Hvor finne motivasjon til å fortsette å prøve? Føler meg mislykket og "fast" i situasjonen

[Anonym bruker]

Føler at både 2019, 2020 og 2021 hittil har vært skikkelige drittår på mange måter. Jeg har hatt mye positivt i livet - fine barn, problemfrie dyr, hengiven samboer. Men når det kommer til min egen utvikling, har det bare vært sorgen. Jeg skilte meg fra eksen i februar 2019, etter mye problemer i forholdet, blant annet utroskap, utstrakt festing, sexnekt og masse annet. Mistet nesten meg selv på veien. Fikk ny kjæreste kort tid etter det, uten at det i det hele tatt var planlagt - det bare klikket som det aldri har gjort tidligere. Etter ett år med å være kjærester flyttet vi sammen, barna aksepterte ham fra dag 1 og har veldig godt og fortrolig forhold til ham. Faren og jeg har barna 50/50. Far har også fått ny kjæreste som barna liker, og som samarbeider fint med meg. 

Jeg har hatt den samme jobben siden 2010. En stabil offentlig stilling med grei lønn. De siste fire årene har lønna mi stått stille, selv om jeg har vært i individuelle forhandlinger to ganger. Jeg kjenner også at det er svært få nye impulser på jobben, da jeg jobber innen et ganske smalt felt, og det er begrenset hvor mye man kan lære når man har vært i jobben i noen år. Jeg trives med kollegaer og arbeidsoppgaver, men det blir for monotont og lite utfordrende til tider. Jeg har søkt på 12 forskjellige jobber de siste to årene, og fått avslag på samtlige. Ett intervju. 

I tillegg til utdanningen som ligger til grunn for min hovedjobb, har jeg en liten bijobb der jeg bruker min andre utdanning. Men det er ikke noe fast, og det er ingen utsikter til noe fast eller større stillingsprosent enn ca 15 prosent maks. Jeg har også en tredje utdanning, der man må få autorisasjon for å kunne jobbe. Jeg har tatt autorisasjonsprøven og feilet. I tillegg er jeg flink innen en viss hobby, men der er det også svært vanskelig å få jobb, der det er innen kunst, og man helst bør ha bekjentskaper, stort nettverk eller et "navn" fra før. Har fått avslag på avslag på avslag, uten at de kan sette fingeren på hvorfor eller hvordan jeg kan utvikle meg.

Innen mitt hovedyrke er det svært begrenset med jobber her jeg bor, der man får bedre lønn enn i min nåværende jobb. Jeg kan heller ikke flytte fordi faren og jeg har 50/50-ordning, og minstemann er 8 år. Jeg er derfor "fast" i denne byen i 10 år til. 

Jeg reflekterer også over at jeg de siste årene ikke har hatt tid, råd eller krefter til å vedlikeholde utseendet - kiloene kom på, jeg ser sliten og ustelt ut, og det koster mye arbeid og penger å få et anstendig utseende som jeg kan være fornøyd med (nei, jeg snakker ikke om fillers, annen plastikk og sånt, men mer om fjerning av uønsket hår, ansiktsløft sånn at jeg ikke ser ut som bulldog i fjeset, slanking og opptrening med PT). Jeg har heller ikke hatt mulighet som barn til å lære meg elementære ferdigheter som de aller fleste voksne har - jeg kan ikke svømme, stupe, gå på skøyter eller ski, klippe hår, bake vakre kaker, strikke og sånt. I en alder av 41 år som jeg er nå er det vel alt for sent å begynne med noe av det. Mye av det må også gjøres med trener, sånn som skøyter og svømming, men vi har dessverre ikke noe tilbud for voksne her jeg bor. Det er veldig flaut å ikke kunne stupe og svømme sammen med barna, stå på skøyter eller gå på ski med dem, slik andre foreldre gjør. 

