Noen med jenter som har adhd her?

[Anonym bruker]

Hva var «symptomene»? Hvordan gikk dere frem for å få hun utredet?

Anonymkode: 67c02...f88

[Anonym bruker]

Uro i kroppen, lekte mest ved siden av og ikke sammen med, måtte alltid fikle med noe med hendene, søvnproblemer.

Anonymkode: 0a7ca...4fa

[Anonym bruker]

Datteren min har ikke så mye uro, men sliter med beskjeder (blant annet). Noen dager tenker jeg at hun kun er en normal aktiv unge, andre dager tenker jeg det må ligge mer bak. 
Er mye uro i klassen hun går, så vet ikke om det er det som er grunnen.

Anonymkode: 67c02...f88

[Anonym bruker]

Spinnvill som liten, ekstremt krevende rett og slett. Slet med søvnen. Klarte ikke å ta beskjeder, mistet/rotet bort/ødela alt mulig uten å mene det. Komplett umulig å holde orden på noe som helst. Usedvanlig kreativt. Den som gjorde alle de tingene man ellers bare hører om at unger finner på (vaske badet med dokosten, stappe pannekaker i DVD-spilleren, klippe seg selv, gjemme verktøy i puten, klippe i stykker madrassen osv). Sengevæter. Ekstreme humørsvingninger med voldsomme raserianfall. Blir stresset og utmattet av mye folk, så å spise ute, gå på kino osv er slitsomt. Og mye mer. 

Anonymkode: 8345b...54e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Hva var «symptomene»? Hvordan gikk dere frem for å få hun utredet?

Anonymkode: 67c02...f88

Fiklete, urolig, søvnvansker, lett avledbar/konsentrasjonsvansker, vansker med overganger, venting, stå i kø, turtagning, lett frustrert og sint.

Anonymkode: 612e0...895

[Anonym bruker]

Avledbar og store konsentrasjonsvansker

Anonymkode: 7db78...7b1

[Anonym bruker]

Klarte ikke stå stille, levde i sin egen verden, uansett hva andre sa, så tok de feil, rotet bort alt mulig, tenkte ikke konsekvenser av egne handlinger, klarte ikke ta i mot dobbeltbeskjeder, klarte ikke organisere noe som helst, forstod ikke vennskap og slukte venner med hud og hår, null konsentrasjon, sov ekstremt mye, klaget konstant på at hun var sliten samtidig som hun stod og trippet. 
Det var vel de første tegnene da hun gikk i barnehagen. Men det skulle gå 13 år fra tegnene kom til diagnosen kom. Og da var diagnosen kraftig adhd, depresjon og angst. Før diagnosen ble hun definert som «vrang» av andre mens jeg kjempet like hardt etter utallige avslag fra bup. Da vi endelig kom inn sa de «hvorfor har ikke dere kommer før?»

altså var det veldig vanskelig å definere hva det var

Anonymkode: 4ffb9...d56

[Anonym bruker]

Jeg fikk det i voksen alder.

Som barn slet jeg med langvarig konsentrasjon. Ekstremt flink på skolen men slet med studier som krevde langvarig konsentrasjon over 30 minutter. Jeg har klisterhjerne da så pugging trengte jeg ikke. Manglet litt impulskontroll på hva som ikke passet seg å si. Var aldri ufin med andre men kom med rare utsagn som gjorde andre flaue og meg selv når jeg fikk tenkt meg om. Slet periodevis med søvn. Enorm energinivå men aldri hyper. I voksen alder har jeg slitt med konsentrasjon i lange kjedelige jobbmøter, kurs etc. Hvis ikke temaet traff meg direkte datt jeg av lasset. Var kursene for generelle og jeg kunne mye fra før så opplevde det som enerverende kjedelig. Periodevis mye rare tanker (nærmest tvangshandling tanker) plaget med overaktiv hjerne når jeg skal sove. Tankene går liksom i en evig ring og jeg kommer meg ikke ut av den. Kjeder meg fort på jobb når det er rutineoppgaver. Problemer med å fullføre oppgaver. 

Anonymkode: 3c104...2b4

[Anonym bruker]

Dere som er foreldre med adhd barn: hvordan taklet dere dem før de fikk diagnosen? Jeg merker jeg er blitt en skikkelig «kjeftemamma». Iallfall de dagene jeg er skikkelig sliten selv. Da tenker jeg ikke helt rasjonelt, og får kjempe dårlig samvittighet. Hun sliter med noe som hun ikke kan noe for, og kjefting hjelper iallfall ikke. 
Jeg kan bli frustrert da jeg ofte føler hun mangler «empati med andre». Får hun tilsnakk for noe hun har gjort, er det ifølge hun synd på henne om det blir konsekvenser... HI

Anonymkode: 67c02...f88

[Anonym bruker]

Datteren min på 12 er under utredning så har ikke fått diagnosen. Men hun har alltid hatt voldsomme humørsvingninger, kan bli så sint at hun slår, sparker og ødelegger ting. Typisk i kravsituasjoner.. Hun føler seg alltid urettferdig behandlet i forhold til søsken, er slem med søsken og prøver å bestemme alt selv. Sovet lite og dårlig, tidvis virker hun deprimert og veldig sliten av å være sosial, vanskelig å få henne på skolen enkelte dager og hun kan i sosiale situasjoner bli veldig engstelig og prøver å unngå dem. Hun er impulsiv og i trygge omgivelser er hun  full av humor og gøyale påfunn. Hun liker ikke autoriteter og hører ikke etter, har slått andre elever som har  vært litt frekk med henne men har alltid hatt venner. Hun har vanskelig for å gjennomføre ting, starter på men blir fort lei. Roter noe innmari.. Hun er skoleflink og greier å følge med i timene så foreløpig er det uvisst hva dem lander på. 

