Når åpner grensene igjen?

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Det er fascinerende hvordan du har personlig erfaring i absolutt alle tråder du svarer i. Du må ha hatt et svært langt og innholdsrikt liv

Forøvrig er det forståelig at hi er lei og frustrert. Hun vet nok at ting kunne vært verre, men noen ganger trenger man å blåse litt ut. Da er det fint med litt forståelse og ikke bare ❤️❤️❤️ og å tenke positivt for ting er som de er. 

Man kan heller ikke sammenligne planlagt fravær som man som par blir enige om å stå i og denne situasjonen, det regnet jeg faktisk med at de fleste voksne mennesker forstår. 

Anonymkode: 8b1bb...0fc

Det er jo det som er forskjellen - hvis mannen drar til utlandet for å jobbe, så er det: a) nøye planlagt, der man har veid for og imot; b) et VALG, altså man kunne ha valgt å takke nei til jobben og c) tidsavgrenset - man vet hvor lenge man må takle situasjonen. Det som er nå er at ingen vet hvor mange år til dette vil fortsette, man kan ikke planlegge noe som helst sammen, man har ikke valgt det og ikke hatt sjanse til å forberede seg. Det er mye lettere å forholde seg til noe når man har et sluttpunkt. Det er også forskjell på helt nytt forhold der man er avhengig av mye nærhet og fysisk kontakt, og langvarig ekteskap.

Anonymkode: 317ff...8e7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Finn deg en nordmann, eller enda bedre, fokuser på ungene og det beste for dem. 

Anonymkode: 5e4c7...f5a

Er det beste for ungene at mor er alene resten av livet? 

Anonymkode: 317ff...8e7

[Blop]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Det som er kvalmt er å si at fordi man har store utfordringer i livet, så er andres utfordringer bare piss. Jeg er veldig lei meg for at du har kreft. Men det betyr ikke at andre ikke har rett til å være lei seg og fortvilet på grunn av andre utfordringer. Jeg ble voldtatt som ungdom, for eksempel, og sliter mye psykisk etter det, har blant annet PTSD. Men jeg blir ikke kvalm av kvinner som er fortvilet fordi de risikerer å måtte føde alene uten partner, eller av dem som ikke får truffet kjæresten eller barna. Å bagatellisere andres problemer og følelser er svært lite sjarmerende egenskap.

Anonymkode: 317ff...8e7

 

Jeg kan anerkjenne mye, men hvis det bare fortsetter med stakkars meg holdning og man ikke tar til seg råd om hvordan man kan få det hakket bedre, når jeg sjøl står i gjørma, da blir jeg bare oppgitt.  Så får jeg heller være lite sjarmerende. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Er det beste for ungene at mor er alene resten av livet? 

Anonymkode: 317ff...8e7

Du argumenterer som et barn. Det finnes en mellomting mellom akkurat nå og resten av livet...

Jeg er ikke enig i at hi ikke skal ha kjæreste altså, men man bør ikke argumentere med aldri og alltid. 

Anonymkode: 8b1bb...0fc

[mamma til adhd gutt<3]

Blop skrev (3 minutter siden):

 

Jeg kan anerkjenne mye, men hvis det bare fortsetter med stakkars meg holdning og man ikke tar til seg råd om hvordan man kan få det hakket bedre, når jeg sjøl står i gjørma, da blir jeg bare oppgitt.  Så får jeg heller være lite sjarmerende. 

Dette. Åpen for å lytte til problemstilling men dersom fokuset blir kun på det problematiske og vedkommende ikke evner å ta til seg forslag på hvordan hverdagen kan løses til å fungere litt bedre så blir man fort lei. 

[Anonym bruker]

Blop skrev (6 minutter siden):

 

Jeg kan anerkjenne mye, men hvis det bare fortsetter med stakkars meg holdning og man ikke tar til seg råd om hvordan man kan få det hakket bedre, når jeg sjøl står i gjørma, da blir jeg bare oppgitt.  Så får jeg heller være lite sjarmerende. 

Ingen har gitt HI noe som helst råd. 

Anonymkode: 317ff...8e7

[Anonym bruker]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (1 minutt siden):

Dette. Åpen for å lytte til problemstilling men dersom fokuset blir kun på det problematiske og vedkommende ikke evner å ta til seg forslag på hvordan hverdagen kan løses til å fungere litt bedre så blir man fort lei. 