Beklager langt innlegg, men jeg har altså mistet motivasjonen, og dagene er for det meste grå. Det hjelper ikke med hjemmekontor og nesten null kontakt med andre voksne i løpet av uka, bortsett fra samboer, som ofte jobber lange dager. Føler at livet går forbi, og har ikke noe særlig glede annet enn barna, samboer og dyrene. Men jeg vil være noe mer enn mor, kjæreste og husmor. Da jeg gikk ut av videregående, hadde jeg snitt på 5,8. På begge universitetene hadde jeg mellom A og B i snitt, og jeg drev med mye intellektuell aktivitet tidligere, som jeg nå ikke klarer. Hadde et lite drypp for tre år siden som førte til at jeg er blitt noe glemsk og dårlig til å lære ting. 

Hvordan få motivasjonen tilbake når hver gang man prøver noe, så får man avslag, nederlag, tap og kommer ingen vei?

Anonymkode: 75fc0...018

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Men jeg vil være noe mer enn mor, kjæreste og husmor.

Her er problemet, spør du meg.

Du dikter opp at vi andre kan bake vakre kaker og klippe hår, fordi det har vi lært i barndommen(!). Og du er misforsnøyd fordi du ikke har gått opp i lønn siste årene, eller fått jobb etter bare 12 søknader. Som om alle andre gjør dette lett. 

Hadde du klart å slå deg til ro, ikke jage hele tiden eller være misfornøyd, så hadde du sett hvor mye bra du har.

Hvis dette er noe nytt, kan det skyldes en depresjon.

Hvis det er noe du alltid har følt på, kan det være noe annet. 

Anonymkode: 88870...df1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Her er problemet, spør du meg.

Du dikter opp at vi andre kan bake vakre kaker og klippe hår, fordi det har vi lært i barndommen(!). Og du er misforsnøyd fordi du ikke har gått opp i lønn siste årene, eller fått jobb etter bare 12 søknader. Som om alle andre gjør dette lett. 

Hadde du klart å slå deg til ro, ikke jage hele tiden eller være misfornøyd, så hadde du sett hvor mye bra du har.

Hvis dette er noe nytt, kan det skyldes en depresjon.

Hvis det er noe du alltid har følt på, kan det være noe annet. 

Anonymkode: 88870...df1

Jeg dikter ingenting. Jeg sier heller ikke at ALLE kan ALT det der. Men alle jeg kjenner, kan noe. Noen er flinke til å strikke, noen er racer på å bake, de aller aller fleste kan gå på ski, skøyter, svømme, spille fotball med ungene og sånt. Jeg har aldri lært det, og det er flaut å ikke kunne noe av det når man her bikket 40. 

Ja, jeg ønsker å være mer enn mor og husmor. Vi lever i 2021, så kvinner må kunne ha andre ambisjoner enn å være mor og husmor, uten at de får slengt etter seg at de er deprimerte. Jeg satt karriere og utvikling på vent mens barna var små, og ønsket å fortsette utviklingen etter at minsten begynte på skolen. Men det skjer ingenting, og hver gang jeg prøver på noe, så feiler jeg. Og for hvert nytt avslag, avvisning, stryk på prøve og sånt får jeg mindre og mindre motivasjon. Jeg ønsker likevel å utvikle meg, så jeg har enda ikke gitt opp, men det er veldig vanskelig akkurat nå. 

Jeg skriver også at jeg har mye bra, men det er ikke nok. Barna vokser opp og flytter, og hva sitter jeg igjen med da? En jobb der jeg ikke har utviklet meg på 10 år, samme lønn, samme manglende basiskunnskaper i forskjellige ting? 

Anonymkode: 75fc0...018

[Anonym bruker]

Nei, da så.

Depresjon var den snilleste av de to diagnosene jeg tenkte på, tror vi skal gi oss her, for begges skyld. 

Anonymkode: 88870...df1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Nei, da så.

Depresjon var den snilleste av de to diagnosene jeg tenkte på, tror vi skal gi oss her, for begges skyld. 

