskapet !!

Tenker at når JEG blir mast så mye på, må det være hundre ganger verre for de som faktisk har en annen bakgrunn, som kanskje hele livet har jobbet for at folk skal se dem for den de er, og ikke den de tror de er basert på utseendet. 

 

Anonymkode: 4952c...a2b

Jeg har et veldig unorskt utseende, ser nærmest ut som jeg er fra Midtøsten med nesten svart hår og hud som blir veldig brun særlig om sommeren, og grønne øyne. Jeg har faktisk blitt kalt «jævla pakkis» flere ganger, spesielt da jeg var liten. Selv har jeg alltid trodd at jeg har utenlandske gener fra langt tilbake (slektsforskning viser at det i så fall må ha vært veldig langt tilbake), men broren min- som er like mørk som meg - har tatt en gentest, og vi er skandinaviske.

Jeg blir også spurt om hvor jeg EGENTLIG kommer fra. Særlig de med opphav fra Midtøsten selv er veldig nysgjerrige på hvor jeg «egentlig» kommer fra. Jeg gjetter de er nysgjerrige på å se om vi har noe til felles, om vi kommer fra samme land/område, har felles slektninger eller annet.

Dette er helt uproblematisk for meg. Jeg svarer bare «ja, jeg vet jeg ser lite norsk ut, men så vidt jeg vet har jeg bare skandinaviske aner». Null stress.

Anonymkode: 4e04a...9a8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (28 minutter siden):

Jeg er opprinnelig Sunnmøring og spør noen her i Oslo om hvor jeg er fra så svarer jeg jo det. Spør derimot noen fra Bergen så kan jeg svare at jeg er Sunnmøring men besteforeldrene mine kom fra Bergen og jeg ser ikke noe galt i det. Jeg kan også spørre nye landsmenn om hvor de kommer fra, rett og slett fordi vi er nysgjerrig. Både mitt barn og jeg snakker flytende et språk fra Midtøsten så da er det moro å se om de er fra samme land som vi har bodd i noen år. 

For noen år siden var vi på reise på små steder i Scotland og alle spurte jo hvor vi var fra, jeg så da ikke noe galt i det. 

En annen ting vi opplevde når vi bodde i utlandet var hvor direkte noen var, jeg ble overrasket første gangen, men lærte meg jo til å akseptere det. I følge noen har så burde jeg ha følt meg krenket om noen jeg knapt var på hei med sa enten: "Wow så du har lagt på det i vinter" eller "Wow så tynn du har blitt...spiser du ikke?" 

Anonymkode: c49df...a89

Det siste er jo ikke godtatt noe sted. Hvis noen hadde sagt til meg at jeg var tjukk, ville jeg ha kuttet ut vedkommende straks. Ønsker ikke kontakt med mennesker som har total mangel på sosiale antenner.

Anonymkode: 2dfd5...185

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det siste er jo ikke godtatt noe sted. Hvis noen hadde sagt til meg at jeg var tjukk, ville jeg ha kuttet ut vedkommende straks. Ønsker ikke kontakt med mennesker som har total mangel på sosiale antenner.

Anonymkode: 2dfd5...185

Hvorfor, hvis det ligger i kulturen deres? Enkelte tar seg selv alt for høytidelig, altså. I noen land i Afrika er det sett på som en skam for menn hvis konene deres er for tynne/slanke. Det betyr at de ikke blir godt nok stelt med. Vi oppfører oss ulikt og har ulike preferanser i forskjellige deler av verden. Så lenge folk ikke har onde intensjoner må man bare le godmodig av ulikhetene. 

Anonymkode: 608d2...9d8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg er opprinnelig Sunnmøring og spør noen her i Oslo om hvor jeg er fra så svarer jeg jo det. Spør derimot noen fra Bergen så kan jeg svare at jeg er Sunnmøring men besteforeldrene mine kom fra Bergen og jeg ser ikke noe galt i det. Jeg kan også spørre nye landsmenn om hvor de kommer fra, rett og slett fordi vi er nysgjerrig. Både mitt barn og jeg snakker flytende et språk fra Midtøsten så da er det moro å se om de er fra samme land som vi har bodd i noen år. 

