Holder dere ut dette da? Avstand og munnbind i mange år fremover

[Anonym bruker]

mamma til adhd gutt<3 skrev (1 time siden):

Selvfølgelig kan både mann og barn komme til meg med ting de måtte slite med. Jeg lærer dog barna mine at selv om ting er vanskelige så må vi holde fokuset på det vi kan gjøre noe med. Finne løsningene og hjelpe hverandre med å komme frem til hvordan ting kan bli bedre. Jeg har ingen tro på det å bare stå i møkka uten å grave seg ut av den. Et spadetak av gangen. Noen ting får man selvsagt ikke gjort noe med men veldig ofte kan vi selv bidra til at vi får det bitte litt bedre . Det handler ikke om å kun tenke positivt men om å velge et positivt syn på tilværelsen . Mer fokus på det som funker og mindre på det som er dritt. 

Men for å løse ting som er dritt må man først ha fokus på dem. En annen ting - du har gutter. Aftenposten hadde en artikkel i dag om at 3 av 4 ungdommer som tar selvmord er gutter. Den største grunnen til det er underkommunisering av problemer før det er for sent og manglende forståelse fra omgivelsene - gutter skal være "tøffe", ikke klage og klare seg selv. En holdning om at man kun skal være positiv hele tiden og ikke ha lov til andre følelser enn glede og eufori, kun ha gode dager 365 dager i året, er farlig.

Anonymkode: e5782...d76

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Men for å løse ting som er dritt må man først ha fokus på dem. En annen ting - du har gutter. Aftenposten hadde en artikkel i dag om at 3 av 4 ungdommer som tar selvmord er gutter. Den største grunnen til det er underkommunisering av problemer før det er for sent og manglende forståelse fra omgivelsene - gutter skal være "tøffe", ikke klage og klare seg selv. En holdning om at man kun skal være positiv hele tiden og ikke ha lov til andre følelser enn glede og eufori, kun ha gode dager 365 dager i året, er farlig.

Anonymkode: e5782...d76

Den var virkelig over streken og du burde be om unnskyldning umiddelbart! 

For et menneske du er...

Anonymkode: 56bdd...901

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Men for å løse ting som er dritt må man først ha fokus på dem. En annen ting - du har gutter. Aftenposten hadde en artikkel i dag om at 3 av 4 ungdommer som tar selvmord er gutter. Den største grunnen til det er underkommunisering av problemer før det er for sent og manglende forståelse fra omgivelsene - gutter skal være "tøffe", ikke klage og klare seg selv. En holdning om at man kun skal være positiv hele tiden og ikke ha lov til andre følelser enn glede og eufori, kun ha gode dager 365 dager i året, er farlig.

Anonymkode: e5782...d76

Ingen har noensinne ment at man kan forvente å ha gode dager hver eneste dag. Poenget er et positivt fokus. Det er et valg man tar. Man anerkjenner selvsagt at tøffe ting vil og kan komme men det handler om hvordan man takler det. Det er lov å bli sint, lei seg, sur etc men på et tidspunkt må man enten av seg selv eller ved hjelp av andre ta tak. Positiv mental innstilling handler ikke om å smile hele tiden og kun ha positive tanker , det handler om et positivt fokus. Jeg forventer ikke at gutta mine skal takle alt og være tøffe. Jeg ønsker meg dog at de lærer at det er mye man kan påvirke selv. Hvilket ansvar har vi selv for det som er dritt og hvilket ansvar kan vi ta for at ting kan bli bedre. Man kommer ingen vei her i huset hvis man bare er ute etter å klage. Klag gjerne men da må du også være åpen for å endre det du klager over. Enten ved innstilling eller handling .  Gutta var feks selvsagt oppgitte over stengte treninger. Da tok vi praten om hvorvidt det er noe å bli sur for eller ikke. Vi kom frem til at selvsagt er det lov å bli sur men det er ikke ok å la det sure humøret pga trening påvirke folk rundt oss. Hva kan vi finne på når det ikke er trening? Hvordan får vi trent likevel? Hvordan få opp pulsen? Kan vi finne en løsning som kanskje ikke er optimal men kan fungere? Vi opplever nå at ungene selvsagt savner trening men at de hygger seg med det de KAN gjøre. Skal vi da fortsette å holde fokus på at treningen er stengt eller hvor gøy det faktisk er å spille fotball på løkka? 

