Pandemi med fordeler

[Anonym bruker]

Jeg syns i grunnen at livet med pandemi er bra! Jeg kan takke nei til alle arrangementer, og alt maset om folk som vil komme på besøk og også overnatte, kan jeg med god grunn avslå. Nå er det hjemmekontor og hjemmeskole, og fritidsaktiviteter er satt på vent igjen. Rolige fine dager! Fikk nettopp melding fra ei dame som er på bytur, men pga et av barna er i karantene her i huset, kunne hun ikke "stikke innom" som hun (og mange andre) gjør hver gang de har noen ærend her i byen, og trenger en plass å vente/slappe av/drikke gratis kaffe og noe å bite i. 

Gruer meg nesten litt til det vanlige livet starter opp igjen. Noen som tenker litt det samme?

Anonymkode: fe351...dbe

[Anonym bruker]

Nei, livet mitt er lite forandret pga korona. Noe jeg forsåvidt er glad for, men det viser meg og at jeg ikke har noe liv.

Anonymkode: 21a19...b57

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Nei, livet mitt er lite forandret pga korona. Noe jeg forsåvidt er glad for, men det viser meg og at jeg ikke har noe liv.

Anonymkode: 21a19...b57

Hva mener du med at du ikke har noe liv? Du lever jo - ergo har du liv??

Anonymkode: fe351...dbe

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Hva mener du med at du ikke har noe liv? Du lever jo - ergo har du liv??

Anonymkode: fe351...dbe

Du vet ikke hva man mener når man sier at man ikke har noe liv? Eller er du bare kverulant? 

Anonymkode: d6c87...080

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Du vet ikke hva man mener når man sier at man ikke har noe liv? Eller er du bare kverulant? 

Anonymkode: d6c87...080

Jeg er ute etter hva DU mener må til for at det skal være et liv! Så lenge vi er i livet, har vi et liv. Hva vi velger å fylle livet med, blir litt opp til den enkelte. Ofte har jeg inntrykk av at man lar andre definere hva som er verdt å kalle "et liv", istedet for å leve livet slik man selv ønsker.  F eks tror tydeligvis mange at for å "ha et liv", må man være supersosial, mange venner, alskens aktiviteter, gjøre det som resten av flokken gjør. Kanskje er det mange som heller ville trivdes med å leve nærmest som en eremitt, slippe å ha så mange å forholde seg til? Hva må DU ha i ditt liv for at det skal bli bra? Hva må du evt kvitte deg meg? Tvinger du deg til å leve et liv du innerst inne ikke ønsker?

Anonymkode: fe351...dbe

[Anonym bruker]

Jeg gjør det skikkelig dårlig på jobb for tiden, og har fått angst. Forventningene og kravene er like høye som før pandemien. Har snakket med leder og startet hos psykolog, men det er beintøft å henge med synes jeg. Så jeg gleder meg til mer normalitet! 

Anonymkode: 40977...ff7

[Anonym bruker]

Jeg har hatt det fint dette året, og vi som familie har fått det bedre. Elsker hjemmekontor. Tidsklemma er borte og hverdagene roligere. Jeg hater stress og mas. Nå er det rolige dager med lite eller ingenting som skjer. Barna trives også bedre med mindre stress i hverdagen.

Anonymkode: de581...87e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (57 minutter siden):

Jeg gjør det skikkelig dårlig på jobb for tiden, og har fått angst. Forventningene og kravene er like høye som før pandemien. Har snakket med leder og startet hos psykolog, men det er beintøft å henge med synes jeg. Så jeg gleder meg til mer normalitet! 

Anonymkode: 40977...ff7

Kan du ta en pause, en sykemelding er kanskje på sin plass? Kan du få hjelp til å sortere litt i livet ditt mht jobb? Er dette en jobb du vil være i, eller burde du gjøre noe helt annet? Er det noe du har lyst til å gjøre? Hvis du sliter akkurat nå, er det vanskelig å finne noe man har lyst til, så kanskje først sykemelding over litt tid, SÅ se på veien videre?

Anonymkode: fe351...dbe

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Jeg har hatt det fint dette året, og vi som familie har fått det bedre. Elsker hjemmekontor. Tidsklemma er borte og hverdagene roligere. Jeg hater stress og mas. Nå er det rolige dager med lite eller ingenting som skjer. Barna trives også bedre med mindre stress i hverdagen.