Anonymkode: 88870...df1

I mitt hovedinnlegg spør jeg om tips til motivasjon for å fortsette. Du prøver å trykke meg ned ved å si at jeg er psykisk syk og drive med hersketeknikker a la "kvinnens plass er på kjøkkenet, vær fornøyd med det og hold kjeft". Jeg overser dine innlegg fra nå av, siden de verken svarer på mitt spørsmål eller tilfører diskusjonen noe. Innlegg nummer to fra deg er for øvrig rapportert. 

Anonymkode: 75fc0...018

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

I mitt hovedinnlegg spør jeg om tips til motivasjon for å fortsette. Du prøver å trykke meg ned ved å si at jeg er psykisk syk og drive med hersketeknikker a la "kvinnens plass er på kjøkkenet, vær fornøyd med det og hold kjeft". Jeg overser dine innlegg fra nå av, siden de verken svarer på mitt spørsmål eller tilfører diskusjonen noe. Innlegg nummer to fra deg er for øvrig rapportert. 

Anonymkode: 75fc0...018

Ja, jeg mener at det å ta seg en tur til legen er rett sted å begynne.

Har virkelig aldri påstått det du skriver her, jeg påstod bare at mange av oss er godt fornøyd med en god partner og glade barn og dyr. Og i alle fall med en god jobb og grei lønn.

Å føle seg så berettighet og spesiell, at det går ut over helse og omgivelser, er helt klart symptomer man bør ta på alvor. Om du vil rapportere meg for å mene det, javel, det passer jo rett inn i symptombildet.

Anonymkode: 88870...df1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Ja, jeg mener at det å ta seg en tur til legen er rett sted å begynne.

Har virkelig aldri påstått det du skriver her, jeg påstod bare at mange av oss er godt fornøyd med en god partner og glade barn og dyr. Og i alle fall med en god jobb og grei lønn.

Å føle seg så berettighet og spesiell, at det går ut over helse og omgivelser, er helt klart symptomer man bør ta på alvor. Om du vil rapportere meg for å mene det, javel, det passer jo rett inn i symptombildet.

Anonymkode: 88870...df1

Jeg føler meg ikke "berettiget og spesiell". Jeg ønsker å utvikle meg karrieremessig, lære nye ting og gjøre noe mer enn å være mor og husmor. At du er fornøyd med oppvask og matlaging som hovedaktivitet, betyr ikke at de som ønsker noe annet er syke. Hva er det som går ut over helse og omgivelser? Jeg har som sagt glade fine barn, samboer som elsker meg og gode venner. God helse har jeg også. På hvilken måte har mine karriereambisjoner skadet mine barn, samboer, jobb, venner eller helse? Du finner på ting. Og ja, jeg rapporterer innlegg med personangrep. Det er man oppfordret til å gjøre i forumsreglene. Symptombildet altså... Janteloven heter det, sier vi heller. 

Anonymkode: 75fc0...018

[Anonym bruker]

Her skjedde mye rart 🤣 Jeg forstår godt hvordan du har det. Hadde det slik selv. Hadde stagnert. Valgte å ta en master. Da løsnet det med jobbtilbud.

Anonymkode: 94933...d8c

[Anonym bruker]

Skal be moderator stenge denne tråden, da kommentarer ikke tilfører diskusjonen noe. Får heller prøve andre fora for å få innspill. Kommer heller ikke til å svare mer på angrepene, så dere får sladre og diskutere med hverandre. 

Anonymkode: 75fc0...018

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Jeg føler meg ikke "berettiget og spesiell". Jeg ønsker å utvikle meg karrieremessig, lære nye ting og gjøre noe mer enn å være mor og husmor. At du er fornøyd med oppvask og matlaging som hovedaktivitet, betyr ikke at de som ønsker noe annet er syke. Hva er det som går ut over helse og omgivelser? Jeg har som sagt glade fine barn, samboer som elsker meg og gode venner. God helse har jeg også. På hvilken måte har mine karriereambisjoner skadet mine barn, samboer, jobb, venner eller helse? Du finner på ting. Og ja, jeg rapporterer innlegg med personangrep. Det er man oppfordret til å gjøre i forumsreglene. Symptombildet altså... Janteloven heter det, sier vi heller. 

