Flere som har store barn uten venner?

[Anonym bruker]

Hvordan griper dere det an?

Har en 12-åring som har noen å være sammen med på skolen, men er ikke sammen med noen på fritiden. Har dialog på telefon. Aldri noen med hjem, selv om vi er tydelige på at vi har åpent hus. Er aldri med noen hjem selv om vi legger til tette med kjøring og det som måtte til.

Det oppleves tungt, og det er lite glede hos barnet. Vi har koplet inn instanser for samtale - men det hjelper ikke.. 

Anonymkode: e27f6...3a2

[Anonym bruker]

Sånn er det med 13-åringen her også. Han spiller med kompiser, men vi har aldri besøk her og han er aldri på besøk hos andre. Heldigvis ser han folk på skolen, men nå som de har hatt hjemmeskole blir det ikke mye sosialt 😕

Anonymkode: c02e1...ff4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Sånn er det med 13-åringen her også. Han spiller med kompiser, men vi har aldri besøk her og han er aldri på besøk hos andre. Heldigvis ser han folk på skolen, men nå som de har hatt hjemmeskole blir det ikke mye sosialt 😕

Anonymkode: c02e1...ff4

Har dere sett behov for å ta tak i det? Og hvordan gjør man i så fall det når de er så store?

Vi har bestemt oss for å høre med noen foreldre til dem som er venner på skolen for å høre om de også sitter mye hjemme. Det har jo blitt mye verre i løpet av Covid perioden.. 

Syns det er litt skummelt - det er tydelig at noe tynger.. 

HI

Anonymkode: e27f6...3a2

[Anonym bruker]

Jeg tenker at så lenge han har det fint på skolen, så er det greit. Og det bekrefter både gutten og lærerne. Også synes jeg det er fint at han hvert fall kan snakke med noen mens han spiller. Har spurt han om han skulle ønske han var mer med venner på fritiden, men det savner han ikke. 

Det er litt skummelt, ja. Men tiden har forandret seg siden vi var ung. 

Anonymkode: c02e1...ff4

[Anonym bruker]

Vår eldste var sånn en lang periode. Hun var alltid hjemme og hadde sjelden lyst til å dra noe sted. Det endret seg når hun ble tenåring og begynte å trene. Hun fikk veldig gode venner på trening som var en arena som var helt utenom skolehverdagen. Hun blomstret rett og slett veldig opp. Hun sa selv at det var så befriende å treffe folk som hadde valgt å være der av samme interesse, ikke bare tilfeldigvis var plassert i samme gruppe og forventningen var at man skulle være venner. 

Nå er hun 15, så langt coronarestriksjoner tillater er hun med venner hele tiden. 

Anonymkode: 3d4d5...6fd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Vår eldste var sånn en lang periode. Hun var alltid hjemme og hadde sjelden lyst til å dra noe sted. Det endret seg når hun ble tenåring og begynte å trene. Hun fikk veldig gode venner på trening som var en arena som var helt utenom skolehverdagen. Hun blomstret rett og slett veldig opp. Hun sa selv at det var så befriende å treffe folk som hadde valgt å være der av samme interesse, ikke bare tilfeldigvis var plassert i samme gruppe og forventningen var at man skulle være venner. 

Nå er hun 15, så langt coronarestriksjoner tillater er hun med venner hele tiden. 

Anonymkode: 3d4d5...6fd

Så godt å høre! Både for dere og pga håp for oss 😀

HI

Anonymkode: e27f6...3a2

[Anonym bruker]

Har en 11 åring som er ganske lik. Han har mange å være med på skolen, og det går fint der. Han elsker skolen. Men han er ikke så hypp på å finne på ting på fritiden. Jeg vet at noen av kompisene har spurt om de skal finne på noe etter skoletid, men det er aktiviteter han ikke har lyst til. Han er nesten aldri med noen hjem, og har lite besøk selv. Jeg har pushet på i alle år og invitert til åpent hus, men etter corona har det gått helt i brems. Etter skoletid sier han at han vil slappe av og være med familien, så det er jo hyggelig da. Jeg tenker som en over her opplevde, at etter hvert finner han flere arenaer utenfor skolen hvor han vil treffe andre på eget initiativ. For tiden ønsker han å slutte på kampsporten han går på også, men vil ikke begynne på noe nytt. Han er ikke noe sportsmenneske, men jeg håper han finner glede i trening etter hvert. Noen av kompisene hans har allerede fattet interesse og snakker om trening, så jeg håper de kan møtes på treningssenter etter hvert. 

Men mitt barn er ellers en glad og fornøyd person. Du skriver at ditt barn oppleves som lite glad? Han er sosial via gaming? Hvis han generelt ikke oppfattes som blid eller at noe tynger han, så ville jeg gått frem med det. 