Anonymkode: de581...87e

Vet du, tror faktisk vi er mange som sitter med akkurat dette bildet!! Men utad virker det som om det er om å gjøre å si hvor mye man gleder seg til å gå på jobb og kaste seg på karusellen igjen. Om jeg fikk bestemme, ville mitt liv fortsette akkurat slik som nå!

Anonymkode: fe351...dbe

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg gjør det skikkelig dårlig på jobb for tiden, og har fått angst. Forventningene og kravene er like høye som før pandemien. Har snakket med leder og startet hos psykolog, men det er beintøft å henge med synes jeg. Så jeg gleder meg til mer normalitet! 

Anonymkode: 40977...ff7

Høres ikke godt ut. Håper det hjelper med psykolog og andre tiltak slik at du føler deg bedre. 

Jeg føler på litt det samme. Jeg har ikke fått angst og jobber ikke dårligere, men teamet jobber dårligere da kommunikasjonen lider av at vi sitter så spredt. Det tar derfor mer arbeid å få i land et prosjekt, men tidsfristen og kravene er like. Dette fører til mye ekstra arbeid utover kveldene. Arbeid glir over i fritid (ettermiddager og helg) og jeg føler jeg aldri har fri fra jobb. I tillegg er det noen (gjerne de som kommuniserer dårligst) som ikke forstår utfordringene med kommunikasjon og blir veldig misfornøyd når noen har misforstått noe. Dette gir en litt nedtrykt stemning. Folk tror de er ferdig med arbeidet sitt (og andre har basert sitt arbeid på dette) og så kommer det noen og sier "det var ikke slik jeg hadde tenkt det"... og så rykker alle mange steg tilbake. 

Hjemmekontor sparer meg for tid i transport så i fremtiden kunne jeg godt tenkt meg en ordning der jeg kan ha hjemmekontor noen dager i uken. Da vil jeg få fordelene med hjemmekontor, uten de store ulempene det har medført da vi kommunisere mye bedre når vi er sammen (kan tegne og forklare, ha uformelle samtaler etc). Nå er det slik at tiden jeg sparer i transport langt forbigås av den ekstra tiden jeg må jobbe pga. at prosjektene tar lenger tid å gjennomføre.  

Anonymkode: a9888...dce

[Anonym bruker]

Livet mitt er helt ok under denne pandemien. Ikke mye jeg savner. Eneste er jo at det er litt stress når det er mye smitte. Livredd for å måtte gå i karantene med hele familien. Er fortsatt på jobb og har null lyst på hjemmekontor. 

Anonymkode: 5e153...62d

[Anonym bruker]

Velkommen etter  

Du høres ut som de fleste gjorde for omtrent 10-11 måneder siden  

Anonymkode: 3155c...d84

[Syngensang]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Vet du, tror faktisk vi er mange som sitter med akkurat dette bildet!! Men utad virker det som om det er om å gjøre å si hvor mye man gleder seg til å gå på jobb og kaste seg på karusellen igjen. Om jeg fikk bestemme, ville mitt liv fortsette akkurat slik som nå!

Anonymkode: fe351...dbe

Bortsett frå det med heimekontor kanskje så er det kun du og din familie som bestemmer kor mykje stress det skal vere på ettermiddagane også når det ikkje er pandemi. 

[Anonym bruker]

Syngensang skrev (5 minutter siden):

Bortsett frå det med heimekontor kanskje så er det kun du og din familie som bestemmer kor mykje stress det skal vere på ettermiddagane også når det ikkje er pandemi. 

Det er en utopi å tro at man selv bestemmer! I 100% jobb (og alle voksne, arbeidsføre her til lands bør faktisk ha 100% stilling) kommer man hjem sent på ettermiddagen, man er sliten, middag skal lages, lekser skal gjøres, unger bør få lov til å delta på en aktivitet. Som forelder er man fordømt pliktig til å stille på foreldremøter og dugnader. 

Dette er hektisk for de fleste med mer enn ett barn, og det å tro at man kan velge å hoppe av denne karusellen er rett og slett tåpelig!

Om du ikke har barn, kan du selvsagt velge å bo i ei koie i skauen, uten vann og strøm, og leve av det du finner i naturen. Men om du ikke bidrar til fellesskapet ved å jobbe og betale skatt, er det da rettferdig at du skal bli tatt vare på ved sykdom og alderdom?

I det øyeblikket du skaffer deg barn er du iallefall forpliktet til å gi barnet et liv som er godt nok i dagens samfunn! 