Anonymkode: 75fc0...018

Du spør om ting, men du rapporterer meg jo bare når jeg svarer likevel.

Det blir plent umulig å svare noe, hvis jeg må svare at det du beskriver høres friskt og normalt ut.

For det gjør det jo bare ikke, og det ble bare desto mer tydelig i dine rabiate svar til den andre brukeren i tråden. 

Anonymkode: 88870...df1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Her skjedde mye rart 🤣 Jeg forstår godt hvordan du har det. Hadde det slik selv. Hadde stagnert. Valgte å ta en master. Da løsnet det med jobbtilbud.

Anonymkode: 94933...d8c

Tusen takk. Jeg har en master, en bachelor og et årsstudium (tre helt forskjellige yrker), men dessverre er muligheten for å få fast jobb innen to av dem svært begrensede, og i en av dem må man ha autorisasjon. Mange stryker første gangen, slik jeg gjorde. Innen masteren har vi noen arbeidsplasser med lavere lønnsnivå, selv om det er utviklingsmuligheter der - jeg føler at jeg ikke har råd til å gå ned i lønn nå som vi har kjøpt nytt hus. Studerte du mens du hadde en jobb ved siden av, eller valgte du å kun studere i 5 år? Hadde du barn på dette tidspunktet?

Anonymkode: 75fc0...018

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Tusen takk. Jeg har en master, en bachelor og et årsstudium (tre helt forskjellige yrker), men dessverre er muligheten for å få fast jobb innen to av dem svært begrensede, og i en av dem må man ha autorisasjon. Mange stryker første gangen, slik jeg gjorde. Innen masteren har vi noen arbeidsplasser med lavere lønnsnivå, selv om det er utviklingsmuligheter der - jeg føler at jeg ikke har råd til å gå ned i lønn nå som vi har kjøpt nytt hus. Studerte du mens du hadde en jobb ved siden av, eller valgte du å kun studere i 5 år? Hadde du barn på dette tidspunktet?

Anonymkode: 75fc0...018

Jeg hadde bachelor fra før, så studerte fire år på deltid ved siden av full jobb. Har mann og barn. Gikk helt fint. Plutselig var jeg ettertraktet på jobbmarkedet. Nå utvikler jeg meg- deilig! Når det gjelder de elementære tingene du ikke kan ville jeg satt som mål å lære en ting i året. Tenker det er mulig å lære seg å svømme ved å studere instruksjonsvideoer og tørrtrene på land først.

Anonymkode: 94933...d8c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Jeg hadde bachelor fra før, så studerte fire år på deltid ved siden av full jobb. Har mann og barn. Gikk helt fint. Plutselig var jeg ettertraktet på jobbmarkedet. Nå utvikler jeg meg- deilig! Når det gjelder de elementære tingene du ikke kan ville jeg satt som mål å lære en ting i året. Tenker det er mulig å lære seg å svømme ved å studere instruksjonsvideoer og tørrtrene på land først.

Anonymkode: 94933...d8c

Jeg har fått råd om å bruke trener, da jeg har vannskrekk og trenger veiledning. Har faktisk sendt melding til min klassevenninne fra videregående nå og spurt om hun kan hjelpe meg

Tusen takk for svaret og erfaringene!

Anonymkode: 75fc0...018

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Skal be moderator stenge denne tråden, da kommentarer ikke tilfører diskusjonen noe. Får heller prøve andre fora for å få innspill. Kommer heller ikke til å svare mer på angrepene, så dere får sladre og diskutere med hverandre. 

Anonymkode: 75fc0...018

Du får ikke moderator til å stenge en tråde bare fordi du ikke liker svarene. 
 

Når det gjelder å komme videre innen arbeidslivet har du fått gode råd. Når det gjelder andre ferdigheter er det selvsagt ikke for sent å lære hverken å gå på ski, svømme, bake eller strikke. Det kreves en innsats, men med gode videoer på nett kan du klare det meste. 
 

