Unnvikende personlighetsforstyrrelse

[Anonym bruker]

Har du noen erfaring med det?

Anonymkode: afc13...961

[Anonym bruker]

Det finnes mange forskjellige personlighetsforstyrrelser. Hva tenker du på?

Anonymkode: 22bdd...6cf

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Det finnes mange forskjellige personlighetsforstyrrelser. Hva tenker du på?

Anonymkode: 22bdd...6cf

Merker man det på de som har fått det?

Anonymkode: f435d...97c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Merker man det på de som har fått det?

Anonymkode: f435d...97c

Tja. Spørs jo veldig hvilken du tenker på og hvor godt du kjenner personen 

Anonymkode: 22bdd...6cf

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Det finnes mange forskjellige personlighetsforstyrrelser. Hva tenker du på?

Anonymkode: 22bdd...6cf

Jeg tenker på nettopp unnvikende personlighetsforstyrrelse, og hvordan en slik person er å omgås. Hvordan forhold til kjæreste og barn fungerer. Hva som kan gjøre personen bedre? 

Anonymkode: afc13...961

[Anonym bruker]

Jeg hadde den diagnosen i en del år. Nå har jeg det ikke lenger. Forandringen lå mye i at jeg gikk i terapi et par ganger i uken, og en hel del i heftig eksponeringsjobbing utenfor terapirommet. 

Forhold til kjæreste og barn ble ikke mye direkte påvirket, men det er klart det påvirker familien indirekte når noen strever med sosiale kontekster. 

Anonymkode: c2c06...920

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

Jeg hadde den diagnosen i en del år. Nå har jeg det ikke lenger. Forandringen lå mye i at jeg gikk i terapi et par ganger i uken, og en hel del i heftig eksponeringsjobbing utenfor terapirommet. 

Forhold til kjæreste og barn ble ikke mye direkte påvirket, men det er klart det påvirker familien indirekte når noen strever med sosiale kontekster. 

Anonymkode: c2c06...920

Jeg trodde dette var kronisk, men det kan altså være midlertidig? 

Hvordan artet det seg for deg? 

Anonymkode: afc13...961

[Anonym bruker]

Søsteren min har det, i tillegg til angst.

Det er klart man merker at en person sliter psykisk, særlig når man er litt tett på denne personen. Søsteren min er enslig, og kommer nok alltid til å være det. Det å vise følelser, tørre å vise svakhet, slippe seg løs i et forhold osv er nok ganske utenkelig for henne.

Hun er i 30 årene, har aldri hatt sex og jeg tror faktisk hun er ukysset også. Aldri smakt en dråpe alkohol, hun er livredd for tanken på å miste kontroll og drite seg ut.

Hun snakket om å reise til Danmark og bli befruktet så hun kunne få et barn, men jeg tror og håper hun har slått det fra seg. Et barn vil hos henne ikke mangle kjærlighet og omsorg, men vil ikke få den sosiale oppfølgingen det trenger fordi søsteren min ikke gjør ting som er ubehagelig for henne og viser stor forståelse for at andre velger det samme. Så et barn ville aldri bli utfordret, aldri pushet, det er alltid greit å ta et skritt tilbake og ta enkleste løsningen. Det ville blitt en veldig usunn relasjon tror jeg, og en usunn oppvekst.

Men det er jo bare å lese litt om det, ganske tydelige kriterier for diagnosen:

https://www.hjelptilhjelp.no/Personlighetsforstyrrelser/hva-er-en-unnvikende-personlighetsforstyrrelse#:~:text=Personen med unnvikende personlighetsforstyrrelse er,sikker på å bli likt.

Anonymkode: 47900...3eb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 timer siden):

Søsteren min har det, i tillegg til angst.

Det er klart man merker at en person sliter psykisk, særlig når man er litt tett på denne personen. Søsteren min er enslig, og kommer nok alltid til å være det. Det å vise følelser, tørre å vise svakhet, slippe seg løs i et forhold osv er nok ganske utenkelig for henne.

Hun er i 30 årene, har aldri hatt sex og jeg tror faktisk hun er ukysset også. Aldri smakt en dråpe alkohol, hun er livredd for tanken på å miste kontroll og drite seg ut.

Hun snakket om å reise til Danmark og bli befruktet så hun kunne få et barn, men jeg tror og håper hun har slått det fra seg. Et barn vil hos henne ikke mangle kjærlighet og omsorg, men vil ikke få den sosiale oppfølgingen det trenger fordi søsteren min ikke gjør ting som er ubehagelig for henne og viser stor forståelse for at andre velger det samme. Så et barn ville aldri bli utfordret, aldri pushet, det er alltid greit å ta et skritt tilbake og ta enkleste løsningen. Det ville blitt en veldig usunn relasjon tror jeg, og en usunn oppvekst.