Du er ikke åpen for å lytte til problemstilling. Det aller første svaret du gir til alle som sliter, er "tenk positivt". Du sier ikke at du føler med dem, skjønner at de er trist osv. Neida. Du kommer med oppfordring til å tenke positivt, for alle har det like kjipt. I andre tråder utbroderer du hvor fantastisk det har vært med hjemmekontor og hjemmeskole, hvor mye mer kvalitetstid du har med mannen og så videre. Du skriver at HI ikke evner å ta til seg forslag på løsninger. Hvilke forslag kom du med? Nevnt ETT konkret forslag på løsning av HIs problem?

Anonymkode: 317ff...8e7

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Du er ikke åpen for å lytte til problemstilling. Det aller første svaret du gir til alle som sliter, er "tenk positivt". Du sier ikke at du føler med dem, skjønner at de er trist osv. Neida. Du kommer med oppfordring til å tenke positivt, for alle har det like kjipt. I andre tråder utbroderer du hvor fantastisk det har vært med hjemmekontor og hjemmeskole, hvor mye mer kvalitetstid du har med mannen og så videre. Du skriver at HI ikke evner å ta til seg forslag på løsninger. Hvilke forslag kom du med? Nevnt ETT konkret forslag på løsning av HIs problem?

Anonymkode: 317ff...8e7

I his tilfelle er løsningen slik jeg ser det å jobbe med forholdet via de mulighetene som er nå. Kontakt over sosiale medier , telefon og som ei klokt anbefalte brev. De rådene har flere gitt. Ei spurte om hi kunne flytte sammen med kjæresten . Flere har nevnt disse tingene. Har du noen bedre forslag ? 

[Blop]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Ingen har gitt HI noe som helst råd. 

Anonymkode: 317ff...8e7

Joda. Får ikke til å sitere disse to innleggene i samme svar, vet ikke hvordan man får innlegg fra side 1 til innlegg fra side 3. Men jeg kopierte det.

"Forstår godt at du kanskje er både lei deg og frustrert, Hi, men det forsvarer likevel ikke de svarene du gir her i tråden.

Jeg tror du kommer veldig skjevt ut i tråden. I dag har det vært pressekonferanser om koronasituasjonen i landet, det er gitt tydelige signal om at hvis ikke smittesituasjonen bedres betraktelig så må de kanskje komme med langt strengere tiltak igjen. Og nettopp da spør du om når grensene skal åpnes igjen... Det sier seg selv at absolutt ingen kan svare på deg, det blir uansett bare synsing og mer og mindre vill gjetning.

Man trenger ikke snakke om skjebne for å påpeke at hvis et forhold ikke greier denne adskillelsen, så er det kanskje ikke sterkt nok til å takle andre livskriser heller. Det er ikke en kritikk av deg eller han eller forholdet deres. Men for mange er det bare slik det er. Kanskje overlever forholdet og blir sterkere. Kanskje overlever det ikke, fordi dere fikk mer belastninger enn hva dere to greide å ha og samtidig holde sammen.

Hva som skjer, det vet ingen - hverken om grenseåpninger eller om forholdet ditt og hans.

Det som derimot ER sikkert, det er at det ikke er noe dere to kan gjøre for å endre vårt og hans lands koronatiltak. Det betyr at dere kun har ETT valg, om dere ønsker å holde sammen - gjøre det beste ut av det, tross alle de begrensningene som dere nå har, tross savn og lengsel og behov for fysisk nærhet.

Min bestefar dro to sammenhengende sesonger til Sør-Georgia for å tjene penger som kunne gi familien en bedre fremtid. Min bestemor var igjen alene med barn og dårlig økonomi. De hadde ikke telefon, ikke fasttelefon, ikke satelittelefon, ikke mobil, ikke mobil. Det var to år med ingen kontakt, ev. kun et brev eller to som kanskje kom frem. Hun visste ikke hvordan det gikk med ham. Det var farlig, ikke alle overlevde den jobben, eller kom fra det med fysisk eller psykisk helse i behold. Hun måtte bare vente og håpe det beste, og kjempe for å gjøre det beste ut av det for seg selv og barna i mellomtiden. Jeg antar at det må ha vært beintøft for dem begge, for jeg visste ikke om denne delen av min families historie før jeg fant ut av det i en bok hvor min bestefar var nevnt. Ikke ett ord om disse to årene ble nevnt under min oppvekst. Så klart det var tøft! Men forholdet overlevde, og de var lykkelige sammen til de døde, selv om de hadde mange utfordringer med yrke som stadig førte til langvarige adskillelser.

