Skilsmisse: Hvordan gjorde du det?

[Anonym bruker]

Jeg ønsker, etter over 20 år sammen, å skilles. Jeg har hatt en oppvåkning i det siste, og jeg er kommet dit at jeg ser at dette ikke går lenger. Vi har tre barn, kun ett er under 18 år.

Vi har ikke snakket om skilsmisse, det vil si at han har nevnt det. Da når jeg har prøvd å si til han at han må roe temperamentet sitt. Da har han gjerne brølt det mot meg, at han vare kan flytte hvis gan er så fæl. Med andre ord, dette kommer til å komme som et sjokk på han.

Så, hva bør jeg gjøre? Vi har hus, bil og fritidseiendom sammen. Ingen av oss ønsker nok å sitte med huset (eller har råd til det), alene. Jeg er usikker på hvor lang tid det vil ta å selge det. Jeg et også usikker på hvor mye vi vil sitte igjen med etterpå, da fritidseiendommen er vakt inn i huslånet. Fritidseiendommen tenker jeg at vi forhåpentligvis fortsatt kan eie sammen.

Hvordan gjorde dere det? Gav dere beskjed først, så ordnet det praktiske etterpå? Hvordan var det å bo sammen, etter at det var slutt? Flyttet dere ut og leide noe annet, til huset var solgt? Frykter litt at det kan ta litt tid å få solgt, og at kostnaden på å leie OG eie samtidig blir dyrt??

Jeg ønsker ALT av tips og råd rundt det praktiske.

Helt til slutt: Mannen er ikke interessert i hverken parterapi eller sinnemestring. Det gjør at jeg ikke ser en fremtid for oss lenger. Jeg har ikke en ny mann i kikkerten. 

Anonymkode: c4705...f55

[Anonym bruker]

Ikke ta for gitt at ingen vil sitte igjen med huset. Kan hende han vil. 

Sjekk boligmarkedet og vær forberedt på dårligere plass.

IKKE gå inn for å eie fritidseiendom sammen videre! Det er vanskelig nok uten vondt blod og skilsmisse. Tenk over om du vil prøve å kjøpe ham ut, eller om du ønsker å selge det.

 

Anonymkode: eba35...a01

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Ikke ta for gitt at ingen vil sitte igjen med huset. Kan hende han vil. 

Sjekk boligmarkedet og vær forberedt på dårligere plass.

IKKE gå inn for å eie fritidseiendom sammen videre! Det er vanskelig nok uten vondt blod og skilsmisse. Tenk over om du vil prøve å kjøpe ham ut, eller om du ønsker å selge det.

 

Anonymkode: eba35...a01

Tenker du at jeg skal finne en plass å leie først? Han har ikke råd å sitte med huset alene, så ingen av oss kommer til å sitte med det.

Bør jeg si noe til ungdommene, før jeg sier det til mannen? Etter hans oppførsel det siste året, vil de ikke bo hos han. Det har de sagt til meg, begge de som bor hjemme. Noe av grunnen til min oppvåkning...

hi

Anonymkode: c4705...f55

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Tenker du at jeg skal finne en plass å leie først? Han har ikke råd å sitte med huset alene, så ingen av oss kommer til å sitte med det.

Bør jeg si noe til ungdommene, før jeg sier det til mannen? Etter hans oppførsel det siste året, vil de ikke bo hos han. Det har de sagt til meg, begge de som bor hjemme. Noe av grunnen til min oppvåkning...

hi

Anonymkode: c4705...f55

Ikke bland barna/ungdomene inn før du/dere har alt avklart. Det er tøft nok for de å skulle gå igjennom prosessen om det ikke skal måtte leve i en overskuelig uvisshet frem til at huset blir solgt og ny bolig er på plass. 

Ift huset så kan dere legge det ut for salg hvorpå dere bestemmer dere for en dato dere skal være ute. På det viset får dere noe mer konkret å forholde dere til. Er ikke huset solgt til da, så ber dere banken om betalingsutsettelse. 

Anonymkode: 2694e...98c

[Anonym bruker]

Nei, ikke si noe til ungdommen før du har snakket med mannen, han er den voksne og han må få beskjed først.

Men når han har fått beskjed så kan du snakke med ungdommene. Ikke be de eller la de ta side, bare si at det blir skilsmisse fordi det ikke fungerer mellom dere. Ikke fall for fristelsen det er å betro seg til barna og bruke de som støtte, de skal ikke være det når foreldrene deres går fra hverandre. Trenger du noen å snakke med så bruk venninner, lege eller psykolog.