Anonymkode: fe351...dbe

[Anonym bruker]

Jeg er kjempe lei. Ungene er kjempe lei. Faren for permittering henger over meg. Skjer det, kommer ikke økonomien min til å gå rundt.

9 klassingen er så lei av hjemmeskole og trenger undervisning på skolen for ikke å miste masse læring.

Siden jeg er alene med barna, er det omtrent bare de jeg snakker med så lin sosialekompetanse forsvinner for hver dag.

Barna trenger sitt læringsmiljø og jeg trenger mitt.

Jeg liker at det skjer mye og å ha menge baller i lufta. Jeg er sosial og utadvendt og presterer bedre når det er folk rundt meg og liv. 
Gruer meg til potensielt nye restriksjoner i morgen og håper virkelig verden blir bedre snart.

Anonymkode: 836c9...18c

[Anonym bruker]

Jeg misunner deg, jobber i helsevesenet så må jobbe, men hadde glatt byttet med deg. Er også glad for å slippe sosialt press og være asosial med god samvittighet.

Anonymkode: 15bf6...79e

[Syngensang]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Det er en utopi å tro at man selv bestemmer! I 100% jobb (og alle voksne, arbeidsføre her til lands bør faktisk ha 100% stilling) kommer man hjem sent på ettermiddagen, man er sliten, middag skal lages, lekser skal gjøres, unger bør få lov til å delta på en aktivitet. Som forelder er man fordømt pliktig til å stille på foreldremøter og dugnader. 

Dette er hektisk for de fleste med mer enn ett barn, og det å tro at man kan velge å hoppe av denne karusellen er rett og slett tåpelig!

Om du ikke har barn, kan du selvsagt velge å bo i ei koie i skauen, uten vann og strøm, og leve av det du finner i naturen. Men om du ikke bidrar til fellesskapet ved å jobbe og betale skatt, er det da rettferdig at du skal bli tatt vare på ved sykdom og alderdom?

I det øyeblikket du skaffer deg barn er du iallefall forpliktet til å gi barnet et liv som er godt nok i dagens samfunn! 

Anonymkode: fe351...dbe

Tja, tåpeleg og tåpeleg fru blom. Eg vil no seie det er like tåpeleg å ikkje ta styring på eige liv slik at ein reduserer stresset til eit levleg nivå. Eg er heilt einig i at du er forplikta til å gje borna ein liv som er godt nok i dagens samfunn. Og tid er det viktigaste vi har, eg prioriterar glatt eit leveleg liv framfor å kaste ungane rundt på allslags aktivitetar. Men men, folk er ulike. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Vet du, tror faktisk vi er mange som sitter med akkurat dette bildet!! Men utad virker det som om det er om å gjøre å si hvor mye man gleder seg til å gå på jobb og kaste seg på karusellen igjen. Om jeg fikk bestemme, ville mitt liv fortsette akkurat slik som nå!

Anonymkode: fe351...dbe

Enig 

Anonymkode: 4a01c...10f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Vet du, tror faktisk vi er mange som sitter med akkurat dette bildet!! Men utad virker det som om det er om å gjøre å si hvor mye man gleder seg til å gå på jobb og kaste seg på karusellen igjen. Om jeg fikk bestemme, ville mitt liv fortsette akkurat slik som nå!

Anonymkode: fe351...dbe

For min del er tilbake på kontoret ikke å kaste seg på noe karusell, men faktisk å jobbe mindre. Livet vår er mindre slitsom i en normal hverdag ettersom hjemmekontor har ført til mye ekstraarbeid, lange kvelder og lite fritid. Det er nok veldig forskjellig fra bransje til bransje og arbeidsplass til arbeidsplass hvor mye merarbeid/mindrearbeid hjemmekontor har skapt. 

Anonymkode: a9888...dce

[Anonym bruker]

Mye mindre tidsklemme. Og det er helt nydelig å slippe påtvunget sosiale ting med nær familie som alltid lager bråk som bor i annen by pga. smittevern. Så det har gitt et kjærkomment pust i bakken.

Vi her i hus har det veldig bra sammen og vi har heldigvis par stk i nærheten som vi får være mye siden vi og disse ikke er sosiale med andre. 

Men jeg savner å få trene skikkelig i min egen idrett som er fullkontakt og være med de andre voksne på trening.

Anonymkode: 6ee70...b98