Under krigen var det familier og kjærester som ikke møtte hverandre fra krigen brøt ut i 1939 og til den var slutt i 1945, og som likevel greide å beholde forholdene sine etterpå.

Poenget mitt er at i dag, hvor vi har mobil, internett, skype og sosiale medier - så har du og kjæresten din alle forutsetninger til å greie å holde en tett kontakt, tross den tøffe situasjonen dere nå har. Men det er opp til dere to å greie å holde på den følelsen av følelsesmessig nærhet. Kanskje dere bør tenke litt annerledes enn dere har gjort til nå også? Hva med å skrive håndskrevne brev til hverandre? Det kan være mer forpliktende og givende enn noen linjer på sosiale medier. Det er håndfast, det er veldig personlig, det viser at du har tatt deg ekstra tid, tenkt på hva du skal skrive. Han vil ha noe håndfast å holde i, som du har holdt i bare noen få dager tidligere.

Kanskje dere kan "gå en tur sammen", via en telefonsamtale. Hvor dere forteller hverandre hva dere ser rundt dere, begge har med niste som dere kan spise "sammen". Det er bare fantasien som stopper.

Innstill dere på at dette vil kunne ta lang tid og innrett dere på det, da er det lettere å holde ut og fremdeles ha motivasjon for å pleie forholdet i den distansen som finnes. Så kan det også være en fin stund å vurdere forholdet videre om dere som par overlever koronaen. Dere ser nå at det ikke er optimalt å bo i hver deres land, kan dere finne en bedre løsning? Bruk tiden godt og positivt."

Anonymkode: 9822c...4ef

[Anonym bruker]

Du har min sympati, hi. Vi er mange som ikke får møte våre kjære nå, og det er tøft, enten de vi savner er i utlandet eller på sykehjem med besøksforbud. Jeg har sett min mor én gang (en time) siden jul 2019. Vi bor på et sted med høyt smittetrykk, og får ikke komme inn der hun bor (på en annen kant av landet med lite smitte). Hun er dement, og blir urolig av FaceTime og telefon, og har også mistet språket. Vi er de eneste pårørende. Vi snakker daglig med pleierne. Jeg savner å gi henne en god lang klem. Nå nærmer det seg uansett at vi kan åpne opp og treffe de vi savner igjen. Tenk så deilig det skal bli❤️

 

Anonymkode: cda5a...a1a

[Anonym bruker]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (1 minutt siden):

I his tilfelle er løsningen slik jeg ser det å jobbe med forholdet via de mulighetene som er nå. Kontakt over sosiale medier , telefon og som ei klokt anbefalte brev. De rådene har flere gitt. Ei spurte om hi kunne flytte sammen med kjæresten . Flere har nevnt disse tingene. Har du noen bedre forslag ? 

Men tror du ikke at HI og kjæresten har hatt kontakt via sosiale medier og telefon? Det fungerer ikke lenger. Einstein har sagt at idioti er å gjøre den samme handlingen om og om igjen og forvente forskjellig resultat. HI sier jo at forholdet hennes rakner. Forslag på å fortsette som før er jo ingen løsning. Det eneste nyttige forslaget hun fikk, var å flytte sammen med kjæresten, noe som faktisk kan hjelpe mye på utfordringene. Men så vidt jeg vet så er dette ikke mulig slik ting er i dag, på grunn av norske myndigheters restriksjoner. https://www.udi.no/om-koronasituasjonen/innreise-til-norge-for-alle-borgere/#link-19546

Kjærester er ikke omfattet av unntak og kan ikke flytte til Norge nå. I motsetning til land som Danmark, diskriminerer Norge mellom kjærester og ektefeller. Så dette er jo heller ingen reell løsning for HI. Det nytter ikke å foreslå "løsninger" som er umulig å gjennomføre på nåværende tidspunkt.