Om dere klarer å bo sammen mens huset blir solgt og alt gjøres opp vet ikke jeg, men det finnes mange løsninger. Alt ifra å bo hos familie til å leie noe.

Bankene er som regel greie i slike situasjoner og lar dere f.eks betale bare renter mens huset ligger for salg. 

Anonymkode: c939d...64b

[Anonym bruker]

Si det til din mann først

Selg begge bosteder eller kjøp ham ut av hytta 

Fortell barna det når du har et sted å flytte 

La barna selv velge bosted 

Anonymkode: 6a814...45e

[Anonym bruker]

Har du tenkt på hva som kan være årsak til sinnet hans?

Kan han være deprimert, fks? 
Dumt å gå fra en mann som ikke har fått/tatt imot behandling dersom det er det som er nødvendig.

Anonymkode: 15355...7ce

[Anonym bruker]

Først og fremst. Det er en dårlig ide å bare pakke og dra uten å gi han en sjanse til å forsone seg med det. Jeg ville satt meg ned med fyren og sagt at du ønsker skilsmisse, men at du er villig til å revurdere forholdet om han blir med i parterapi og er villig til å jobbe med seg selv (temperament ++). Poenget er ikke å bli, poenget er at du synliggjør for han at det er HAN som er årsaken til bruddet - det er ikke du som er et bitch som bare pakker og drar. Dette vil gjøre det langt lettere for ungene dine som skal fortsette å ha et forhold til faren, men som potensielt vil stå i konflikten, så gjør dem en tjeneste og forbered mannen på bruddet.

Dernest - IKKE legg opp til å eie NOE med fyren. Om han har et temperamentsproblem er det bare å legge opp til krangling og konflikt i livet å ha noe dere må samarbeide om. Særlig siden dere har voksne barn er det minimalt med konfliktområder etter bruddet - gjør det lett for deg selv og selg unna alt av felleseie og del pengene. 

Før du flytter ut (for det må sannsynligvis du gjøre siden det er du som vil ha brudd), bør du få lagt hus og hytte ut for salg. Det er en særs dårlig ide å la han bo i huset på ubestemt tid. Om huset legges ut, er det tidsbegrensning til han MÅ flytte. 

Slik var min skilsmisse:

1. samtaler i flere år om at ting ikke funket (inkludert parterapi)

2. tidsdato på når jeg forventet endring

3. faktisk brudd

4. flytte ut (2 uker etter bruddet)

5. meklingsattest og endre adresse i folkeregister samt søke separasjon

6. selge leilighet (ca 4 mnd etter bruddet)

7. søke skilsmisse (minimum ett år etter seperasjon)

Lykke til, og bare gled deg til ditt nye liv ❤️ 

 

 

Anonymkode: fd178...4d7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Har du tenkt på hva som kan være årsak til sinnet hans?

Kan han være deprimert, fks? 
Dumt å gå fra en mann som ikke har fått/tatt imot behandling dersom det er det som er nødvendig.

Anonymkode: 15355...7ce

Ja, det har jeg tenkt på. Jeg har flere ganger sagt at vi bør gå i parterapi. Eller at han må gå til fastlege, for å eventuelt bli henvist videre. Jeg har også foreslått sinnemestring. Han ønsker ikke hjelp. Han sier at han vet hva en eventuell psykolog/ terapeut vil si, og det vil ikke hjelpe han.

Jeg er redd for hva han vil gjøre når jeg «slipper bomba», det er jeg. Det er nok også grunnen til at jeg har latt det gå så langt som jeg har. Jeg har godtatt alt for mye, i flere år. Dette har jeg ikke innsett før i det siste.

Jeg ser nå at både jeg, men ikke minst ungene, fortjener å få fred og ro i livene våre.

Anonymkode: c4705...f55

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Ja, det har jeg tenkt på. Jeg har flere ganger sagt at vi bør gå i parterapi. Eller at han må gå til fastlege, for å eventuelt bli henvist videre. Jeg har også foreslått sinnemestring. Han ønsker ikke hjelp. Han sier at han vet hva en eventuell psykolog/ terapeut vil si, og det vil ikke hjelpe han.

Jeg er redd for hva han vil gjøre når jeg «slipper bomba», det er jeg. Det er nok også grunnen til at jeg har latt det gå så langt som jeg har. Jeg har godtatt alt for mye, i flere år. Dette har jeg ikke innsett før i det siste.

