Flere som ikke gidder å møte folk digitalt eller personlig på grunn av restriksjonene?

[Anonym bruker]

I lang tid har jeg kun hatt omgang med mann og barn, også kollegaer - mest digitalt på jobb, og så har vi vært på besøk hos hverandre et par ganger. Jeg føler at jeg rett og slett ikke GIDDER å omgås folk på en så unaturlig måte som restriksjonene legger opp til. Hos oss har vi få restriksjoner, men det er jo fortsatt anbefalinger om å møtes utendørs, holde avstand hele tiden, møtes digitalt osv.

Møtes digitalt gidder jeg ikke, fordi jeg sitter i digitale møter nesten hele dagen på jobb og stirrer i skjerm. Mer skjermbruk og digitale møter på fritid blir alt for mye ork. På vinterstid frister det heller ikke å møtes utendørs, særlig når det har vært mye kulde, vind og snøfall her jeg bor. Jeg er ikke noe vintermenneske, hater vinteren som pesten, men man bor der man bor. Jeg har gått turer med kollegaer noen få ganger, men å kjøre for å gå tur med en kollega og være avskåret fra å prate ordentlig på grunn av avstanden (1 + meter avstand pluss vind gir gjerne veldig dårlig hørsel) gir meg ikke noe utbytte. Generelt unaturlig oppførsel med det å hele tiden passe på avstand synes jeg er slitsomt. Heller intet samvær enn unaturlig samvær. 

Det positive i dette er at jeg har fått mye mer tid til mine prosjekter og utdanning som jeg lenge ønsket å ta og gjøre. Det blir muligens en liten bedrift ut av den ene hobbyen, da jeg allerede har opprettet nettbutikk og registrert meg i MVA-registeret. Jeg kjenner ikke ensomheten fordi alternativet er ikke noe bedre.

Er det flere som kjenner seg igjen? At man ikke orker å kaste bort kveldene på digitalt "samvær"?

Anonymkode: ee18c...9f4

[Anonym bruker]

Digitalt samvær funker ikke for meg. Jeg har hatt kun kjernefamilien som nærkontakter det siste året, og lever greit med det. Har gått et par turer med en venninne (og holdt god avstand), og hadde svigers på besøk på julaften (også god avstand). Gleder meg til å ha en venninnekveld når det er trygt, men bor i Oslo, så regner ikke med det blir med det første. 

Anonymkode: 88b2e...00e

[Anonym bruker]

Her lever vi som normalt,har selvsagt besøk inne å det kommer jeg til å forsette med. Besøk ute i regnet frister ikke. Vi har enda ikke fått corona gitt.

Anonymkode: 4b6cb...f1a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Her lever vi som normalt,har selvsagt besøk inne å det kommer jeg til å forsette med. Besøk ute i regnet frister ikke. Vi har enda ikke fått corona gitt.

Anonymkode: 4b6cb...f1a

Vi har hatt null smitte i evigheter, men er fortsatt stuet på hjemmekontor og må holde avstand til våre egne foreldre og søsken. "Koselig". 

Anonymkode: ee18c...9f4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Vi har hatt null smitte i evigheter, men er fortsatt stuet på hjemmekontor og må holde avstand til våre egne foreldre og søsken. "Koselig". 

Anonymkode: ee18c...9f4

Åååå så synd på.

Anonymkode: 28a2e...529

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Åååå så synd på.

Anonymkode: 28a2e...529

Hvor skrev jeg at det er synd på? Siter meg.

Anonymkode: ee18c...9f4

[Anonym bruker]

On 3/22/2021 at 12:47 PM, Anonym bruker said:

I lang tid har jeg kun hatt omgang med mann og barn, også kollegaer - mest digitalt på jobb, og så har vi vært på besøk hos hverandre et par ganger. Jeg føler at jeg rett og slett ikke GIDDER å omgås folk på en så unaturlig måte som restriksjonene legger opp til. Hos oss har vi få restriksjoner, men det er jo fortsatt anbefalinger om å møtes utendørs, holde avstand hele tiden, møtes digitalt osv.

Møtes digitalt gidder jeg ikke, fordi jeg sitter i digitale møter nesten hele dagen på jobb og stirrer i skjerm. Mer skjermbruk og digitale møter på fritid blir alt for mye ork. På vinterstid frister det heller ikke å møtes utendørs, særlig når det har vært mye kulde, vind og snøfall her jeg bor. Jeg er ikke noe vintermenneske, hater vinteren som pesten, men man bor der man bor. Jeg har gått turer med kollegaer noen få ganger, men å kjøre for å gå tur med en kollega og være avskåret fra å prate ordentlig på grunn av avstanden (1 + meter avstand pluss vind gir gjerne veldig dårlig hørsel) gir meg ikke noe utbytte. Generelt unaturlig oppførsel med det å hele tiden passe på avstand synes jeg er slitsomt. Heller intet samvær enn unaturlig samvær. 

Det positive i dette er at jeg har fått mye mer tid til mine prosjekter og utdanning som jeg lenge ønsket å ta og gjøre. Det blir muligens en liten bedrift ut av den ene hobbyen, da jeg allerede har opprettet nettbutikk og registrert meg i MVA-registeret. Jeg kjenner ikke ensomheten fordi alternativet er ikke noe bedre.

Er det flere som kjenner seg igjen? At man ikke orker å kaste bort kveldene på digitalt "samvær"?

Anonymkode: ee18c...9f4

har kun kontakt med foreldrene mine og faren til ungen , så jeg synes det er kjempe koslig og snakke med venninner slik

Anonymkode: dc250...25e