Men det er jo bare å lese litt om det, ganske tydelige kriterier for diagnosen:

https://www.hjelptilhjelp.no/Personlighetsforstyrrelser/hva-er-en-unnvikende-personlighetsforstyrrelse#:~:text=Personen med unnvikende personlighetsforstyrrelse er,sikker på å bli likt.

Anonymkode: 47900...3eb

Jeg mener kjærligheten er det viktigste. Kjærlighet i hjemmet kan veie opp for mye vondt ellers. Ikke helt, men manglende kjærlighet i hjemmet gjør alt annet så mye verre. Kjærlighet i hjemmet gjør det lettere.

De har kontroller slik at de som ikke er helt gode psykisk ikke får barn med helsevesenets hjelp. Slike kontroller har de også i Danmark.

Anonymkode: f435d...97c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Jeg mener kjærligheten er det viktigste. Kjærlighet i hjemmet kan veie opp for mye vondt ellers. Ikke helt, men manglende kjærlighet i hjemmet gjør alt annet så mye verre. Kjærlighet i hjemmet gjør det lettere.

De har kontroller slik at de som ikke er helt gode psykisk ikke får barn med helsevesenets hjelp. Slike kontroller har de også i Danmark.

Anonymkode: f435d...97c

Kjærlighet er bullshit. Ingen som ikke fungerer i samfunnet med andre mennesker - og med både menn og kvinner - bør få barn.

Anonymkode: 27a28...dd7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Kjærlighet er bullshit. Ingen som ikke fungerer i samfunnet med andre mennesker - og med både menn og kvinner - bør få barn.

Anonymkode: 27a28...dd7

Den dagen du opplever at ingen lenger gir deg noen kjærlighet vil du oppdage hvor viktig kjærligheten faktisk er.

Kjærlighet er noe av det viktigste et menneske kan få. Intet barn vokser opp sunt og friskt, når de vokser opp i et kjærlighetsløst hjem.

Anonymkode: f435d...97c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 16.3.2021 den 22.56):

Merker man det på de som har fått det?

Anonymkode: f435d...97c

Ikke nødvendigvis. Du ser det når du har kjent dem over litt tid, og ofte ser man at de sterkt forsøker å unngå oppmerksomhet rettet mot sin egen person. De kan f.eks. snike seg ut i gangen og dra hjem fra en sosial sammenkomst fremfor å ta runden med å si hadet og gjøre seg bemerket. I verste fall kan de være så engstelig for å bli gjenkjent eller få oppmerksomhet rettet mot seg at de f.eks. ikke  bruker samme frisør mer enn 1 gang før de bytter til en ny som ikke kjenner dem.

Unnvikende personlighetsforstyrrelser – en bortglemt pasientgruppe - Oslo universitetssykehus (oslo-universitetssykehus.no)

Anonymkode: fd7fb...ee7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 17.3.2021 den 10.57):

Jeg trodde dette var kronisk, men det kan altså være midlertidig? 

Hvordan artet det seg for deg? 

Anonymkode: afc13...961

Det er absolutt mulig å behandle, det er alle personlighetsforstyrrelser.

Anonymkode: fd7fb...ee7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Den dagen du opplever at ingen lenger gir deg noen kjærlighet vil du oppdage hvor viktig kjærligheten faktisk er.

Kjærlighet er noe av det viktigste et menneske kan få. Intet barn vokser opp sunt og friskt, når de vokser opp i et kjærlighetsløst hjem.

Anonymkode: f435d...97c

Nå var vel ikke spørsmålet hva som var verst av et kjærlighetsløst hjem og et hjem med en enslig psykisk syk mor....

Anonymkode: 47900...3eb

[Syngensang]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Den dagen du opplever at ingen lenger gir deg noen kjærlighet vil du oppdage hvor viktig kjærligheten faktisk er.

Kjærlighet er noe av det viktigste et menneske kan få. Intet barn vokser opp sunt og friskt, når de vokser opp i et kjærlighetsløst hjem.

Anonymkode: f435d...97c

Sjølsagt. Men det betyr ikkje at ein blir sunne og friske menneske uansett kva anna foreldra har å tilby, eller ikkje tilby, så lenge dei har kjærleik. Det trengst faktisk ein heil del i tillegg. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 16.3.2021 den 23.05):

Jeg tenker på nettopp unnvikende personlighetsforstyrrelse, og hvordan en slik person er å omgås. Hvordan forhold til kjæreste og barn fungerer. Hva som kan gjøre personen bedre? 