[Anonym bruker]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (3 minutter siden):

Ingen har noensinne ment at man kan forvente å ha gode dager hver eneste dag. Poenget er et positivt fokus. Det er et valg man tar. Man anerkjenner selvsagt at tøffe ting vil og kan komme men det handler om hvordan man takler det. Det er lov å bli sint, lei seg, sur etc men på et tidspunkt må man enten av seg selv eller ved hjelp av andre ta tak. Positiv mental innstilling handler ikke om å smile hele tiden og kun ha positive tanker , det handler om et positivt fokus. Jeg forventer ikke at gutta mine skal takle alt og være tøffe. Jeg ønsker meg dog at de lærer at det er mye man kan påvirke selv. Hvilket ansvar har vi selv for det som er dritt og hvilket ansvar kan vi ta for at ting kan bli bedre. Man kommer ingen vei her i huset hvis man bare er ute etter å klage. Klag gjerne men da må du også være åpen for å endre det du klager over. Enten ved innstilling eller handling .  Gutta var feks selvsagt oppgitte over stengte treninger. Da tok vi praten om hvorvidt det er noe å bli sur for eller ikke. Vi kom frem til at selvsagt er det lov å bli sur men det er ikke ok å la det sure humøret pga trening påvirke folk rundt oss. Hva kan vi finne på når det ikke er trening? Hvordan får vi trent likevel? Hvordan få opp pulsen? Kan vi finne en løsning som kanskje ikke er optimal men kan fungere? Vi opplever nå at ungene selvsagt savner trening men at de hygger seg med det de KAN gjøre. Skal vi da fortsette å holde fokus på at treningen er stengt eller hvor gøy det faktisk er å spille fotball på løkka? 

Det jeg ville frem til, var at overdreven fokus på at alt alltid skal være superduperpositivt hele tiden, er ødeleggende. Man må erkjenne at noen dager er bare dårlige dager, der man skal kunne være i fred LITT, lide litt og bearbeide følelsene, i stedet for hele tiden å bli fortalt at man skal tenke positivt og finne løsninger på alt konstant. Du snakker som om at man kan løse alt i hele verden hele tiden. Det kan man ikke. Mister man bedriften sin som følge av koronatiltak, og bor på et lite sted uten noe særlig jobb, så blir man gående arbeidsledig uansett hvor mye lyst man har til å endre på ting. Får man besøksforbud på sykehjem, så kan man ikke besøke eller ha kontakt med sine besteforeldre eller andre syke slektninger. Er grensene til et land stengt, så kan man ikke gi klem til kone/mann/barn. 

Merker at du skriver "Hvordan får vi trent likevel? Hvordan få opp pulsen?" - trening for ungdom handler først og fremst ikke om kondisjon, få opp pulsen og alt det andre ubetydelige helsepisset vi voksne er opptatt av. Det handler om det sosiale, om læring av sosiale koder, knytte vennskap, mestre ting sammen med JEVNALDRENDE (ikke foreldre og søsken), finne mekanismer for konfliktløsning og så videre. Alt det der er de frarøvet nå, og kondisjon og få opp pulsen kompenserer på ingen måte for den sosiale biten. Det er masse ungdom rundt omkring som sliter psykisk. Tror du ikke de blir fortalt at de bør tenke positivt? Tror du det hjelper? Hvorfor blir telefonene til psykisk hjelpetjeneste ringt ned hvis alt kan fikses med litt positiv vinkling?

Min mann har mistet et nært familiemedlem for 1 uke siden. Skal jeg be ham tenke positivt og finne løsninger? Altså, få onkelen hans til å stå opp fra de døde, som Jesus? Det finnes ingen løsning på død, savn og sorg. Det finnes tid, behov for å få ut følelser og tanker, behov for en skulder å gråte på. Og det er ikke bare død det ikke finnes løsning på. En konfirmant får ikke tilbake konfirmasjonen sin hvis den blir avlyst. Man får ikke tilbake barndommen, det første skoleballet, den første sommerjobben, den første daten. Det skjer svært mye i ungdomstiden som nå er umulig for ungdommen. Vi har hatt alt det der, mange som er ungdommer i dag får det ikke. '

Og det finnes ingen løsning på dette, ingen erstatningsalternativer. Vi befinner oss i et samfunn som vi aldri har levd i, som heller ikke våre foreldre eller besteforeldre har levd i. Med pålagt kunstig robotoppførsel, utbrodering av våre sensitive opplysninger til alle og enhver, forbud mot fysisk kontakt med de nærmeste, pålegg om å omgjøre hjemme vårt til et kontor, påbud om å dekke til fjeset vårt. Vi har ingen mekanismer til å løse det, fremskynde åpningen av samfunnet eller vaksineringen, påvirke myndighetenes avgjørelser eller opphevelse av påbud og forbud. 