For noen år siden var vi på reise på små steder i Scotland og alle spurte jo hvor vi var fra, jeg så da ikke noe galt i det. 

En annen ting vi opplevde når vi bodde i utlandet var hvor direkte noen var, jeg ble overrasket første gangen, men lærte meg jo til å akseptere det. I følge noen har så burde jeg ha følt meg krenket om noen jeg knapt var på hei med sa enten: "Wow så du har lagt på det i vinter" eller "Wow så tynn du har blitt...spiser du ikke?" 

Anonymkode: c49df...a89

Men du skjønner vel forskjellen på å bli spurt hvor du er fra, og hvor du egentlig er fra når du alt har gitt ditt svar?

Anonymkode: fe5c3...411

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Hvorfor, hvis det ligger i kulturen deres? Enkelte tar seg selv alt for høytidelig, altså. I noen land i Afrika er det sett på som en skam for menn hvis konene deres er for tynne/slanke. Det betyr at de ikke blir godt nok stelt med. Vi oppfører oss ulikt og har ulike preferanser i forskjellige deler av verden. Så lenge folk ikke har onde intensjoner må man bare le godmodig av ulikhetene. 

Anonymkode: 608d2...9d8

Fordi kroppen min er min, og hvis jeg allerede sliter med å ha gått opp i vekt, trenger jeg ikke at folk påpeker det i tillegg.

Anonymkode: 2dfd5...185

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Men du skjønner vel forskjellen på å bli spurt hvor du er fra, og hvor du egentlig er fra når du alt har gitt ditt svar?

Anonymkode: fe5c3...411

Nei faktisk ikke. Jeg kan også si jeg er fra Oslo siden jeg har bodd her i 20 år, Når vi bodde i utlandet så ble vi også spurt om hvor vi var fra og sa vi byen vi bodde i så fortsatte de å spørre og det var helt greit.  

Hadde mitt barn fått 1 krone for hver gang han måtte svare at faren var norsk så hadde han vært rik nå. Alle antok at faren var fra det landet siden vi snakket og språket og selv om det kunne medføre visse stigma så gjorde det ingen ting, vi tok det med et smil. 

Anonymkode: c49df...a89

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Nei faktisk ikke. Jeg kan også si jeg er fra Oslo siden jeg har bodd her i 20 år, Når vi bodde i utlandet så ble vi også spurt om hvor vi var fra og sa vi byen vi bodde i så fortsatte de å spørre og det var helt greit.  

Hadde mitt barn fått 1 krone for hver gang han måtte svare at faren var norsk så hadde han vært rik nå. Alle antok at faren var fra det landet siden vi snakket og språket og selv om det kunne medføre visse stigma så gjorde det ingen ting, vi tok det med et smil. 

Anonymkode: c49df...a89

Men dette kommer i tillegg til alle andre små stikk som tilsier at man ikke er norsk nok. Jeg er helnorsk og blendahvit i generasjoner, men selv jeg skjønner at det er slitsom å stadig måtte overbevise om at man faktisk snakker sant første gang. 
 

Det er faktisk bare alminnelig høflighet å ikke sette andres svar i tvil. 

Anonymkode: fe5c3...411

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Men dette kommer i tillegg til alle andre små stikk som tilsier at man ikke er norsk nok. Jeg er helnorsk og blendahvit i generasjoner, men selv jeg skjønner at det er slitsom å stadig måtte overbevise om at man faktisk snakker sant første gang. 
 

Det er faktisk bare alminnelig høflighet å ikke sette andres svar i tvil. 

Anonymkode: fe5c3...411

Jepp, etter alle spørsmål om alt mulig og formaninger om å ikke lære barna mine mitt hjemlands språk og kultur med mindre vi skal flytte tilbake, blir man drittlei å bli spurt hele tiden. 