Men det du aller først bør gjøre er å øve deg på å svare andre mennesker på en ordentlig måte og ikke anta at alle er ute etter deg?

Anonymkode: 0eb74...4be

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (27 minutter siden):

Du får ikke moderator til å stenge en tråde bare fordi du ikke liker svarene. 
 

Når det gjelder å komme videre innen arbeidslivet har du fått gode råd. Når det gjelder andre ferdigheter er det selvsagt ikke for sent å lære hverken å gå på ski, svømme, bake eller strikke. Det kreves en innsats, men med gode videoer på nett kan du klare det meste. 
 

Men det du aller først bør gjøre er å øve deg på å svare andre mennesker på en ordentlig måte og ikke anta at alle er ute etter deg?

Anonymkode: 0eb74...4be

Neida, skal ikke be slette tråden nå, siden det faktisk kom svar på det jeg lurte på - tanken kom fordi de svarene som kom først, kun var avsporing fra temaet. Jeg har sett videoer på nett, men tror at jeg må snakke med folk som kan det, at de kan vise meg ting og slikt. Det finnes et hav av video og instruksjoner der ute, og for en som ikke har peiling kan det være vanskelig å se hva som er bra og dårlig. Har allerede tatt kontakt med en tidligere klassevenninne om det med svømming, og hun svarte at hun kunne hjelpe meg! Så her er det første steget tatt. 

Det jeg egentlig var ute etter med tråden, er å høre om erfaringer med det å finne motivasjon - hva er det som motiverer, hva er drivkraften til å fortsette. Har nå reservert meg to bøker på biblioteket om motivasjon fra mentalcoach til det norske landslaget. Når jeg får bøkene, vil jeg se om det er noe der jeg kan bruke for å få opp motivasjonen.

Tusen takk for svar, forresten. Og ja, jeg er enig i at man skal svare andre mennesker på ordentlig måte. Derfor skal jeg slutte å svare dem som bare er ute etter å trolle og avspore, og heller bli flink til å rapportere regelbrudd. Det er dessverre så lett å la seg rive med.

Anonymkode: 75fc0...018

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Jeg dikter ingenting. Jeg sier heller ikke at ALLE kan ALT det der. Men alle jeg kjenner, kan noe. Noen er flinke til å strikke, noen er racer på å bake, de aller aller fleste kan gå på ski, skøyter, svømme, spille fotball med ungene og sånt. Jeg har aldri lært det, og det er flaut å ikke kunne noe av det når man her bikket 40. 

Ja, jeg ønsker å være mer enn mor og husmor. Vi lever i 2021, så kvinner må kunne ha andre ambisjoner enn å være mor og husmor, uten at de får slengt etter seg at de er deprimerte. Jeg satt karriere og utvikling på vent mens barna var små, og ønsket å fortsette utviklingen etter at minsten begynte på skolen. Men det skjer ingenting, og hver gang jeg prøver på noe, så feiler jeg. Og for hvert nytt avslag, avvisning, stryk på prøve og sånt får jeg mindre og mindre motivasjon. Jeg ønsker likevel å utvikle meg, så jeg har enda ikke gitt opp, men det er veldig vanskelig akkurat nå. 

Jeg skriver også at jeg har mye bra, men det er ikke nok. Barna vokser opp og flytter, og hva sitter jeg igjen med da? En jobb der jeg ikke har utviklet meg på 10 år, samme lønn, samme manglende basiskunnskaper i forskjellige ting? 

Anonymkode: 75fc0...018

Aldri for sent å lære seg nye ting. 😊Bare å begynne å bake eller lære deg å strikke? Skaff deg en hund? 

Jeg er ikke god på noen ting. Ikke kan jeg strikke, ikke kan jeg løpe og sparke fotball pga en ulykke, orker ikke lage mat fra bunnen, orker ikke rydde engang. Og mange ganger orker jeg ikke å stå opp. Har smerter 24/7. Ikke har jeg jobb. Ingen venner. Mannen er ikke helt på min bølgelengde. Pluss mye mye mer. Føler meg helt nederst på stigen. 