Anonymkode: d1fb9...de2

[Anonym bruker]

1 hour ago, Anonym bruker said:

Hvordan griper dere det an?

Har en 12-åring som har noen å være sammen med på skolen, men er ikke sammen med noen på fritiden. Har dialog på telefon. Aldri noen med hjem, selv om vi er tydelige på at vi har åpent hus. Er aldri med noen hjem selv om vi legger til tette med kjøring og det som måtte til.

Det oppleves tungt, og det er lite glede hos barnet. Vi har koplet inn instanser for samtale - men det hjelper ikke.. 

Anonymkode: e27f6...3a2

Min på 13 er mye alene, han har slitt lenge, må dessverre ta mye skylden selv, da han var en sikkelig mobber fra 2-5 klasse, så flyttet 3 av de han var i gjeng med, de 3 som var igjen etterpå ble utenfor, de 2 andre som også mobbet holder sammen men min er utenfor, glad han snart er ferdig på barneskolen, han skal på en annen skole enn de andre,siden vi flytter lengre inn til byen enn den ungdomsskolen vi hører til nå, tror dette har vert en lærepenge for han, for mobbing er vi veldig i mot.

Anonymkode: 89d16...733

[Anonym bruker]

Har en datter på 16 år. Hun vil ikke ha venner sier hun. Hun er bare sammen med kjæresten, som ironisk nok er en jente. Er kun de to? Jeg har snakket med henne om hun ikke liker de andre jentene hun kjenner, hun sier ikke noe negativt om de, men hun trives best alene, eller sammen med kjæresten. De sitter stort sett hjemme hos oss eller henne å ser på tv. De koser seg i hvert fall. 

Anonymkode: e40ca...adb

[Anonym bruker]

Min gutt, som er 12 år, vil helst bare være hjemme visst han får velge selv. Kan gå lange perioder uten besøk. Vi vet at han har venner på skolen. Innimellom "kaster vi han ut" og tvinger han til å oppsøke kompiser. Når han går på besøk til andre, begynner også folk å komme til oss. Så blir han asosial igjen. Vi lar han være mye hjemme altså. Men etter 2 uker f. eks. så dytter vi han ut igjen. I perioder spiller han med venner daglig, andre perioder finner han ingen som er påkoblet. Tror jeg er mye mer bekymret, enn det plager han. Visst han er ute og de blir en stor gjeng, synes han det blir kjedelig og går hjem. 

Anonymkode: 91fed...9d1

[Anonym bruker]

Har barnet selv sagt det er ett savn, eller er det dere og etter mas fra dere det blir nevnt? 
 

Unger er anderledes sosiale nå enn hva vi tenker sosiale er. Mitt ene barn har alltid vært super sosial, hatt med seg venner hjem vær dag, vært med nabounger og fått abstinenser etter noen timer utenvenner. Plutselig var det bråstopp. Mine alarmklokker ringte, spurte og grov. Tok ikke så mange dager før hun var lei mine spørsmål og sa strengt at jeg måtte slutte å mase, hu hadde like mange venner og fler enn før, men nå var de sosiale over internett. Slik var det en god stund, så var de sosiale på den gamle måten  igjen. Nå går det i perioder. Kan gå ett halvt år mellom hver gang jeg ser eller hører om en venn og plutselig samles gjengen igjen. 
 

storesøster var aldri med venner etter skoletid. Hun hadde bare ikke lyst, for henne var det andre tinghun ville gjøre hjemme. Søsken hadde så mange venner med hjem at hun fikk dekt det sosiale selv om det ikke var hennes venner eller hun gjorde noe med de. Våren i 9kl enret ette seg. Plutselig var hun og fløy med venner hele tiden, huset rant over av venner til alle døgnet tider. Nå går hun 2vgs og er slik enda. Selv i disse corona tider er de sosiale. Nå i helga skal de råne rundt på landet for å finne en ny akebakke uten mennesker. Råning i biler og traktorer. De skal nemlig ikke ende opp i avisa, avisa er veldig opphengt i ungdommer som ikke holder avstand og regler. Så de gjør så mye forskjellig og rart for å tilpasse seg reglene slik at de ikke ender opp i avisa. Litt gøy å se hvor kreative de faktisk klarer å være.

Anonymkode: 5d379...c32

[Anonym bruker]

Her har 13 åringen nesten ikke besøk, men det er mest pga korona, bor i Oslo. 

Men han snakker med venner mens han spiller dataspill pluss driver med 2 uteidretter. Han virker fornøyd. 

Jeg gleder meg til vi kan ha mer besøk og liv i huset. 

Anonymkode: 4ef36...5cc

[Anonym bruker]

Tenåringen her møter venner på fritidsaktiviteter, men tror ikke hun har hatt besøk siden sommeren. Normalt ikke veldig god til å ta initiativ sosialt, men Korona har gjort alt mye verre her.

Anonymkode: f3e91...f11