Anonymkode: 317ff...8e7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Men tror du ikke at HI og kjæresten har hatt kontakt via sosiale medier og telefon? Det fungerer ikke lenger. Einstein har sagt at idioti er å gjøre den samme handlingen om og om igjen og forvente forskjellig resultat. HI sier jo at forholdet hennes rakner. Forslag på å fortsette som før er jo ingen løsning. Det eneste nyttige forslaget hun fikk, var å flytte sammen med kjæresten, noe som faktisk kan hjelpe mye på utfordringene. Men så vidt jeg vet så er dette ikke mulig slik ting er i dag, på grunn av norske myndigheters restriksjoner. https://www.udi.no/om-koronasituasjonen/innreise-til-norge-for-alle-borgere/#link-19546

Kjærester er ikke omfattet av unntak og kan ikke flytte til Norge nå. I motsetning til land som Danmark, diskriminerer Norge mellom kjærester og ektefeller. Så dette er jo heller ingen reell løsning for HI. Det nytter ikke å foreslå "løsninger" som er umulig å gjennomføre på nåværende tidspunkt.

Anonymkode: 317ff...8e7

Hva synes du er en god løsning for hi?

Anonymkode: cda5a...a1a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Hva synes du er en god løsning for hi?

Anonymkode: cda5a...a1a

Jeg tror at hvis forholdet deres sliter nå, så tror nok at løsningen vil være å innse at forholdet er over. Å finne på "digitalturer", "telefonsex" og annet tull vil ikke hjelpe et forhold som sliter nettopp på grunn av manglende fysisk kontakt og nærvær. Jeg vet at jeg selv ikke hadde klart et "forhold" (hvis man kan kalle det slik) som innebar null fysisk kontakt og samvær med hverandre, hvis det var helt uvisst om vi fikk sett hverandre igjen de nærmeste par årene. Vi har alle forskjellige behov, mange av oss har ikke behov for sex, kos og nærhet. Andre igjen har dette som stort behov. Jeg hadde ikke sett vitsen med en internettkjæreste. Man er jo ikke sammen, man kan ikke finne på ting sammen, sove i hverandres armer, kysse, ha sex og gjøre annet som virker samlende for et par. Jeg anser ikke et "dødt" kontakt via en skjerm som samlende eller impuls for følelser. Men vi er alle forskjellige. Som sagt, for dem som er aseksuelle og ikke er så glad i fysisk kontakt er situasjonen mye lettere å håndtere enn for oss som er veldig fysiske.

Anonymkode: 317ff...8e7

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Jeg tror at hvis forholdet deres sliter nå, så tror nok at løsningen vil være å innse at forholdet er over. Å finne på "digitalturer", "telefonsex" og annet tull vil ikke hjelpe et forhold som sliter nettopp på grunn av manglende fysisk kontakt og nærvær. Jeg vet at jeg selv ikke hadde klart et "forhold" (hvis man kan kalle det slik) som innebar null fysisk kontakt og samvær med hverandre, hvis det var helt uvisst om vi fikk sett hverandre igjen de nærmeste par årene. Vi har alle forskjellige behov, mange av oss har ikke behov for sex, kos og nærhet. Andre igjen har dette som stort behov. Jeg hadde ikke sett vitsen med en internettkjæreste. Man er jo ikke sammen, man kan ikke finne på ting sammen, sove i hverandres armer, kysse, ha sex og gjøre annet som virker samlende for et par. Jeg anser ikke et "dødt" kontakt via en skjerm som samlende eller impuls for følelser. Men vi er alle forskjellige. Som sagt, for dem som er aseksuelle og ikke er så glad i fysisk kontakt er situasjonen mye lettere å håndtere enn for oss som er veldig fysiske.

Anonymkode: 317ff...8e7

 

Jeg tror at hvis forholdet deres sliter nå, så tror nok at løsningen vil være å innse at forholdet er over. ... sier du. Det er essensen i det de fleste har sagt. 

[Anonym bruker]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (7 minutter siden):

 

Jeg tror at hvis forholdet deres sliter nå, så tror nok at løsningen vil være å innse at forholdet er over. ... sier du. Det er essensen i det de fleste har sagt. 