Men jeg er god på å tenke positivt og leve i nuet. Der er jeg god. 😊

Du kan jo forandre på ting. Hva med å være mere ute i friluft? Bestige topper? Bytte jobb? Skaff deg flere venninner? Jeg ser mange mange muligheter som du har, som ikke jeg har. 

Anonymkode: b7d50...a58

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Aldri for sent å lære seg nye ting. 😊Bare å begynne å bake eller lære deg å strikke? Skaff deg en hund? 

Jeg er ikke god på noen ting. Ikke kan jeg strikke, ikke kan jeg løpe og sparke fotball pga en ulykke, orker ikke lage mat fra bunnen, orker ikke rydde engang. Og mange ganger orker jeg ikke å stå opp. Har smerter 24/7. Ikke har jeg jobb. Ingen venner. Mannen er ikke helt på min bølgelengde. Pluss mye mye mer. Føler meg helt nederst på stigen. 

Men jeg er god på å tenke positivt og leve i nuet. Der er jeg god. 😊

Du kan jo forandre på ting. Hva med å være mere ute i friluft? Bestige topper? Bytte jobb? Skaff deg flere venninner? Jeg ser mange mange muligheter som du har, som ikke jeg har. 

Anonymkode: b7d50...a58

Tusen takk for svaret Jeg har allerede to hunder, så kanskje melde dem på noe agility- eller sosialiseringskurs kunne vært noe. Er ute etter å bytte jobb, selv om jeg ikke direkte mistrives i min nåværende stilling. Topper blir det mer av til sommeren når snøen forsvinner

Sender klem til deg, håper det ordner seg. 

Anonymkode: 75fc0...018

[Anonym bruker]

Hvorfor tror du at man må ha trener for å gå på skøyter? Det er jo bare å ta på skøyter og gå?

Anonymkode: eb596...a75

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Hvorfor tror du at man må ha trener for å gå på skøyter? Det er jo bare å ta på skøyter og gå?

Anonymkode: eb596...a75

Fordi jeg aldri har stått på skøyter før, og bare faller hele tiden. Jeg forstår ikke hvordan man skal holde balansen. Når man lærer noe som barn, er det mye lettere, både fordi man er mykere og har bedre balanse, fordi man ikke tenker over hvor man setter føttene, og er mindre redd for å falle. Det meste er mer vanskelig å lære i voksen alder enn som barn. Derfor tenkte jeg å be noen av mine venner som kan gå på skøyter til å vise meg hvordan gjøre det riktig  

Anonymkode: 75fc0...018

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Fordi jeg aldri har stått på skøyter før, og bare faller hele tiden. Jeg forstår ikke hvordan man skal holde balansen. Når man lærer noe som barn, er det mye lettere, både fordi man er mykere og har bedre balanse, fordi man ikke tenker over hvor man setter føttene, og er mindre redd for å falle. Det meste er mer vanskelig å lære i voksen alder enn som barn. Derfor tenkte jeg å be noen av mine venner som kan gå på skøyter til å vise meg hvordan gjøre det riktig  

Anonymkode: 75fc0...018

Faller du når du går på beina også? Må jo være noe galt med deg hvis du ikke klarer å gå på skøyter. Man faller jo ikke bare uten grunn.

Anonymkode: eb596...a75

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Faller du når du går på beina også? Må jo være noe galt med deg hvis du ikke klarer å gå på skøyter. Man faller jo ikke bare uten grunn.

Anonymkode: eb596...a75

Du har sikkert lært det som barn? Jeg prøvde aldri å stå på skøyter før jeg fylte 25. Nei, jeg faller ikke når jeg går på beina, kun når jeg går på skøyter. Man kan ikke akkurat likestille disse to tingene. 

Anonymkode: 75fc0...018

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Du har sikkert lært det som barn? Jeg prøvde aldri å stå på skøyter før jeg fylte 25. Nei, jeg faller ikke når jeg går på beina, kun når jeg går på skøyter. Man kan ikke akkurat likestille disse to tingene. 