Jeg ser nå at både jeg, men ikke minst ungene, fortjener å få fred og ro i livene våre.

Anonymkode: c4705...f55

Er du redd for at han kan skade seg selv eller dere? For i så tilfelle må du ta den følelsen på alvor! 

Anonymkode: fd178...4d7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (50 minutter siden):

Har du tenkt på hva som kan være årsak til sinnet hans?

Kan han være deprimert, fks? 
Dumt å gå fra en mann som ikke har fått/tatt imot behandling dersom det er det som er nødvendig.

Anonymkode: 15355...7ce

Hvis han nekter terapi/sinnemestring, er det definitivt ikke dumt å gå. 

Anonymkode: 5621c...1b4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Er du redd for at han kan skade seg selv eller dere? For i så tilfelle må du ta den følelsen på alvor! 

Anonymkode: fd178...4d7

Ja, jeg er redd for hva han kan gjøre mot seg selv. Han har aldri gjort meg eller ungene noe fysisk. I ettertid ser jeg at han tidvis har utøvd psykisk vold, i form av sitt temperament. Det har blitt verre det siste året, sannsynligvis grunnet korona.

Anonymkode: c4705...f55

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (24 minutter siden):

Ja, jeg er redd for hva han kan gjøre mot seg selv. Han har aldri gjort meg eller ungene noe fysisk. I ettertid ser jeg at han tidvis har utøvd psykisk vold, i form av sitt temperament. Det har blitt verre det siste året, sannsynligvis grunnet korona.

Anonymkode: c4705...f55

oki, jeg har rådet deg til å snakke med han først, men trekker det rådet tilbake! tror egentlig det er best at du informerer han om din avgjørelse og flytter ut i en go. Så du må ha en bolig klar i det du forteller han. Du bør få med deg alt av ting du er glad i for han kan finne på å ødelegge det, gamle bilder osv. Og du bør få en verdivurdering av huset FØR du flytter ut, samt sette igang prosess for salg for det kan bli vanskelig for deg å få til et samarbeid med han på det her. Snakk med en megler/advokat om hva som er lurt å gjøre. 

I ditt tilfelle lurer jeg på om det ikke er bedre at du snakker med ungene som bor hjemme rett i forkant. SI til dem at dette går ikke lengre og at du har ordnet en leilighet som dere flytter til om X dager. Som en skriver over, du trenger ikke gå i detalj, men de er så store at de antageligvis fint forstår hvorfor dette skjer, og kanskje til og med er lettet over at en voksen tar ansvar for situasjonen. Be dem gjøre seg klare og pakke det de trenger og så sender du dem til venner/familie en helg mens du ordner det. Ha gjerne med deg noen du stoler på i beredskap som kan hjelpe deg å bære ting og sørge for å roe ned mannen bare ved å være tilstede.

Jeg ville faktisk snakket med hans nærmeste familie/venner umiddelbart etter du har informert mannen og dratt og fortalt dem om tingenes tilstand. Si gjerne at du er bekymret for han og at han sannsynligvis trenger at noen er hos han. Høres ikke kjekt ut!!!

 

Anonymkode: fd178...4d7

[Anonym bruker]

Vi gikk fra hverandre for over et år siden. Fikk avdragsfrihet på huset og leide en leilighet. Byttet på og bo annenhver uke i huset av hensyn til ungene (de er mindre enn dine). Det fungerte fint et år, men så flytta jeg ut permanent. Ingen av oss har råd til å sitte med huset heller, men vi eier det fortsatt sammen. Han betaler på det mens jeg leier. Inntil videre...

Anonymkode: 93d6f...391

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 timer siden):

Jeg ønsker, etter over 20 år sammen, å skilles. Jeg har hatt en oppvåkning i det siste, og jeg er kommet dit at jeg ser at dette ikke går lenger. Vi har tre barn, kun ett er under 18 år.

Vi har ikke snakket om skilsmisse, det vil si at han har nevnt det. Da når jeg har prøvd å si til han at han må roe temperamentet sitt. Da har han gjerne brølt det mot meg, at han vare kan flytte hvis gan er så fæl. Med andre ord, dette kommer til å komme som et sjokk på han.

Så, hva bør jeg gjøre? Vi har hus, bil og fritidseiendom sammen. Ingen av oss ønsker nok å sitte med huset (eller har råd til det), alene. Jeg er usikker på hvor lang tid det vil ta å selge det. Jeg et også usikker på hvor mye vi vil sitte igjen med etterpå, da fritidseiendommen er vakt inn i huslånet. Fritidseiendommen tenker jeg at vi forhåpentligvis fortsatt kan eie sammen.