Men samtidig så føler jeg med HI, i stedet for å kreve at hun er en positivt tenkende og smilende robot uten følelser. Jeg forstår at det er kjipt, men enkelte ganger må man innse at det ikke finnes løsning på alt her i livet. I stedet for å sparke en død hest ved hjelp av fortsatt kontakt via internett, er det kanskje bedre å gå videre, selv om det er vondt. Og nei, mange har foreslått at hun jobber med forholdet via internett, ikke at hun innser at forholdet er over.

Anonymkode: 317ff...8e7

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Men samtidig så føler jeg med HI, i stedet for å kreve at hun er en positivt tenkende og smilende robot uten følelser. Jeg forstår at det er kjipt, men enkelte ganger må man innse at det ikke finnes løsning på alt her i livet. I stedet for å sparke en død hest ved hjelp av fortsatt kontakt via internett, er det kanskje bedre å gå videre, selv om det er vondt. Og nei, mange har foreslått at hun jobber med forholdet via internett, ikke at hun innser at forholdet er over.

Anonymkode: 317ff...8e7

Hvis hun vil jobbe med forholdet så hun bruke de midlene som er tilgjengelig og dersom det ikke fungerer så er ikke forholdet liv laga. Trist men sant.  Hun har derav et valg og kun hun vet hva som er best. 

[Anonym bruker]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (1 minutt siden):

Hvis hun vil jobbe med forholdet så hun bruke de midlene som er tilgjengelig og dersom det ikke fungerer så er ikke forholdet liv laga. Trist men sant.  Hun har derav et valg og kun hun vet hva som er best. 

Det hadde likevel vært fint å vise sympati med HI. Ingen klarer å "tenke positivt" når forholdet til en man elsker, rakner og man står overfor et vanskelig valg. 

Anonymkode: 317ff...8e7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Det hadde likevel vært fint å vise sympati med HI. Ingen klarer å "tenke positivt" når forholdet til en man elsker, rakner og man står overfor et vanskelig valg. 

Anonymkode: 317ff...8e7

Være løsningsorientert dersom hun vil jobbe med forholdet var poenget. Det har flere påpekt. Uansett ...  du har din mening og jeg har min . 

Anonymkode: ec1a8...f30

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Være løsningsorientert dersom hun vil jobbe med forholdet var poenget. Det har flere påpekt. Uansett ...  du har din mening og jeg har min . 

Anonymkode: ec1a8...f30

Det skulle ikke være anonymt

[Anonym bruker]

Ingen vet når grensene åpner igjen. Nå stiger smitten og det er snakk om ytterligere innstramminger, så sannsynligvis ikke med det første. Dermed er det ikke så mye annet og gjøre enn å holde ut dersom man fortsatt ønsker å være sammen.

Min mann og jeg har bodd i ulike land i to perioder (1 år hver gang) og sett hverandre lite i de periodene (type 1 gang per halvår). Det er jo ikke noe hyggelig, men av og til er situasjonen som den er og man må gjøre det best man kan.

Anonymkode: d591d...b4b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Være løsningsorientert dersom hun vil jobbe med forholdet var poenget. Det har flere påpekt. Uansett ...  du har din mening og jeg har min . 

Anonymkode: ec1a8...f30

Så det er enten eller? Enten kan man vise sympati eller foreslå løsninger? To tanker i hodet på en gang er umulig?

Anonymkode: 317ff...8e7

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Så det er enten eller? Enten kan man vise sympati eller foreslå løsninger? To tanker i hodet på en gang er umulig?

Anonymkode: 317ff...8e7

Uansett så er det som det er og man må ,lik det eller ikke gjøre det beste ut av situasjonen. At grensen er stengt er kjedelig for alle. Vi kan la det ligge med det ? 

[Anonym bruker]

Jeg har for så vidt en løsning til HI hvis hun ønsker å beholde kjæresten. Det er å slå seg sammen med likesinnede og mase og mase på myndighetene, jobbe for å endre regelverket slik at det likner på det danske. Å skille mellom kjærester og ektefeller i 2021 er å gå tilbake i 1950-tallet. Bare man har papir på forholdet sitt så er man plutselig ikke smittefarlig? Har også hørt om dem som er formelt gift i utlandet, men ikke blir regnet som ektefeller i Norge fordi de ikke har norsk ekteskapsattest. Vi lever i et demokrati, det er vi som påvirker innholdet i reglene som myndighetene lager. Blir presset om å sidestille kjærester og ektefeller stort nok, vil reglene bli endret. Man ønsker ikke et regelverk som folk flest ikke stiller seg bak.