Anonymkode: 2dfd5...185

[Anonym bruker]

Konklusjonen i denne tråden er altså:

1. Ikke spør hvor noen er fra

2. skulle noen si hvor de er fra - ikke kom med oppfølgingsspørsmål

3. Ikke spør om noe som kan oppfattes som personlig

4. Blir du spurt hvor du er fra, så er det helt greit å bli fornærmet, selv om personen som spør ikke på noe vis kan vite at de er nummer tre som har spurt denne måneden.

Samtidig, så er det en del innflyttere til landet som klager på at nordmenn er vanskelige å bli kjent med, for vi prøver visst ikke en gang. Er det noe rart, når selv et spørsmål som "Er du fra Lillehammer?" eller "har du barn?" er en blodig fornærmelse for noen. For min egen del, så spør jeg for å bli kjent, og veien går ofte om felles kjente, felles steder vi har vært og et sted må man starte. Geografisk tilhørighet er, og har alltid vært, en vei inn til kjennskap og vennskap. Tenk om alle bare kunne tillegge folk gode hensikter når de spør og ikke anta at det er for å være slem. 

PS. Hele problematikken med å spørre om hvor noen er fra kan enkelt løses med dette spørsmålet: Bor du her ev. i  Lillehammer/Oslo/Ålesund (velg byen dere befinner dere i)? Når folk svarer på hvor de bor, så kommer ofte den informasjonen de ønsker å dele samtidig "Ja, jeg bor her, men jeg er fra..." 

Anonymkode: b1ff2...95c

[Anonym bruker]

Så hvis jeg føder barnet mitt i Kina så er han kineser??

Anonymkode: 2bda9...9a1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (37 minutter siden):

Konklusjonen i denne tråden er altså:

1. Ikke spør hvor noen er fra

2. skulle noen si hvor de er fra - ikke kom med oppfølgingsspørsmål

3. Ikke spør om noe som kan oppfattes som personlig

4. Blir du spurt hvor du er fra, så er det helt greit å bli fornærmet, selv om personen som spør ikke på noe vis kan vite at de er nummer tre som har spurt denne måneden.

Samtidig, så er det en del innflyttere til landet som klager på at nordmenn er vanskelige å bli kjent med, for vi prøver visst ikke en gang. Er det noe rart, når selv et spørsmål som "Er du fra Lillehammer?" eller "har du barn?" er en blodig fornærmelse for noen. For min egen del, så spør jeg for å bli kjent, og veien går ofte om felles kjente, felles steder vi har vært og et sted må man starte. Geografisk tilhørighet er, og har alltid vært, en vei inn til kjennskap og vennskap. Tenk om alle bare kunne tillegge folk gode hensikter når de spør og ikke anta at det er for å være slem. 

PS. Hele problematikken med å spørre om hvor noen er fra kan enkelt løses med dette spørsmålet: Bor du her ev. i  Lillehammer/Oslo/Ålesund (velg byen dere befinner dere i)? Når folk svarer på hvor de bor, så kommer ofte den informasjonen de ønsker å dele samtidig "Ja, jeg bor her, men jeg er fra..." 

Anonymkode: b1ff2...95c

Ingenting av det du sier er konklusjonen i denne tråden. 

Anonymkode: fe5c3...411

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Poenget er at det er slitsomt å alltid måtte svare på hvor jeg EGENTLIG er fra. Som om det har en betydning for videre samtale. Og hvorfor interesserer det folk? Hvis man spør en utlending og får svar at han er fra Syria, hva skal du da spinne videre på? «Åja. Var det fælt med krig?» Det er bare for å tilfredsstille egen nysgjerrighet 

Anonymkode: 7fe47...344

Dette sier mer om deg enn om andre.