Anonymkode: afc13...961

Det er ofte ikke særlig merkbart for omgivelsene, utover det at personen ikke er så åpen om eller liker at temaet er seg selv. De kan ha venner og familie som de omgås, men slite på innsiden.

https://forskning.no/psykiske-lidelser-samfunn/stille-mennesker-kan-lide-uten-at-vi-ser-det/1780961

Anonymkode: fd7fb...ee7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 17.3.2021 den 10.57):

Jeg trodde dette var kronisk, men det kan altså være midlertidig? 

Hvordan artet det seg for deg? 

Anonymkode: afc13...961

Personlighetsforstyrrelser er generelt vanskelige å behandle, men det er ikke umulig. Jeg vil anta det hjalp at jeg hadde høy grad av motivasjon og forståelse av eget sykdomsbilde. Dessuten hadde jeg veldig flaks med både fastlege og psykiater.

Det artet seg i kortform med stor grad av indre strev knyttet til all sosial interaksjon utenfor kjernefamilien. Det kostet enorme krefter å ta en telefon eller sitte på bybussen eller bare gå ut døren alene. Jeg hadde et fantastisk arsenal strategier for å fungere sånn halvveis i jobb og ikke fremstå for påfallende i sosiale sammenhenger. 

Anonymkode: c2c06...920

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 timer siden):

Jeg mener kjærligheten er det viktigste. Kjærlighet i hjemmet kan veie opp for mye vondt ellers. Ikke helt, men manglende kjærlighet i hjemmet gjør alt annet så mye verre. Kjærlighet i hjemmet gjør det lettere.

De har kontroller slik at de som ikke er helt gode psykisk ikke får barn med helsevesenets hjelp. Slike kontroller har de også i Danmark.

Anonymkode: f435d...97c

Kjærlighet er helt nødvendig, men dessverre ikke nok. 

Anonymkode: 9a6d7...6eb

[Anonym bruker]

Jeg er ganske sikker på jeg har det, men aldri fått diagnosen hos psykolog. Fordi jeg aldri HR gått til psykolog lenge nok til å fått andre diagnoser enn depresjon/angst/sosial angst. Grunnen til at jeg tenker jeg har det er at, er at jeg generelt er redd mennesker. Jeg klarer oftest å spille mine sosiale roller greit om jeg må. Men unngår sosiale tilstelninger så langt jeg klarer. Jeg overtenker alt jeg sier og gjør og er plaget, både oppi situasjinen og lenge etterpå. Får gjerne ikke sove om natten etterpå fordi jeg overtenker alt jeg gjør. Jeg tenker at jeg er lite verdt i forhold til andre og at alle er mye bedre enn meg. Føler meg ikke normal. Selv om jeg er utad virker slik. Jeg har god utdannelse og jobb, men har valgt en retning der jeg treffer lite folk og jobber mest natt. Jeg liker meg best om natten generelt fordi da har jeg verden for meg selv. Jeg hadde ingen kjærester i ungdommen og første del av mitt voksne liv, fordimjeg ikke turte å,sleppe dem ordentlig inn på meg. Fordi jeg var sikker på de ikke likte meg om de kjente meg for godt. Jeg gjorde det derfor ofte slutt selv, selv om jeg likte dem.
 

Utrolig nok fant jeg meg en talmodig mann til slutt 38 år gammel og venter mitt første barn. Men lever ellers ganske isolert hjemme. Treffer aldri venner i fritiden. Treffer ellers bare folk frivillig om jeg er 100% sikker på at jeg klarer å vise meg fra mine beste sider. Coronaen passer meg utmerket fordi jeg på den måten ikke føler meg like unormal ved å være så isolert.

Anonymkode: 38fcc...00b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 timer siden):

Ikke nødvendigvis. Du ser det når du har kjent dem over litt tid, og ofte ser man at de sterkt forsøker å unngå oppmerksomhet rettet mot sin egen person. De kan f.eks. snike seg ut i gangen og dra hjem fra en sosial sammenkomst fremfor å ta runden med å si hadet og gjøre seg bemerket. I verste fall kan de være så engstelig for å bli gjenkjent eller få oppmerksomhet rettet mot seg at de f.eks. ikke  bruker samme frisør mer enn 1 gang før de bytter til en ny som ikke kjenner dem.

Unnvikende personlighetsforstyrrelser – en bortglemt pasientgruppe - Oslo universitetssykehus (oslo-universitetssykehus.no)

Anonymkode: fd7fb...ee7

Kjente meg veldig igjen i denne.

Anonymkode: 38fcc...00b