Anonymkode: e5782...d76

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Den var virkelig over streken og du burde be om unnskyldning umiddelbart! 

For et menneske du er...

Anonymkode: 56bdd...901

Hva skal jeg be om unnskyldning for, sånn konkret? 

Anonymkode: e5782...d76

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Det jeg ville frem til, var at overdreven fokus på at alt alltid skal være superduperpositivt hele tiden, er ødeleggende. Man må erkjenne at noen dager er bare dårlige dager, der man skal kunne være i fred LITT, lide litt og bearbeide følelsene, i stedet for hele tiden å bli fortalt at man skal tenke positivt og finne løsninger på alt konstant. Du snakker som om at man kan løse alt i hele verden hele tiden. Det kan man ikke. Mister man bedriften sin som følge av koronatiltak, og bor på et lite sted uten noe særlig jobb, så blir man gående arbeidsledig uansett hvor mye lyst man har til å endre på ting. Får man besøksforbud på sykehjem, så kan man ikke besøke eller ha kontakt med sine besteforeldre eller andre syke slektninger. Er grensene til et land stengt, så kan man ikke gi klem til kone/mann/barn. 

Merker at du skriver "Hvordan får vi trent likevel? Hvordan få opp pulsen?" - trening for ungdom handler først og fremst ikke om kondisjon, få opp pulsen og alt det andre ubetydelige helsepisset vi voksne er opptatt av. Det handler om det sosiale, om læring av sosiale koder, knytte vennskap, mestre ting sammen med JEVNALDRENDE (ikke foreldre og søsken), finne mekanismer for konfliktløsning og så videre. Alt det der er de frarøvet nå, og kondisjon og få opp pulsen kompenserer på ingen måte for den sosiale biten. Det er masse ungdom rundt omkring som sliter psykisk. Tror du ikke de blir fortalt at de bør tenke positivt? Tror du det hjelper? Hvorfor blir telefonene til psykisk hjelpetjeneste ringt ned hvis alt kan fikses med litt positiv vinkling?

Min mann har mistet et nært familiemedlem for 1 uke siden. Skal jeg be ham tenke positivt og finne løsninger? Altså, få onkelen hans til å stå opp fra de døde, som Jesus? Det finnes ingen løsning på død, savn og sorg. Det finnes tid, behov for å få ut følelser og tanker, behov for en skulder å gråte på. Og det er ikke bare død det ikke finnes løsning på. En konfirmant får ikke tilbake konfirmasjonen sin hvis den blir avlyst. Man får ikke tilbake barndommen, det første skoleballet, den første sommerjobben, den første daten. Det skjer svært mye i ungdomstiden som nå er umulig for ungdommen. Vi har hatt alt det der, mange som er ungdommer i dag får det ikke. '

Og det finnes ingen løsning på dette, ingen erstatningsalternativer. Vi befinner oss i et samfunn som vi aldri har levd i, som heller ikke våre foreldre eller besteforeldre har levd i. Med pålagt kunstig robotoppførsel, utbrodering av våre sensitive opplysninger til alle og enhver, forbud mot fysisk kontakt med de nærmeste, pålegg om å omgjøre hjemme vårt til et kontor, påbud om å dekke til fjeset vårt. Vi har ingen mekanismer til å løse det, fremskynde åpningen av samfunnet eller vaksineringen, påvirke myndighetenes avgjørelser eller opphevelse av påbud og forbud. 

Anonymkode: e5782...d76

Det hjelper uansett ikke å ha negativt fokus. Angående trening ; gutta i klassen er sosiale på løkka med fotball . Og jo... ungdom trenger absolutt å få brukt kroppen sin. Det gjør godt for kropp og sjel.  Uansett .... ting er som de er og jeg personlig lever bedre med å gjøre det vi kan utav en situasjon som er utenfor vår kontroll

[Anonym bruker]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (3 minutter siden):

Det hjelper uansett ikke å ha negativt fokus. Angående trening ; gutta i klassen er sosiale på løkka med fotball . Og jo... ungdom trenger absolutt å få brukt kroppen sin. Det gjør godt for kropp og sjel.  Uansett .... ting er som de er og jeg personlig lever bedre med å gjøre det vi kan utav en situasjon som er utenfor vår kontroll

Selv på fotballbanen bør de holde 2 meter avstand og ikke være mer enn 10 personer.