Rett før koronaen møtte jeg ei jeg spurte hvor kom fra. Vi hadde ingen relasjon og det var minimal sjanse for at vi kom til å møtes igjen. Hun var fra Syria. Jeg spurte da hvor lenge hun hadde vært i Norge. Hun svarte, jeg kommenterte norsken hennes. Hun spurte meg om jeg kom fra stedet, jeg fortalte at jeg kom fra et annet sted i landet. Jeg spurte hvordan hun følte det var å komme til Norge, at jeg selv har bodd litt i utlandet og at jeg vet man møter en del utfordringer. Vi snakket litt om det, før jeg spurte henne mer om landet hennes, kultur (jeg innrømmet at jeg ikke kan mye om hennes land, men at jeg vet de har en rik og spennende kulturhistorie), mat, hva hun savnet mest, men også hva hun ikke likte og likte i Norge. Før vi gikk hver til vårt tok hun begge hendene mine og takket meg fordi jeg hadde snakket med henne "som en ordentlig person", for hun følte seg ofte usynlig her i landet, og hun syntes det var så vanskelig å lære seg språket godt nok når det var så få nordmenn som ville snakke med henne om helt vanlige ting. Hun sa også at det var så merkelig at det virket som om nordmenn er så lite interessert i nye landsmenn, som om hvor de kommer fra og hvilken historie de har ikke betyr noe som helt. Hun sa også at det var godt å få prate om det som var bra med landet hun kom fra. Hun sa at hun følte seg så heldig som hadde fått kommet hit, hun ønsket å bidra, hun søkte jobber og var ikke kresen på hva hun gjorde, men hun følte det med språket var vanskelig når så få nordmenn ville snakke med henne på en helt hverdagslig måte, for det var så mange små koder i kultur og språket vårt, sa hun, som hun bare kunne lære om hun hadde mer omgang med nordmenn.

Så helt ærlig, at du ikke greier å få til en normal samtale når noen svarer hvor de kommer fra, det har med deg å gjøre. Du blander nysgjerrighet med oppriktig medmenneskelig interesse.

Anonymkode: 28474...7b8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (50 minutter siden):

Så hvis jeg føder barnet mitt i Kina så er han kineser??

Anonymkode: 2bda9...9a1

Nettopp. Fødte min eldste da vi var utstasjonert, men hun er da ikke annet enn norsk av den grunn, enda hun bodde ti år ute.

Anonymkode: 5e337...b6f

[frk Nilsen]

Godt innlegg fra en norsk tenåring som stadig får føle dette på kroppen. 
Det kan ikke være gøy å få små stikk hele tiden om at du ikke er norsk nok pga hudfargen din. 
https://www.aftenposten.no/meninger/sid/i/OQdOMA/jeg-blir-behandlet-annerledes-fordi-jeg-heter-rian-og-ikke-knut?fbclid=IwAR0UkZcMOeKFDUQdGpXBabGJFnLIh0ps4ZF15UdEkWAUg-1jv9qcFVb-eVo 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Dette sier mer om deg enn om andre.

Rett før koronaen møtte jeg ei jeg spurte hvor kom fra. Vi hadde ingen relasjon og det var minimal sjanse for at vi kom til å møtes igjen. Hun var fra Syria. Jeg spurte da hvor lenge hun hadde vært i Norge. Hun svarte, jeg kommenterte norsken hennes. Hun spurte meg om jeg kom fra stedet, jeg fortalte at jeg kom fra et annet sted i landet. Jeg spurte hvordan hun følte det var å komme til Norge, at jeg selv har bodd litt i utlandet og at jeg vet man møter en del utfordringer. Vi snakket litt om det, før jeg spurte henne mer om landet hennes, kultur (jeg innrømmet at jeg ikke kan mye om hennes land, men at jeg vet de har en rik og spennende kulturhistorie), mat, hva hun savnet mest, men også hva hun ikke likte og likte i Norge. Før vi gikk hver til vårt tok hun begge hendene mine og takket meg fordi jeg hadde snakket med henne "som en ordentlig person", for hun følte seg ofte usynlig her i landet, og hun syntes det var så vanskelig å lære seg språket godt nok når det var så få nordmenn som ville snakke med henne om helt vanlige ting. Hun sa også at det var så merkelig at det virket som om nordmenn er så lite interessert i nye landsmenn, som om hvor de kommer fra og hvilken historie de har ikke betyr noe som helt. Hun sa også at det var godt å få prate om det som var bra med landet hun kom fra. Hun sa at hun følte seg så heldig som hadde fått kommet hit, hun ønsket å bidra, hun søkte jobber og var ikke kresen på hva hun gjorde, men hun følte det med språket var vanskelig når så få nordmenn ville snakke med henne på en helt hverdagslig måte, for det var så mange små koder i kultur og språket vårt, sa hun, som hun bare kunne lære om hun hadde mer omgang med nordmenn.