Anonymkode: e36bb...8a0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Dere som er foreldre med adhd barn: hvordan taklet dere dem før de fikk diagnosen? Jeg merker jeg er blitt en skikkelig «kjeftemamma». Iallfall de dagene jeg er skikkelig sliten selv. Da tenker jeg ikke helt rasjonelt, og får kjempe dårlig samvittighet. Hun sliter med noe som hun ikke kan noe for, og kjefting hjelper iallfall ikke. 
Jeg kan bli frustrert da jeg ofte føler hun mangler «empati med andre». Får hun tilsnakk for noe hun har gjort, er det ifølge hun synd på henne om det blir konsekvenser... HI

Anonymkode: 67c02...f88

Eldste fikk nok litt kjeft, men samtidig skjønte vi jo at det var "noe", og vi oppdaget tidlig at faste rutiner og å forberede på ting ved å snakke igjennom dem, var effektivt. Etterpå lærte vi at dette er optimalt for barn med adhd, så det var jo greit. Da minste viste samme trekk som eldste, bare behandlet vi henne på samme måte og tilrettela. Akkurat det gjorde faktisk at BUP først ikke ville sette diagnosen, fordi hun virket så mild og veltilpasset, men videre nevrologiske undersøkelser bekreftet det heldigvis. 

Jeg har generelt snakket enormt mye med barna mine, og da spesielt de to med adhd, nettopp for å trene opp empati, se sin egen rolle i situasjoner og reflektere over hva som kunne blitt gjort annerledes. Og så forberede, forberede, forberede. Skulle vi på besøk, snakket jeg gjennom alt jeg kunne på forhånd med dem "Først må vi bytte klær, klokken 16.30. Hvorfor må vi det? Mhm... Akkurat derfor, så flott at det! Og så skal vi sette oss i bilen og kjøre xx langt. Når vi kommer fram så .... og så får vi xxx å spise, og hva er viktig å gjøre da hvis du får lyst til å leke med maten? Mhm... " osv. Det høres sikkert voldsomt ut, men mine oppførte seg ofte langt mer eksemplarisk, var (er) roligere og enklere når de har fått en slik samtale på forhånd. Og så har barn med adhd veldig dårlig indre motivasjon, så mye ros er viktig. 

At du føler hun mangler empati betyr ikke at hun gjør det. Vi henne et klipp av noe på YouTube der noen mister noe, får vondt el. og observer reaksjonen hennes. Viser hun medfølelse? Du kan også jobbe med å utvikle empatien hennes ved å stadig referere til hvordan hun opplever noe "Husker du da xx leken din ble ødelagt, hvor lei deg du var da? Sånn føler yyy det også når...". I tillegg må du skille mellom å ha empati og å ta ansvar for sin egen oppførsel/se sin egen rolle. De fleste med adhd har nemlig helt normal empati, men er umodne og bruker mye lenger tid enn andre barn på å innrømme at de kanskje var den som gjorde noe feil. Og noen ganger opplever de ikke at de tok feil heller, fra deres ståsted var det den andre sin feil selv om det er åpenbart for alle andre at det ikke var slik. Da er det viktig at du, uten å være sint, virkelig lytter til hennes versjon og opplevelser. Når du gjør dette, kan du nemlig kanskje avsløre hvor det gikk galt, sett med hennes øyne. Når du forstår det, da kan du også begynne å spørre hva hun kunne gjort annerledes, eller komme med forslag. Og rose veldig hvis hun ser andre løsninger. På denne måten øver du henne sakte opp til å forstå at ulike personer opplever ting ulikt og derfor oppstår misforståelser og konflikter.

Anonymkode: 8345b...54e

[Anonym bruker]

Jente på åtte med ADHD og språkvansker. Hun ble utredet for språkvansker og utreder der henviste videre til BUP fordi det også oppstod mistanke om ADHD. Vi hadde egentlig den mistanken i utgangspunktet, men det kan være vanskelig å skille mellom hva som ligger i språket og hva som var noe annet. 

Symptomer er en generell uro, kort konsentrasjonsspenn, impulsivitet, rigiditet og en del engstelighet. 

Anonymkode: 67927...5f4

[Anonym bruker]

Angst, uro både i tanker og kropp, fort sliten og da irritabel. Høy intelligens, men må holde på med ting som interesserer. Litt for intens. Trenger forutsigbarhet og klare rammer. Nok ro, søvn og godt kosthold. 

Anonymkode: fbd9f...5ec