Anonymkode: 75fc0...018

Nei, jeg lærte det ikke som barn. Det er like lett som å gå på beina.

Anonymkode: eb596...a75

[Anonym bruker]

Du må da kunne lære deg ting selv? Kjøp en gammel spark og ta denne med når du øver på skøyter, da har du noe å holde i. Går du innendørs så hold deg i vantet i starten.

 

vil du lære å bake/lage mat så følg oppskrifter. Ingen blir flink uten å øve. Hvor vanskelig kan det være? Viss du har ungene 50% så har du jo gid tid de ukene du er uten? Da får du ro til å øve på kakebaking og matlaging.

 

svømming er det greit å ha noen som kan hjelpe deg viss du har vannskrekk.

 

fotball er det bare å gå ut å øve på å sparke en ball. Har du for mange kilo og er utrent så start selv. Meld deg på et kurs (feks Grete roede), lag en plan over hva du spiser og legg inn i en app som viser kalorier. Begynn å gå turer i skog og mark. Jogg? Trenger du personlig trener ja så meld deg inn på et treningssenter, eller begynn på noen treningstimer der som du liker. 
 

gå gjennom klesskapet og se hva du liker og ikke liker, kjøp litt nye klær, gi bort det du ikke bruker. Klippe hår? Hvem klipper hår selv? Ta deg en time hos frisør og gå hjelp til en kledelig klipp og farge.

 

du sier ikke noe hva som er utdannelser og hobby. Vanskelig å komme med tips. Men videreutdanning er aldri feil. Klarte du ikke prøven, nei så les mer og ta den igjen.
 

du trenger virkelig ikke en personlig trener for hver ting du vil lære? Du må lære det selv uansett, du må ta tak og ikke finne på masse unnskyldninger for at du ikke gidder. 

Anonymkode: c21ba...8a5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Du må da kunne lære deg ting selv? Kjøp en gammel spark og ta denne med når du øver på skøyter, da har du noe å holde i. Går du innendørs så hold deg i vantet i starten.

 

vil du lære å bake/lage mat så følg oppskrifter. Ingen blir flink uten å øve. Hvor vanskelig kan det være? Viss du har ungene 50% så har du jo gid tid de ukene du er uten? Da får du ro til å øve på kakebaking og matlaging.

 

svømming er det greit å ha noen som kan hjelpe deg viss du har vannskrekk.

 

fotball er det bare å gå ut å øve på å sparke en ball. Har du for mange kilo og er utrent så start selv. Meld deg på et kurs (feks Grete roede), lag en plan over hva du spiser og legg inn i en app som viser kalorier. Begynn å gå turer i skog og mark. Jogg? Trenger du personlig trener ja så meld deg inn på et treningssenter, eller begynn på noen treningstimer der som du liker. 
 

gå gjennom klesskapet og se hva du liker og ikke liker, kjøp litt nye klær, gi bort det du ikke bruker. Klippe hår? Hvem klipper hår selv? Ta deg en time hos frisør og gå hjelp til en kledelig klipp og farge.

 

du sier ikke noe hva som er utdannelser og hobby. Vanskelig å komme med tips. Men videreutdanning er aldri feil. Klarte du ikke prøven, nei så les mer og ta den igjen.
 

du trenger virkelig ikke en personlig trener for hver ting du vil lære? Du må lære det selv uansett, du må ta tak og ikke finne på masse unnskyldninger for at du ikke gidder. 

Anonymkode: c21ba...8a5

Jeg finner ikke på unnskyldninger, for jeg gjør jo ting, men når man feiler gang på gang i veldig mye, så daler motivasjonen. Forresten, tusen takk for svar og tips  

Anonymkode: 75fc0...018

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 minutter siden):

Jeg finner ikke på unnskyldninger, for jeg gjør jo ting, men når man feiler gang på gang i veldig mye, så daler motivasjonen. Forresten, tusen takk for svar og tips  

Anonymkode: 75fc0...018

Er du funksjonsfrisk?

Anonymkode: eb596...a75