Så helt ærlig, at du ikke greier å få til en normal samtale når noen svarer hvor de kommer fra, det har med deg å gjøre. Du blander nysgjerrighet med oppriktig medmenneskelig interesse.

Anonymkode: 28474...7b8

Jeg har en kollega som er født og oppvokst i Norge. Moren hennes er født og oppvokst i Norge, mormor og morfar kom til Norge som arbeidsinnvandrere fra Tyrkia på 60-tallet. Faren hennes er født og oppvokst i Tyrkia. Hun ser på seg selv som norsk. Jeg tok opp det som ble skrevet i denne tråden med henne, og hun sa faktisk at hun ofte fikk spørsmålet «hvor er du egentlig fra?» når hun sier hvor i Norge hun er fra. Når hun er på ferie i Tyrkia, så lurer alle tyrker på hvor hun EGENTLIG er fra. De ser på henne som utlending og nordmenn ser på henne som utlending. Og hun kunne i alle fall fortelle at det er det som plager henne mest med spørsmålet. Alle ser på henne som ikke-etnisk. Det er slitsomt for henne, og det skjønner jeg godt. 

Anonymkode: 7fe47...344

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Dette sier mer om deg enn om andre.

Rett før koronaen møtte jeg ei jeg spurte hvor kom fra. Vi hadde ingen relasjon og det var minimal sjanse for at vi kom til å møtes igjen. Hun var fra Syria. Jeg spurte da hvor lenge hun hadde vært i Norge. Hun svarte, jeg kommenterte norsken hennes. Hun spurte meg om jeg kom fra stedet, jeg fortalte at jeg kom fra et annet sted i landet. Jeg spurte hvordan hun følte det var å komme til Norge, at jeg selv har bodd litt i utlandet og at jeg vet man møter en del utfordringer. Vi snakket litt om det, før jeg spurte henne mer om landet hennes, kultur (jeg innrømmet at jeg ikke kan mye om hennes land, men at jeg vet de har en rik og spennende kulturhistorie), mat, hva hun savnet mest, men også hva hun ikke likte og likte i Norge. Før vi gikk hver til vårt tok hun begge hendene mine og takket meg fordi jeg hadde snakket med henne "som en ordentlig person", for hun følte seg ofte usynlig her i landet, og hun syntes det var så vanskelig å lære seg språket godt nok når det var så få nordmenn som ville snakke med henne om helt vanlige ting. Hun sa også at det var så merkelig at det virket som om nordmenn er så lite interessert i nye landsmenn, som om hvor de kommer fra og hvilken historie de har ikke betyr noe som helt. Hun sa også at det var godt å få prate om det som var bra med landet hun kom fra. Hun sa at hun følte seg så heldig som hadde fått kommet hit, hun ønsket å bidra, hun søkte jobber og var ikke kresen på hva hun gjorde, men hun følte det med språket var vanskelig når så få nordmenn ville snakke med henne på en helt hverdagslig måte, for det var så mange små koder i kultur og språket vårt, sa hun, som hun bare kunne lære om hun hadde mer omgang med nordmenn.

Så helt ærlig, at du ikke greier å få til en normal samtale når noen svarer hvor de kommer fra, det har med deg å gjøre. Du blander nysgjerrighet med oppriktig medmenneskelig interesse.

Anonymkode: 28474...7b8

Fin historie som faktisk har null med hovedtema i tråden å gjøre 😅

Anonymkode: fe5c3...411

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Fin historie som faktisk har null med hovedtema i tråden å gjøre 😅

Anonymkode: fe5c3...411

Det hadde med det du valgte å dele i tråden...

Anonymkode: 28474...7b8