Hvordan gjorde dere det? Gav dere beskjed først, så ordnet det praktiske etterpå? Hvordan var det å bo sammen, etter at det var slutt? Flyttet dere ut og leide noe annet, til huset var solgt? Frykter litt at det kan ta litt tid å få solgt, og at kostnaden på å leie OG eie samtidig blir dyrt??

Jeg ønsker ALT av tips og råd rundt det praktiske.

Helt til slutt: Mannen er ikke interessert i hverken parterapi eller sinnemestring. Det gjør at jeg ikke ser en fremtid for oss lenger. Jeg har ikke en ny mann i kikkerten. 

Anonymkode: c4705...f55

Bra du tar tak i livet ditt Hi. 
 

Jeg og min eks er veldig gode venner (som også var grunnen til vi skilte oss. Vi var «bare» gode venner). Så det var en relativt harmonisk prosess som to mange år. Først snakket vi om det et par år før vi flyttet fra hverandre annenhver uke og kjente på hvordan det ville bli, og så tok vi en beslutning, fylte ut alt av papirer om fordeling av verdier osv. 

Etter vi hadde fylt ut papirene om fordeling av verdiene bodde vi sammen til han hadde kjøpt et annet hus i nærheten. Det tok noen måneder. Lengre har vi ikke kommet, har akkurat kjøpt. Men vi hjelper hverandre. Gikk på visning sammen og jeg innreder og gjør det hyggelig for barna hos han, mens han hjelper meg med alt mulig. 

Om vi hadde vært sinte på hverandre hadde det nok sett annerledes ut, men det viktigste for meg har vært at barna ikke skulle måtte flytte flere ganger. Du har voksne barn, så da ville kanskje det viktigste for meg vært å inkludere dem litt i den nye boligen og passet på at de følte at de alltid hadde et sted å komme hjem til, selv om det ikke blir huset de vokste opp i.

Anonymkode: c63ed...81e

[Anonym bruker]

Vi eier forresten en del ting felles enda. Vi har felles konto for barna der vi setter inn like beløp og alt til ungene går derfra (skolepenger, sfo, idrettsavgift, klær, leker, osv). Og så har vi hytte og en tomt vi eier felles, pluss to biler som vi bytter på. En liten og en stor. Så når en skal på fjellet eller på langtur tar han/hun den store, mens vi gjerne bruker den lille elbilen her vi bor. Litt usikker på hvor lenge vi skal ha det sånn, men inntil videre er det greit.

Anonymkode: c63ed...81e

[Anonym bruker]

Jeg har gått gjennom en vanskelig skilsmisse fra en mann som var psykisk syk.  Jeg har følgende råd til deg.

Kontakt familievernkontoret.  Forklar situasjonen.  Si at du helst vil ha en time sammen med mannen, men dersom han ikke ønsker å være med vil du gjerne ha time alene.  Si til mannen at du har bestilt time til parterapi, og at det er opp til ham om han vil være med.  Du kan helt sikkert få gode råd der.  

Lag en plan.  Og en backup.  Det beste er selvsagt at dere blir enige om en plan angående barn, hus osv.  Men siden du er engstelig for hvordan mannen vil reagere bør du ha en backup.  Kan dere flytte inn hos foreldrene dine/en venninne/e.l. for en kort periode om alt skjærer seg?  

Sørg for at du har oversikt over økonomi/eiendeler/eventuell skjevdeling/osv.  

Om du er redd for vold fra mannen bør du ikke være alene med ham når du informerer ham om at du vil skilles.  

Skilsmisser er overveldende.  Gjør en ting om gangen.  Lag gjerne en liste der du noterer ned alle oppgaver som må utføres.  

Ikke gjør noe du vil angre på.  Jeg er glad for at jeg kunne gå med hodet høyt hevet ut av min skilsmisse.  Jeg fulgte alle avtaler, drev ikke med utroskap, tok meg godt av barna osv. 

Ikke driv med sladder.  Har du en god venninne du kan betro deg til så gjør det.  Når du snakker med andre er det ingen grunn til å dele så mye opplysninger.  Det er lett for å si noe du vil angre i ettertid.  Sannsynligvis vil du måtte forholde deg til mannen, familien hans osv i mange år.  

Lykke til!   

Anonymkode: 69301...74f