Noen ganger er det nødvendig å få rase utcfrustrasjon og irritasjon uten å lete etter løsninger og være konstruktiv med en gang. Din måte å hele tiden skulle fremstå som positiv virker bare nedbrytende på folk som har det vanskelig og sliter. Ofte har man bare behov for at noen ser en og gir forståelse for at ting er vanskelig. Det hjelper ikke at du har bakt boller til guttene og at de kommer til å komme fort hjem og bli så fornøyde med det, hvis jeg er livredd for at mine barn har gått gjennom isen.

Anonymkode: 3fdeb...ba7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Avstand til egen familie er med andre ord greit? Da har vi helt forskjellig forhold til familie. Det skjedde for eksempel noe fælt i familien vår i går - min søsters mann gikk fra henne. Jeg verket etter å holde rundt henne og trøste, men det er jo ikke lov. Så jeg måtte "trøste" på avstand. Hjerteskjærende for alle involverte. 

Anonymkode: e5782...d76

Greit til en viss grad, man må da skille mellom hverdager og ekstraordinære situasjoner. Jeg hjalp en nabojente opp av vannet her i fjor midt under nedstengningen, i etterkant ga moren meg en spontan klem. Der og da var det riktig, så får jeg heller være forsiktig før og etter. Vi trenger ikke miste fornuften helt selv om hverdagen foregår på avstand. 

Anonymkode: d1d0c...054

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Selv på fotballbanen bør de holde 2 meter avstand og ikke være mer enn 10 personer.

Noen ganger er det nødvendig å få rase utcfrustrasjon og irritasjon uten å lete etter løsninger og være konstruktiv med en gang. Din måte å hele tiden skulle fremstå som positiv virker bare nedbrytende på folk som har det vanskelig og sliter. Ofte har man bare behov for at noen ser en og gir forståelse for at ting er vanskelig. Det hjelper ikke at du har bakt boller til guttene og at de kommer til å komme fort hjem og bli så fornøyde med det, hvis jeg er livredd for at mine barn har gått gjennom isen.

Anonymkode: 3fdeb...ba7

Det er snakk om gutta i klassen . Altså samme kohort . De holder avstand og er veldig flinke .  

[Anonym bruker]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (1 minutt siden):

Det er snakk om gutta i klassen . Altså samme kohort . De holder avstand og er veldig flinke .  

Ja, sikkert.

Anonymkode: 3fdeb...ba7

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Ja, sikkert.

Anonymkode: 3fdeb...ba7

Så absolutt . Det er ikke store forskjellen på å spille fotball med klassen i gymmen og det å spille fotball med gutta i klassen på løkka altså 

[Anonym bruker]

Bergen_by skrev (2 timer siden):

Her har vi hatt vanlig foreldremøte ikke på Teams,så er nok ulikt på de forskjellige skolene

Sikkert forskjell. Jeg nyter det mens det varer, for å si det sånn 😅

Anonymkode: d1d0c...054

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (47 minutter siden):

Greit til en viss grad, man må da skille mellom hverdager og ekstraordinære situasjoner. Jeg hjalp en nabojente opp av vannet her i fjor midt under nedstengningen, i etterkant ga moren meg en spontan klem. Der og da var det riktig, så får jeg heller være forsiktig før og etter. Vi trenger ikke miste fornuften helt selv om hverdagen foregår på avstand. 

Anonymkode: d1d0c...054

Dette!!!!

[sug lut]

Altså, vi er da solide nok til å holde ut det vi må. Bare pinglete å gi opp på forhånd. Må vi ha det sånn lenger så går nok det også.

[Anonym bruker]

Så enormt slitsom tråd....

Anonymkode: ef754...19c

[Anonym bruker]

Vel... Jeg har sluttet å bruke munnbind, og handler mat på kvelden når det er lite folk i butikken, og lettere å holde avstand. Funker helt fint.

Anonymkode: 8e819...584

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 timer siden):

https://www.tv2.no/nyheter/13902336/

Dette vil jo rasere all menneskelig kommunikasjon og relasjoner, og ødelegge en god del lunger. Hva sier dere superpositive til dette da? Er dere klare å aldri mer kunne klemme deres egen mor, voksne barn eller venner? 

Anonymkode: e5782...d76

Klemmer min mor, far, søsken,nevøer, nieser og venner jeg. Love is all we need

Anonymkode: e2f2f...331

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Klemmer min mor, far, søsken,nevøer, nieser og venner jeg. Love is all we need

Anonymkode: e2f2f...331

Ingen kan beskylde deg for å være smart hvertfall.. Klemme masse folk nå i disse tider 🙄

Anonymkode: 44d19...373