Det er en gruppe på Facebook for dem som har sine kjære i utlandet nå under pandemien. Der kan man finne mye informasjon, utveksle erfaringer og være med på høringsuttalelser og henvendelser til myndighetene for å prøve å påvirke. 

Anonymkode: 317ff...8e7

[Anonym bruker]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (Akkurat nå):

Uansett så er det som det er og man må ,lik det eller ikke gjøre det beste ut av situasjonen. At grensen er stengt er kjedelig for alle. Vi kan la det ligge med det ? 

Ok, så empati er et ukjent ord der i gården. Men da må du forvente at neste gang du oppretter et innlegg om noe som du synes er problematisk, så blir du avspist med akkurat samme holdning fra andre - null sympati og bare arrogant pjatt om å være positiv og løsningsorientert. Nei, stengning av grensene har ingen innvirkning på dem som har mannen/kjæresten hjemme i Norge - så det er jo direkte løgn det du sier at det er "kjedelig for alle". Jeg har min ektefelle her, mine barn er også her. For meg betyr stengning av grensen at jeg får litt mindre utvalg i matbutikken, noe som verken er veldig negativt eller har stor innvirkning på mitt liv. Så for meg har stengning av grensen absolutt null betydning. For min søster som har mannen sin i et annet land, betyr det alt. Selv om de er formelt gift, trenger han visum for å komme til Norge og søke om familiegjenforening. Avtalen med hans land er suspendert, slik at det ikke utstedes visum til Norge fra hans land. De vet ikke når de får se hverandre igjen, og han har et barn i Norge som han ikke har sett enda - min søster var gravid da de giftet seg i juli i fjor i hans land. De trodde at giftemålet ville lette prosessen med å få ham hit til Norge, men den gang ei. Hun måtte føde alene, gå gjennom barsel og barnets første levemåneder alene, og hun vet ikke hvor mange år det vil gå til hun får sett mannen sin igjen. Du kan da virkelig ikke sammenligne min og din situasjon med hennes og HI sin.

Anonymkode: 317ff...8e7

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Ok, så empati er et ukjent ord der i gården. Men da må du forvente at neste gang du oppretter et innlegg om noe som du synes er problematisk, så blir du avspist med akkurat samme holdning fra andre - null sympati og bare arrogant pjatt om å være positiv og løsningsorientert. Nei, stengning av grensene har ingen innvirkning på dem som har mannen/kjæresten hjemme i Norge - så det er jo direkte løgn det du sier at det er "kjedelig for alle". Jeg har min ektefelle her, mine barn er også her. For meg betyr stengning av grensen at jeg får litt mindre utvalg i matbutikken, noe som verken er veldig negativt eller har stor innvirkning på mitt liv. Så for meg har stengning av grensen absolutt null betydning. For min søster som har mannen sin i et annet land, betyr det alt. Selv om de er formelt gift, trenger han visum for å komme til Norge og søke om familiegjenforening. Avtalen med hans land er suspendert, slik at det ikke utstedes visum til Norge fra hans land. De vet ikke når de får se hverandre igjen, og han har et barn i Norge som han ikke har sett enda - min søster var gravid da de giftet seg i juli i fjor i hans land. De trodde at giftemålet ville lette prosessen med å få ham hit til Norge, men den gang ei. Hun måtte føde alene, gå gjennom barsel og barnets første levemåneder alene, og hun vet ikke hvor mange år det vil gå til hun får sett mannen sin igjen. Du kan da virkelig ikke sammenligne min og din situasjon med hennes og HI sin.

Anonymkode: 317ff...8e7

Jeg har en dødssyk bestemor i utlandet jeg ikke vet om jeg får se igjen. Uansett så handler ikke dette om hvem som har det verst. Vi har alle situasjoner ved covid som påvirker oss. I mitt tilfelle så er det ikke så lett med sosiale medier for min gamle bestemor men vi sender henne brev og bilder som hun blir glad for. Når hun er i form snakker vi i telefonen. Det er trist men vi må bare gjøre det beste ut av det. Veldig mange opplever begrensninger ved stengte grenser men det er ikke noe konkurranse i å ha det mest utfordrende .